Bennettstopscrewingaround 0 Posted September 11, 2012 Report Share Posted September 11, 2012 http://img59.imageshack.us/img59/7396/aflockofseagulls001.jpgMot slutten av 70 åra gikk synthesizeren fra å være et avansert high-tech monster som ble brukt av begavede artister med en fyldig lommebok til å ende opp som et instrument alle kunne spille og som skulle forandre musikkbransjen på godt og vondt langt inn i 80 åra. Inspirert av Kraftwerk, David Bowie, gi-faen holdningen til Punken samt de hypnotiske og dansevennelige rytmene fra Giorgio Moroder og Disco bevegelsen vokste en ny sjanger frem og nådde sitt eksplosive høydepunkt i 1979 da den unge Gary Numan ble superstjerne over natten med hiten "Cars". Ikke lenge etter dukket MTV opp og ga artister som The Human League, Ultravox, A Flock of Seagulls, Soft Cell, OMD og Alphaville muligheten til å nå ut til millioner av mennesker verden over, og med en blanding av futuristiske videoer og fengende hits var de i en kort periode verdenstjerner og synthesizeren ble nærmest sett på som en trussel for alle andre instrumenter. Flere Rocke og Metal band begynte også å hive seg på trenden noe som gjorde synthen enda mindre populær.Men for enkelte var bruken av synth med å gjøre dem enda større salgsmessig og de kunne samtidig nå ut til fans fra både Rock/Metal leiren samt Synthpop publikumet. På slutten av 80 tallet hadde de fleste synth gruppene enten lagt opp eller gått seg bort i et desperat forsøk på å gjenopplive karrierene. De få som overlevde og samtidig greide å selge skiver hadde kuttet ut det synth dominerende lydbildet til fordel for mer tradisjonelle instrumenter. I en kort periode var synthen fremtiden og den var med å gi oss en rekke banebrytende klassiskere som fortsatt holder seg godt og som stadig inspirererer nye generasjoner med musikere og musikkelskere. Selv elsker jeg 80-talls synth og slutter aldri å bli overrasket over hvor mye god musikk som ble laget innen sjangerens mest produktive periode 79-81.Så om du klarer å se forbi de komiske frisyrene, klærne og videoene og ignorerer sjangerens ufortjent dårlige rykte som "Sjelløst", "Plastikkmusikk", "Høres for 80-talls ut" og "Utdatert" da kan du trolig se fram til mange timer med god musikk i ørene. http://www.youtube.com/watch?v=zHjtij5vZfA Hvilke Synthpop/New Wave artister/skiver er deres favoritter? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Uruloki 15 Posted September 11, 2012 Report Share Posted September 11, 2012 Synthpop/new wave-sounden har vel fått en ganske kraftig revival de siste årene (både positivt og negativt, det er jo som regel en del daukjøtt innenfor alle revivals), så at sjangeren har et dårlig rykte stemmer vel ikke helt lengre - føler kanskje dette var mer relevant på 90-tallet, spesielt innenfor alt-scenen hvor synthpopens glor og glans ikke helt stemmet overens med datidens idealer. Jeg hadde lenge en aversjon mot overdreven synthbruk selv, men ting har forandret seg, det er mye fint å hente her. Har ikke nok oversikt til at jeg kan rangere og utdype helt ennå, men dette er en kul tråd som jeg sikkert kommer til å følge med på! At ting "høres for 80-talls ut" gjør meg i hvert fall ingenting. Ting som er tydelig farget av sin tid er som regel mer interessante enn beskrivelsen "tidløst", som ofte er synonymt med kjedelig, for meg i hvert fall. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted September 11, 2012 Author Report Share Posted September 11, 2012 Det fine med slike revivals er at en del av banda som noe ufortjent havnet i skyggen den gang nå kanskje blir "oppdaget" igjen. Et av mine favoritt band Heaven 17 har siste tiden fått et skikkelig løft, hvor de har opptrådt en del med yngre elektro artister blant annet La Roux som er store fans av trioen (eller duoen per dags dato). I 2010 fremførte Heaven 17 klassikeren "Penthouse and Pavement (1981)" live i sin helhet for første gang noensinne og veteranene virket å være i knallform.Sitter å håper at de kanskje får tilbake konkurranseinstinktet og slipper ei knallgod comeback plate i nær fremtid. