Jump to content

Diskuterfilms Animasjonskåring


Tristano
 Share

Recommended Posts

Kjempe, Tristano. Får se meg opp på litt anomasjon, friske opp og se ting som er oversett. Men hvorfor må vi egentlig ha to lister for kort og lang? Synes uansett at 20 er for langt, det krever mer energi å lage en god topp 10. Men hei, det er kanskje bare meg.
Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 97
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Her er mine oppdaterte liste for lang og kort animert film. Mye bra som har kommet inn her gitt.

 

1. My Neighbor Totoro (Miyazaki 1988)

2. Alice (Svankmajer 1988)

3. Snow White and the Seven Dwarfs (Hand 1937)

4. Paprika (Kon 2006)

5. Flåklypa Grand Prix (Caprino 1975)

6. Angel’s Egg (Oshii 1985)

7. Spirited Away (Miyazaki 2001)

8. The Incredibles (Bird 2004)

9. I Married a Strange Person (Plympton 1997)

10. Whisper of the Heart (Kondo 1995)

 

11. Perfect Blue (Kon 1997)

12. Toy Story 3 (Unkrich 2010)

13. Little Otik (Svankmajer 2000)

14. Bambi (Hand 1942)

15. Watership Down (Rosen 1978)

16. L’Illusionniste (Chomet 2010)

17. Princess Mononoke (Miyazaki 1997)

18. Idiots and Angels (Plympton 2008)

19. La Planète Sauvage (Laloux 1973)

20. Le Roi et l’Oiseau (Grimault 1980)

 

21. Up (Docter & Peterson 2009)

22. The Lion King (Allers & Minkoff 1994)

23. South Park: Bigger, Longer & Uncut (Parker 1999)

24. Conspirators of Pleasure (Svankmajer 1996)

25. Fantasia (Disney 1940)

26. Millennium Actress (Kon 2001)

27. Kiki’s Delivery Service (Miyazaki 1989)

28. The Brave Little Toaster (Rees 1987)

29. The Beauty and the Beast (Trousdale & Wise 1991)

30. Faust (Svankmajer 1994)

 

31. Toy Story (Lasseter 1995)

32. The Plague Dogs (Rosen 1982)

33. The Nightmare Before Christmas (Selick 1993)

34. Finding Nemo (Stanton & Unkrich 2010)

35. When the Wind Blows (Murakami 1985)

36. Beavis and Butt-Head Do America (Judge 1996)

37. WALL-E (Stanton 2008)

38. Grave of the Fireflies (Takahata 1988)

39. Les Triplettes de Belleville (Chomet 2003)

40. The Girl Who Leapt Through Time (Hosoda 2006)

 

41. Yellow Submarine (Dunning 1968)

42. Fantastic Mr. Fox (Anderson 2009)

43. Toy Story 2 (Lasseter & Co 1999)

44. Surviving Life (Svankmajer 2010)

45. Fritz the Cat (Bakshi 1972)

46. Slipp Jimmy Fri (Nielsen 2006)

47. Ponyo (Miyazaki 2008)

48. Mind Game (Yuasa 2004)

49. Vals Im Bashir (Folman 2008)

50. Rango (Verbinski 2011)

 

--

 

1. Down to the Cellar (Svankmajer 1983)

2. Red Hot Riding Hood (Avery 1943)

3. Darkness/Light/Darkness (Svankmajer 1990)

4. Your Face (Plympton 1987)

5. The Alphabet (Lynch 1968)

6. More (Osborne 1998)

7. The Skeleton Dance (Disney 1929)

8. Storytime (Gilliam 1968)

9. Picnic with Weissmann (Svankmajer 1968)

10. The Man Who Planted Trees (Back 1988)

 

11. Bad Luck Blackie (Avery 1949)

12. Dimensions of Dialogue (Svankmajer 1982)

13. Wind Along the Coast (Maksimov 2004)

14. This Unnameable Little Broom (Quay 1985)

15. The External World (O’Reilly 2010)

16. Luxo Jr. (Lasseter 1986)

17. Street of Crocodiles (Quay 1986)

18. Guard Dog (Plympton 2004)

19. Steamboat Willie (Iwerks 1928)

20. Creature Comforts (Park 1989)

 

21. Presto (Sweetland 2008)

22. Sinna Mann (Killi 2009)

23. Knick Knack (Lasseter 1989)

24. Screwball Squirrel (Avery 1944)

25. Food (Svankmajer 1992)

26. Babioles (Matray 2010)

27. Six Figures Getting Sick (Lynch 1966)

28. The Cabinet of Jan Svankmajer (Quay 1984)

29. The Fan and the Flower (Plympton 2005)

30. Cat Soup (Sato 2001)

 

31. Jabberwocky (Svankmajer 1971)

32. 25 Ways to Quit Smoking (Plympton 1989)

