Jump to content

2013


Fredrick
 Share

Recommended Posts

Skuffa over Monomania, egentlig. Starter fint, men blir slitsom etterhvert, og den kapteinlåta er virkelig forferdelig. Får alltid lyst til å skru den av etter syvende eller åttende låt. Shaking the Habitual, derimot, der snakker vi. Årets skive så langt med en god margin, til og med ambientsporet er bra saker.

 

Ellers, litt av det jeg har hørt på siden sist:

 

The Haxan Cloak - Excavation

Bare å slenge seg på hypen. Veldig fin, bekmørk ambient med dubbete elementer. Når spilt høyt minner det meg om noen av Death Grips' roligere øyeblikk.

 

Ensemble Pearl - s/t

Omtrent så bra som besetningen skulle tilsi. O'Malley og Boris-gutta holder definitivt begge bena plantet i dronen, men finner også mange overraskende momenter her (f.eks surfgitaren på sistesporet).

 

Mark Templeton - Jealous Heart

Overraskende bra greier. Melodiøs teipmusikk, litt som en lystigere, mer glithcha The Caretaker med flere elektroniske elementer.

 

Dadub - You are Eternity
Utrolig velprodusert, detaljert tysk techno, som beveger seg fra mørk, dissonant dub til noen veldig pene ambientspor mot slutten av skiva. Tror de som likte Von Tesla vil sette pris på denne.

 

Föllakzoid - II

Kraut fra Peru. Gjør vel ikke noe særlig nytt innenfor sjangeren, men de gjør det til gjengjeld veldig bra. Med tanke på at jeg elsker alt motorik glir dette rett ned hos meg, men på slutten av skiva føler jeg meg kanskje litt lurt. Litt som etter jeg har spist tre cheeseburgere, og kjenner saltet begynner å pumpe rundt i årene.
Hookworms - Pearl Mystic
Denne, derimot, gjør vel alt Föllakzoid prøver på og litt mer. Også en av disse indierockskivene laget av folk med altfor store platesamlinger – litt shoegaze her, litt kraut der, litt Iggy & the Stooges der – men i motsetning til mye annet evner ihvertfall gutta å sette det sammen på en litt nytenkende måte.
Mohammad - Son Sakrifis
Guttural, akustisk drone, plingplong hjemsøker det jeg antar er en cello. Ikke den helt store variasjonen, men effektivt som faen.
Barn Owl - V
Nok den beste droneskiva jeg har hørt hittil i år. Velprodusert, variert og akkurat passe balanse mellom ulyd og melodi.
Stygian Stride - s/t
Skulle du ønske at Cluster fortsatte retninga fra Sowiesoso, eller at Klaus Schulze var mer konsis? Synth, trommemaskin, enkle melodier i moll. Isåfall er nok dette skiva for meg. For meg blir det litt generisk, Qlusters Lauschen fra tidligere i år er mye mer spennende.
James Blake - Overgrown
Skuffa. Blake fullfører forvandlingen sin til pubsanger, og gjesteverset til RZA er vel kanskje det flaueste jeg har hørt i hele år.
The Flaming Lips - The Terror
Deres minst tilgjengelige på tjue år? Liker veldig godt retninga de har gått i her, men skulle kanskje ønske låtene var litt sterkere, og produksjonen mer variert. Mister litt fokus halvveis inn.
The Men - New Moon
Ser at denne har fått ganske laber kritikk, men jeg liker den veldig godt. Første halvdel av skiva dykker dypere ned i countryelementene fra Open Your Heart, noen ganger rendyrket, andre ganger iblanda gruppas hardcorebakgrunn. Høres ofte ut som Husker Dü skulle ha covret Creedence - veldig drivende, entusiastisk og sjarmerende uperfekt.
The Drones - I See Seaweed
Konkurrerer med New Moon som årets rockeskive for min del. Drøy, sløy blues, med en vokalist jeg først syntes hørtes helt jævlig ut, men nå har grodd til å elske. Regner med at denne er forholdsvis velkjent, men tror mange her inne kan like dette.
Savages - Silence Yourself
Tøft som faen.
Ellers kommer nye The Fall-skiva på mandag. Første singel er blitt sluppet, og den høres
ut. Tror dette kan bli bra.
Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 108
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 

Ellers kommer nye The Fall-skiva på mandag. Første singel er blitt sluppet, og den høres
ut. Tror dette kan bli bra.

