Jump to content

Fubbe ser filmer på språk han ikke kan


Fubarino
 Share

Recommended Posts

Jupp, her forkastes norsk, svensk, dansk, britisk(og irsk), nord-amerikansk(minus fransk-canadisk) og oceansk film, til fordel for folk med litt mer farge i kinna!

Håper en viss innsnevring av fokus vil få tilbake interessen for å se film igjen, 2012 har vært et magert år.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Hehe, ja, jeg veit, men jeg klenger meg til halmstrå her, får virkelig ikke til å se film for tida.

Men selv om brorparten av landa fremdeles er "med" er en god del av filmene "borte", hvertfall når det kommer til tilgjengelighet.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...

Bleak Night (Yoon, 2010)

 

Bleak Night er eksamensfilmen til Sung-hyun Yoon, og samtidig debuten til Je-hoon Lee, som spiller en "bully" som tar livet sitt før filmen starter. Faren hans har vært fraværende i oppveksten men forsøker nå i ettertid å nøste sammen de løse trådene rundt tragedien. Han får nummeret til den tidligere bestevennen hans, som igjen oppsøker den siste i trekanthistorien som blir fortalt for det meste i tilbakeblikk. Vi ser at Lees karakter er preget av mangel på forbilder og nærhet i oppveksten og skyver de indre demonene bort ved å tøffe seg foran de andre gutta.

For en skolefilm er dette her eksepsjonelt bra av Yoon, og like fullt storartet skuespill foran kamera, kanskje med unntak av faren, men han er så lite med at det ikke spiller noen stor rolle. Et kontroversiellt tema, satt i kontekst med en økende selvmordsrate blant elever i Korea, er håndtert med respekt samtidig som man snur litt på flisa og ser bøllen som et multifasstert vesen og ikke kun stor og stygg og slem. Veldig realistisk fremstilling av ungdommene også, man kan lett kjenne seg igjen i dynamikken.

 

Rørende og tankevekkende bilder rammet inn av fin kinematografi. Jeg kommer til å holde mer enn ett øye åpent for Yoon i fremtiden. Han holder visstnok på med en ny film, og Bong(Memories of Murder) har stilt seg til rådighet om han skulle trenge det etter å ha sett Bleak Night i Cannes. Jeg håper han ikke er for høflig til å takke ja, hvis han skulle trenge noen råd.

http://i.dramacrazy.net/bleack_night_01.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
Ser ikke helt poenget med denne tråden. Det blir for vidt til å ha noe sammenheng, og ekskludering av film pga. språket som snakkes har uansett ikke noe for seg. Så sant ikke... Hva med en tråd for film på utdødde språk?
Link to comment
Share on other sites

 
 

Ser ikke helt poenget med denne tråden. Det blir for vidt til å ha noe sammenheng, og ekskludering av film pga. språket som snakkes har uansett ikke noe for seg. Så sant ikke... Hva med en tråd for film på utdødde språk?

Det var bare en gimmick, nothing more, nothing less, men hey, samme for meg. Trenger ikke poste jeg.

Link to comment
Share on other sites

 
Nå er vel de fleste trådene i denne seksjonen bare en unnskyldning for egen filmjournal, så hvorfor denne tråden skal ha noe mindre rett til liv enn de andre vet ikke jeg. Kjør på.
Link to comment
Share on other sites

 

5 Centimeters per second (Shinkai, 2007)

 

5 er en historie delt i tre. Den første delen er perfekt, den andre delen nydelig, men så rundes det av med den tredje, som blir litt kald i mine øyne. Mulig den er der for å tydeligere vise poenget med filmen, men den falt ikke helt i smak, rent bortsett fra en scene. I tillegg inneholder den en ganske cheesy sang, med påklistret karaoke-tekst og det hele. Høres egentlig ut som noe Eros Ramazotti kunne laget.

Alt i alt er det allikevel en unik og grensesprengende vakker film med et fint budskap som de fleste kan kjenne seg igjen i og dermed relatere til, som jeg kommer til å komme tilbake til igjen og igjen.

 

Hvis noen har noen tips til filmer i samme gate, er jeg evig takknemlig.

 

http://ephemeraldreamer.files.wordpress.com/2011/04/5-centimeters-per-second-bluray-mkv_snapshot_00-23-53_2011-01-23_14-08-452.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 weeks later...

