Jump to content

Diskuterfilm kårer: De beste fra 70-tallet (2013-utgave)


paah
 Share

Recommended Posts

Foreløpig topp 20


01. Eraserhead

02. Zerkalo

03. Barry Lyndon

04. Aguirre, der Zorn Gottes

05. Stalker

06. Le diable probablement

07. Apocalypse Now

08. Jeder für sich und Gott gegen alle

09. Profondo Rosso

10. F For Fake

11. Dawn of the Dead

12. Annie Hall

13. Life of Brian

14. Salò o le 120 giornate di Sodoma

15. Suspiria

16. El Topo

17. The Godfather: Part II

18. The Deer Hunter

19. A Clockwork Orange

20. Alien



Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 115
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 

Skal prøve å bidra litt fremover.

 

La Société du Spectacle (Guy Debord, '73)

http://luttennord.files.wordpress.com/2010/11/k24i64ajikichigp94adknmlo1_400.jpg

Mildt sagt vanvittig bra. Stor overraskelse. Politisk essayfilm basert på den franske situasjonisten Guy Debords tekst med samme navn. Det er verdt å legge merke til at boken først kom i 1967. Her er det ikke mye som sammenfaller med øvrig essayisme på film, i alle fall ikke den første timen. Borte er den flytende poesien, de utsvevende kvalitetene, om så i det hele tatt poetisk sitter man igjen med en voldsomt renskåret, hard, kantete poesi, en innstendighet som går mer på tekst enn bilde. Litt forenklet dreier det seg om kritikk av det iscenesatte samfunnet, estetikk som verktøy for å opprettholde og legitimere kapitalisme, globalisering og markedsføring generelt, alt naturligvis ispedd en solid dose marxistisk klasseteori. Noen ganger blir det i overkant teoretisk, men henter seg nesten alltid inn. Debord er på sitt aller beste når han reflekterer over det han kaller "pseudo-cyclism", der oppfatningen av reell syklisk tid slukes i iscenesettelsen av ferier og fritid, dette selvfølgelig iscenesatt av bilder fra fransk strandliv. Virkelig gripende blir det ikke før mot slutten, når distansen erstattes av en nydelig mai 1968-sekvens, og hele filmen tipper over i en slags elegi over tapte idealer, en fryktelig vond resignasjon. Og noe som først fornekter en klar spenningsoppbygging blir plutselig emosjonelt helt overveldende. Som om det ikke var nok, blir Debord nesten profetisk når han forespeiler de apolitiske protestene etter dagens finanskrise. Og som en lættis situasjonist, som han tross alt er, har han selvfølgelig feilsitert flere av sine forbilder. Det gir filmen en veldig levende selvbevissthet. Og det trenger den jo. Anbefaler i alle fall flest mulig her (KAH) å få med seg La Société... før kåringen er over, om ikke annet som et helt utrolig dokument fra Europa anno tidlig 70-tall.

 

Havner et godt stykke opp på lista.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
Visste ikke at han lagde film. Essayfilmen må utforskes mer!

 

Oppdaget også først nå at Debord faktisk har laget en god del film. Det er jo litt kult. Skal prøve å få med meg mer. Og du se Spectacle...

 

As I Was Moving Ahead er lang da! Det får i så fall bli når vi har ny 2000-tallskåring.

Link to comment
Share on other sites

 

Skal ikke skryte på meg å ha gjort tidenes oppdagelse, men jeg har jo det, så hvorfor ikke...

