Guide til obskur norsk film

[Svankmajer 21]

I denne spalten utforsker vi norsk film. Gjerne av den obskure sorten.

 

Sjekk ut den offisielle siden.

_____

1. 1732 Høtten

2.

Morgan Kane

3. Blindpassasjer

[Jos 5]

Problemet med obskur norsk film er at den er ganske så obskur. Dvs ikke tilgjenglig i det hele tatt. Noe kan vel graves opp av gamle utleiekassetter, og noe dukker opp på fjernsyn, men minst 25% av alt utgitt har vel mulig å få med seg av de nye generasjoner.

 

Man må nesten komme med ønsker slik at Cinemateket setter det opp

 

Er det også snakk om filmer som ikke er i kanon. Lavbdsjett, rett på DVD?

 

Men for å ta noen på B: Buicken, Bikinisesongen og Ballen i øyet

[Svankmajer 21]

Biblioteket mitt har et gammelt VHS-arkiv med mye norsk film som ikke er utgitt på DVD, ellers har jeg jo venner som har endel filmer på VHS, og blir jo Filmarkivet bare bedre og bedre... så man har jo tilgang på noe.

 

Kanonisert vil det sikkert være da jeg jo ikke har sett så utrolig mye norsk film. Usikker på om det kommer til å bli ekstremt obskurt. Måtte bare ha en sær tittel på journalen. For deg Jos, blir det sikkert mye kjent også. Blir å anmelde kanskje 10 filmer, så får jeg vurdere om jeg blir å fortsette.

[pretender 4]

Jeg stemmer for Knut Formos siste jakt, hvis du finner den. Erik Løchen skrev og hadde opprinnelig regi, men avbrøt pga. sykdom. like fullt en ganske så særegen og fin film. Så den en søndags formiddag på NRK for noen år siden. Mener å huske at jeg ikke tok den opp. Kanskje Jos vet hvor den er mulig å spore opp?

[Svankmajer 21]

Ja, kjenner til den såvidt. Skrev han ikke to filmer som han ikke fikk regissert selv pga sykdom?

Hvis jeg får tak i en kopi skal jeg prøve da. Skal sikkert anmelde kortfilmene til Løchen da om ikke lenge.

Har de på Løchen DVDn, men kun sett én av de foreløbig. Søring Nordover.

 

Første anmeldelse kommer snart. Kan røpe at filmen har et stedsnavn og et postnummer som tittel.

[Jos 5]

Høtten da

 

og jeg tror jeg tok opp Knut Formos siste jakt, men de filmene har jeg ikke her, så jeg kan ikke sjekke det

[Svankmajer 21]

1732 Høtten (Bloody Angels)

Regi: Kari Julsrud

Årstall: 1998

 

http://i40.tinypic.com/syumwi.jpg

 

1732 Høtten er en ganske stor produksjon… i allefall virker den slik i målestokk i forhold til kjente skuespillere. Ja. Denne filmen kan settes side om side med "Jeg Er Dina" på den måten at den i tillegg til å fremtre som film også fungerer som et folkemuseum over alle fleste skuespillere i Norge.

 

"Oi, der er en ung Aksel Hennie" "Oi, se der.. der er han Varg Veum fyren." "Oi, der er Linn Skåber, hva pokker gjør hun her forresten?" "Oi, tilogmed Aud Schødemann." Bjørn Sundquist, Kjersti Holmen, Bjørn Floberg…. og listen fortsetter. Du blir nummen og prøver å komme på norske skuespillere som ikke er med her, men mislykkes gang på gang. De er alle her sammen. Absolutt alle! Som en vellykket Pokemon-samling. Julsrud har tydeligvis klart å fange alle.

 

Klart, at det er mange kjente fjes betyr har ikke noe med kvalitet å gjøre nødvendigvis. Selv om i dette tilfellet virket det litt som enkelte bare dukket opp i cameoer for at filmen skal gi Se & Hør et løp for pengene.Noe med det virker spekulativt med det for meg. Man plukker skuespillere etter hvor godt de passer rollen, ikke pga kjendisstatusen deres…

 

Vel, seriøst. Kari Julsrud er vel senere kjent for å ha blitt en svært habil produsent, faktisk omtalt som en av Norges beste produsenter.. og produserte blant annet Kongen Av Bastøy og Reprise, og jeg har personlig hørt innenfra bransjen at hun er dyktig. Det kan godt hende, men hun har en fortid som regissørdebutant med denne filmen som er langt mer løs i fisken. 1732 Høtten er nemlig en skramlete affære. For å ta noe positivt før vi drar filmen opp på slakterhaugen: Om ikke annet har den beste tittelen i norsk filmhistorie" Bare å komme idéen å ha hele postaddressen til en fiktiv plass som en tittel, er jo ganske genialt. Kanskje er det den beste tittelen uavhengig av nasjon? Tenk over det.