A.C.A.B (2012, Sollima)

Forkortelsen står for All Cops Are Bastards (en benevnelse som vokste frem på 70-tallet i England men som nå står sterkere i bl.a Italia), og følger en liten gruppe innenfor opprørspolitiet i Roma på seint 2000-tall. Filmen er regissert av Stefano Sollima, som er kjent som både sønnen til Sergio og som mannen bak Romanzo Criminale.

 

Den er basert på en bok, og litt på lik linje med mannen som skrev Gomorra er han nå fritt villt blant ultras i hjemlandet.

Fascismen syder gjennom hele handlingen her, og våre antihelter gjør ingenting for å skjule hvor de har sine sympatier, noe som gjør det vanskelig å plassere egne sympatier noe sted. Cobra, som er den gjenkjennelige her (Pierfrancesco Favini har spilt i filmer som Miracle at St. Anna, La Sconosciuta og Narnia for å nevne noe) egger frem gruppens egen justis som det måtte passe dem, og da historien har et bakteppe i reelle hendelser blir dette noe uggent (Diaz-skolene i Genoa under G8-møtet i 2001 hvor det ble drevet tortur av fredelige demonstranter som det aller tydeligste eksempelet som ikke behandles godt nok).

 

For en film som fremstiller seg som realistisk bommer den også nokså grovt på fremstillingen av fotballvold og medfølgende sammenstøt med opprørsstyrkene. Det er en alt for liten skala for det første, i tillegg til at det ikke er mulig hvis man har litt kunnskap om stadion i Roma. "Nitpicking", muligens, men det er nå min subjektive mening.

 

Skuespillet er jevnt over godt, de personlige problemene til hver og en av medlemmene i styrken er innlemmet uten at det skader flyten i det hele tatt og bygger heller et mer helhetlig bilde, et soundtrack kun bestående av engelskspråklig postpunk og indie er et sjansespill jeg har sansen for, og det funker feilfritt, og cinematografien er det ikke noe å utsette på heller, så hvis Sollima kanskje hadde tatt seg noen større friheter fra boka, og muligens også fått et større budsjett å rutte med så kunne dette virkelig blitt filmen "hooligansfilmer" måtte målt seg opp mot. Sånn som det ble, så er I.D fremdeles bedre. Og hva angår opprørsstyrkefilmer så når den ikke Tropa de Elite-filmene til navlen en gang.

http://www.widescreenmagazine.com/sito/images/stories/acab/acab_1.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

5 Centimeters per second (Shinkai, 2007)

 

5 er en historie delt i tre. Den første delen er perfekt, den andre delen nydelig, men så rundes det av med den tredje, som blir litt kald i mine øyne. Mulig den er der for å tydeligere vise poenget med filmen, men den falt ikke helt i smak, rent bortsett fra en scene. I tillegg inneholder den en ganske cheesy sang, med påklistret karaoke-tekst og det hele. Høres egentlig ut som noe Eros Ramazotti kunne laget.

Alt i alt er det allikevel en unik og grensesprengende vakker film med et fint budskap som de fleste kan kjenne seg igjen i og dermed relatere til, som jeg kommer til å komme tilbake til igjen og igjen.

 

Hvis noen har noen tips til filmer i samme gate, er jeg evig takknemlig.

 

Har også sett denne. Den er temmelig spesiell på den måten at den nesten er formet som et slags dikt.

Jeg vil anbefale (en av Tristanos store favoritter) Angels Egg, og Whisper Of The Heart og The Girl Who Leapt Through Time.

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 3 weeks later...

Le Cercle rouge (Melville, 1970)

 

Endelig fikk jeg startet på Melvilleboksen min!

Denne hadde jeg jo vært klar over lenge, og forventningene var nok ørlite for høye. En film med Gian Maria Volontè vil alltid duge for meg, og her er han i tillegg akkompagnert av Delon og Montand, så oppkriften for suksess er jo til stede. Dessverre er det en del her som ikke henger på greip storymessig, men spesielt juveltyveriscenen er storartet! Slutten derimot, må nok trekke litt ned, men alt i alt en god start på Melville.

http://4.bp.blogspot.com/-oy3N8lYs6eI/Tl4_V6I0ZkI/AAAAAAAAAUI/3LRh_f_Modc/s1600/le-cercle-rouge-movie-image-02-600x330.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Intouchables (Nakache ogToledano, 2011)

 