33. The Miracle of Flight (Gilliam 1974)

34. Little Rural Riding Hood (Avery 1949)

35. Guide Dog (Plympton 2006)

36. For the Birds (Eggleston 2000)

37. The Cow Who Wanted to Be a Hamburger (Plympton 2010)

38. The Death of Stalinism in Bohemia (Svankmajer 1990)

39. What’s Opera, Doc? (Jones 1957)

40. Office Space (Judge 1991)

 

41. Flora (Svankmajer 1989)

42. While Darwin Sleeps (Bush 2004)

43. The Flat (Svankmajer 1968)

44. King Size Canary (Avery 1947)

45. Komposition in Blau (Fischinger 1935)

46. The Band Concert (Jackson 1935)

47. Gertie the Dinosaur (McCay 1914)

48. The Garden (Svankmajer 1968)

49. One of Those Days (Plympton 1988)

50. Bolero (Maksimov 1993)

Link to comment
Share on other sites

 

Kjempe, Tristano. Får se meg opp på litt anomasjon, friske opp og se ting som er oversett. Men hvorfor må vi egentlig ha to lister for kort og lang? Synes uansett at 20 er for langt, det krever mer energi å lage en god topp 10. Men hei, det er kanskje bare meg.

 

Fordi jeg ikke har lyst å utelate noe og det er vanskelig å sidestille lang og kortfilm. Mer å telle for meg, men bedre resultat! Du kan selv bestemme hvor mye du vil ha med på lista. Vil du liste opp 10 filmer så går det greit. Er verre å begrense seg for meg. Outzes kortfilmliste minnte meg dessuten på et par jeg hadde glemt selv. Fram med viskelæret.

 

Lurer på om det går greit at jeg skyver kåringa en uke fremover. Er lillesøstra mi sin bursdag samme uka, så det er ikke akkurat beste tida for å telle opp. Hva sier dere?

 

Edit: Oppdaterte definisjonen i åpningsposten så den blir litt mer dekkende.

Link to comment
Share on other sites

 

Outzes kortfilmliste minnte meg dessuten på et par jeg hadde glemt selv. Fram med viskelæret.

Dette liker jeg. Overraskende, men fint likevel. At du flytter kåringa litt fram er selvsagt greit.

Link to comment
Share on other sites

 

Angående Lion King/Felidae:

Jeg forstår vel hva du mener, Tristano. Jeg husker du har snakket om Felidae som en direkte reaksjon til Lion King. Så aldri en direkte link selv der mellom filmene. Selv tenker jeg vel at filmer som Felidae hvis de er en reaksjon, så er de en reaksjon til Disney generelt. Det er jo generelt en greie hos Disney å lage en litt søtere verden der ting som blod, sex, religion og kontroversielle temaer omtrent ikke eksisterer, og der dyr har store runde søte øyne og ting kan banalt skildres i godt og ondt. Dette er jo en politikk Disney ganske tidlig innførte. På en måte kan man jo mislike det eller ei, men det er nå en formel som uansett tydeligvis virker i en bransje der kapital betyr mest. Folk vil ha eskapisme. Brød og sirkus. Folk som Disney, og nå arvtagerne Pixar, har gjort dette. Jeg har full forståelse for de som mener det er pervertert (Borowcyck har jo underholdende sagt at han opplever Disney sine filmer enda mer pornografisk enn hans filmer, som jo er ganske LOL med tanke på at han faktisk har laget rene pornografiske fimer), men det er nå slik verden en gang er. Oh well.

 

På tross av dette så er det jo ikke til å komme fra at mange av de dyktigste folkene innenfor animasjon har jobbet hos Disney, og animasjonsspillefilmer er et medium der utrolig mange ting skal klaffe. Det er også ekstremt kostbart. Så at mange av Disney sine filmer helhetlig fortsatt er noen av de sterkeste samlet sett tror jeg bare er å forvente. De har jo en tradisjon for historiefortelling og selv om de kanskje lager en litt annen type film enn jeg vanligvis ser etter, så synes jeg de er blant de dyktigste i faget og jeg har beundring for mange som har jobbet hos Disney. Når det gjelder Lion King ellers så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Så den på nytt i Fredrikstad, og jeg synes den er en bra og sterk fortelling. Kan dog forstå kritikken av den, men den gjelder jo omtrent nesten alle filmene deres slik jeg ser det. Jeg velger nå bare å ta de slik de er. Dessuten har jo Lion King en god del realistiske elementer i seg.