 

 

VELDIG rart at Fall ikke har leaket enda.

 

Synes singlen er bra, så lover godt.

 

Har ladet opp til skiva med å høre på absolutt alt av Fall, i kronologisk rekkefølge, gitt hver sang poeng, rangert album, utgivelser osv osv, laget statistikk.

 

Forøvrig liker jeg også Dadub og Haxan Cloak godt.

Link to comment
Share on other sites

 

Ryktene tilsier at skiva allerede har blitt lagt ut for salg i enkelte butikker i England, så det kan ikke være lenge til. Selv har jeg også hatt et lignende prosjekt de siste ukene (gjenlytting og rangering, altså), så hvis du har lyst til å dele litt av statistikken er det bare å kjøre på for min del iallfall. Har jo egen tråd og greier.

Link to comment
Share on other sites

 

Föllakzoid - II

Kraut fra Peru. Gjør vel ikke noe særlig nytt innenfor sjangeren, men de gjør det til gjengjeld veldig bra. Med tanke på at jeg elsker alt motorik glir dette rett ned hos meg, men på slutten av skiva føler jeg meg kanskje litt lurt. Litt som etter jeg har spist tre cheeseburgere, og kjenner saltet begynner å pumpe rundt i årene.

 

Sjekk ut Psychic Paramount sin skive med samme navn fra et par år tilbake. Motorik, men der Föllkazoid kan bli litt dvask er det mer trøkk i denne. Ellers enig i at Shaking the Habitual er årets plate så langt. Det nye albumet til Jenny Hval, Innocence Is Kinky, virker også veldig bra.

Link to comment
Share on other sites

 

Kicka skikkelig på The Drones. Takk for tipset!

 

Ellers er jeg en av dem som synes den nye til James Blake absolutt holder mål, og vel så det - til tross for RZA.Ellers går det mest i Thee oh Sees og The Black Angels.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...
 

Hørt gjennom Re-Mit seks ganger nå. Foreløpig liker jeg den godt, definitivt et steg opp fra Ersatz GB, dog kanskje ikke på høyde med Imperial Wax Solvent (den beste fra line-upen, og kanskje fra gruppas 00-produksjon i det hele tatt). MES når nye høyder i inkoherens på denne – han glefser, growler og går opp i fistel, på noen spor høres han knapt menneskelig ut. Iblant blir det litt mye, men synes låtene og produksjonen kler ham mye bedre her enn på Ersatz og den i overkant kjølige Your Future, Our Clutter.

 

Skiva starter forholdsvis kjipt. Både Sir William Wray og Kinder of Spine er en nedtur fra sine

. Det tar seg imidlertid veldig opp med Hittite Man og slipper egentlig ikke taket siden. Det er fortsatt røft og underprodusert, men låtskrivingen er minneverdig, bandet er fokusert, og særlig Peter Greenway imponerer med stødig og oppfinnsomt gitarspill som redder gruppa fra garagerockjungelen de ofte setter seg fast i. Synes ennå de trenger en ny trommis, men. Høydepunktet foreløpig er Jetplane, en av disse slående originale komposisjonene jeg skulle ønske gruppa lagde mer av, men hele rekka fra No Respects Rev. og frem til Loadstones er god som gull.

 

Hva synes folket ellers? Papillon, Tristano, Bill?

Link to comment
Share on other sites

 

Her blir dialog vanskelig tror jeg, selv om jeg setter pris på at folk mener noe om the Fall:

 

 

Foreløpig liker jeg den godt, definitivt et steg opp fra Ersatz GB, dog kanskje ikke på høyde med Imperial Wax Solvent (den beste fra line-upen, og kanskje fra gruppas 00-produksjon i det hele tatt)

 

Kanskje ikke på høyde med imperial wax? Wtf. Kunne ikke vært mer uenig. For å begynne med det viktigste: YFOC er en Fall-classic, topp ti så å si, et konsistent og gjennomarbeidet album, et perfeksjonert sound og med 3-4 monstre av noen sanger. Imperial Wax er bunn 10, et drittkjedelig album jeg bruker lite tid på. Holder du serisøt Imperial Wax som noe av det bedre fra 2000 til i dag?

 

Når det er sagt er det forsåvidt riktig at det nye albumet er et steg opp fra Ersatz. Det var en komplett fail spør du meg, selv om det var to veldig gode låter der (Nate og Laptop dog, begge står til over 8.5 i min bok).

