Jump to content

2012


Angeleno
 Share

Recommended Posts

 
  • Replies 147
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Kult, skal sjekke ut (ja, er som sagt n00b). Kanskje problemet er øst/vestkysten da? Evt. ikke så enkelt, men i hvert fall en tendens. Syntes Lamar viser en stor bredde forøvrig. For ikke å nevne de tematiske trådene som går igjen, likte det veldig godt.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Til forrige side:

 

Jeg liker albumet til Lamar veldig godt, men enda bedre liker jeg 1999-mixtapen til Joey Bada$$. Den blir som en motpol til hele Frank Ocean/Kanye West/Kendrick Lamar-sirkuset, som kan bli både slitsomt polert og slitsomt utleverende, og en motpol til hele A$AP-klikken, som har en del spennende beats og produksjon, men som fort kan bli for mye på en gang. Holdt meg unna 1999 en god stund, øynet kanskje konturene av en ny, voldsom OFWGKTA-hype, av typen "ungt, urbant multimediakollektiv", men dette må være en av årets beste hip-hoputgivelser. Han leverer med en flyt som er veldig throwback til 90-talls NY-hip-hop, men som balanseres av mer spenstig produksjon. Han er jo ganske opptatt av Dilla, MF DOOM, slikt. Rett og slett befriende old school.

 

Høydepunkt:

 

 

Stemmer i med Badering, Luxury Problems av Andy Stott er lovende. Tittellåten må vel være det beste han har gjort, enda mer interessant enn alt på Passed Me By eller We Stay Together. Ser på Modern Love som en interessant label, men om man først skal lytte litt foretrekker jeg det mer behagelige materialet til Stott foran Demdike Stare.

Link to comment
Share on other sites

 

Støtter Joey Bada$$, solide saker. Har ikke hørt så voldsomt på Kendrick-skiva foreløpig, men førsteinntrykket var bra nok til at jeg kjøpte billett til Rockefeller-konserten på nyåret.

 

In other news: Sean Price-skiva Mic Tyson kom i dag, garantert hard kvalitetsrap. Skal pløye meg gjennom nå.

Link to comment
Share on other sites

 

Joda, han er ikke tapt bak en stein, men hadde som sagt relativt store forventninger til denne.

 

Litt snålt dersom du ikke likte den forrige skiva hans (eller en eneste sololåt han har gjort), da.

 

Synes plata er solid, helt klart blant de fem beste hiphopskivene fra i år. Selve "konseptet" kan jeg ikke forstå (eller jo, egentlig) at folk lar seg begeistre så voldsomt over. Men det er mer enn nok av god produksjon og tålelig bra tekstmateriale her, og bortsett fra et par sanger som har fått litt for mange minutter til rådighet, samt et par generelt svake, er dette bra saker.

Link to comment
Share on other sites

 

Dette er ganske GROUNDBREAKING vakkert, som forventet fra den kanten, men kanskje er den emosjonelle nerven enda mer tilgjengelig. Fra 3:45> og utover, definitivt noe av det fineste hun har gjort. Gleder meg til å høre dette i albumformat en eller annen gang i 2013, ser for meg noe Ys-aktig i Have One on Me-format. Det kan jo ikke være helt feil.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 
 
 

Enig, Smalhans er mye bedre enn Six Cups of Rebel. Veldig tight format, vintage Lindstrøm, eller mer som en prototyp på det discogutta best forbindes med. Det gjør meg absolutt ingenting at dette er det mest strømlinjeformede han har gjort, det føles, ehm, veldig smalhans på en god måte.

 

Emeralds har kommet med et nytt album, Just To Feel Anything:

 

http://c438342.r42.cf2.rackcdn.com/wp-content/uploads/2012/09/emeralds-just-to-feel-anything.jpeg

 

Ser for meg at de som likte Does It Look Like I'm Here kommer til å bli sure over at det er mer rock, kraut og 80-tall her. Men jeg liker det så langt. Den beste Emeralds-relaterte utgivelsen er uansett soloplata til Mark McGuire, Living with Yourself, der det oppnås emosjonelle topper ingen av de andre soloutgivelsene hans eller andre Emeralds-greier har vært i NÆRHETEN av. Men de gjør denne pastisjen bedre enn ca. 99% av de andre nostalgikerne der ute.

Link to comment
Share on other sites

 

Noen norske gode fra i år:

 

Ida Jenshus - Someone to Love. Hørte ikke på de forrige fordi jeg trodde hun kom fra Idol, eller noe sånt. Men det gjør hun jo ikke. Hun har tydeligvis hørt på Emmylou Harris, og det er jo lurt.

 

I Was a King - You Love It Here. Feinschmecker-powerpop. De høres mer og mer ut som Teenage Fanclub, noe som ikke er så rart siden Norman Blake har produsert denne. Jeg er egentlig glad for at de har kvittet seg med shoegaze-gitarene, jo færre forbindelser til moderne gjøgleindie, jo bedre.

 

Killer tune:

http://www.youtube.com/watch?v=OKH0nqQ5_rg&feature=player_embedded

 

Stian Westerhus - The Matriarch and the Wrong Kind of Flowers. Synes dette høres ut som plata vi visste han hadde i seg. Plata han ga ut sammen med Sidsel Endresen er også svært hørverdig.

Link to comment
Share on other sites

 
 

At det har vært et usedvanlig bra norsk plateår er det vel ingen tvil om. Jeg har hørt litt på FlashBlack, det siste albumet til Hanne Kolstø, Tommy Olssons bejublede postergirl. Elsker det. Jenny Hval og Susanne Sundfør har nok fått litt etterlengtet konkurranse når tittelen Norges Beste Kunstpop skal deles ut. Dessuten, se på coveret:

 

http://2.bp.blogspot.com/-4a3gi5wKhzA/UGS3bNNJbyI/AAAAAAAAS3k/ABnjzdCRDhI/s640/hanne_kolst%C3%B8_flashback+cover.jpg

 

Utfordrer hvem som helst til å finne et bedre plateomslag fra i år.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Tøff video også:

 

 

Forløpig foretrekker jeg debuten, men den fikk jeg også først ordentlig tak på etter at jeg lot den ligge i et års tid, så jeg skal ikke si noe sikkert her.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...