Et selvportrett

[Sir 3]

1-30

http://blog.francetvinfo.fr/actu-cine/files/2013/07/Mam3.jpg

La Maman et la Putain

(Jean Eustache, 1973)

Le Genou de Claire

(Eric Rohmer, 1970)

Tôkyô Monogatari

(Yasujiro Ozu, 1953)

La Dolce Vita

(Federico Fellini, 1960)

L'Eclisse

(Michelangelo Antonioni, 1962)

http://fmag.gr/sites/default/files/news/2590_1_2_faces.jpg

Faces

(John Cassavetes, 1968)

Nema-ye Nazdik

(Abbas Kiarostami, 1990)

La Terra Trema

(Luchio Visconti, 1947)

L'Albero Degli Zoccoli

(Ermanno Olmi, 1978)

Cléo de 5 à 7

(Agnès Varda, 1962)

http://crimsonkimono.com/wp-content/uploads/2013/11/The-Umbrellas.jpg

Les Parapluies de Cherbourg

(Jacques Demy, 1964)

Les Vacanses de Monsieur Hulot

(Jacques Tati, 1953)

Stardust Memories

(Woody Allen, 1980)

Scener ur ett äktenskap

(Ingmar Bergman, 1973)

Brief Encounter

(David Lean, 1945)

http://www.chicagoreader.com/imager/voyage-to-italy/b/slideshow/15510257/423e/1414777893-voyage.jpg

Viaggio in Italia

(Roberto Rossellini, 1954)

Les Amants

(Louis Malle, 1958)

Utomlyonnye Solntsem

(Nikita Mikhalkov, 1994)

Aruitemo Aruitemo

(Hirokazu Koreeda, 2008)

Jalsaghar

(Stayajit Ray, 1958)

http://www.moviepilot.de/files/images/0947/4592/P_article.jpg

Lásky Jedné Plavovlásky

(Milos Forman, 1965)

Naked

(Mike Leigh, 1993)

Lian Lian Feng Chen

(Hou Hsiao-Hsien, 1987)

L'Amour Fou

(Jacques Rivette, 1969)

In A Lonely Place

(Nicholas Ray, 1950)

Memorias del Subdesarrollo

(Tomas Gutierrez Alea, 1968)

Menchen am Sonntag

(Curt Siodmak & Robert Siodmak, 1930)

Chelovek s kino-apparatom

(Dziga Vertov, 1929)

Jeanne Dielman, 23 Quai du Commerce, 1080 Bruxelles

(Chantal Akerman, 1975)

Zhantai

(Zhangke Jia, 2000)

sist oppdatert 5. juni 2015.

[Sir 3]

Har oppdatert lista

[Frenzy 5]

Mye solid her. Jeg er også veldig glad i Le Mepris og anser den som blant Godards beste filmer. Days of Heaven likeså når det kommer til Malick. Kult at du har med The Cranes are flying, en utrolig sterk krigsfilm med virkelig innovativt kameraarbeid og regi.

 

De jeg er mer lunkne til er Mildred Pierce (noen fine lyssettinger og bildekomposisjoner, men et litt tamt melodrama hvor ting er satt litt for mye på spisse for min smak) og Rocco and his Brothers (masete melodrama (igjen) der det ropes og skrikes og hoies, med et veldig gammeldags syn på skuespill. Stereotyper og god gammeldags misogyni). Alt i alt en fin liste, altså

[Engangsgrill 16]

Spennende å se det gro blant forumets yngre garde. Lista di er veldig eklektisk, Sir, med mye bra. En del jeg ikke har sett, og noe jeg selv aldri ville anbefalt. Enig med Frenzy angående Tranene flyr, den filmen er et mesterverk. Har du sett Soy Cuba? Synes ikke den er like bra, men den er utrolig givende.

 

Filmer jeg er uenig i:

 

Rashomon: En av Kurosawas svakeste filmer der den drukner i overspill og tom filosofi om hva sannhet innebærer.

 

Raging Bull: Scorsese begynner den kyniske populismen som har farget produksjonen hans siden.

 

Dancer in the Dark: Har jeg ikke sett, men Von Trier har spesialisert seg på kyniske og provoserende filmer.

 

Jesse James: Som å se maling tørke med intetsigende skuespill attpå.

 

Faces: Cassavetes har jeg et litt blandet forhold til, men skulle jeg først velge noe, måtte det blitt Love Streams.

 

Days of Heaven: Tja, jeg er ikke så glad i Malick selv om To The Wonder var en positiv overraskelse.

 

Filmer jeg respekterer:

 

Tokyo Story: Noriko-trilogien er som alle vet noe av det vakreste som er festet på film.

 

Andrei Rublev: Ikke et dårlig valg i en imponerende filmografi.

 

This Is England: Det sorte fåret på lista? Uansett lager Meadows pop-romantisisme ut av det dagligdagse.

 

Le Mepris: Godard har laget så mye bra at det er vanskelig å velge en film.