 

Watership Down. Vel, i min verden er ikke Ringenes Herre f.eks en "overlevelseshistorie" og kunne aldri vært det. Det er jo nærmere eventyr og det er for meg omtrent det motsatte. Jeg ser på overlevelse i direkte korrelasjon med evolusjonsteorien sine harde naturlover, og synes Dyrene i Hjorteparken, Vuk og Plague Dogs var mye mer på ballen her med å få frem nerven i det. Mye sterkere i min verden. Med en gang man blander inn fantasy-elementer, overnaturlige elementer og dyr med politiske regimer osv så bare annulerer man at jeg kan se på det som naturalistisk. Til tross for at de unektelig er tegnet litt mer naturtro. Jeg liker jo tegningene og animasjonen da... Men når filmen tilogmed starter med å avfeie evolusjonsteorien med en slags absurd religiøs skapelseshistorie så synes jeg filmen faktisk blir mer urealistisk enn selv dyrefilmene til Disney. Dyr som har religion blir for meg litt absurd når man skal ta det seriøst. Klart, hadde noen bare fortalt meg at Watership Down var en slags fantasy-dyreversjon av Ringenes Herre, så hadde jeg kanskje ikke blitt så forvirret og frustrert, og det føles godt at du sier det. Så forventningene mine spilte nok mye inn. Det eneste jeg hadde hørt på forhånd var linken til Dyrene i Hjorteparken og at den var så mye mer realistisk enn Disney. Synes begge deler er delvis misvisende selv. Dette er for meg noe helt annet. OBS: Jeg så den på en dag jeg i tillegg var veldig uopplagt da, og jeg husker ikke så mye lengre, så jeg skal prøve å se den igjen da jeg var så ekstremt trøtt den dagen jeg så den.

 

Outze; Jeg tror Plague Dogs ikke ble en stor nok suksess for Martin Rosen. Den ble nok for dyster kanskje. Skulle også ønske han lagde flere. Animasjonsfilmer er så kostbart og tidskrevende da, at det nok tilhører mer sjeldenheten at animasjonsstudioer kan kjøre ut spillefilmer på perlerad annen hvert år. Disney klarte det, men det er jo et element der at man må henvende seg mot det barnevennlige mer enn man kanskje skulle ønske. Så de artistiske filmene er det nok mer av blant kortfilmene. Disney tilogmed ville jo opprinnelig lage "kunst" han også faktisk, men etter at Fantasia floppet, og mange jobber sto på spill, så valgte han nok et tryggere uttrykk fremover. Det er nok en av grunnene i allefall.

 

Når det gjelder Bakshi så er jeg ikke ekspert. Har lyst til å se mer av han selv. Han lagde jo mye voksent og "ukorrekt" materiale, men jeg har et inntrykk av at det er mye ujevnt. Likevel så har han jo et slags kultfølge. Fritz The Cat i allefall var for meg underholdende fordi den er så uvanlig, snuskete, "anarkistisk" og ukorrekt, men jeg synes filmen nesten kollapser over seg selv og helhetlig fremstår den utrolig ujevn. Den hadde nok vært bedre som små TV-episoder. Med Plympton derimot er det meste kult. Liker Your Face, men husker ikke helt navnet på alle filmene hans. Det er flere som er bra, og de er jo ganske korte så det er sikkert bare å sjekke ut flere. Anime er jeg ikke ekspert på, men jeg er veldig spent på Mind Game. Sjekk ut

. Du liker jo surrealistiske ting, så kanskje den er noe for deg.
Link to comment
Share on other sites

 

Jepp, vi er på bølgelengde angående Disney. Selv om Disney-filmene følger en mal som skal selge, er det likevel massevis av talentfulle artister som jobber i bakgrunnen. Folk som for eksempel Milt Kahl, Ollie Johnston, Andreas Deja, Gerald Scarfe for å nevne noen, har satt sitt eget preg på mange av Disney-filmene om det så er gjennom karakterdesign, animering av bevegelser, bakgrunner eller produksjonsdesign. På mange måter kan filmenes karakter bli definert av disse personene, og hvis du kjenner navnene og stilen deres er det verdt å sitte gjennom rulletekstene for å få med seg hvem som har gjort hva. Det var jo noe Walt Disney selv satte fokus på, at artistene skulle få utvikle seg mellom filmene og hele tiden sette et personlig preg på dem. Dette stoppet desverre etter at Sleeping Beauty ble den største floppen deres og de måtte være mer sparsomme i fremtiden. Og selv om Disneys modell ikke ble tatt i bruk etter hans død kan man fortsatt se enkeltpersoner som har satt sitt preg på filmene deres.

 

Så det er absolutt mange dyktige folk som jobber hos Disney, men mange av elementene i filmene deres kan til tider være ganske hemmende.

 

Angående Watership Down tror jeg vi begge misforsto hverandre litt. Mente vel egentlig at Watership Downs like stor inspirasjon for lignende fiksjon som Lord Of The Rings. Det er nok likevel mer riktig å kalle det et eventyr eller fabel/allegori over vår verden. Men selv om kaninene er antromorfisert til en viss grad, oppfører de seg likevel som ville dyr og dette aspektet blir ikke dekket til på noen måter. Pluss de overnaturlige elementene er bare i bakgrunnen og verken filmen eller boka gir noen svar på om det faktisk stemmer. At Adams tok og skildret en tro som blandet natur og religion gjør ham ikke til en advokat for troen. Heller bringer det en debatt inn på banen om hvorfor folk tror. At narrativet og karakterenes handlinger er så krystalklare gjør at det aldri føles prekende ut og på den måten kan vi som lesere/seere komme til våre egne konklusjoner. For meg selv står overlevelsesskildringen sterkere, men jeg skjønner at inntrykket du hadde i begynnelsen kanskje var litt feil.