Denne kunne fort falt ned i fallgruvene som går under paraplyformuleringen melodrama all den tid den handler om en lam herremann og hans mannlige assistent, men godt hjulpet av humor på kanten, levert av Omar Sy, så styrer den godt unna (men avslutningen hvor man ser de "virkelige" hovedpersonene og hvordan det gikk med dem videre er noe jeg alltid gremmes over). Cluzet har jo ikke så mye å spille på, da han så vidt kan bevege hodet, men gjør en flott jobb. Litt fyllesyk på en søndag var dette bedre medisin enn all verdens bacon eller paracet.

http://www.euronews.com/images_news/img_606X341_INTOUCHABLES.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Dlug (Krauze, 1999)

 

Polsk, høyst realistisk thriller om to venner som i godtroende desperasjon (er dette i det hele tatt et uttrykk?) låner penger til oppstart av business av helt feil person. Slik starter filmen, og resten av spilletiden er en enveis tur ned i et personlig helvete. Hardt, mørkt, brutalt og utilgivelig kynisk om hvordan livet kan fortone seg for mennesker med gode intensjoner med en god porsjon ulykke. Denne satt i meg som en vond klump i magen en stund etterpå, mye pga at den oppnår en høy grad av realisme.

http://www.canalpluscyfrowy.pl/filmy/dlug_000000036FB/galeria/dlug05.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg ser selvsagt at bildene tar opp større plass en teksten jeg evner å produsere.....ikke bra!

 

Trois couleurs: Rouge (Kieslowski, 1994)

 

Enda en boks står uten jomfrudommen intakt i hylla mi. Vurderte lenge Blanc, selv om den er den svakeste slik jeg har forstått, men valget falt på den bokstavelig talt røde i stedet. Ang fargebruken av rød, så satt jeg noen ganger og lurte på om den voldsomme gjengangen av fargen var intensjonelt eller ei, men jeg velger å la "tvilen" komme polakken til gode. Kun èn uke etter at jeg så på Il grande silenzio, så dukket altså en mye eldre Trintignant opp på skjermen igjen, og han er ikke fryktelig taletrengt her heller! En fantastisk film, for øvrig, selv om jeg den første timen ikke hang helt med på hva delhistorien om den unge juristen hadde med hovedhistorien å gjøre....mulig jeg var trøtt. Når alt tvinnes sammen derimot, så bare vokser filmen til å bli muligens min nestfavoritt fra 90-tallet (ingen går over Naked....ennå). Irene Jacob som en aspirerende modell, skulle visstnok være det store trekkplasteret her, men det tok faktisk litt tid før jeg så magien. Ikke at det gjør noe, egentlig. At noen vokser på deg er vel kanskje uansett å foretrekke. Plusspoeng for mer rødt enn selv Viskninger og rop.

 

Hah! Et bilde uten rødt!

http://www.live2times.com/imgupload/event/10696/160810122216/normal/trois-couleurs-rouge-de-krzysztof-kieslowski3couleursrouge1-.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

The Raid: Redemption (Evans, 2011)

 

Jeg har lyst til å se flere indonesiske filmer, ene og alene pga et fantastisk språk!

The Raid er ellers en mye "skitnere" actionfilm enn jeg ellers er vant med fra Asia, bl.a fordi man her viser absolutt ingen nåde, alt bankes løs på i et heseblesende tempo. All handling foregår i et leilighetskompleks kontrollert av en narkobaron, som invaderes av politiet. Selv om "alle" er bevæpnet med automatvåpen, går det fort på never og ben løs. Aner ikke om det som utføres er en reell kampsport, den ser i alle fall ut som noe man har plukket opp på gata, man bruker grep av nødvendighet, og ikke noe som helst er flashy, som f.eks i Ong-bak. Handlingen kan man bare glemme med en gang, men skuespillet er ikke så aller værst, spesielt med tanke på at de aller fleste er glade amatører. A good time was had.

http://www.sdcitybeat.com/sandiego/imgs/media.images/8081/film1.widea.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Peppermint Candy (Lee, 2000)

 

Snublet over denne da jeg nylig har blitt bruker på letterboxd.com. Og heldigvis får jeg si, for dette var en veldig positiv opplevelse. En veldig deprimert, og krakilst mann går for suicide by train, men i det toget treffer går syv episoder fra livet hans som flashbacks foran øynene hans, og selvfølgelig over skjermen for oss seere.