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted September 12, 2012 Author Report Share Posted September 12, 2012 Artist: UltravoxAlbum: Systems of RomanceÅr: 1978Sjanger: Synthpop/New Wave http://img443.imageshack.us/img443/8193/systemsofromance.jpgSystems of Romance ble Ultravox sin siste utgivelse under ledelse av vokalist John Foxx.Gruppen hadde på kort tid sluppet 3 fullengder på knappe 2 år til nærmest null respons fra media og publikum.I 1978 etter en turbulent turne i statene var det full stans og bandet ble lagt på is.Kreative forskjeller og intern krangel samt økende frustrasjon over å ha feilet på platemarkedet skyldes trolig splitten, men i ettertid var det kanskje det beste valget for alle parter. Men det fantes likevel de som hadde fått med seg bandets energiske forsøk på en blanding av korte Punkinspirerte låter med en massiv vegg bestående av kjølig synth, og ikke lenge etter ville en av platas største tilhengere ikle seg rollen som Synthpopens første superstjerne og toppe listene over hele verden med tekster om elektroniske venner og biler. Gary Numan forsto hva John Foxx og co prøvde seg på, men han så også hvorfor de slet med dårlige salgstall og lite oppmerksomhet.De manglet image og bandet så ut som de kom fra forskjellige verdener. http://www.youtube.com/watch?v=W33j2EGpj6k 2 år senere dukket prosjektet Visage opp og skrev seg inn i Synthpophistorien med hiten "Fade to Grey" i 1980 og samme året kom ei ny Ultravox skive ut, denne gang med Midge Ure bak mikrofon og miksebordet.Resultet ble en monsterhit og "Vienna" bidro sterkt sammen med Gary Numan å gjøre Synthpop om til et allment begrep innen musikkverdenen og nå ville alle ha en del av kaka.Vekk med gitar og bass nå handlet alt om synthen. Lydbildet på "Vienna" er fantastisk og Ultravox anno 1980 fortjente virkelig å slå gjennom, men samtidig er det umulig å ikke tenke på "Systems of Romance" og hvorfor den så til de grader ble oversett. På samme tidspunkt dukket også debuten til John Foxx opp, "Metamatic".Den var kjølig og veldig minimalistisk i sitt lydbilde men hadde også hitsingel potensiale i den fengende "Underpass".Dessverre led John Foxx akkurat som Kraftwerk med tanke på populæritet og at de kom forsent til sin egen fest, mens de yngre artistene som hadde latt seg inspirere av Synthpionerene nå hadde overtatt med stor suksess som sjangerens store idoler både kommersiellt og kritisk. John utga albumet "The Garden" i 1981 og det var ei plate helt ulik forgjengeren og som så ut til å følge soundet til "Systems of Romance".Skiva er fyllt opp med en rekke "burde-ha-blitt-en-monsterhit" låter men endte i stedet opp som enda en flopp. I mellomtiden begynte de britiske mediene å beskylde John for å etterligne Gary Numan og Gary som var en stor fan av John Foxx bestemte seg for å ta afære og fortalte at uten John og Ultravox ville han trolig aldri blitt musiker.I senere tid har han omtalt jevnt og trutt sin beundring for Foxx både som artist og kunstner. http://www.youtube.com/watch?v=2NBjV95lClY Gjennom 80-tallet fortsatte Ultravox å nyte suksess før de selv bukket under som de fleste andre Synthband på slutten av tiåret.Foxx derimot mistet interessen for sin egen karriere og brukte heller tid til å bygge opp sitt eget musikkstudio der artister som blant andre Tina Turner, Nick Cave, The Cure, Trevor Horn og Brian Eno spilte inn sine egne skiver.Han laget senere en rekke forsider til forskjellige forfatteres verker før John på andre halvdel av 90-tallet bestemte seg for å gjøre et comeback og har siden utgitt ofte en 2-3 plater i året, enten som solo artist eller i samarbeid med andre musikere. "Systems of Romance" er i dag ei Synthskive som sjelden eller aldri blir nevnt mens "Vienna" ofte blir sett på som Ultravox sitt store mesterverk og den tidligere John Foxx/Ultravox ærean blir betegnet som en gjeng med unge musikere med talent som dessverre mislyktes og aldri fant sin rette plass.Men en ting er sikkert "Systems of Romance" er ei knakende god skive lagd av et band som var i ferd med å gå i oppløsning og som i et siste desperat forsøk heiv inn alt av inspirasjon, talent og energi og resultatet er en av sjangerens tidligste og beste album og det tok nesten 2 år før noen greide å ta dem igjen! http://www.youtube.com/watch?v=QsjPHRtpc9w Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted September 13, 2012 Author Report Share Posted September 13, 2012 Artist: The Human LeagueAlbum: Dare!