 

1732 Høtten handler om en grinete sarkastisk politimann som er kommet til et lite sted i Høtten. Hans oppdrag der å finne ut hvorfor en liten jente og en litt eldre gutt er drept. Han skal finne ut hvem som sto bak det, men merker at hele småstedet oppfører seg mistenksomt til han. Er hele lokalsamfunnet morderen? Som en stor fan av Wicker Man synes jeg konseptet er spennende når hele lokalsamfunn felles virker å plotte noe, og vibbene er tilstede innledningsvis her. Man må vurdere hva som kunne få en slik konspirasjon til å finne sted.

 

Her er det noe ganske galt med gjennomførelsen. Store deler av filmen synes jeg er preget av et prosjekt som sprekker alvorlig i sømmingen. Nesten ingenting fungerer som det skal. Dialogene, motivasjonen til replikkene, drivet i historien.. alt her virker ekstremt merkelig og underlig rotete utført. Hovedpersonen, som historien hviler på... som er ment å være en slags tøff, ubarbert, lei og edgy nordnorsk politimann med en sans for sarkasme, faller gjennom fra første entré og føles mer som en bifigur enn en hovedperson. Jeg skjønner ikke hva han driver med med mesteparten av tiden. Han svarer alle sarkastisk konstant helt uten tilsynelatende grunn da han kommer til Høtten, og man får liten forståelse av hvorfor han er sånn. Vi får generelt liten forståelse av hvem han egentlig er. Han føles som sagt som en bifigur som prøver å bære filmen. Det er bare så vidt før det går inn i det komiske. Jeg skjønner i retrospektiv at han kanskje var sarkastisk, sur og rar fordi folkene oppførte seg så rart, men det kommer ikke frem. Ellers er politmannenen spilt av Stig Henrik Hoff, en særdeles merkelig spilt rolle. Helt malplassert og absurd på feil måte.

 

Noe av problemet her er mangelen på ledetråder. Nå mener jeg ikke at filmen absolutt skal rendyrke krimsjangeren for mye, men jeg savner et lite hint som gjør at vi skal bli nysgjerrig på mysteriet, noe som gir oss noen ledetråder til hva som har skjedd og får oss til å gruble og bli litt nysgjerrig på hva som skjer videre. Da vi endelig får forklaringen til hva som skjer, som bare blir kastet på oss mot slutten er det lite som tyder på at vi skulle kunne sett det komme. Istedet er det noen bittesmå kryptiske bruddstykker av flashbacks, som liksom skal gi samlet mening på slutten.

 

Bjørn Floberg gjør en interessant rolle som prest da. Det skulle han ha. Ubehagelig og kompleks karakter som utgir seg for å være hyggelig, men man merker at noe ikke stemmer. Skulle personlig ønske at filmen tok retning mot noe mer Wicker Man-aktig da. At det var noe religiøst sekt-motivert som lå bak alt sammen enn det som egentig var årsaken. Floberg kunne gjort en flott rolle i en sånn setting… i denne blir han litt ubrukt og på sidelinjen.

 

http://i40.tinypic.com/etvbjm.jpg

Slutten gir filmens ellers noe uforløste plott "en slags" mening da, og på et vis liker jeg twisten at politimannen selv blir med på konspirasjonen da han får vite svaret. Det er noe poetisk der. Jeg er likevel usikker på om det hele holder som forklaring i seg selv, men i allefall var slutten litt mer futt i enn resten.

 

Om det er noen politiske eller ideologiske undertoner her vet jeg ikke. For å låne KAH sitt konsept litt her.

Jeg tviler på at det er et forsøk på det. Som er synd. Faktisk er det vel noe sånt jeg savner med denne filmen. Savner at den prøver å si noe, eller at man kan dra noe ut fra den. Den imiterer en film som skulle ha en ekstra dimensjon, men jeg ser ikke helt at den har det. Det forblir et overflatedrama. (Spoiler) At et lite samfunn skulle kunne gå i lag om å drepe en mann som voldtar og dreper et barn, er jo ikke noe jeg klarer å dra noe ideologisk eller politisk ut dra i allefall. Den aller siste delen av filmen da politimannen tydeligvis mister pistolen sin til gutten, vet jeg ikke hva skulle bety for noe helhetlig. Sikkert ikke. Rent overfladisk.

 

http://i42.tinypic.com/vql8hc.jpg

Konklusjon: 1732 Høtten sine kvaliteter forblir primært med tittelen.

Obskuritetsnivå: 5/10

Bra til å være norsk: 5/10

Bra til å være bra: 3/10

Obligatorisk nakenhet i norsk film?: Faktisk ikke.

[BadSmile 8]

Du bør se filmen "Ulykken" fra 2009. En film som er så absurd dårlig at den nesten kan sammenlignes med The Room. Vel, kanskje ikke fullt så ille, men er flere ganger jeg måtte le av hvor dårlig det var.

[Svankmajer 21]

Grøss. Ja den så litt litt håpløs ut, Badsmile. Skal vurdere det, men kan ikke love noe. Jeg liker filmer som overskrider og blir så dårlig at de blir fascinerende eller komisk, men de som ligger i sjiktet rett før denne grensen er særdeles tøffe å komme seg igjennom. Noe sier meg at Ulykken er en slik film.

