2013

[Fredrick 0]

Ah, nydelig. Holder Neneh Cherry & The Thing-skiva som fjorårets soleklare favoritt.

[Angeleno 0]

Julianna Barwick troner fortsatt øverst innen segmentet "eterisk uten å være kitsch". Lover bra for ny plate! Mindre uptempo-looping, like vakkert:

 

[Zelmo Swift 0]

Foreløpig, i sånn ca den rekkefølgen jeg har hørt dem:

 

A$AP Rocky: Underholdende, velprodusert og tidvis fengende, men jevnt over blir dette litt tynt. Hør hvordan Schoolboy Q stjeler showet på PMW for å se A$APs hovedproblem: Han har karisma, men ikke personlighet.

 

Yo La Tengo: Forutsigbart, men det gjør ikke så mye. Veldig fin og koselig plate, med låter som gir og gir. Bra musikk å gå tur til.

 

Grouper: Brannfakkel: Middelmådig folk, drukna i romklang. Ser ikke greia. Atmosfærisk nok, men Violet Replacement fra i fjor var da vitterlig mye bedre enn dette?

 

Kevin Drumm, Tannenbaum: Drumms minst tilgjengelige til dags dato? Monolittiske droner, med progresjoner som er subtile på grensen til det ikke-eksisterende. Hyggelig så lenge det varer, men kanskje ikke spesielt banebrytende.

 

MBV: Ikke like fra meg som resten her inne, men joda, det holder dette. Låtene er bunnsolide, om enn kanskje mer twee enn det jeg er vant til fra den kanten, og skiva høres også veldig bra ut: Gitarsoloen på Only Tomorrow, de luftige synthlinjene, hvordan gitaren tidvis smuldrer opp av forvrengning, flangerkaoset på sistelåta. De tre siste låtene er best på denne.

 

Qluster: Gamle krauthelter fortsetter å levere. Improvisatoriske, subtilt melodiske synthkomposisjoner, som fyller rommet veldig bra. Årets hyggeligste overraskelse sålangt.

 

Autechre: Liker denne veldig godt, jeg. Veldig mye å ta tak i, såklart, men i små doser fungerer dette utmerket. Overrasket over hvor fengende og melodiøst det er til tider, noen av låtene høres til og med ut som hip-hop. På over to timer er det mye å fordøye, men ser for meg at jeg kommer til å høre på denne ganske lenge framover.

 

Foxygen: Liker folk virkelig dette? For meg høres det ut som outtakes fra sekstitallsartister man helst vil glemme, iblandet noen studentrevy-parodier på The Doors og Bob Dylan. Retromania i nte potens, årets verste sålangt på prinsipielt grunnlag.

 

Atoms for Peace: Hmm, tja. Det er uhyre velprodusert - låtene høres fantastiske ut, det er masse detaljer og fin perkusjon, fet bass også, men med dette laget er produksjonen det minste man burde forvente. Det føles litt trygt, litt lite overraskende jevnt over. Er en omtale på Rateyourmusic som jeg er veldig enig i, hvor det står at Yorke og co burde latt seg inspirere av Boards of Canada og Flying Lotus' albumsstrukturer, og heller laget en timelang greie med tyve kortere låter. De færreste av låtene her fortjener egentlig å være over fire minutter lange, og skiva føles som resultat litt monoton.

 

Von Tesla: Mørk, ganske støyete elektronisk musikk, som fortsatt holder seg vel innafor den minimalistiske greia jeg er så fan av. Tror BillyB vil sette pris på denne.

 

Jar Moff: Kul, litt skummel blanding av found sounds, støy og feltopptak, iblant rytmisk, iblant ikke. Anbefales til den eventyrlystne, ligger på Spotify.

 

Kavinsky: Søppel. Håper dette blir nådestøtet for Drive-discoen.

 

Har også hørt Darkstar, Mountains og Four Tet, uten at noe festa seg noe særlig. Må muligens gi sistnevnte en ny sjanse. Alt i alt har året vært greit sålangt. Gleder meg til: Hair Police, The Men, Flaming Lips, Danny Brown, Schoolboy Q, Supreme Clientele 2, Doomstarks (det er lov å håpe). Jo, også kommer The Fall med ny skive i april (produsert av Grant Showbiz!), og ut fra liveopptakene tror jeg vi har en knallskive i vente.