År: 1981Sjanger: Synthpop/New Wavehttp://img441.imageshack.us/img441/1281/human20league20dare.jpg1981 skulle vise seg å bli et fantastisk år for britisk synthpop og sjangeren var i ferd med å slå igjennom på begge sider av Atlanteren.Men for to band fra den dystre stålbyen Sheffield i England, var veien dit både lang og smertefull. I perioden 1977-1980 utga synthgruppa The Human League 2 fullengder "Reproduction (1979)" og "Travelogue (1980)".De ble møtt med lunken kritikk og minimal spilletid på radio, og under livekonserter måtte bandet beskytte seg mot steinkasting og ølflasker med urin i.Politihjelmer og skjold ble tatt i bruk for å verne seg selv og sine dyrebare instrumenter.David Bowie og Iggy Pop fikk med seg en av opptredene deres og Bowie skal senere ha utalt at den kvelden fikk han oppleve lyden av fremtiden. Men platesalget stagnerte og samtidig måtte Sheffield gjengen se seg slått av den unge Gary Numan i kampen om å lage en internasjonal elektronisk hitsingel.Intern uro og stadig økende misnøye gjorde at bandet tok ut en vond skillsmisse i 1980. http://www.youtube.com/watch?v=krFjdVEjQlM Phil Oakey hadde hele tiden et sterkt ønske om å bli popstjerne og bestemte seg for at nå var det nok.Han valgte å bytte ut sine tidligere skole og bandkamerater Ian Ware og Martyn Craig Marsh til fordel for to søte ungjenter som Oakey oppdaget tilfeldigvis på en nattklubb.Human Leagues mørke og dystre sound var nå blitt skiftet ut med radiovennelige, varme poplåter omsvermet av synthesizere og to stykk tenåringsjenter. "Dare!" ble sett på som et moderne mesterverk og kritikere omtalte den som ei skive som hadde blitt spilt inn på en annen planet.Phil Oakey sine popdrømmer var blitt realisert og The Human League var en kjempesuksess over hele verden, mye takket være 80-talls hymnen "Don't You Want Me". http://www.youtube.com/watch?v=sPp0-E0FTAs Artist: Heaven 17Album: Penthouse & PavementÅr: 1981Sjanger: Synthpop/New Wavehttp://img407.imageshack.us/img407/3359/upheaven17.jpgMens Oakey og hans nye The Human League herjet på hitlistene slet de tidligere bandmedlemmene Ian Ware og Martyn Craig Marsh å henge med i jakten på suksess.De hentet inn vokalisten Glenn Gregory og gikk nå under navnet Heaven 17. Hevn, sjalusi, krangling og et sterkt konkurranseinstinkt grep tak i trioen og var med å bidra til at innspillingen av deres debut "Penthouse & Pavement (1981)" gikk unna i et enormt tempo.Inspirasjon var det mer enn nok av, og med tanke på at rivalene i The Human League brukte samme studio til å spille inn "Dare!" så var krigen om å lage den beste plata i gang for fullt. http://www.youtube.com/watch?v=GxYYlLGGOUA "Penthouse & Pavement" var langt ifra like fengende eller melodiøs som "Dare", i stedet tok den frem noe av det Human League holdt på med i slutten av 70-åra bare nå med et mer oppdatert og fyldigere lydbilde. Snerrende bass-soloer, frekke tekster med spark mot Thatcher og Reagan regjeringen og latterliggjøring av den stadig voksende "Jappe" bevegelsen bidro alle til å gjøre Heaven 17 sin debut til noe helt spesielt, og selv om plata mislyktes kommersielt ble den tatt raskt inn i varmen hos kritikerne, der enkelte mente at grunnen til dårlige salgstall skyldes at folk misforsto humoren til Sheffield trioen. http://www.youtube.com/watch?v=Giw9DSSR_xY The Human League knuste sine Sheffield rivaler Heaven 17 i alt som hadde med platesalg, men prisen for å ha laget et nærmest perfekt popalbum skulle vise seg å bli svært høy.Karrieren deres gikk i stå og bandet feilet med så å si hver eneste fullengder de utga etter 1981 og selv om gruppa fikk flere hitsingler opp gjennom årene så var albumene deres mange lysår unna kvaliteten på "Dare!". Heaven 17 derimot slapp 3 klassiske synthpop skiver på rekke og rad og fikk en velfortjent hitsingel med "Temptation" i 1983.I 2006 utga Virigin Records trilogien "Penthouse & Pavement (1981)", "The Luxery Gap (1983)" og "How Men Are (1984)" i flotte remasters med masse bonusmateriale og anbefales til alle som har et bankende hjerte for 80-talls musikk. http://www.youtube.com/watch?v=W3pHN7E6ijQ Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
