Jizzmoppers bilderunk-journal: når ordene kommer til kort

[awf 0]

Etter anbefaling fra awf:

 

Pentimento (Zwartjes, 1979)

 

http://i.imgur.com/8msEu.jpghttp://i.imgur.com/AZtak.jpg

http://i.imgur.com/VJfft.jpghttp://i.imgur.com/40iGf.jpg

 

Dette er noe av det særeste jeg har sett.

I et forlatt spa-lokale ved havna bedriver en gruppe hvitkledde mennesker tilsynelatende groteske seksuelle eksperimenter på kvinner. Nøyaktig hva som foregår, er usikkert. Ei heller får vi vite hensikten med det. Filmen inneholder ingen talt dialog, men bæres fremover av fremtredende lyder fra omgivelsene og et underlig elektronisk lydspor.

Vi blir vist nakne kvinnekropper som urinerer, og close-ups av kvinnelige kjønnsorganer, men det er ingenting seksuelt ved det. En asiatisk mann ser ut til å lede prosjektet, men vi får ikke noe inntrykk av hva hans intensjoner er. Hva er dette for noe egentlig?

Er det en overgripers våte drøm? Et voldtektsoffers hjemsøkende mareritt? Eller er det kanskje en feministisk kritikk til et mannsjåvinistisk samfunn?

 

http://i.imgur.com/aAUAK.jpghttp://i.imgur.com/SkJHs.jpg

 

Jeg vet ikke, men dystert er det nå hvertfall. Filmen er badet i en blåfrossen atmosfære ikke veldig ulik Per Bloms Is-Slottet. Men her ender alt de to filmene har til felles. De gjennomgående lydene av fottrinn mot gulvfliser, vann som renner, en tropisk fugl som synger i et ensomt hjørne - alt bidrar til å gi filmen et gudsforlatt preg. Og jeg ender opp med å spørre meg selv: Hva er det for slags sinn som kan stå bak en slik kreasjon?

 

Nå, hva tenker du, awf?

 

Hah. Du har sett den, ja. Flaut å svare så sent.

 

Jeg synes du oppsumerer den fint. I utgangspunktet tenkte jeg at den prøvde å si noe om kompleksiteten ved kvinnelig seksualitet. Kanskje illustrerer den også det motstridende og individuelle ved det? For eksempel starten hvor en bil herlig symbolsk parkerer i en garasje. Deretter får vi se ei dame som sitter og nyter seg selv i baksetet. Hun har tydeligvis lyst, men mannen i førersetet gjør ingen tilnærmelser. Han ser til og med en annen vei. Når kvinnen går ut av bilen følger han likevel etter, men inne i bilen hvor det er tryggere. Det er noe usikkert og ubesluttsomt ved handlingen hans. Selv om hun i utgangspunktet er klar og tilsynelatende var i bilen hans av fri vilje. Hele sekvensen går over i en slags surrealistisk jakt som innvolverer andre mennekser. Som et slags avslag. En henvisning tilbake til den kaotiske jakten.

 

Det virker som om mange synes den er både grov og spekulativ, til og med misogynistisk, men jeg tror det kan være en hyllest. I hvertfall med tanke på Zwartjes fortid og moren hans. Location og tittel synes jeg også forsterker dette. Men ja, jeg er veldig usikker på hva den egentlig prøver på, men den er i alle fall en total unik film. Jeg liker den veldig godt.

[Jizzmopper 0]

Interessant det du sier her, awf. Jeg opplever heller ikke filmen som misogynistisk, men at den på en eller annen måte omhandler kompleksiteten ved den kvinnelige seksualitet, der tror jeg virkelig du er inne på noe. Samtidig virker den veldig kald og distansert, så jeg kan ikke si at jeg opplever den som en hyllest til kvinnen. Den peker mer i retning av en undring, en fascinasjon over den kvinnelige seksualitet, og kanskje til og med et uttrykk for frustrasjon?

[awf 0]

Ja, det kan tenkes at "fascinasjon" er en mer treffende beskrivelse. Har du sett noe annet av Zwartjes?

[Jizzmopper 0]

Ikke annet enn Visual Training, som Montag la ut her for litt siden. Den var for så vidt stilig, men jeg fikk i grunnen ikke så mye ut av den. Hva annet anbefaler du?

[CypheroN 10]

Fin journal med flotte bilder! Spesielt The Edge of the World så veldig interessant ut. Powell er godgutt. Gleder meg til å følge med videre.

[Jizzmopper 0]

Takk for fine ord, og velkommen tilbake til forumet, må jeg nesten si. Jeg skal prøve å oppdatere litt her igjen så snart inspirasjonen er til stede.

[Jizzmopper 0]

In the Mouth of Madness (Carpenter, 1994)

 

http://i.imgur.com/9VeYX.jpg?1http://i.imgur.com/ykgDl.jpg?1

 

Det er lenge siden jeg har sett en så solid grøsser som Carpenters "In the Mouth of Madness".