Den begynner litt masete, og protagonisten er langt i overkant emosjonell, karaokescenen er rett og slett i kleineste laget for min del. Fra flashbackene begynner derimot, tar det seg opp. Det er dog ikke før på det tredje eller fjerde at vi begynner å se en person vi kan sympatisere for, og når alle syv har seilt forbi får vi et knusende bilde av hvordan en følsom ung mann har blitt sterkt preget av samfunnet i Korea på 80- og 90-tallet som symboliseres av diktatur, statlig vold og finanskriser, og hvordan hans liv ikke i det hele tatt blir slik han hadde foresett seg. Sterkt.

http://forum.divxplanet.com/uploads/post-3541-1111806593.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Jeux d'enfants (Samuell, 2003)

 

Cotillard og Canet i ung alder spiller en gutt og en jente som blir kjent i barneskolealder ikke helt kommer i mål med et kjærlighetsforhold. Det som først og fremst holder dem fra hverandre er en lek de konstant spiller, som er som "nødt eller sannhet", men uten sannhetsdelen. Man utfordrer altså hverandre til forskjellige gjerninger som som regel går ut over alle andre i livene deres. Protagonistene kan kanskje for mange være vanskelige å like, da det eneste som egentlig betyr noe for dem er nettopp hverandre, selv om de er i langvarige forhold, eller som i Canets tilfelle er etablert småbarnsfar. Alt de har i hendene slippes for den andre, hvis den spør, avhengig av hvem som er i besittelse av en spilledåse. Enkelt og greit er de altså fremdeles barn, og ignorante til alt det som måtte komme med voksenlivet. Allikevel har spesielt Cotillard såpass mye sjarm at i det minste jeg smilte store deler av filmen.

http://www.sortiescinema.net/wp-content/uploads/2010/07/CAP-129.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

The Raid: Redemption (Evans, 2011)

 

Jeg har lyst til å se flere indonesiske filmer, ene og alene pga et fantastisk språk!

The Raid er ellers en mye "skitnere" actionfilm enn jeg ellers er vant med fra Asia, bl.a fordi man her viser absolutt ingen nåde, alt bankes løs på i et heseblesende tempo. All handling foregår i et leilighetskompleks kontrollert av en narkobaron, som invaderes av politiet. Selv om "alle" er bevæpnet med automatvåpen, går det fort på never og ben løs. Aner ikke om det som utføres er en reell kampsport, den ser i alle fall ut som noe man har plukket opp på gata, man bruker grep av nødvendighet, og ikke noe som helst er flashy, som f.eks i Ong-bak. Handlingen kan man bare glemme med en gang, men skuespillet er ikke så aller værst, spesielt med tanke på at de aller fleste er glade amatører. A good time was had.

 

 

Filmen showcaser den indonesiske kampsporten pencak silat.

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 1 month later...

The Red and the White (1967, Jancsò)

 

En av de aller beste krigsfilmatiseringene jeg har sett, og måten Jancsò bringer krigen inn i stua på er også mesterlig. Ingen helter, eller skurker, ingen protagonister, ingen navn, ingen vinnere, ingen tapere, bare fullstendig kaos og bortviskede linjer. Ja, og pene damer, da. Pene damer er jo alltid en bonus.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 months later...

Dead Time: Kala (2007, Anwar)

 

Jepp. Fubbe er på FilmFraSør.

Første møte med Joko Anwar, ja han var jo til og med til stede, selv om The Forbidden Door har fristet en god stund. Kala er en noir fullstappet med mystikk, legender og fantasy, scenesatt i flotte områder av, tja, Java? Mye av musikkvalgene er også ganske så spot on, men jeg må trekke litt for skuespill, plothull(det ene digre går ikke upåaktet hen, rett og slett) og mye teknisk rot. Nå har det seg jo slik at dette kan ha vært rullen, man måtte bytte til screener etterhvert, faktisk. En screener regissøren fikk brent fordi han selv ikke har sin egen film i sitt eierskap. Interessant film, også fordi jeg får se bilder fra en del av verden jeg ikke vet en døtt om, og man får jammen plass til litt regimeharselas, og til og med en veldig uskyldig sex-scene mellom to som ikke lenger er gift!! Oioi! Ja, og jammen er ikke den ene politimannen homse også. Kanskje ikke så rart den ble tatt av plakaten i Indonesia etter et døgn....

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...