[BadSmile 8]

Har sett filmen ett par ganger, og må si at det er en film som havner under fascinerende dårlig. Sett den dog med venner begge gangene, så kan hende det er anderledes å se den alene.

[Svankmajer 21]

Morgan Kane - Døden er en ensom rytter

 

 

Vi lar Benny Borgs tidløse klassiker få sette tonen.

 

Da jeg rotet rundt i en gammel brukthandel sin VHS-samling her om dagen kom jeg over denne obskuriteten. En faktisk norsk filmatisering av Morgan Kane faktisk? En norsk western overhodet? Jeg var ikke klar over at noe slikt eksisterte en gang. Idéen om en norsk westernfilm er jo noe merkelig, med tanke på hvor fjernt vår kultur er fra westernskulturen, til tross for countryfestivaler i Haugesund eller hvor det enn er. Hvorfor ikke da? I bokform har jo Morgan Kane konseptet være både en nasjonal i tillegg til en ganske internasjonal suksess, så hvis det skulle være en norsk westernfilmatisering, så er det jo passende at det er Morgan Kane.

http://i42.tinypic.com/11ty3xd.jpg

 

Da jeg fant VHSen så trodde jeg den var fra 70-tallet. Kanskje 80-tallet senest.

Faktisk så er den fra 2001, og dermed ikke så altfor gammel. Hvorfor har de aller fleste av oss ikke hørt om denne episke norske filmatiseringen av Morgan Kane da? Vel, ja, korrekt gjettet. Dette er fiberet kalkuner er laget av.

http://i39.tinypic.com/2d94j8p.jpg

En nervepirrende revolverduell ender med dempet stemning i kulissene etter stengetid på Tusenfryd.

 

For de av dere som ikke kjenner til Morgan Kane som fenomen enda, så er denne westernserien altså kanskje noe det ypperste innen trashy kiosklitteratur fra Norge. Dette er en en westernserie på 83 bøker skrevet på knappe 12 år gjennom 60- og 70-tallet av den norske forfatteren Kjell Hallbing. Serien sentrerer seg rundt en smått psykopatisk ensom leiemorder-cowboy som reiser nomadisk fra by til by, dreper skurker og andre som måtte komme i hans vei, Han har også klippekort i bordeller og er drukner trøblene sine med flaska. Feminismens idealister har også vært redd for den utrolige suksessen serien hadde, da kjønnsrollebildet ikke var veldig politisk korrekt. Det kan jo virke som enhver kvinne i disse bøkene omtrent er prostituerte og alle menn er så barske og fratire-mannemann som det går an å strekke strikken.

Likevel er det hele så stereotypisk at jeg synes du skal være bra humørløs om du tar det for seriøst, synes jeg. Det litt nyanserte med skikkelsen Morgan Kane var at han ikke ble utelukkende portrettert som en helt, skal sies, men mer som en tragisk skikkelse på evig flukt, som til tross for at han kanskje dreper skurkene og andre i hans vei, og err, bedårer prostituerte hvor han enn går, egentlig til syvende og sist ender opp med å bryte med sitt miljø, forlate cowboybyen eller annet sted han var på og blir tvungen videre på flukt fra offentligheten som like ensom som han startet historien. En slags maskulin tragedie som har truffet hjertene til trailersjåfører med cowboyhatter over hele Norge i mange ti-år.

 

OK, så det er Morgan Kane, en kjent sak, men hva med filmatiseringen da? Vel, www.morgankane.com hadde faktisk tidligere en egen seksjon over filmen tidligere. Nå er den ikke der lengre, til tross for at forfatteren selv produserte filmen. Det er som at de har prøvd å neglisjere dens eksistens. Det er egentlig ikke så rart. Dette er knapt en film. Dette er en 45 minutters noe halvhjertet forsøk gjort på video/DV i kulissene på cowboyseksjonen i tivoliet Tusenfryd. Morgan Kane, som i bøkene er en tynn fyr i 30/40 årene, er her en tykk fyr i 50-årene, og stort sett minner om slett arbeid.

 

Historien virker heller ikke å ha noe poeng for eksempel. Jeg vil nesten heller kalle dette et 45 minutters filmet rollespill av Morgan Kane, mer enn en film med en historie. Filmen mangler et ordentlig plott… OK, ikke at jeg vet hvor sterkt plottet i boken den er basert på er, med tanke på at Hallbing skøt ut syv av disse bøkene i året, men det må være noe mer å hente her enn dette i denne historien enn dette?