 

Det blir kanskje tidlig å gi en helhetsvurdering av re-mit, ikke alle låter som har satt seg. Førsteinntrykk:

 

Synes åpningen er veldig god, både william wray og kinder of spine. Kinder of spine er et av platas foreløpige høydepunkt. Vokalen er hysterisk, og jeg liker den slentrende stilen. Hittite man er også et høydepunkt, jeg er svak for bassgroovet og den enkle melodien i overflaten. Pre-MDMA er en interlude jeg overraskende nok liker bedre og bedre hver gang.

 

Det anonyme trekløveret no respects rev, victrola time og irish trekker foreløpig litt ned for meg, men har merket at no respects og victrola vokser litt hver gang. Irish er nok svakeste på plata.

 

Jetplane er et monster, det samme er loadstones. Sitter litt på gjerdet med jam song.

 

Oppsummert synes jeg det er mye på plata som ekspandere det alltid-ekspanderende Fall-universet, særlig vokalmessig. Med forbehold om at førsteinntrykkene holder seg (basert på 10-15 runder), så ser jeg for meg at re-mit blir stående som vellykket.

 

Når det er sagt håper jeg Smith snart sparker bandet og finner noe nytt. Nok er nok.

 

Forøvrig litt pussig at ingen av låtene på albumet ble spilt i Oslo i september.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Holder du serisøt Imperial Wax som noe av det bedre fra 2000 til i dag?

 

Jepp. Delt førsteplass med Unutterable, tenker jeg vi sier. På IWS er det vel bare I've Been Duped jeg ikke liker. Låter som 50 Year Old Man, Taurig, Is This New, Tommy Shooter og Wolf Kiduit Man er oppe med det beste gruppa noensinne har gjort. Skal gi deg at YFOC er gjennomarbeidet, men for meg blir skiva altfor overprodusert og tung. Den mangler spontaniteten og humoren The Fall har på sitt beste. Fortsatt midt på når det kommer til 00-talls-Fall, over Reformation, Ersatz og FHR. For øvrig morsomt å se hvor lite konsensus det eksisterer blant Fall-fans. Selv spiller jeg nesten aldri Hex Enduction Hour, og jeg registrerer at mange kaller Shift Work en svak plate,noe som er galskap i mine ører.

 

The Fall åpnet forøvrig med Loadstones i Oslo, men ellers ingenting. Tror særlig Hittite Man er bra live. Bra basslinje som du sier, for lite bass på Re-Mit generelt. Ny rytmeseksjon hadde gjort seg, men synes både Greenway og Poulou burde bli.

Link to comment
Share on other sites

 

Spilte de loadstones? serr, husker ikke det. Men stod i nærheten av noen hooligans i starten, så var ikke fullt med.

 

Setlist:

Defurbish / Strychnine / Nate Will Not Return / Chino / Systematic Abuse / Cowboy George / Bury / Container Drivers // Hot Cake / Psykick Dancehall // Mr. Pharmacist

 

Defurbish = loadstones? (edit: ja, fant faktisk klippet fra oslo nå ja. Fett)

 

 

Anyway, det er lite konsensus ja. Det sier vel litt om hvor mye gull det er. Når man snakker om the fall så er "dårlige album" egentlig gode (med et par unntak), bortskjemte er vi.

Link to comment
Share on other sites

 
Har endelig hatt litt tid til å sjekke ut litt ny musikk.
Synes Monomania er det mest interessante fra Deerhunter på en god stund, så jeg er i hvert fall ikke skuffa. Skjønner ikke helt hvordan Zelmo kan være det heller. Forutenom én knall-låt var Halcyon Digest "rather dull" som man sier, så dette må da vel sees på som en oppsving i form?
Ellers kan jeg bekrefte at Youth Lagoon har laget en av årets beste låter.
På repeat.
Hadde ikke forventa å like denne plata så godt som jeg gjør.
Jenny Hval-plata er strålende, som Angeleno hinter til. Klar progresjon fra Viscera, eller i hvert fall et utrolig interessant sidespor/ny retning. Klarer å beholde en kjent stil, men samtidig utforske nytt territorie. To tomler osv.
Må få hørt den nye til Fall snarest.

 

Den nye til Daft Punkt er rimelig gørr, eller hva, folkens?