[Zann 8]

Enig når det gjelder Grouper. Jeg liker Dragging a Dead Deer Up a Hill veldig godt, men alt annet jeg har hørt av henne har ikke gjort inntrykk.

 

Har hørt mest på Yo La Tengo og MBV til nå i år, som alle andre. Yo La Tengo-plata er kanonbra og veldig slitesterk. Ellers har jeg sans for Berberian Sound Studio-soundtracket fra Broadcast, den nye til Matmos og den nye EPen til Actress. Den kommende debuten til Pan Gu, en duo bestående av Lasse Marhaug og Leslie Low, er også veldig bra. Sannsynligvis det mest tilgjengelige Lasse har vært involvert i siden Pulse og Panic av Jazzkammer. Og de platene er det jo nesten ingen som har hørt, paradoksalt nok.

[Angeleno 0]

Her går det ikke an å være kontrær, den nye Yo La Tengo er veldig fin. Vanskelig å peke ut noen klare høydepunkter, hele plata faller egentlig veldig greit inn i "de gjør sin greie"-segmentet, men Georgia synger nydelig på "Cornelia and Jane". Enkeltøyeblikkene sto kanskje sterkere på et album som I Am Not Afraid... eller Popular Songs. Dette må forøvrig være en av de nyere platene der vokalen er mikset best? Vellyd.

 

Liker Grouper, forholdsvis også The Man Who Died in His Boat. Men hun nådde nok en formtopp med Dragging/AIA-platene.

 

Gleder meg til nye Fall, The Knife og Thee Oh Sees.

[CypheroN 10]

Kevin Drumm, Tannenbaum: Drumms minst tilgjengelige til dags dato? Monolittiske droner, med progresjoner som er subtile på grensen til det ikke-eksisterende. Hyggelig så lenge det varer, men kanskje ikke spesielt banebrytende.

Denne er fantastisk - 2,5 timer KD-drone. Liker denne kjempegodt, mye mer variert fra låt til låt enn på Imperial Horizon/Imperial Distortion-albumene, selvom de er fantastiske de også.

 

Synes også Iceage - You're Nothing er veldig bra. Joy Division-arvtagerne fra Copenhagen imponerer stort.

[blausen 12]

Ny singel fra Bowie, med Tilda i musikkvideoen !

 

[blausen 12]

Debutskiva til norske Atlanter høres spennende ut. Sump/ørken-blues i en slags world music-innpakning med mye lyder og variasjon. Pen lyd, herlig å dure høyt på anlegget.

 

http://static.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2013/03/15/1363341788142_916.jpg

[Peru 6]

http://www.countrymusicrocks.net/wp-content/uploads/2012/11/Ashley-Monroe-Like-A-Rose-CountryMusicRocks.net_.jpg

 

Ashley Monroe var vel countrys mest undervurderte artist inntil hun i 2011 slo seg sammen med Angaleena Presley og (langt mer profilerte) Miranda Lambert i supergruppen Pistol Annies for to år siden. Hun spilte inn et glimrende debutalbum, Satisfied, i 2006, men fordi Sony Music krevde en topp 20 Country hit for å gi det ut, og den ikke kom, ble det aldri sluppet - ikke før det i 2009 dukket opp i digitale butikker. Skandaløs behandling. Sammen med de to andre countrydamene ble det derimot en topp 5 på Billboards albumliste og siden det har Monroe vært frempå både slik og sånn, og nå er hun ute med album #2 under eget navn, 7 år senere. Det er en bra historie med en lykkelig foreløpig slutt. Man kan kalle det rimelig tradisjonell country, med en spesielt god stemme.

 

"Like A Rose" er singelen. Ikke albumets beste låt, men som singel fungerer den likevel godt.

[Zann 8]

Hva synes du om den nye Autechre-plata, Peru? Tror ikke jeg har fått så mye ut av en plate fra den kanten siden Draft 7.30. Tviler på at jeg kommer til å sette den på så ofte (den varer i to timer! 4XLP!), men det er fint å gå seg vill i en virkelig omfattende musikalsk labyrint.

[Peru 6]

Con: De har tydeligvis sluttet å lage album-album. Klassikeren "Untilted" forblir kanskje den siste, og beste, av de gjennomførte verkene fra nye Autechre.