 

Filmmagasinets sine kultfilmseksjon tok for seg denne filmen som en "potensiell kultkalkun". Det er et interessant forslag. Er denne filmen så dårlig at den har potensiale til å bli en film man kan la seg underholde av? Veeeeel, slik jeg ser det så er problemet mer at det er altfor lite som får utfolde seg i filmen til at den faktisk kommer på det stadiet. Kultkalkuner er ofte filmer som har store ambisjoner, men gjør det på en så lite overbevisende eller ufrivillig bisarr måte som heller får en komisk effekt. (Ta f.eks The Room, Lasse & Geir eller Troll 2, etc.) Denne filmen er kanskje dårlig nok til å være en kultkalkun på den ene siden, kalkun er den nok, men problemet er at den bare ikke har så store ambisjoner. Det er ikke investert nok i dette prosjektet, så den feiler ikke på rett måte. Denne kunne sikkert vært gjort på et par helger, så fallhøyden er ikke stor nok til mageplasket en kultfilm trenger. Dette ser jo nesten ut som en stor øvelse for en virkelig film, enn selve filmen. Likevel skal den jo ha for noen komiske ufrivillige elementer. Actionscenene er ganske underlige f.eks. Ganske amatørmessig og rar og plutselig bruk av slow-motion effekter og dårlig miksede slagsmållyder. Noen replikker kan jo også ha en komisk appell, særlig med tanke på den ganske dårlige Thor Heyerdalske-engelske aksenten. For ja, denne filmen er spilt inn med engelsk tale. Noe som jo er temmelig absurd. Trodde regissør Frank Iversen at dette var noe som kunne slå an i utlandet? Virkelig? Vel, isåfall er det jo rimelig fjernt.

 

Hva handler filmen om?

Filmen starter med Morgan Kane som rir på sin hest gjennom særdeles uimponerende snøkledde norske skogslandskaper. Han er på vei inn til en cowboyby, på flukt fra et eller annet vi ser noe flashback fra. I byen er det allerede noe intriger med en alkoholisert mann som har tatt kona til en annen ektemann, og de er begge smått redde for at mannen skal sende noen etter dem. Hun, spilt av hun Himmelblå-dama står konstant å ser ut av vinduet, redd for å gå ut, mens han kun drikker. De tror Morgan Kane kan være på en person sendt etter dem. Morgan Kane plukker opp en prostituert i en svært lite overbevisende forsøk på noe som skal se ut som en pub. Ellers er det to andre i byen som også er redde for at Morgan Kane er noen som er sendt etter dem pga deres ulovligheter. De ender opp med å pistolduellere etter hvert. Noen blir skutt eller noe sånt, og Morgan Kane forlater byen. Ut på hest i de like lite imponerende naturlandskapene.. Jeg kan ikke se at det ble prøvd å fortelle noe som helst her.

http://i44.tinypic.com/j9y543.png

http://i40.tinypic.com/zsft4.jpg

I mellomperioden der Morgan Kane kommer og forlater ut i skogen igjen, er det en meningsløs jalla suppe av en fortelling og karakterer som ikke går noen steder.

 

Synes også det ser ut som, at med mindre du er Woody Allen eller noe, burde man være litt forsiktig å ta på deg både hovedrolle og regi i en film. Frank Iversen har før denne filmen ellers rolle som skuespiller, som blant annet har vært roller i flere Wam og Vennerød filmer, men dette er det første han har regissert selv tydeligvis. Det vises. Kameraet virker bare å være plassert uinspirert rundt omkring og jeg tviler på at han hørt om begrepet filmspråk. Ikke at jeg skal prøve å punktere hele DIY-konseptet, og initiativ til gjøre noe med små midler her, men ha nå i det minste noe du vil med filmen da! Dette er ingenting. Det til tross, all negativitet, så er jo dette et ganske artig fenomen av en film. En norsk western fortsatt, og alt man kan plukke på med filmen, så er den jo fortsatt bedre enn Max Manus. Merkelig nok.

http://i43.tinypic.com/30dco06.jpg

Et utdrag av vakre storslagne norske skoglandskap med Morgan Kane humpende bak noen busker.

Konklusjon

Det kunne vært interessant med et perspektiv på Morgan Kane av noen som faktisk hadde noe fortelle, enn det Frank Iversen tydeligvis har gjort her, som virker som at han bare ville spille ut en slags våt guttedrøm om å være Morgan Kane og filme seg selv rundt med cowboyhatt på en svart hest først og fremst. Faktisk føler jeg meg litt skitten etter å ha sett den nå. Takk Frank.

Obskuritetsnivå: 9-10/10

Bra til å være bra: 1/10

Bra til å være norsk: 2/10

Obligatorisk nakenhet i norsk film: Ja.

[Zann 8]

Suverent, Svank! Den filmen fikk jeg lyst å se. Er det Himmelblå-dama som er naken? (Ikke at jeg egentlig vet hvem Himmelblå-dama er, altså.)

[Svankmajer 21]

Takk Zann. Ja, denne må du se. Line Verndal er med i filmen, vel, pussig at du spør, noen kilder sier hun er naken i filmen, men jeg husker ikke dette. Det er hun andre bordelldama som er naken i en sexscene med Morgan Kane som jeg sjekket av for.

 

Noen andre som har problemer med linjeskift forresten?

River meg litt i håret her. Reglene for linjeskift og tomme linjer virker å være totalt uforståelig, eller buggy. Har sittet å knotet i en time med å prøve å forstå hvordan det fungerer. I Safari, nettleseren jeg vanligvis bruker, fungerer det ikke i det hele tatt. Gitt det opp for måneder siden. Skal jeg skrive noe på diskuterfilm må jeg inn på Chrome, og det har vært greit en stund, men nå er Chrome blitt enda mer mer inkonsistent. I noen tilfeller fungerer linjeskift, andre ganger får jeg ikke linjeskift i det hele tatt. Noen ganger får man 7 tomme linjer, og andre ganger ingen i det hele tatt. Skal prøve å rette det opp snart da.