En populær forfatter av skrekklitteratur har skapt massehysteri i gatene. Folk er blitt helt besatte av bøkene hans, og ser ut til å selv leve ut karakterene i dem. Like før utgivelsen av hans siste bok forsvinner forfatteren, og Sam Neill får i oppdrag å spore ham opp. Men på sin ferd oppdager han at verden rundt ham blir skremmende lik forfatterens skrekkbøker; skillet mellom fiksjon og virkelighet begynner å viskes ut, og vår helt forsvinner gradvis inn i et bissart univers der galskapen lurer rundt hvert hjørne.

 

http://i.imgur.com/CAf3y.jpg?1http://i.imgur.com/pnEg5.jpg?1

 

http://i.imgur.com/1VKcB.jpg?1http://i.imgur.com/xr0BG.jpg?1

 

Dette er på setekant-faktor fra begynnelse til slutt, med enkelte scener som er garantert å løfte nakkehårene. Anbefales!

Jeg må også fremheve det flotte fotoet som løfter filmen enda et lite hakk.

[paah 4]

Carpenter er genial. Må få sett In the Mouth of Madness snart.

[Tristano 0]

Hadde det bare ikke vært for at Carpenter lener seg i altfor stor grad på "jump-scares" hadde In The Mouth Of Madness vært en av de aller beste filmene hans. Carpenter har jo vist gang på gang at han kan skape både subtil uhygge og den typen som kaster seg i fjeset ditt og blir der. Så god ide som filmen lener seg på, så mye potensial den faktisk har, og tildels innfrir, er In The Mouth Of Madness begynnelsen på slutten av Carpenters gullalder. Og selv om Memoirs Of An Invisible Man er verre og i tilegg kom først, har In The Mouth Of Madness mer potensiale som den ikke klarer å følge opp , noe som gjør den mer skuffende. Hvorfor får vi et godt blikk på monstrene når dette går imot hele ideen bak dem? Hvis de er så forferdelige at å bare se på dem kan skifte hele virkeligheten vår, hvorfor må Carpenter vise dem? Mindre er alltid mer og Carpenter har vært god på det før. Hint isteden for å vise mer enn nødvendig.

 

Med det sagt, In The Mouth Of Madness har en fantastisk slutt som nesten gjør opp for de verste svakhetene filmen sliter med. Plutselig blir filmen en virkelig Lovecraft-historie når hovedpersonen sitter igjen i kinosalen, leende over sin egen ubetydelige situasjon i universet. Som et lett-forglemmelig karakter i en halv-ræva forfatters bok. De halvkvalte hikstene til Sam Neill gjør det bare enda mer forstyrrende.

 

Vi fikk noen flotte skjermbilder når alt kommer til alt da.

[Jizzmopper 0]

Jeg er til dels enig i det du sier, Tristano. Filmens uhygge ville nok fått en enda større effekt om vi ikke hadde sett monstrene. Jeg synes likevel den er så gjennomført skremmende, intens og underholdende at dette ikke ødelegger noe av opplevelsen. Og i en film med såpass enkle premisser og fleksibelt narrativ, er det drivet, atmosfæren i filmen, og selve opplevelsen som blir det viktige.

Den har nok noen mangler; noen sider som kunne vært bedre utforsket osv, men dette blir nærmest uviktig når jeg etter filmen sitter igjen med gjennomsvette armhuler. Og når Carpenter pynter det hele med et verdig fotoarbeid kan jeg bare ikke kritisere den. Det slår meg forøvrig også at Sam Neill er en særdeles kompetent skuespiller. Før jeg så denne og Possession, var han ikke annet enn hovedpersonen i Jurassic Park for meg, men jeg har fått et helt annet inntrykk nå i det senere.

[Tristano 0]

Sam Neill imponerer ja. En av grunnene at slutten er så effektiv er hvor troverdig han selger hele den uvirkelige situasjonen.

 

Og som sagt, selv om jeg synes den er skuffende som en helhet har den flere gode ting i kjernen som gjør opp for det. "Did I ever tell you my favourite color is blue" og "do you read Sutter Cane?" er enkeltscener jeg setter veldig høyt. Det er kanskje humoren i dem som tiltrekker meg. Så absurde, men likevel ganske skremmende når man tenker over konteksten. Det er ikke alltid disse scenene fungerer for meg dog (The Exorsist referansen, det gamle, ekle ekteparet på hotellet) , noe som gjorde gjensynet litt skuffende. Men jeg setter pris på forsøket og det er noen scener hvor Carpenter er helt på ballen. Han skal ha for det.

[paah 4]

Nå er det over to måneder siden du sist skrev om en film i denne tråden. Skjerpings.

[Jizzmopper 0]

Ja, jeg er klar over at det har vært relativt slapt i det siste. Først var det eksamenskjøret som "hindret" meg, og etter det har jeg nå ikke sett film på to uker. Men jeg skal forsøke å skrive litt når jeg får sett en film igjen.