 

Er forresten Karel Zeman godkjent i denne kåringen?

 

Animasjonsfilmene hans skulle gå greit. Kjenner ikke så særlig godt til ham, men er det noe spesielt du ville nominere? Spørsmålet kommer mest ann på hva som er spesialeffekter og hva/hvor mye som er animasjon.

 

Jeg har også litt rare spørsmål til våre mer kompetente animasjonister her inne, litt veiledning trengs gitt:

 

 

Har dere tips til hvilke kortfilmer jeg bør se av Bill Plympton? Skal se I Married a Strange Person og Idiots and Angels, men veit ikke hvor jeg skal starte når det gjelder mengden av kort av han laga. Og hva bør jeg se av Ralph Bakshi? Har bare plukka ut Fritz the Cat (1972) der så langt. Hva er viktigst av Miyazaki og ellers av anime av det jeg ikke har sett? Og hvorfor har Martin Rosen bare laga to filmer? Siden det tydeligvis er så bra.

 

Svank har ideen. Begynn med Your Face og gå videre der fra. Hva angår Ralph Bakshi er visst konsensus at Coonskin og Heavy Traffic er de beste filmene hans. Det er mye underholdende og interessant med Wizards også, men Bakshi er ekstremt ujevn og filmene hans er ofte mer konseptet enn utførelsen. Har noen av filmene men bare sett Wizards og Lord Of The Rings hitill. Vil si at Wizards og Heavy Traffic er de tryggeste trekkene (selv om jeg ikke har sett sistnevnte). Når det gjelder japanerne kan Mamoru Hosoda og Mamoru Oshii være gode valg. Hosoda har lagd to filmer jeg vil si er nesten opp til Ghibli-kvalitet (Girl Who Leapt Through Time og Summer Wars), mens Oshii lagde en av mine favoritter; Angel's Egg. Er derimot ikke noe særlig fan av det andre jeg har sett av ham, men du får vurdere selv.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Joda, jeg synes Disney konsernet var(/er) et litt to-egget sverd. Da animasjonsbransjen på 30-40 tallet eksisterte så var det jo litt som et hierarki der Disney kjøpte opp de beste og de mest innovative animatørene. De fikk best lønn og arbeidsforhold hos Disney, så det er jo forståelig at de dro til Disney. Problemet er vel at alt ble under stilen til Disney. Det brøt jo en gruppe ut på et punkt fra Disney pga dette. UPA, som du jo sikkert kjenner til. De lagde jo mye mer ville animasjonsfilmer som nesten poenget var å bryte alle reglene Disney hadde satt opp. Men det er jo litt melankolsk å tenke på hvor mye spennende disse samme animatørene hadde gjort, om de valgte å gjøre noe mer uavhengig.

 

Angående Watership Down igjen, så erkjenner jeg at jeg burde se filmen på nytt før jeg sier så mye mer. Må si at jeg ikke helt faller for idéen om å forene religion og natur i noen som helst setting da, skal sies. Det høres utrolig perverst ut, synes jeg. Ellers så sier du at Addams lar disse trosspørsmålene kun stå i bakgrunnen av filmen, men starter ikke filmen med en animert sekvens som viser en slags alternativ skapelseshistorie for kaninene? Er ikke det ren kreasjonisme egentlig? Og dermed vist som en objektiv rot for alt liv, som er grunnlag for historien? Jeg opplever fundamental religion starter når du skal forklare fenomener i naturen med religiøse forklaringer, som avviser de vitenskapelige. Klart, det kan hende han sier noe mer sublimt mellom linjene her jeg ikke får tak på.. men å si at en film forener natur og religion for å si noe om våre liv, så blir det noe diffust for meg hva som menes.

Link to comment
Share on other sites

 

Beklager å hoppe midt inn i diskusjonen deres, men jeg har akkurat sett nettopp:

 

Watership Down (Rosen 1978)

 

http://www.dvdtalk.com/reviews/images/reviews/76/full/1223263837_1.jpg

 

Det er nok mye å hente ut av dette, både på overflata og mellom linjene, og diskusjonen dere har er interessant, men jeg ser heller på dette som et netona bidrag til fantasisjangeren. Vi får være med i dyreverdenen, lære oss kaninenes historie, kultur og mytologi, og blir med på deres kamp for å overleve i et risikabelt univers. Et eventyr altså. Et eventyr akkompagnert av nøktern animasjon, en mørk og avglorifisert tone, knallgod bruk av musikk, i tillegg til en slaga aura som gjør at jeg ble ekstremt emosjonelt engasjert. En veldig god start på denne animasjonskåringa på denne kanten. Fortsettelse etter helga.

 

Så blir det listeplass? Kanskje. Den vil nok være med å kjempe for de fem nederste der, uten at jeg veit det sikkert før mot slutten.