 

 

Resten av mitt musikk-år oppsummert i twitter-form, satt sammen til et avsnitt:

 

Thee Oh Sees leverer solide saker som vanlig. Mikal Cronin senker nivået satt med debutplata - litt vel tam og ufarlig? Savages er tøffe, men det visste vi allerede med Husbands-singelen i fjor. She & Him og Nick Cave har begge laget ganske fine, men ganske anonyme plater. Husker lite fra dem begge. Makthaverskan er en fornøyelig, svensk indie rock/punk-sak med smått slitsom damevokal. Danskene Iceage er mer i mitt territorium, igjen. Solid plate. Har hørt min første Vampire Weekend-plate fra start til slutt. Sitter igjen med null inntrykk. Gjesp. Tror jeg liker den nye James Blake-plata bedre enn debuten. Men han føles fortsatt like lite relevant.

Link to comment
Share on other sites

 

Bill og Zelmo: Topp 3 Fall-album? Jeg er såpass ny når det gjelder bandet at det for det meste går i This Nation's Saving Grace, enkeltlåter og tilfeldigheter.

 

Hørt på Vår, Utuloki, siden du liker Iceage? Det lages veldig mye kul undergrunnspunk/garasjerock om dagen. Mye i bra, tettpakket format. Interessant nok har San Francisco knapt vært like relevant siden slutten av 60-tallet, og det er jo nettopp den perioden dagens band prøver å etterlikne (litt på kanten: elsker Jessica Pratt! Fantastisk tips). Thee Oh Sees er vel fortsatt "ledestjerna" her. Skjønner nesten ikke hvordan de klarer det, album på album med strålende låter, litt progresjon her og der, noen nye innfall, samme sound ("always different, always the same" take 2, for å være litt teit?). Ikke overraskende har Ty Segall også annonsert at han kommer med nok en plate.

 

Hvilken låt på Halcyon Digest er ikke "rather dull"? Desire Lines? Synes Deerhunter er bedre når de ikke lager indie-anthems.

Link to comment
Share on other sites

 

Som du sikkert skjønner av meningsutvekslingen over er det lite konsensus om hva som er best, så mitt generelle The Fall-råd er: Hør på "alt". Med unntak av et par-tre plater på nittitallet og noen på 00-tallet er alt bra.

 

Litt mer detaljert:

 

This nation's saving grace er min favoritt. Deretter perverted by language, deretter Slates og Hex enduction hour. Dette er The Fall-kanon. Når disse sitter kan du høre alt fra 1977 til 1990, og spe på med utvalgte fra 1990 til i dag, noe vi kan komme tilbake til.

Link to comment
Share on other sites

 

Åttitallet som er kanonen, ja. Vanskelig å finne feil med den rekka der. Likevel var det først da jeg hørte de seinere platene at jeg fikk øynene opp for hvor konsistent bra gruppa er. Altså vil jeg anbefale å sjekke ut litt hulter til bulter, kanskje bruke Peel-boksen som en guideline for hvilke plater du kicker på. I den er alle line-uper og de fleste bra låtene frem til 2007 representert, ofte i bedre versjoner enn på studioplatene.

 

En skive fra hvert tiår:

 

1: Grotesque

2: The Infotainment Scan

3: The Unutterable

 

Synes forøvrig Halycon Digest er en langt bedre og mer spennende plate enn Monomania. Bedre med smått generisk drømme/kraut-pop med ambisjoner enn generisk indierock uten ambisjoner og dårlig produksjon. Så synes jeg også Iceage og The Oh Sees er utrolig kjedelige saker, så hva vet vel jeg. Den Sandwell District-miksen var veldig bra, da, så takk for tipset Angeleno!

Link to comment
Share on other sites

 

Dette her er årets plate til nå for min del:

 

 

http://www.pan-act.com/pages/releases/artwork/pan_31_web_a.jpg

Commercial Mouth av Jar Moff. Jeg kicker ikke så ofte på slike kollasj/cut up-greier, men denne sitter som et skudd. Er noe med rytmen og timingen som gjør det uimotståelig. Pan er forøvrig et ultrahipstrete plateselskap som har noe for seg for tiden. Mye bra derfra.

