2012

[Badering 2]

http://monoaudio.co.uk/blog/burial-prepares-onetwo-hdb069

 

Woho!

[Uruloki 15]

Jeg elsker Raime-plata og den nye til Andy Stott. Hva mer må sjekkes ut, Badering (evt. andre)?

[Billy Behranu 3]

Emptyset

[Engangsgrill 16]

Årslister da?

 

Album:

1. Saint Etienne - Words and Music

2. Cat Power - Sun

3. Actress - R.I.P.

4 Iris DeMent - Sing the Delta

5. Schoolboy Q - Habits and Contradictions

6. El-P - Cancer 4 Cure

7. Homeboy Sandman - First of a Living Breed

8. First Serve - ST

9. Norah Jones - Little Broken Hearts

10. E-40 - The Block Brochure

 

 

Sanger:

1. DJ Khaled - Hip Hop

2. Saint Etienne - When I Was Seventeen

3. Schoolboy Q - Blessed

4. El-P - The Jig Is Up

5. Cat Power - 3, 6, 9

6. Iris DeMent - Livin' on the Inside

7. Killer Mike - Willie Burke Sherwood

8. E-40 - Be You

9. Flying Lotus - Sultan's Request

10. JJ DOOM - Banished

 

Bra år for musikk. Oppdaga Saint Etienne, Iris DeMent og Fishbone, var på tre kule konserter (Sparks, Saint Etienne, El-P), og hørte masse kul hip-hop. Aesop Rock, Nas og K-Rino (x2) kom ikke med på listene, men leverte solide album. Skuffelser for året er først og fremst Kendrick Lamar, Big Boi og at jeg ikke helt forstår appellen til Fiona Apple.

[Peru 6]

Album:

 

http://image.take40.com/300x225/taylor_swift_red_album_cover_ARIA_240912_640x360.jpg

1. Taylor Swift - Red

 

http://c3.cduniverse.ws/resized/250x500/music/281/8663281.jpg

2. Wendy Rene - After Laughter Comes Tears: Complete Stax & Volt Singles + Rarities 1964-1965

 

http://natalie.mu/media/1209/0918/extra/news_thumb_BiS_1stAL_lim.jpg

3. BiS - Idol Is Dead

 

4. Katy B - Danger EP

 

5. Lindstrøm - Smalhans

 

6. Primary - Primary and the Messengers LP

 

7. Humming Urban Stereo - Sparkle

 

8. Kyary Pamyu Pamyu - Pamyu Revolution

 

9. Park Ji Yoon - Tree of Life

 

10. Jeremih - Late Nights With Jeremih

[CypheroN 10]

Årslister da?

Ingen rangering, det blir for vanskelig.

 

Ti stk:

Burial - Kindred

Actress - R.I.P.

Death Grips - The Money Store

Frank Ocean - Channel Orange

Susanne Sundfør - The Silicone Veil

Rahu - The Quest for the Vajra of Shadows

Om - Advaitic Songs

Pseudogod - Deathwomb Catechesis

Godspeed You! Black Emperor - Allelujah! Don't Bend! Ascend!

Dødsengel - Imperator

 

 

Burial har forresten sluppet en ny EP, Truant. Har kun hørt den én gang, og neppe om den når opp til Kindred selv etter flere runder, men bra saker!

[Badering 2]

1. Burial - Kindred
   
2. Andy Stott - Luxury Problems
   
3. Actress - R.I.P
   
4. Kendrick Lamar - Good kid, m.a.a.d City
   
5. The Men - Open Your Heart
   
6. Hildur Guðnadóttir - Leyfðu Ljósinu
   
7. Josephine Foster - Blood Rushing
   
8. Raime - Quarter Turns Over a Living Line
   
9. Julia Holter - Ekstasis
   
10. Grimes - Visions
    
11. Scott Walker - Bish Bosch
    
12. Todd Terje - It's the Arps
    
13. John Talabot - ƒin
    
14. Thomas Köner - Novaya Zemlya
    
15. Laurel Halo - Quarantine
    

[Zann 8]

Listetiden gjør meg som vanlig oppmerksom på et hav av plater jeg har lyst å høre, men foreløpig ser fasiten slik ut:

 

http://rateyourmusic...nn/top_10_2012/

[paah 4]

1. Dylan og Willis Earl Beal

3. GYBE

[Angeleno 0]

4. Katy B - Danger EP

Yes! Hvor bra er ikke "Aaliyah"? Trenger ikke å bekymre seg for noen sophomore slump nå som denne overraskelsen kom.

[Outze 0]

Har ikke noen lyst å lage en slik flott årslistetråd da, slik vi har hatt før? Kult med lister både henta fra "smaksdommere" rundt omkring, pluss folket her på forumet, alltid fint for å sjekke ut og finne ny musikk (... og kanskje vi skal ha en for film også).