Link to comment
Share on other sites

 

Nedtonet fantasi høres vel mer rett ut for meg også ja, og kanskje en slags overlevelseshistorie innenfor det som subsjanger. En underlig kombinasjon. Er jo bra du likte den da. Jeg synes jo også det er en bra film utover de tingene jeg sliter litt med her. Må likevel si at jeg føler meg litt ullen når det høres ut som du sier vi får lære om "kaninenes historie, kultur og mytologi" som det var en seriøs ordentlig ting som er fint å få lært litt om.

(...)

 

Nei.. Jeg vet ikke lengre. Kaninreligioner. Kaninmytologi. OK. Jeg må seriøst sove på dette.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Må likevel si at jeg føler meg litt ullen når det høres ut som du sier vi får lære om "kaninenes historie, kultur og mytologi" som det var en seriøs ordentlig ting som er fint å få lært litt om.

Hehe, var ikke ment på den måten, nei. Heller min måte å komprimere et handlingsreferat på (den setninga som helhet). Kaninreligion eller ikke. Jeg brydde meg lite om det. Jeg forstår veldig godt ditt perspektiv på det, for jeg har litt samme tankesett, men føler likevel ikke denne filmen er den største synderen i den sammenhengen, bare at det blir en naturlig del av et oppdikta univers, i en fantasi eller et eventyr, der ting ikke akkurat er slik som i vår verden selv om det finnes fellestrekk. Akkurat som Narnia. Eller Midgard. Eller whatever lignende. Det er i alle fall slik jeg opplever det.

Link to comment
Share on other sites

 

Angående Watership Down igjen, så erkjenner jeg at jeg burde se filmen på nytt før jeg sier så mye mer. Må si at jeg ikke helt faller for idéen om å forene religion og natur i noen som helst setting da, skal sies. Det høres utrolig perverst ut, synes jeg. Ellers så sier du at Addams lar disse trosspørsmålene kun stå i bakgrunnen av filmen, men starter ikke filmen med en animert sekvens som viser en slags alternativ skapelseshistorie for kaninene? Er ikke det ren kreasjonisme egentlig? Og dermed vist som en objektiv rot for alt liv, som er grunnlag for historien? Jeg opplever fundamental religion starter når du skal forklare fenomener i naturen med religiøse forklaringer, som avviser de vitenskapelige. Klart, det kan hende han sier noe mer sublimt mellom linjene her jeg ikke får tak på.. men å si at en film forener natur og religion for å si noe om våre liv, så blir det noe diffust for meg hva som menes.

 

Du kan se den på Adams sin metode for å få den type kristne som tror at jorda er flat og ikke mer enn 2000 år gammel og se den naturlige skjønnheten i verden. Han lar det være uklart om det stemmer eller ikke så folk kan komme til sine egne konklusjoner. Skjønner egentlig ikke hvorfor det er en så stor fornærmelse at han lager en skapelseshistorie som relaterer til karakterene i boka/filmens virkelighetssyn. Det er mer et element for å gi dybde til universet hans, slik Tolkien gjorde (som Outze påpeker). Dessuten, hvis jeg skulle skrive en bok ville jeg ikke latt alle karakterene jeg var uenig med være endimensjonale stråmenn og alle jeg er enig med være fullt realiserte karakterer. Og jeg ville også prøvd å utforske scenarioer jeg ikke var enig med for å se hvor jeg selv står hen. Ellers er det ikke særlig involverende lesning. Og det er en av grunnene til at jeg liker Watership Down så godt. Fordi det er en av de beste eksemplene på historiefortelling jeg har sett. "Craft" som Billy B ville ha kalt det.

 

Ellers har jeg fått sett meg opp litt. En lang og tre korte:

 

The Adventures Of Prince Achmed (Reiniger, 26)

 

http://img560.imageshack.us/img560/8905/vlc2012021010282568.pnghttp://img580.imageshack.us/img580/8931/vlc2012021010365195.pnghttp://img94.imageshack.us/img94/194/vlc2012021010562084.png

 

Lydspor; TNT av Tortoise. Kanskje litt for jazzete og moderne til tider, men når Achmed flyr over himmelen tonsatt til bråkepartiet I Swung From The Gutters skulle man tro at albumet var lagd for filmen. Eller ser musikken akkurat passe neddempet til at den ikke ødelegger tonen filmen selv setter.

 

Det er ellers imponerende hvor godt denne filmen har holdt seg. Den eldst overlevende helaftens animasjonsfilmen som fortsatt eksisterer. Man skulle kanskje tro den var utdatert. At teknikken ikke holder opp etter så mange år. Men herregud, det gjør den. Karakteranimasjonen er overraskende smidig og ingen av figurene ligner på hverandre. De er alle fulle av karakter. Som den onde trollmannen og det sleske gliset hans, eller prinsessens mer yndige gange. Liker også hvordan dyrene trollmannen og heksa forandrer seg til i trollmansduellen har karaktertrekk de selv har (ørnenesa til trollmannen og det tannløse fliret, heksas strittende hår). Cut-out/silhuettanimasjon har ofte den ulempen at den kan være ganske knotete og lite glidende og se på, men Reniger må ha laget en haug av silhuetter bare for en karakter for å få så flytende animasjon. Pluss at det bare var henne og mannen hennes som lagde hele filmen fra bunnen av. Det er ekstremt imponerende!