Link to comment
Share on other sites

 

Perverted by Language har jeg begynt på flere ganger. Henger meg opp i Eat Y'self Fitter hveeer gang. Det er vel min foreløpige Fall-favoritt. For å tilfredsstille både Bill- og Zelmo-kanonen blir det i første omgang Hex Enduction Hour, Grotesque og The Infotainment Scan. Skal komme raskt tilbake med detaljert rapport i Fall-tråden. Dette er jo et band jeg har hatt lyst til å ta et såkalt dypdykk i veldig lenge.

 

Zelmo: Sandwell District-miksen er knall, ja. Litt relatert ("sjangermessig"): Den ene halvdelen av Demdike Stare (som du sikkert har hørt på fra før) har gått solo under navnet Miles og har sluppet debuten Faint Hearted. Det er ganske interessant at noen signert til Modern Love kan lage noe så melodisk i 2013:

 

http://www.youtube.com/watch?v=flq94BAaSwU

 

Fortell mer om Pan, Zann.

Link to comment
Share on other sites

 

Skal komme raskt tilbake med detaljert rapport i Fall-tråden. Dette er jo et band jeg har hatt lyst til å ta et såkalt dypdykk i veldig lenge.

 

Gleder meg!

 

Har hørt Miles ja, liker den godt, men trenger nok et par gjennomlyttinger til før den fester seg. Demdike Stares test pressing-singler fra i år er også bra saker.

 

Jeg er ikke Zann, men Pan ga ut tre skiver jeg likte i fjor: Helms Impossible Symmetry, Grapes and Snakes-spliten til Aaron Dilloway og Jason Lescalleet (som forøvrig ga ut fjorårets nest beste plate, nemlig den Big Black-baserte Songs About Nothing på Erstwhile), og Venexia av Miko Vaino, Kevin Drumm, Axel Dorner og Lucio Capece. Anbefaler særlig sistnevnte, veldig fin, småstøyete EAI, overraskende tilgjengelig.

Link to comment
Share on other sites

 

The Infotainment Scan

 

 

Personlig synes jeg det er å dra det VEL langt å anbefale denne til en nysgjerrig pre-Fall'er. I det O' store "rate alt av the fall"-prosjektet mitt denne våre scoret Infotainment lusne 6.9/10. Skal du kjøre nittitallet ville jeg heller gått for The Marshall Suite (7.9) eller Code:Selfish (8.1).

 

Synes forøvrig Zelmo skal rangere alle utgivelser. Hvis det blir pes: topp ti og bunn ti.

Link to comment
Share on other sites

 

Hømm, Infotainment Scan er vel bredt ansett som en av de beste nittitallskivene (plasserte såvidt jeg husker høyest på album-cupen på Fall Online Forum, ikke at jeg anbefaler noen å dra innom der), er sabla fengende, og inneholder gruppas beste coverlåt. Kjør på med Infotainment, Angeleno, vi trenger litt discomotvekt mot post-punk-pampene her inne.

 

Kommer med liste i Fall-tråden senere i kveld, forventer at Billy gjør det samme.

 

Fun fact: Smith hevder No Respects Rev. fra nye skiva opprinnelig ble skrevet for den siste Twilight-filmen, og at bandet mottok 50 000 pund for jobben. Tro det den som vil.

Link to comment
Share on other sites

 

nådestøtet for Drive-discoen.

 

http://www.youtube.com/watch?v=Kv9kJLO9QqE

 

...men så har jo Italians Do It Better gjort Drive-disco lenge før Drive i det hele tatt kom på banen. Overrasket over at jeg ikke blir kvalm bare av å høre den samme "analoge" synthlyden, vocoderen og Italo-nostalgien. Kanskje det er fordi Johnny Jewel og resten av labelen omfavner nettopp hvor camp dette er, for så å gjøre det så oppriktig som overhodet mulig.

Link to comment
Share on other sites

 

I tillegg til Pan-skivene Zelmo nevner kan jeg anbefale Diversions 1994-1996 av Lee Gamble. Gamle jungle-kassetter som har fått hypnagogic pop-behandlingen. Slikt holder jeg meg vanligvis langt unna, men denne er, i likhet med flere av Pan-utgivelsene jeg har hørt, mye skarpere enn det vanlige avant-blogg-oppsopet.

 

Har laget en foreløpig liste med plater jeg har likt i år: http://rateyourmusic.com/list/EZann/2013

Link to comment
Share on other sites

 
 

Nei, det er en split-LP. SIden til Dead C består faktisk av noe gammelt uutgitt arkivmateriale fra Eusa Kills-perioden.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...