[Tristano 0]

Døden Er En Ensom Jeger var en pinlig opplevelse ja. Det er akkurat som om den ikke bryr seg om å gjøre noe med settingen eller karakterene, men går isteden gjennom en sjekkliste av klisjeer og forventer at det skal holde. Litt morsomt at den var filmet i Tusenfryd, siden jeg fikk inntrykk av at filmen var en halvhjerta introduksjonsvideo til en Morgan Kane attraksjon på en eller annen fornøyelsespark enn en spillefilm. "Sjekk ut Morgan Kane unger! Han har cowboy-hatt, revolver og hest, akkurat som ville vesten"! Det morsomme at er at selv om oppsetningen kan minne om Kaptein Sabeltann så får vi både umotivert nakenhet og vold. Hvis filmen skulle fortjene noen kultkalkunstatus, vil jeg si at det er på det grunnlaget. Ellers er det lite å ta av her.

 

Hvis du ikke vil sammenligne åpningsscenen med den i The Great Silence da.

[Jos 5]

Staben var mange studenter, men det er manuset som sliter her. I forhold til alder så skal dette være Kane på veg inn i pensjonsalderen, på samme måte som John Waynes karakter i The Shootist. Men selv om det kan forklares, så må resten limes sammen med Gaffateip.

[Christian 0]

Hvor i all verden skal jeg få tak i denne filmen? Utifra det Svank skriver her MÅ jeg se denne hehe

[herr_kalkun 9]

 

CG

http://img696.imageshack.us/img696/6038/kane05.jpg

 

 

arrr

[Fubarino 4]

Fina tuttar, men nå mistet jeg den eneste grunnen jeg hadde til å se denne.

[Montag 4]

Hvor i all verden skal jeg få tak i denne filmen? Utifra det Svank skriver her MÅ jeg se denne hehe

Spør etter den på Bjørns pølsebu - de har den på bakrommet. Kalkun formidler kontakt med daglig leder.

[Svankmajer 21]

Virker som Herr Kalkun kan sende dere i en generell retning for de som vil se den ja. Ellers ligger faktisk filmen også på youtube, selv om den merkelig nok kun ligger rundt 70-80% av den der. Ikke at dere sikkert går glipp av noe. Historien går jo absolutt ingen steder uansett.. Vi snakker søppel her.

Neste gang skal jeg ta for meg noen Wam og Vennerød filmer! Så stay tuned for mer nedkoking av norsk film! Same time same place.

Tell a friend.

[Svankmajer 21]

Fyrer opp dette prosjektet igjen! Hvorfor? Å.. Hvorfor ikke..?

La oss se litt på norsk science fiction.

 

Marco Polo: Blindpassasjer

 

Regi: Stein-Roger Bull. Norge 1978. Manus: Jon Bing og Tor Åge Bringsværd.

Medv.: Henny Moan, Marit Østbye, Trini Lund, Bjørn Floberg, Ola B. Johannessen og Ole-Jørgen Nilsen.

 

http://www.youtube.com/watch?v=2G0G1Fh23Nk

 

http://imageshack.us/a/img801/7901/blindpkontrbw638x369.jpg

Crewet våkner opp etter en dvale. Én av de er drept, knust av en søppelkvern og kopiert av en slags klone, kalt en biomat.

 

Norsk science fiction film er ganske sjeldent kost. Faktisk er det svært få norske sci fi filmer som finnes bak i bakkatalogen egentlig. Man har Lasse Glomm sin postapokalyptiske Sweetwater, den notorisk utilgjengelige Havet Stiger av "X"-regissør Oddvar Einarsson, Mira av Espen Thorstensen(som skal være den første), Kald Verden av Knut Erik Jensen, delvis animasjonsfilmen Metropia (til tross for at den kanskje veier hakket mer mot en svensk produksjon, så var det mange nordmenn bak spakene..) og graver man litt finner man sikkert flere. Så det finnes noen spede forsøk, men det har ikke vært noen populær sjanger. Man kan spørre seg hvorfor, og det er sikkert flere grunner til det. En ting er nok at science fiction ofte er den dyreste type film man kan lage, og er risikabelt økonomisk sånn sett for produsenter. Man får jo i f.eks en romfilm omtrent ingenting av locations gratis og sjangeren lener seg ofte på en forventing av det fremste og mest kostbare av effekter.

 

Det er nok også en misforståelse blant mange at science fiction handler om romskip, duppeditter og effekter. Science fiction får iblant skinnet sitt kastet inn i lag med fantasy-sjangeren.

 

Det er godt mulig mye er George Lucas sin skyld, men la oss ikke peke alle fingrene på han heller, men at det er en misforstått sjanger ofte er det mye som tyder på.