[Angeleno 0]

Jeg elsker Raime-plata og den nye til Andy Stott. Hva mer må sjekkes ut, Badering (evt. andre)?

Har du hørt på Demdike Stare? Mye mer "rotete", samplingbasert, obskure innfall, men om Raime er "mørk, bråkete electronica" er Demdike Stare i alle fall mørk og bråkete electronica. Ellers Holly Herndon, hun kom med en plate som heter Movement i år. De eldre sakene til Stott? Canto Arquipélago av Dolphins Into the Future, new age-droning med samplet natur? Dream On av Ital, som er enda mer CUTTING EDGE enn Raime, og enda bedre? Like cutting edge er kanskje ikke John Talabot, som Badering har vært såpass flink at han tok med på listen sin, men innen segmentet "indie-vennlig, dansbar electronica" er det vel ingen? som har vært i nærheten av å være like fengende i år. Akkurat nå er jeg mer opptatt av hvor bra Ital er, så om jeg skal plukke ut "noe" blir det Dream On. Mye bra elektronisk i år, gitt.

[Peru 6]

Yes! Hvor bra er ikke "Aaliyah"? Trenger ikke å bekymre seg for noen sophomore slump nå som denne overraskelsen kom.

 

Ja, jeg var genuint bekymra når det ble snakk om å 'branch out' og jobbe med andre produsenter, og den coca cola låta var jo ræv, men dette er helt topp. Teksten ruler også.

[Badering 2]

RA har nesten rett: Inspector Norse = beste låta i år!

[Angeleno 0]

Du har vel hørt på Ital, Badering?

 

Fin den Resident Advisor-lista. Selv om Joy Orbison gjerne for min del kunne ha tatt plassen til New For U!

[Badering 2]

Har bare hørt Hive Mind, og er fortsatt stuck i lady gaga-samplen.

[Engangsgrill 16]

På toppen av poppen

 

Sarah Cracknells uttrykk og formidling

 

De er det beste bandet du ikke har hørt om. Engelske Saint Etiennes intellektuelle tilnærming til pop-musikk, har resultert i noen av de beste albumene de siste tjue årene. Fra Tiger Bay til årets Words and Music, transformeres dagligdagse inntrykk til høystemt poesi.

 

Jeg hadde gleden av å se bandet live på Parkteatret i sommer, der vokalist Sarah Cracknell trollbandt publikum med sin framtoning. Naturlig nok var fokus på Words and Music, årets hittil beste album, men Saint Etienne fant også rom for tidligere mesterverk som Like a Motorway og A Good Thing – oppvisninger i bittersøt naivisme.

 

”You know it was a good thing. The best thing. Lost thing you should’ve left behind. Out of nowhere. Out there. Looking all the way back.”

 

Det handler om å bli voksen uten å miste barnets sannhet på veien. Romantikken definerer Saint Etienne som pop-band, og nesten alle sangene deres er variasjoner på den samme tematikken: Kjærlighet – funnet. Kjærlighet – mistet.

 

Referanserammen bryter perspektivet. På When I was Seventeen synger Cracknell: ”When I was seventeen I thought we knew everything. No responsibility. Endless possibility. What on earth could possibly hurt me?”

 

Det er en ode til en tid som ikke eksisterte for alle, men som vi ønsker at eksisterte. På DJ tar hun opp tråden. ”He’s never gonna keep his promise. She’s never gonna see him again.”

 

Repetisjon er poppens språk, variasjon dens artikulasjon. Cracknell bruker virkemidlene for å understreke at vi nå vet bedre, men det hindrer oss ikke fra å gjøre de samme feilene. For hvis vi sluttet å gjøre dem: Hva ville da være igjen?

 

Å se Sarah Cracknell live er som å se en tenåringsjente på ball. Hun blomstrer foran publikum, men bærer også på en naturlig usikkerhet og tristhet som gjør stemmen hennes til en generasjons stemme. Ikke vår generasjons stemme, men siden alle generasjoner er fortapte på sin måte, kan vi relatere oss til henne.

 

Når hun leker med en fjærboa, eller blygt takker publikum, handler det om å balansere kvinneroller. Cracknell har klart det Madonna aldri klarte, å finne en retning for sitt sensuelle overskudd. Hun flørter skamløst med publikum (en kvinne som nærmer seg femti!) mens hun danser skjødesløst når hun ikke synger. Det handler ikke om erotikk, men om fantasi.

 

Pop, mer enn noe annet, er lydsporet til skjellsettende opplevelser. Opplevelser vi ikke kan rasjonalisere vekk eller lokke fram uten poppens språk. Og Saint Etienne er noe av den reneste pop-sensualismen du finner. Komposisjonene deres snakker et drømmespråk som Cracknell gjennom sin tilstedeværelse forlenger.