 

Sweet Smell of Success: Dette er et glimrende valg, med noe av den mest snappy dialogen som er skrevet for film.

 

The Night of the Hunter: En god film, men jeg ser ikke helt hva den har på en slik liste å gjøre. Til det er den litt for enkel.

 

Hehe. Det får holde for i dag. Savner japansk nybølge (Oshima, Imamura, Teriyama, Suzuki), mer fransk nybølge (Demy, Truffaut, Resnais), men det er min smak og ikke din.

[morty 8]

Fin liste med mange klassikere, endel som jeg liker, men ikke nødvendigvis selv ville holdt så høyt. I motsetning til Engangs, så er jeg ikke spesielt fan av Godard. Men Cassavetes har jeg i de siste årene fått voldsomt sansen for. Min favoritt -så langt- er Opening Night, som simpelthen trollbant meg. Sett den? Ellers er jeg veldig glad i Andrei Rublev, Tokyo Story, Rashomon & Tati i sin helhet.

 

Flott å se aktivitet her

[Sir 3]

De jeg er mer lunkne til er Mildred Pierce (noen fine lyssettinger og bildekomposisjoner, men et litt tamt melodrama hvor ting er satt litt for mye på spisse for min smak) og Rocco and his Brothers (masete melodrama (igjen) der det ropes og skrikes og hoies, med et veldig gammeldags syn på skuespill. Stereotyper og god gammeldags misogyni). Alt i alt en fin liste, altså

Mildred Pierce satt veldig stort inntrykk på meg når jeg så den (som begynner å bli en stund siden). Elsker hvordan den forteller om barneoppdragelse, og hvordan Veda-karakteren utvikler seg. Mye, som for eksempel Veda, er kanskje satt en del på spissen, men jeg syns ikke det går på tross av troverdighet eller budskap. Den er alt i alt en veldig annerledes film-noir, som den så elegant er pakket inn som.

 

Rocco and His Brothers liker jeg også mye pågrunn av de flotte karakterutviklingene. Jeg kunne kanskje ha hatt I Vitelloni der i stedenfor, siden den inneholder mange av de samme kvalitetene som jeg liker med Rocco. Men er redd for at det hadde blitt litt Fellini-overkill.

 

Spennende å se det gro blant forumets yngre garde. Lista di er veldig eklektisk, Sir, med mye bra. En del jeg ikke har sett, og noe jeg selv aldri ville anbefalt. Enig med Frenzy angående Tranene flyr, den filmen er et mesterverk. Har du sett Soy Cuba? Synes ikke den er like bra, men den er utrolig givende.

 

(…)

 

Savner japansk nybølge (Oshima, Imamura, Teriyama, Suzuki), mer fransk nybølge (Demy, Truffaut, Resnais), men det er min smak og ikke din.

Jeg prøver jo egentlig å definere en smak her, men smaken min er vell rett og slett ganske så sammensatt. Angående Tranene flyr og Soy Cuba så har jeg ikke sett sistenevnte, nei. Er som du sier enda ganske ung og oppdager stadig nye favoritter. Vil selvfølgelig ta til meg tipset. The Cranes Are Flying er i mine øyne en veldig fin vinkling på krig, som på en veldig effektiv og annerledes måte får fram det verste med fenomenet. Som Frenzy sier har den også veldig flott kameraarbeid og regi.

 

Når det gjelder japansk nybølge har det seg bare slik at jeg ikke har sett nok enda. Har veldig sansen for Woman in the dunes for eksempel, uten at den fant veien til lista, så har absolutt som mål å få sett en del derfra. Den franske nybølgen er jeg egentlig ikke storfan av. Liker, som mange fikk med seg, Godards Le Mepris ganske godt. Hovedsakelig er det på grunn av de ultra-kreative komposisjonene og kameraarbeidet. Syns den franske nybølgen tar for seg mange viktige og interresante temaer, men jeg er ikke særlig fan av slike billige produksjoner og det veldig råe visuelle uttrykket.

 

Fin liste med mange klassikere, endel som jeg liker, men ikke nødvendigvis selv ville holdt så høyt. I motsetning til Engangs, så er jeg ikke spesielt fan av Godard. Men Cassavetes har jeg i de siste årene fått voldsomt sansen for. Min favoritt -så langt- er Opening Night, som simpelthen trollbant meg. Sett den? Ellers er jeg veldig glad i Andrei Rublev, Tokyo Story, Rashomon & Tati i sin helhet.

 

Flott å se aktivitet her

Har egenltig ikke sett så mye Cassavetes. Er vell bare Shadows, Faces, A Woman Under the Influence og The Killing of a Chinese Bookie. Har huket av mange av de andre filmene hans som jeg utvilsomt må få sett. Føler uansett noe spesielt for Faces, som jeg føler forteller noe mer utover den harde realismen som preger mange av filmene hans.

 

-

 

Takker uansett for mye fin tilbakemelding! Skulle gjerne svart på mer, men sliter for øyeblikket med dårlig tid og bakrus.