 

Egentlig kan science fiction være en setting for utrolig mye tankeprovoserende materiale og kan definitivt forbeholde seg en virkelighet, men kanskje en virkelighet i en fremtid som er mer potensiell og tenkelig, noe som skiller den fra fantasysjangeren. Mange science fiction forfattere har kritserert samtiden politisk effektivt gjennom futuristiske scenarioer, eller foreslå mulige astrobiologiske planeter og organismer som finnes andre steder i universet.

 

Å avslå science fiction som eventyr i rommet er ikke rett. Selv om for all del science fiction kan være det også, ikke misforstå meg. (PS: Jeg er klar over at subteksten her slår et slag mot fantasy-sjangeren, egentlig ikke hensikten, men jeg har heller ingen hensikt å forsvare den. Noen andre får ta den oppgaven.)

 

Den mest infamøse og største science fiction satsningen her til lands kan man nok si er Bing og Bringvær sin Blindpassasjer, som i dag ofte får klistremerket "kultserie" .. og for all del, dette er verdt å børste støvet av! Et verk jeg vil si det er vel verdt å få med seg, om man ikke var gammel nok til å oppleve det da det gikk på TV som barn.

 

Opplysninger

 

Blindpassasjer er mini-serie produsert av Filmavdelingen i NRK i 1978, og serien er på 3 episoder x 30 minutter hver. Ikke en film som sådan, men hvis man regner på det så er det faktisk akkurat nok materiale for en spillefilm. Det finnes jo mini-serier ala Fanny & Alexander av Bergman som også ble klippet til som en film senere, så noen med velvilje kunne sikkert gjort det samme med Blindpassasjer og kalt det en film. Likevel, den er nå kjent som en tv-serie.

 

Serien ble skrevet av science fiction guruene Bing og Bringsværd, som etter min mening skriver opp mot et internasjonalt nivå.

 

Blindpassasjer for å sette det i perspektiv er ikke et unikt prosjekt, men er et prosjekt som kan sammenlignes litt med Star Trek, der man har et lite mannskap som reiser i rommet i stjerneskipet Marco Polo og utforsker planeter og andre solsystemer, ofte med en sosiologisk og tankevekkende subtekst mellom linjene. Denne serien Blindpassasjer tar utgangspunkt i én ekspedisjon som sådan. Det finnes fire andre ekspedisjoner på hørespill, som er skrevet og spilt inn både før og etter Blindpassasjer, som også er vel verdt å sjekke ut.

 

Serien skulle egentlig dem helst ha navnet "Hvem av oss er den drepte?", men produsentene fant tittelen "Blindpassasjer" til å være mer snerten. Jeg liker personlig egentlig begge titlene her, men B&B sin tittel er jo mer original og smart av diverse grunner. Dessverre har den ikke den samme potensielle rom-klangen kanskje, noe Blindpassasjer har. Filmen omhandler om at skipet har en fiendtlig blindpassasjer fra en fremmed planet ombord. Den kan sikkert sammenlignes med Ridley Scott sin klassiker Alien, der det også er en form for fiendtlig gjest fra en annen passasjer ombord, men Blindpassasjer kom ut året før Alien filmen. Det skal også sies at de ellers er forskjellig.

 

Man kan kanskje ane inspirajon fra 2001: En Romodyssè derimot, i allefall mener jeg å ha lest det, men det fremstår egentlig mer som et eget verk når alt kommer til alt.

 

Tittelen "Hvem av oss er den drepte?" er likevel mye mer interessant i den grad at den blander science fiction og krimsjangeren på en veldig unik måte. Filmen premierte også på Dektektimen på NRK, som er en annen faktor.

 

http://imageshack.us/a/img809/4445/bogb.jpg

Bring og Bringsværd, guruer av norsk science fiction det står respekt av. Disse bildene er tatt før Jon Bings hår spratt ut i alle retninger.

 

Serien er altså skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, som sammen skriver som tredjepersonen "Bing og Bringsværd", som de referer til som en annen person enn de selv. De er kjente seperate begge to også som kjent, men har samarbeidet i mange år på diverse prosjekter. Selv foretrekker de å kalle arbeidene deres for "fabelprosa".

 

Serien er altså fra 1978, og fikk gode tilbakemeldinger den gang, men pga en rekke mennesker som hadde barndomstraumer av spenning for serien tidligere, ble det stor etterspørsel etter hvordan man kunne få sett den senere. Den levde boblende som torrentfil fra VHS-kopier en stund, helt til NRK tok signalet og ga ut serien i 2007 på DVD. Enda mer oppsiktsvekkende var at indre styrker fra NRK klarte faktisk også å få en avtale med rettighetshaverne og skaperne om å få den foreviget på NRK sine nettsider.

 

Så serien kan nå altså ses gratis på NRK for alltid, i allefall så lenge NRK eksisterer.

 

Hva handler den så om?

 

http://imageshack.us/a/img705/5476/brunor638x417.jpg

Fremtiden er brun og orange! Jeg mistenker ellers at draktene til Brødrene Dal kom ut fra disse opprinnelig.. (Den første Brødrene Dal-serien kom året etter.. vi kan jo tro.)