 

Cuadecuc, vampir (Pere Portabella, 1971)

http://www.fundaciondoctordepando.com/CINE-TRAILERS/0-CARATULAS_VIDEOCLIPS/Cuadecuc,%20Vampir%20(1970)%20ByN.jpg

Portabella har filmet Jesús Francos Dracula. Selve innspillingen, altså. Det hele er gjort med en kombinasjon av rastløst håndtholdtkamera og klassisk horrorekspresjonisme, overdrevet så mye at høykontrastene noen ganger er helt absurde. Noe som jo også er intensjonen. Cuadecuc, vampir blir en total dekonstruksjon av horrormyten. Den avdekker falskheten, spillet som er skrekkfilmens premiss. Konseptuelt sett er det vanskelig ikke å linke dette opp mot begynnelsen av 70-tallet og Francos snarlige fall. More is more i virkeligheten oversettes til more is more ved at Portabella overlesser noe som allerede er film, med lag på lag av visuell staffasje. Desto mer Murnau, desto mer alt, og filmen blottlegger frykt som et estetisk/politisk verktøy som noe fullstendig uten kjerne, noe man kan le av, latterliggjøre. Det er mye lættis her generelt, men også mye strålende lek med dybdefokus, skygger og lys. Det paradoksale er jo at selv om skrekkfilmen fragmenteres, og den visuelle stilen er en kommentar i seg selv, går filmen inn i en drømmeverden der virkemidlene faktisk fungerer, uansett hvor mye de bevisstgjøres. En utrolig suggerende sekvens blir plutselig bare tull når man zoomer ut og filmfolkene er på plass rundt Christopher Lee, men sekvensen er fortsatt like utrolig suggerende. Cuadecuc er som å få en masterclass av verdens beste filmteoretiker, men til tross for å ha noe virkelig interessant å si, er han like nysgjerrig og utforskende som publikum. Det topper seg på slutten med en slags eksperimentell, repetetiv musikkvideo. Akkurat der er klipperytmen er helt fantastisk. Det er resten av filmen også.

 

Alle må se dette.

Link to comment
Share on other sites

 

Hehe. Jeg startet på denne etter at Jonathan Rosenbaum lurte meg til å tro at det var en horrorfilm. Jeg ble raskt lei og ga faen. Du oppklarer jo en del her. Skal gi den en ny sjanse.

Link to comment
Share on other sites

 

Reminiscenes of a Journey to Lithuania (Jonas Mekas, 1971-72)

http://www.jonathanrosenbaum.com/wp-content/uploads/2009/11/reminiscences.jpg

 

Hvordan kan film fungere som en autobiografi? Vi får se 100 fragmenter fra Jonas Mekas' reise til Lithauen etter å ha flyttet derifra til Statene. Han mediterer over sin egen familie, det å kunne føle/ikke føle seg hjemme i et annet land, krig, natur, i det hele store temaer. Alt sammen er fremført av noe som kan minne om fremførelse ala Jan Erik Vold, bare at han har en sterk Litauisk aksent. Den estetiske betoningen er autobiografisk; alt han tar, alt han viser, alt han sier, har en sterk forankring i en intimitet og åpenhet. Han viser rett og slett Super 8mm hjemmevideoer, såklart med en bevisthet og intensjon, men enn så lenge hjemmevideoer. Overlappet med sin egen voiceover, lydopptak av hans mor, eller små pianostykker. Det er en råhet i hvordan alt dette er satt sammen, og såklart klippet, men det skjer også det motsatte; Mekas kan la et pianostykket som var ment for et fragment drive over til et helt annet, som skaper såkalt gnist/et inspirert øyeblikk. Filmens oppbygning kommer ikke fra dramaturgiens regler, men fra fokuset på øyeblikk; å drikke vann fra brønnen. Besøk av en venn. Mor som lager mat. Alle disse tingene føyer seg så fint inn i den fragmentordningen Mekas arbeider med, samtidig som det får en større dimensjon med den intime stilen/poetiske voiceoveren (Nei, ikke tenk tanken engang! Så langt fra Malick som det går ann) I blant kan det bli litt mye, og det skjer både her og i As I Was Moving Ahead… (Som er bedre en denne) at noe ikke fungerer. Et problem jeg har, som kanskje er irrasjonelt, er kombinasjonen av hans sterkt tilstedeværende poetiske fremførelse og det faktiske, naivistiske innholdet. I blant så bare mister jeg kontakten med hva han egentlig prøver på, utålmodighet, og så er man ute av det. Men i blant så fungerer det som bare pokker.