morty 8 Posted October 1, 2012 Report Share Posted October 1, 2012 http://www.youtube.com/watch?v=d5Lnf64uS_Y Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted November 21, 2012 Author Report Share Posted November 21, 2012 Artist: OMDAlbum: Architecture & MoralityÅr: 1981Sjanger: Synthpop http://img221.imageshack.us/img221/4764/n331899b7015.jpg OMD ble til etter at bandleder, vokalist og bassist Andy McCluskey var tilstede for å se tyske Kraftwerk på en av deres tidligste England konserter.I nabolokalet skulle The Wings spille for en fullstappet sal, mens Andy og en ikke fullt så stor folkemengde fikk se 4 tyske dresskledde businessmenn dukke opp på scenen og levere et stort stykke musikkhistorie for et forbløffet ungt publikum som aldri hadde sett noe lignende før. Da konserten var over bestilte Andy en time hos frisøren og klippet håret kort, byttet ut sine slitte jeans og rocke klær med dress og slips og ikke lenge etter var også gitaren og trommene historie.Nå var det synth som gjaldt. Orchestral Manoeuvres in the Dark eller bare OMD hadde allerede 2 fullengder bak seg da de i 1981 slapp sitt mesterverk Architecture & Morality, et album som skulle sammen med 3 suksessfulle hitsingler ta England med storm. I en kort periode var de en av de største aktørene innen synthpopen, og slo godt an blant det amerikanske publikum mye takket være en ung Molly Ringwald og regissør John Hughes. Dessverre forsvant det en gang så flotte lydbildet fra deres 4 første plater i all suksessen og på andre halvdel av 80-tallet gikk de i samme fella som The Human League og Ultravox hvor de oppnådde en hit eller to, mens platene deres stort sett var lysår unna kvaliteten for bare en 4-5 år tilbake. http://www.youtube.com/watch?v=yiUmi1ukaX0http://www.youtube.com/watch?v=aVTohyMRfe4http://www.youtube.com/watch?v=uQoYeMAS5qo Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted November 25, 2012 Author Report Share Posted November 25, 2012 Artist: John FoxxAlbum: The GardenÅr: 1981Sjanger: Synthpop/New Wave http://img255.imageshack.us/img255/6968/41s4g9vulql.jpg Oppfølgeren til den marerittaktige og kjølige synthklassikeren "Metamatic (1980)" tar deg tilbake til John Foxx og hans tidligere kollegaer i Ultravox sitt "Systems of Romance (1978)". Det minimalistiske lydbildet som dominerte "Metamatic" er borte vekk.På "The Garden" blir man øyeblikkelig omringet av et varmt og romantisk sound og albumet står frem som en av John Foxx sine flotteste øyeblikk som artist. http://www.youtube.com/watch?v=G3NGou1ZPZ0http://www.youtube.com/watch?v=dX6G3XwuYS8 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted November 25, 2012 Author Report Share Posted November 25, 2012 Artist: Yellow Magic OrchestraAlbum: Solid State SurvivorÅr: 1979Sjanger: Synthpop http://img547.imageshack.us/img547/46/tumblrm7g022w8fe1r6iypm.jpg Fra slutten av 60 tallet og frem til tidlig 70 tallet produserte Tyskland en rekke banebrytende artister som vendte ryggen til det amerikanserte pop imaget og dens gitarbaserte musikk og valgte i stedet å satse på bruken av elektroniske instrumenter. Navn som Kraftwerk og Tangerine Dream skulle spille en viktig rolle for den stadig voksende interessen av synthesizerens utrolige lydbilde.Musikkprodusenten Giorgio Moroder hadde også sett mulighetene med bruk av det nye instrumentet og skulle senere vise seg å bli en av de store navnene innenfor Disco sjangeren. I Amerika hadde en punk-rock gruppe under navnet Devo gjort britiske artister som Brian Eno og David Bowie oppmerksomme og begge ønsket sterkt å jobbe med dem.Resultatet ble New Wave klassikeren "Are We Not Men? We Are Devo! (1978)" og noe senere gikk bandet nærmest hel-synth som igjen skulle føre til tung MTV rotasjon og hits som "Whip It (Good)". I Frankrike hadde Jean Michel Jarre for lengst nytt godt av suksessen med "Oxygene" og England skulle snart få en forsmak på hva de hadde i vente da Gary Numan nådde toppen av listene