 

Serien handler om et fem persons crew på stjerneskip Marco Polo våkner fra en lengre dvale på et romskip etter en ekspedisjon. Her møter vi hovedkarakterene Akeron, Leda, Gaia, Ellis og Jason, alle medlemmene med spesifikke arbeidsroller på skipet. De har vært å besøkt og undersøket en bebodd planet som heter Rossum, og ting har virket uskyldig, og skal nå tilbake til hovedbasen deres, en stasjon som heter Nexus. Noe har skjedd. Noe stemmer ikke. Vi ser en skikkelse på skjermene som slukker alle overvåkingkameraene, noe som har forfulgt dem fra planeten. En Blindpassasjer!

 

De leter høyt og lavt, på maskinene og ellers, men finner ikke noen ekstra passasjer ombord. De ser at søppelkvernen har vært brukt, og en stor organisme har vært kvernet og utslettet. De finner det ulogisk at vesenet har drept seg selv, og de får en anelse at det som har skjedd at en av de fem i mannskapet er drept og at én av dem er en kopi. En såkalt biomat. En klone med onde hensikter. Spørsmålet som fremgår i serien er nå hvem av de som er den drepte og kopierte av dem?

 

Jeg skal ikke spolere hvem det er naturligvis, men det er spennende å følge med. Det er en skiftende mistanke som vandrer rundt mot alle i crewet, som det jo burde i denne veldig atypiske krimserien. For biomaten spiller overbevisende, så her må man finne måter for å avsløre den på. Så på overflaten har man allerede et spennende og unikt tema, men det som imponerte meg aller mest var hvor kompleks bakhistorien og universet her er. Den futuristiske samtidskritikken som går igjen i serien.

 

Ting som også kommer frem som et sideplott ved siden av drapsgåten. For spørsmålet ved siden av i dette mysteriumet er hva som skjedde tilbake på planeten Rossum, og hvorfor ville de sende denne blindpassasjeren etter crewet. Hvorfor skjer dette? Vi får i serien kun se videoopptak på skipet fra hva som skjedde på planeten Rossum. På overflaten viser seg å være noe så enkelt som en jordbruksplanet som minner fullstendig om jorden under den agrikulturelle perioden. Ingen industri.

 

Eneste er at det ikke er organisk liv som er bønder, men en form for roboter, mistenkt konstruert av noen. Dette var inntrykket mannskapet stort sett forlot med. Selv om Jason, sosiologen på skipet, fikk en følelse av at noe ikke stemte. Jason spekulerer i om robotene kan ha vært programmert til å bygge ned samfunnet for å redde økosystemet på planeten. At planeten tidligere var svært høyteknologisk, men samtidig ble så skadelig for naturen og atmosfæren at de som bodde der bygget roboter som skulle jobbe improvisert med å få økosystemet tilbake til et forsvarlig nivå. Senere har robotene forstått at kjernen til problemene for et økologisk system er menneskene selv, så noe litt uklart har skjedd i en slags krig med menneskene som har gjort at robotene har overtatt kloden og de menneskene som er igjen er blitt utviklet tilbake til et slags stadie der de er gått tilbake i naturen. Disse menneskene blir sett på opptakene i etterkant i serien.

 

Det spekuleres i om robotene skjuler laboratorier og verksteder under jorden, og egentlig er mer teknologisk enn de gir uttrykk for. Dette var områder crewet ikke var tillatt mens de var på besøk.

 

Jordbrukssamfunnet var altså kun en fasade for at de skal virke mindre truende. Det er her biomaten, som altså er blindpassasjeren, kommer inn. En biomat er altså en slags organisk skikkelse av molekyler i utgangspunktet, som kopierer seg til en annen organisme. Denne biomaten ble satt på skipet av robotene med et oppdrag.

 

Skipet og romstasjonen Nexus ble sett på som en trussel for økosystemet på Rossum, på samme måte som de som opprinnelig bodde der, så biomaten ble sendt i lag med dem for å sabotere Nexus. Egentlig synes jeg dette er en bedre og mer kompleks historie enn mange andre hyllede science fiction filmer som ikke er fra Norge, og det er bare å ta av seg hatten for Bing og Bringsværd.

 

Jeg vil i samme anledning anbefale de andre hørespillene tilhørende Marco Polo-universet. De er alle like spennende og alle har en filosofisk tanke bak seg.

 

Ikke en Star Trek-kopi

 

Jeg forstår at noen ser en paralell til Star Trek og jeg må pinlig innrømme at jeg ikke er veldig kjent med Star Trek, men jeg må si én veldig tydelig forskjell er hvordan mannskapet i denne serien er portrettert er annerledes enn i den hierarkiske modellen som er i Star Trek, der man tydelig ser en maktstruktur på skipet. I Blindpassasjer, såvel som i hørespillene, så virker hele mannskapet å fungere etter et mer anarkistisk prinsipp. De har alle ansvarsroller og individuelle ekspertiser, men alt av avgjørelser tas felles.

 

Man kan jo også se en spesiell fordeling i kjønn her samtidig. 3 kvinner og 2 menn. Jeg vet ikke om dette betyr noe, men man kan jo alltids fundere.