 

Cracknell kan synge falskt. Hun kan drømme seg bort og miste kontakten med publikum. Hun kan slite med å opprettholde masken av sensualitet. Men når hun avslutter konserten med å understreke igjen og igjen hvilket fantastisk publikum vi har vært, glemmer vi det. Ikke fordi hun taler sannhet, men fordi det er en del av et ritual vi trenger like mye som hun gjør det.

[Zann 8]

1982 + BJ Cole-plata som Hubra ga ut i år er virkelig kjempefin. Improv av den mest tilgjengelige sorten. Veldig detaljert og fin produksjon, man kan høre nyansene i knirkingen i pumpeorgelet til Sigbjørn Apeland. Hubro > Rune Grammofon, pr. nå.

 

Har også hørt litt på den Raime-plata som får så mye skryt. Det er trivelig musikk som lett fortjener en lytt eller tre, men blir dette regnet som cutting edge og nyskapende? Det skjønner jeg i så fall ingenting av. Synes det høres ganske 90-tallsretro ut. Når gitarene slår inn tenker jeg til og med på trip hop. Må nok lese meg opp for å forstå den kulturelle relevansen, skjønner jeg.

[Billy Behranu 3]

Prøv 12"erne til raime da, så skjønner du mer av hva dette er.

[Fredrick 0]

Tror den endelige lista blir slik:

 

1. Neneh Cherry & The Thing: The Cherry Thing

2. Motorpsycho & Ståle Storløkken: The Death Defying Unicorn

3. Scott Walker: Bish Bosch

4. Swans: The Seer

5. Willis Earl Beal: Acousmatic Sorcery

6. Julia Holter: Ekstasis

7. Fiona Apple: The Idler Wheel...

8. Godspeed You! Black Emperor: 'Allelujah! Don't Bend! Ascend!

9. Stian Westerhus: The Matriarch and the Wrong Kind of Flowers

10. Hildur Gudnadottir: Lefyou Ljosinu

 

11. The Caretaker: Patience (For Seebald)

12. Ariel Pink's Haunted Graffiti: Mature Themes

13. Dirty Projects: Swing Lo Magellan

14. Pat Metheny: Unity Band

15. Ty Segall: Twins

16. Thee Oh Sees: Putrifiers II

17. Sharon van Etten: Tramp

18. 1982 + BJ Cole: S/T

19. Lindstrøm: Smalhans

20. Josephine Foster - Blood Rushing

 

Satte også pris på Jack White, Alabama Shakes, Grimes, Frank Ocean og Susanne Sundfør.

[awf 0]

Jeg tror det må bli sånn

 

1. Scott Walker - Bish Bosch

2. Swans - The Seer

3. The Brian Jonestown Massacre - Aufheben

4. Julia Holter - Ekstasis

5. A Black People - Red Eyes

6. Burial - Kindred

7. Death Grips - The Money Store

8. Fill Spectre - Scare Youre Friends

9. Allah-Las - Allah-Las

10. Ty Segall Band - Slaughterhouse

11. A Place to Bury Strangers - Worship

12. Saint Etienne - Words and music..

13. Andy Stott - Luxury Problems

14. Christian Bland & the revelators - Pig Boat Blues

15. The Mallard - Yes on Blood

[Uruloki 15]

Okei, sjitt au, jeg får kaste ut en liste jeg også, ellers kommer jeg til å drøye det til sommern. Har fortsatt mye liggende jeg må sjekke ut, og året har vært preget av veldig mange én-lytt-opplevelser. Det har vært mange gode førsteinntrykk, men vanskelig å lage en endelig liste, klarer ikke helt å vurdere, rangere, sette opp mot hverandre. Her er i hvert fall noen gjengangere.

1. Death Grips - The Money Store

2. Woodpecker Wooliams - The Bird School of Being Human

3. The Brian Jonestown Massacre - Aufheben

4. Andy Stott - Luxury Problems

5. Grimes - Visions

6. White Lung - Sorry

7. Dirty Projectors - Swing Lo Magellan

8. Trust - TRST

9. Raime - Quarter Turns Over A Living Line

10. Deerhoof - Breakup Song

Rundt 50 boblere tipper jeg.

Noen låter:

1. Perfume - Fake It

2. Carly Rae Jepsen - Call Me Maybe

3. Perfume Genius - Hood

4. Death Grips - Punk Weight

5. GY!BE - We Drift Like Worried Fire

[Kosmonaut 11]

Noe slikt:

 

Kaipa - Vittjar
Änglagård - Viljans öga
Magma - Félicité Thösz
Comus - Out of the Coma
Den Stora Vilan - Förvandling
Ian Anderson - Thick as a Brick II
The Tea Club - Quickly Quickly Quickly

 

Har ikke hørt så mye.