 

Denne filmen viser hvor effektiv animasjon er for å skape verdener og følelser. Det føles kjent ut, samtidig at vi får inngang til en persons egen måte å se verden på. Silhuettanimasjonen gir meg nesten følelsen av å se på skygger fra fortiden. Dette er absolutt mer enn bare en historieleksjon. Garantert listeplass!

 

Jona/Tomberry (Rosto, 05)

 

http://img85.imageshack.us/img85/9884/jonatomberry1.pnghttp://img11.imageshack.us/img11/8632/jonatomberry5.pnghttp://img837.imageshack.us/img837/3461/jonatomberry3.png

 

Jeg ble kjent med nederlenderen Rosto sine verker under Fredrikstad animasjonsfestival. Etter det jeg skjønner er filmene hans en del av et større univers kalt Mind My Gap. Hvordan det henger sammen har jeg ingen peiling på, for dette må være det mest diffuse og forvirrende jeg har sett. En mann blir tvunget til å skyte en fiskebaby kalt Jona. På et annen plan filmer en annen mann han med en hval (?), samtidig som han prøver å overbevise ham til å skyte babyen, sett fra en annen dimensjon(?!). Synspunkt og sted skifter omtrent hele tiden. Tremenn dukker opp å redder liket av babyen. Et hull i himmelen. Et knust speil. Jona/Tomberry = orden/kaos?

 

Jeg har ingen ide i det hele tatt hva Rosto prøver å si med dette verket. Kanskje det gir mer mening i kontekst av resten av arbeidet hans. Jeg husker The Monster Of Nix fra Fredrikstad og den har mange av de samme elementene (speil til andre dimensjoner, fragmenter av drømmer, træmenn som beskytter tiden, den lille syngende fiskebabyen, fantasiens makt). Men jeg er egentlig ikke så intressert i å putte det inn i en kontekst. Den fungerer godt som en surrealistisk mood-piece og det holder for meg. Bevegelsene til figurene er veldig livaktige, så det virker som animatørene har brukt virkelige skuespillere som referanse for animasjonen. Blandet sammen med den karikerte dataanimasjonen gir hele filmen en følelse av gjenkjennelse samt en uggen tone av fremmedgjørelse. Kult valg! Absolutt interessant kortfilm dette.

 

Les Escargots (Laloux, 65)

 

http://img823.imageshack.us/img823/7741/lesescargots1.pnghttp://img600.imageshack.us/img600/7376/lesescargots7.pnghttp://img831.imageshack.us/img831/3072/lesescargots2.png

 

Fra mannen bak La Planete Sauvage kommer en liten morsom film om en bondes slitsomme hverdag (og verdens ende). Han finner ut tårene hans får salathodene til å vokse, og etter en komisk gråteseanse verdig Chaplin, er han blitt eier av de største salathodene i landet. Men fare oppstår når en gjeng snegler får ferten av de og blir gigantiske selv, noe som leder til den mest saktegående enden på sivilasjonen satt til film. Filmen er mer underspilt enn Lalouxs mest kjente langfilm, men den har fortsatt den samme rufsete tegnestilen kjennetegnet av skarpe farger og harde linjer. Pluss Roland Topors sans for surrealisme. Det skremmende i det komiske. Verdener inne i verdener. Magritte og Dali møter Monty Python.

 

Kortfilmene til Laloux kan finnes på Masters Of Cinema disken til La Planete Sauvage. De og langfilmene hans kan jeg trygt anbefale.

 

There Will Come Soft Rains (Tulyakhodzayev, 87)

 

http://img19.imageshack.us/img19/8936/therewillcomesoftrains4.pnghttp://img12.imageshack.us/img12/3992/therewillcomesoftrains3.pnghttp://img833.imageshack.us/img833/3110/therewillcomesoftrains6.png

 

Gjensyn. Basert på en korthistorie av Ray Bradbury, om et elektronisk høymoderne hus som står igjen etter en atomkrig, men som fortsetter å varte opp for sine døde eiere. Dette er seriøst noe av det mest urovekkende jeg har sett. Ingenting er i bevegelse. Det eneste som er igjen er en liten fugl og roboten som styrer huset. Alt annet er blitt enten tegnet inn i bakgrunnen eller eksisterer utelukkende som cut-out tegninger. Det gir det hele en følelse av ekstrem distanse. Roboten som knekker egg. Stolene som blir mekanisk satt opp. Roboten som reier opp sengene, så askerestene smuldrer ned på gulvet. Animasjonen er så stiv og rigid at å se på blir en ren kvalmende opplevelse. Som en maskin som filmer tannhjul i bevegelse. Robotens bevegelser blir også mer flytende etter den oppdager fuglen i huset. Som om den plutselig får personlighet og blir levende i sin oppgave om å beskytte familien mot potensielle truende elementer. Huset blir revet til grunnen og alt som står igjen er evig atomvinter og en liten fugl som prøver å nå varmere strøk. Fortjener absolutt listeplass denne med.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Det har du helt rett i, gammærn:

 

Fritz the Cat for et par dager siden. Falt dessverre ikke helt i smak. For meg var det ingen klar retning, eller intensjon og den forsvinner på en god del digresjoner som irriterer mer enn fascinerer. Et par interessante grep som kråker som den svarte befolkningen, purk som griser og jøder som, tja, hva var de? Hunder? Listeplass? Tvilsomt.