 

http://imageshack.us/a/img528/1517/blind43201211991129.jpg

I filmen får vi presentert normalt norsk måltid med egg, brød og grønnsaker. Med egen hønsefarm ombord blant annet! B&B har uttrykket deres opprør for pille-maten som andre science fiction konsepter går etter.

 

Hvordan står den filmteknisk i dag?

 

Blindpassasjer var en stor og kompleks produksjon for NRK på den tiden, der man la mye energi i kulisser og hva de kunne oppnå med spesialeffekter og dataeffekter.

 

Produksjonsverdien er nok ikke er på høyde med det vi ofte forbinder med sci fi internasjonalt, men NRK og regissør Stein Roger Bull gjorde så godt de kunne med det de hadde.. men egentlig har de samtidig en underlig 80-talls sjarm også, hvis man velger å se på det sånn. Dataeffektene er nok de som virker mest daterte i dag. De ser ut som noe produsert på en Commodore 64 med store piksler og underlig bruk av farger. Dette var nok ganske på hugget den gang til teknologi vi hadde tilgang til på den tiden, men ferske seere(såvel som gamle kanskje) vil nok reagere litt i dag. På den andre siden. Kulissene er flotte fortsatt da. Det er overraskende mange av dem og. Vi har også endel flotte miniatyrskip og stop-motion effekter ute i verdensrommet, som ingen ringere enn Ivo Caprino og hans selskap skal vært å jobbet på.

 

Cinematografisk er det litt å utsette på da kanskje. Det er ikke spesielt spennende filmet. Det føles litt som TV-teater til tider. Kameraet er ofte er bare satt opp i rommet, og virker ikke spesielt gjennomtenkt i forhold til filmspråk. Til tider litt umotiverte zoom som ikke gir så mye mening f.eks. Dette er helt patent når man blir vant med det. Det kan jo minne litt om gamle Star Trek episoder. De er jo litt i samme gate. Det kan ha noe med kulissene å gjøre også. Stein-Roger Bull og B&B sine opptak av Ta Den Ring er filmet mye mer spennende. Likevel, er det kanskje her Blindpassasjer ikke minner så mye om en film og mer som en TV-produksjon.

 

Skuespillet fremsto for meg i starten av første episode som litt stivt, særlig etter Henny Moan sin første linje, men etter hvert så vennet jeg meg til det.. eventuelt så faller de mer inn i rollene sine. Til tider er det svært gode prestasjoner også. De fleste av karakterene får frem unike personligheter, og som de hør og bør i whodidit-sjangeren så skiftes mistanken elegant fra person til person i takt med at vi blir kjent med dem. Det har vært litt kritikk mot Henny Moan sin litt stive fremtreden, noe jeg kan til dels forstå, men jeg tolket det faktisk litt som hennes karakter Leda skulle fremstå litt kald og lukket, kanskje for å gjøre henne litt mer spekulativ. Bjørn Floberg-fans uansett vil falle for hans skildring av den mystiske Akeron. Kanskje en av de bedre rollene jeg har sett han i.

 

http://imageshack.us/a/img836/5057/marcopolocopy638x329.png

Dette bilder minner om å sitte utenfor en fest man ikke er invitert til…. i det ytre rom!

 

Konklusjon

 

Blindpassasjer kan definitivt anbefales som en liten perle fra våre norske arkiver. Et ambisiøst prosjekt lagd med beskjedne midler, og med et bra bakbein av en historie.

 

Det skullå bli laget en oppfølger på Blindpassasjer, om enn bare i manusform. Av Støv Er Du Kommet heter den, og du kan finne den på nettet elektronisk, og har det samme mannskapet. Jeg har har ikke hatt tid å lese manuset, men det skal jeg gjøre etter hvert. Tydeligvis ble en Blindpassasjer en suksess i Sverige og en oppfølger ble dyttet på av svenskenet. Dessverre ble den ikke ble noe av. Uvisst hvorfor. Bing og Bringsværd og regissør Stein-Roger Bull lagde i stedet et par år senere en annen serie, Ta Den Ring, som vi også skal ta en titt på etter hvert.

 

Kunne som sagt tidligere vært interessant å klippe den sammen til en film i dag, kanskje pusse opp spesial effektene litt…? Og for all del, hvis Norge skal lage en større science fiction produksjon på noe punkt, vend dere mot nytt eller gammelt av Bing og Bringsværd. De er virkelig store kunstnere.

 

Serien kan ses her.

Manuset til den uproduserte oppfølgeren.

Link til hvor man kan kjøpe hørespillene.

[morty 8]

Morro om du fikk fatt på Roar Uthaugs Snørr. Jeg hadde den engang på VHS, men kopien ble lånt bort og borte ble den.

 

Så har du jo klassikeren Damn Hippies

[Svankmajer 21]

Flyttet all chatten om Damn Hippies-mimringen inn i en egen tråd. Ble så off-topic. Virker som noe å sjekke ut da, kanskje.

 

Veeel, bestilte Damn Hippies, morty. Er vel slike ting jeg ønsker å dekke her på bruket, så her får vi prøve.

 

Snørr av Uthaug ser røffere ut å få tak i, men har funnet et par ledetråder. Får sjå.