 

--

 

Denne filmen fikk meg til å tenke på The Hart of London av Jack Chambers. Alle må se den, holy shit.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Mer aktivitet!

 

Skal utvide med ti til, men her er i alle fall en tentativ liste.

 

1. Cet obscur objet du désir | Buñuel

2. Il conformista | Bertolucci

3. El espíritu de la colmena | Erice

4. Le cercle rouge | Melville

5. Days of Heaven | Malick

6. Manhattan | Allen

7. F for Fake | Welles

8. Le genou de Claire | Rohmer

9. Cuadecuc, vampir | Portabella

10. Jeder für sich und gott gegen alle | Herzog

Link to comment
Share on other sites

 

Har sett et par tre-fire episoder av Out 1, husker ikke så veldig mye bortsett ifra en time med teaterimpro og en flott scene hvor

. Tror det kan være fint, en slags ekstrem utgave av Rivette. Har noen lignende ting som L'amour fou og slikt. Mener Kristelig Gymnasium hadde fått inn engelsk subtitles. Jeg kommer ikke inn for tida, men er ganske sikker!
Link to comment
Share on other sites

 

10 beste slik det står seg akkurat nå (urangert):

 

- Hviskninger og rop

- Investigation of a Citizen Above Suspicion

- Stalker

- Days of Heaven

- Battles Without Honor and Humanity

- The Hired Hand

- McCabe & Mrs Miller

- Badlands

- The Long Goodbye

- Wake in Fright

Link to comment
Share on other sites

 

Anbefaler folk her å sjekke ut disse godbitene:

 

Cockfighter (1974) - http://www.imdb.com/title/tt0071338/

Case for a Rookie Hangman (1970) - http://www.imdb.com/title/tt0064843

White Sun of the Desert (1970)

Check-up on the Roads (1971) - http://www.imdb.com/title/tt0067625/

http://s3.postimage.org/e16r2sbpv/s00071.jpg

samt

Pictures of the Old World aka Obrazy starého sveta (1972):

 

http://s3.postimage.org/8hz5og8cz/s00065.jpg

http://s3.postimage.org/ab6nqiixf/s00067.jpg

http://s3.postimage.org/eueayabf7/s00064.jpg

 

Er det forresten ingen som liker The Warriors her?

http://s11.postimage.org/wz7txujtv/s00068.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
Anbefaler folk her å sjekke ut disse godbitene:

 

Cockfighter (1974) - http://www.imdb.com/title/tt0071338/

Case for a Rookie Hangman (1970) - http://www.imdb.com/title/tt0064843

White Sun of the Desert (1970)

Check-up on the Roads (1971) - http://www.imdb.com/title/tt0067625/

Pictures of the Old World aka Obrazy starého sveta (1972):

Er det forresten ingen som liker The Warriors her?

 

Gode tips som alltid. White Sun of the desert og Pictures of the old world kommer nok med på min liste. Check up on the Roads likte jeg egentlig ganske bra, men jeg minnes at den kanskje sklir litt ut etterhvert. Plutselig var det jo ren action film og den fantastisk nerven forsvinner litt. Kan vel egentlig sies å være en ganske uttypisk film hvis vi sammenligner med andre slike type filmer fra gamle sovjet? Litt Miklos Janscso møter hollywood. I alle fall slutten.

Link to comment
Share on other sites

 

Foreløpig:

 

Le diable probablement, Bresson

Speil, Tarkovskji

Killing of a Chinese Bookie, Cassavetes

The Man Who Left His Will on Film, Oshima

La maman et la putain, Eustache

Jeanne Dielman, Akerman

The Conversation, Coppola

l'Amour l'après-midi, Rohmer

The Traveler, Kiarostami

Le cercle rouge, Melville

 

Litt tradisjonell, men jaja. Topp fem er ganske spikra, men kan bli litt endringer nedover etterhvert som jeg får sett litt mer.