 

http://oi42.tinypic.com/2d2byaf.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Fordi jeg ikke har lyst å utelate noe og det er vanskelig å sidestille lang og kortfilm. Mer å telle for meg, men bedre resultat! Du kan selv bestemme hvor mye du vil ha med på lista. Vil du liste opp 10 filmer så går det greit. Er verre å begrense seg for meg. Outzes kortfilmliste minnte meg dessuten på et par jeg hadde glemt selv. Fram med viskelæret.

 

Jeg har ikke noe problem å sidestille lang og kort animasjon, og jeg vil f.eks. fremheve Tex Avery mer enn andre langfilmer langfilmer. Samme med noen av Disneys kortfilmer, som jeg ser på som noen av deres beste verk. En annen ting er filmer som f.eks. The Devil and Daniel Mouse, Knøttene eller The Legend of Sleepy Hollow, ca. 30-40 min, som jeg gjerne vil ha på langfilmlista. Tøft i ei grøft!

 

Men jeg synes selvsagt dette er kjempestas, så ikke ta dette som noen personlig kritikk :)

 

Slenger med et heit tips, min all time favoritt animasjon....

 

The Dagger of Kamui

 

Og hvor blir det av Transformers – The Movie? Den er jo the shit!

Link to comment
Share on other sites

 

Oppdatert 28/05

 

Lange:

01. La Planete Sauvage (Laloux)

02. Tonari No Totoro (Miyazaki)

03. Toy Story (Lasseter)

04. Toy Story 3 (Unkrich)

05. Mind Game (Yuasa)

06. Beauty and the Beast (Trousdale og Wise)

07. Fantastic Mr. Fox (Anderson)

08. WALL-E (Stanton)

09. Up (Peterson og Docter)

10. Mary and Max (Elliot)

 

11. Perfect Blue (Kon)

12. Gake no ue no Ponyo (Miyazaki)

13. Paprika (Kon)

14. Sen to Chihiro no Kamikakushi (Miyazaki)

15. Hotaru no haka (Takahata)

16. Pinocchio (Sharpsteen og Luske)

17. South Park: Bigger, Longer and Uncut (Parker)

18. Beavis and Butt-Head Do America (Judge og Kaplan)

19. Rango (Verbinski)

20. Heavy Metal (Potterton)

 

Korte:

01. Street of Crocodiles (Quay og Quay)

02. Street Musique (Larkin)

03. The Hangman (Julian og Goldman)

04. Duck Amuck (Jones)

05. Minnie the Moocher (Fleischer)

06. L' Homme qui plantait des arbres (Back)

07. Snow-White (Fleischer)

08. Picknick mit Weissmann (Svankmajer)

09. The Miracle of Flight (Gilliam)

10. Red Hot Riding Hood (Avery)

 

11. Mest kinematograficheskogo operatora (Starewicz)

12. Jídlo (Svankmajer)

13. Storytime (Gilliam)

14. The Old Mill (Jackson)

15. Have You Got Any Castles? (Tashlin)

16. The Skeleton Dance (Disney)

17. Rabbit Seasoning (Jones)

18. Porky in Wackyland (Clampett)

19. En marchant (Larkin)

20. Popeye the Sailor Meets Sindbad the Sailor (Fleischer)

Link to comment
Share on other sites

 

Har ikke sett nok til å kunne skissere en liste på mer enn ti filmer. Håper å få sett mer!

 

The Man Who Planted Trees (Back)

Mind Game (Yuasa)

When the Wind Blows (Murakami)

Fantastic Planet (Laloux)

Grave of the Fireflies (Takahata)

Watership Down (Rosen)

Up (Docter & Peterson)

Beauty and the Beast (Trousdale & Wise)

Crac (Back)

Pinocchio (Sharpsteen & Luske)

Link to comment
Share on other sites

 

Fint å se listene renne inn folkens! Ikke vær redde for å poste lister fordi man har sett for lite eller noe slikt. Forhåpentligvis kommer tråden til å renne over av masse gode tips, så det er bare å stemme i vei.

 

 

Jeg tenkte igrunnen på denne:

 

http://www.youtube.com/watch?v=nnWu-QoBEBI

 

Jeg ser at IMDB lister opp denne som både "animated" og "part animated". Hva stemmer i denne sammenhengen? Montag mener at vi burde bare tillate 100% tegnede/animerte filmer og at Baron Prasil egentlig ikke passer til denne kåringen, men jeg mener at det er en god del vi må utelate da. Så jeg vil i alle fall vite hvor mye av filmen som er animert før jeg godtar denne. Har vel egentlig tenkt på Zeman som en tjekkisk Melies. At filmene hans er en blanding av masse forskjellige visuelle effekter, mer enn animasjon. Hva stemmer?