i både hjemlandet og i statene. Man kunne tro at store deler av synthfesten kun foregikk i Amerika og Europa men det var ikke bare vesten som kunne sin synth.Et gult orkester fra østen skulle snart ta opp kampen om verdensherredømme og med sitt fengende og funky lydbilde tok de vesten med storm i 1979. Japanske YMO (Yellow Magic Orchestra) startet opp på tidlig 70-tallet og var sterkt inspirert av Kraftwerk og de hadde som tyskerne sett seg lei av at deres eget lands musikere var mer opptatt av å imitere amerikansk kultur enn å ivareta sitt eget. Selv om deres debut "Yellow Magic Orchestra (1978)" hadde blitt suksess i hjemlandet og nådd ut på mang et dansegulv i statene, så var det med "Solid State Survivor (1979)" at bandet for alvor slo an blant det vestlige publikumet. Artister som Michael Jackson og Eric Clapton lot seg imponere og ikke lenge etter skulle de gjøre hver sin cover av "Behind the Mask". "Solid State Survivor" hadde en stor inflytelse på utviklingen av den en en gang så unge sjangeren techno og dens etterfølgere og står som en av synthpopens virkelig store verker. http://www.youtube.com/watch?v=S9Jwf5o7SAQhttp://www.youtube.com/watch?v=hy_GZkFfkmwhttp://www.youtube.com/watch?v=cY_SPVU-NMA Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted November 29, 2012 Author Report Share Posted November 29, 2012 Artist: Joe JacksonAlbum: Night and DayÅr: 1982Sjanger: New Wave http://img90.imageshack.us/img90/8461/joejacksonnaightandday1.jpgJoe Jackson slapp sitt femte album "Night and Day" i 1982 og det skulle bli hans kanskje mest kjente utgivelse.Etter å ha utgitt 4 solide fullengder som hadde stort sett blitt godt motatt av kritikere men aldri helt tatt av med tanke på salg, så var det med hitsingelen "Steppin Out" at Joe Jackson for alvor ble lagt merke til. "Night and Day" er fylt opp med den ene kremlåta etter den andre og burde så absolutt sjekkes ut om en ønsker å ta for seg en av 80-tallets fineste "glemte" perler. http://www.youtube.com/watch?v=5H1N0S6m0h4http://www.youtube.com/watch?v=RBJUHvQPFTI Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted November 29, 2012 Author Report Share Posted November 29, 2012 Artist: YelloAlbum: StellaÅr: 1985Sjanger: Synthpop http://img255.imageshack.us/img255/8486/yelloe.jpgDen Sveitsiske duoen Yello er for folk flest mest kjent for sine komiske og noe sære/sleske videoer samt låta "Oh Yeah" som er å finne i "The Simpsons" hvor den blir brukt som Duffman's Theme eller i John Hughes 80-talls klassiker "Ferris Bueller's Day Off". Men albumet "Stella" er mer enn bare "Oh Yeah" og har et fyldig og til tider drømmeaktig lydbilde hvor Yello for alvor viser at de kunne lage forførende popmusikk fra øverste hylle. http://www.youtube.com/watch?v=e18z3Gn02xEhttp://www.youtube.com/watch?v=CaSIZaQs-5I Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bennettstopscrewingaround 0 Posted November 29, 2012 Author Report Share Posted November 29, 2012 http://img204.imageshack.us/img204/3991/34748989.jpgThomas Dolby, the funky synth Professor! Etter å skrevet flere sanger og arbeidet med artister som Lene Lovich og Foreigner valgte den unge Thomas Dolby å gå solo.I 1982 og med flere måneders innsats på å finne den riktige formelen, forlot Dolby sitt laboratorium og slapp "The Golden Age Of Wireless", et album som er fylt opp med fengende og smarte popsanger blandet med en god dose humor og inneholder Dolby's kanskje mest kjente utgivelse "She Blinded Me With Science". I 1984 kom Dolby's andre album "The Flat Earth" hvor han beveget seg bort fra sitt tidligere nerdete og noe hyperaktive image til et mer avslappende men fortsatt funky lydbilde."Hyperactive" som Dolby hadde skrevet for Michael Jackson ble også en hit, sammen med den strålende coverversjonen av "I Scare Myself". Begge skivene er å finne i flotte remastrede utgivelser fra 2009 og inneholder masse bonus snacks og burde være et must for enhver 80-talls fan. http://www.youtube.com/watch?v=UPZHYXgTjr8http://www.youtube.com/watch?v=Rry38RAc858http://www.youtube.com/watch?v=5kNlA8-08XIhttp://www.youtube.com/watch?v=rKlBPHkZpW0 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.