Link to comment
Share on other sites

 

Ser ikke ut til at jeg har prioritert 70-tallet de siste åra. Men her er en foreløpig topp 20 fra meg, i rekkefølge:

 

My Ain Folk (Douglas)

Sorcerer (Friedkin)

L’albero degli zoccoli (Olmi) aka The Tree of Wooden Clogs

Apocalypse Now! (Coppola)

The Killing of a Chinese Bookie (Cassavetes)

Vremeda goda (Pelechian) aka The Seasons

Assault on Precinct 13 (Carpenter)

Zerkalo (Tarkovskij)

McCabe and Mrs Miller (Altman)

Il Cittadino si ribella (Castellari) aka Street Law

 

Martin (Romero)

Juvenile Liaison (Broomfield og Churchill)

Fat City (Huston)

Take the 5:10 to Dreamland (Conner)

Le genou de Claire (Rohmer) aka Claire’s knee

Frenzy (Hitchcock)

Jeder für sich und Gott gegen alle (Herzog) aka The Enigma of Kaspar Hauser

Race With the Devil (Stackett)

Walkabout (Roeg)

Mean Streets (Scorsese)

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg har ikke så mye spennende å bidra med, men:

 

1. Aguirre, der Zorn Gottes | Herzog

2. A Woman Under the Influence | Cassavetes

3. Apocalypse Now | Coppola

4. Punishment Park | Watkins

5. A Clockwork Orange | Kubrick

6. The Holy Mountain | Jodorowsky

7. Stalker | Tarkovsky

8. Last Chants for a Slow Dance | Jost

9. Suspiria | Argento

10. The White Sun of the Desert | Motyl

 

11. The Godfather | Coppola

12. The Long Goodbye | Altman

13. Real Life | Brooks

14. La Grande Bouffe | Ferreri

15. Rabid Dogs | Bava

16. Ucho | Kachyna

17. Two-lane Blacktop | Hellman

18. Barry Lyndon | Kubrick

19. Le Charme Discret de la Bourgeoisie | Buñuel

20. Jäniksen Vuosi | Jarva

Link to comment
Share on other sites

 

Nesten ikkje sett noko 70-talls film under kåringa hittil, og har generelt vore lite interessert. Men blei plutselig lysten på å piffe opp lista mi litt, så trenger tips. Henta nokon filmar frå denne tråden, som Il Conformista til dømes. Men kva burde eg sjå av Bunuel? Noko anna som er verdt å få med seg?

 

EDIT: Er The Tin Drum bra?

Link to comment
Share on other sites

 

That Obscure Object of Desire og The Discreet Charm of the Bourgeoisie er de to beste Bunuel fra 70-tallet, men Phantom of Liberty er jo ganske flott den også.

 

Jeg personlig er ikke så glad i The Tin Drum, mye skrik og gnål, men jeg kjenner mange som er glad i den. Den har gode elementer og er i hvert fall en unik opplevelse, om ikke annet.

Link to comment
Share on other sites

 
Nesten ikkje sett noko 70-talls film under kåringa hittil, og har generelt vore lite interessert. Men blei plutselig lysten på å piffe opp lista mi litt, så trenger tips. Henta nokon filmar frå denne tråden, som Il Conformista til dømes. Men kva burde eg sjå av Bunuel? Noko anna som er verdt å få med seg?

Om du bare får sett én film, sørg for at det blir denne:

 

http://s11.postimage.org/sldq8xdqr/wake_in_fright_final_poster_150dpi_span.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
That Obscure Object of Desire og The Discreet Charm of the Bourgeoisie er de to beste Bunuel fra 70-tallet, men Phantom of Liberty er jo ganske flott den også.

 

Setter That Obscure Object... klart høyest. Fernando Rey er helt fantastisk i den. Nesten på høyde med Belle de Jour. Men bare nesten.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...