 

Den ser absolutt interessant ut dog.

 

Jeg har ikke noe problem å sidestille lang og kort animasjon, og jeg vil f.eks. fremheve Tex Avery mer enn andre langfilmer. Samme med noen av Disneys kortfilmer, som jeg ser på som noen av deres beste verk. En annen ting er filmer som f.eks. The Devil and Daniel Mouse, Knøttene eller The Legend of Sleepy Hollow, ca. 30-40 min, som jeg gjerne vil ha på langfilmlista. Tøft i ei grøft!

 

Har bare ikke lyst til å utelate noe så jeg gjorde det åpent for to lister så ingenting skulle gå til spille. Du kan også se det på som kompensasjon for at det ble animasjon isteden for kortfilm-kåring.

 

Skjønner likevel ikke hvorfor du vil ha kortfilmer på langlista. Fordi kvaliteten på de er verdig en langfilm? Synes ellers det er greit at vi holder oss til de reglene som er satt. Men du trenger selvfølgelig ikke å liste opp tjue altså. Bare ta det antallet som passer deg. Tar det ikke som kritikk, så det går bra. Greit å få litt diskusjon rundt kåringa uansett.

 

Transformers: The Movie kommer selvsagt rett etter G.I. Joe: The Movie, hehe.

 

Denne tråden trenger flere bilder.

 

Se igjen, så får du øye på noe morsomt.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg tror egentlig Prasil overskrider en slags grense. Er ellers uenig med Montag om 100% animasjons-kravet.

Tror en grei øvelse for å tenke hva slags filmer som kunne kvalifiseres her er filmer som ville vært naturlig å vise på en animasjonsfestival.

 

Jeg tror ikke Zeman sine filmer ville bli vist på en animasjonsfestival. Det virker som han bruker endel tegnede sett, tegnede bakgrunner og slikt, men det er mest som en stilistisk effekt, virker det som for meg. Nå har jeg ikke sett mer enn små klipp da fra filmene hans, hvis det f.eks skulle være hele scener der det er animerte karakterer og slikt, så blir det noe annet. Forbidden Zone er jo også full av tegnede bakgrunner, og har i tillegg mye tegnefilmaktige elementer i seg, som lydbildet, men jeg ville ikke kalt det en animasjonsfilm.

 

Svankmajer sin Alice, eller Roger Rabbit (50%+/- animasjon), blir vist på animasjonsfestivaler. Å ikke ha det med i en animasjonskåring synes jeg virker rart, da begge jo blir nevnt i animasjonshistorien som en del av den. Noen mener jo Roger Rabbit f.eks reddet animasjonsbransjen da den kom.

Link to comment
Share on other sites

 

Jo, en tsjekkisk Meliès er ikke en helt gal oppfatning av Zeman. Filmene hans består vel i størst grad av mange forskjellige visuelle effekter, som du sier, og knapt noe animasjon. Så for min del kan vi godt droppe filmene hans.

 

De fleste her er nok klar over det, og Montag har vel hintet en del, men ICM's Brief Encounters har en rekke fine animasjonsfilmer. Deriblant stop-motion-forgjengeren til Toy Story, "The Mascot", som er en supersøt liten perle fra 30-tallet:

 

http://i.imgur.com/QLuIY.jpg http://i.imgur.com/70pDy.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Zeman har visst et par filmer som er komplett animert også ifølge Montag, men de er visst vanskelig å få tak i. De gjelder, men jeg tror vi skal regne Baron Prasil ute av denne kåringen da. Greit å få det på sikt.

 

The Mascot er veldig fin ja! De andre kortfilmene til Wladislav Starevich er også verdt å sjekke ut. Som The Camereman's Revenge og The Insect's Christmas. Sære, små stop-motion filmer med bøttevis av sjarm og inspirert galskap. Apropos Brief Encounters, lette jeg lenge etter en liste som gikk gjennom alle animasjonsfilmene på den lista, men fant ikke noe brukbart. Lekte meg med tanken å lage en liste sjøl, men det ble for mye arbeid å gå igjennom alt. Kan skrive under på at det er mye interessant der.

Link to comment
Share on other sites

 

Karel Zeman har som sagt noen rent animerte filmer. Flere er dessverre ikke tilgjengelig med engelsk tekst, og da i sær hans The Treasure of Bird Island (1953). Krabat (1977) derimot foreligger i tekstet versjon :

 

[media='']http://www.youtube.com/watch?v=7Ges1YPuiYM[/media]

 

Når det gjelder Wladyslaw Starewicz, er det én film som gjelder - Le roman de Renard (1930). Denne godbiten bare MÅ dere se.

 

[media='']http://www.youtube.com/watch?v=rz0wAD1o0gs[/media]

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...