 

Pro: Så mye bra musikk! Litt av hvert. Hint av Cichli-catchyness i starten, andre perioder utover albumet. Jeg hørte faktisk mye på det albumet etter release, men vurderer å sette sammen noen favoritter for egen fornøyelse. Det er ikke noe veldig sammenheng å spore her, og som du sier kan det være vanskelig å sette på et album du vet du ikke har tid til å fullføre.

[Angeleno 0]

known(1) er det beste Autechre har laget siden 90-tallet.

[blausen 12]

Førsteinntrykk nye Low-skiva; høres pent og behagelig ut !

[Papillon 3]

Jeg synes den nye Autechre er helt fantastisk. Har gått rundt med den på øret hver dag hele uka.

[Sir 3]

Henger litt etter, men fikk ikke mbv i posten før et par dager siden. Har nesten hørt på den konstant siden. Blir spennende å se om en del år hvordan den blir sett på i forhold til loveless. Jeg syns i det minste at det virker som en verdig oppfølger, men det er kanskje for tidlig å si. Det eneste sporet jeg ikke helt har klart å komme inn i er 'is this and yes' ikke bare er navnet noe av det rareste jeg har hørt, men den skiller seg veldig ut fra resten av albumet på nesten alle måter. Bølgene av fuzzy og distorted gitar er her byttet ut med langsomme synthakkorder. Trommene er også ikke bare mye roligere, men de er byttet ut med bongotrommer. Bilinda Butchers myke vokalprestasjon er det eneste som er til å kjenne igjen. Dette sporet er virkelig på et annet nivå enn vi har hørt my bloody valentine før, men hvem vet kanskje blir det en favoritt når tiden har lagt seg.

[Fredrick 0]

HERE I AM, NOT QUITE DYING

 

For en perfekt måte å åpne en comeback-skive på.

[awf 0]

Så langt har jeg likt:

 

My Bloody Valentine - mbv

Yo La Tengo - Fade

Catholic Spray - Earth Slime

Foals - Holy Fire

Iceage - You're Nothing

Kevin Drumm - Tannenbaum

Von Tesla - Providing Needles

King Gizzard & the Lizard Wizard - Eyes like the sky

Youth Lagoon - Wondrous Bughouse

Hookworms - Pearl Mystic

Boogarins - As Plantas Que Curam

Lou Breed - Stoned Out Two: Morning of the way to Love

Jacco Gardner - Cabinet of Curiosities

White Fence - Cyclop Reaps

The Black Angels - indigo Meadow

James Blake - Overgrown

[Zann 8]

Hva er Von Tesla? Fortell, fortell.

[awf 0]

Hva er Von Tesla? Fortell, fortell.

Trodde egentlig jeg fikk det fra deg. Det er i allefall noe slags mørk, støyende technogreier. Er lite bevandret i denne type musikk, men vil vel påstå at dette er ganske eksperimentelle greier.

[morty 8]

Still Life With Eggplant får tommel opp fra meg.

[Peru 6]

Dette høres så jææækla bra ut

[Peru 6]

Har ikke skrevet noe om det men den siste måneden har jeg hørt en god del på den andre gode countryplata i år og et noe sent stjerneskudd.

 

 

Albumet er 'Same Trailer Different Park'

[Angeleno 0]

Noen album jeg har likt godt i år:

The Knife - Shaking the Habitual

Phosphorescent - Muchacho

Marnie Stern - The Chronicles of Marnia

Pantha du Prince & the Bell Laboratory - Elements of Light

Yo La Tengo - Fade

My Bloody Valentine - mbv

Devendra Banhart - Mala

 

Bærer nok litt preg av lite utforsking, plater som Föllakzoid, Hookworms og annen psykedelia som krever gjentatte lytt før de kan befestes, og en del veldig gode enkeltlåter som har overskygget nilyttingen på "de gode albumene".

[Badering 2]

Noen som følger med på Boards of Canada sitt nummer-mysterium? Genialt.

[Angeleno 0]

Til å ha en så slitsom og "edgy" frontfigur er det egentlig veldig mye indie-konservatisme i musikken til Deerhunter. Jeg var ganske forberedt på ikke å like det nye albumet deres, men det viser seg å være ganske bra. Mye mer garasjerockete enn Halcyon Digest, men fortsatt mer singelvennlig enn garasjepuristene som driver på i San Francisco. Skulle ønske Deerhunter lagde lengre og mer støyete låter i 2013.