Jump to content

David Lynch


Jarmusch
 Share

Recommended Posts

http://payload.cargocollective.com/1/0/128/134667/2038101941_722ab21558_o.jpg

 

 

Fant ingen tråd om ein av tidenes største regissører, David Lynch her, så kjører på med ein sjølv. Og nei, eg kunne ikkje ta eit kjappt søk, fordi eg ikkje får opp noko lenger når eg søker her. Så vist det finnes ein anna, gamal tråd, fuck it! Skriver eg eit innleg der, vil ikkje eg oppnå noko skikkelig diskusjon, og Lynch fortjener skikkelig diskusjon.

 

Det som innspirerte meg til å lage denne tråden, var faktisk ein Lynch diskusjon i ein tråd for Billy Behranu. Her blei det diskutert Lost Highway, først og fremst, der Morty meinte at dette var ein av Lynchs svakere, medan andre var uenige. Uansett, mannen fortjener jo ein egen tråd.

 

For kva er det eigentleg med David Lynch som er så fascinerende? Vel, for min del først og fremst det at han i sine filmar skaper eit heilt eget univers. Ingen lager filmar som likner (veldig vertfall) på Lynchs univers. Han er eit heilt spessielt, mørkt, sært og herlig univers. Surealisme er det han er best på og hans surealisme er skremmende og mørk. Men også hans kontrast mellom vanlige hollywood klisjeer (som i Mullholand Drive) og hans heilt særegne univers.

 

Men Lynch har også laga dramafilmar og innponerer også på den fronten. ”The Elephant Man” er ein utrolig rørende, gripende og sterk dramafilm.

 

Eg har sett fem David Lynch filmar, og sjølvsagt Twin Peaks. Her er mine tanker:

 

The Elephant Man

Som tidligere nevnt, ein sterk, gripende, sår og rørende film. Lynch forteller flott og viser at han også takler den virkelig verden på lerette. Filmen har innblikk av surealisme og Lynch stil, men er først og fremst ein dramafilm. Filmen er hard, men har også eit godt bodskap som Lynch formulerer flott. The Elephant Man vekker tanker i meg, mellom anna om samfunnet vårt, om kor kritiske med er til ting som er anleis. Og også Lynch favoritt tema, menneskets frykt for det som er anleis.

 

 

Twin Peaks

Lynch sine Twin Peaks episoder er det beste tv-serienes verdne nokon gong har tilbudt meg. Dei er ein fantastisk blanding av såpeopraens klisjeer, eit råspennande mordmysterie og Lynchs fantastiske, surealistiske og mørke, skitne univers. Og Lynch brilijerer ved å holde fokus først og fremst på historien med litt såpeopra klisjeer dryssa på toppen. Mens serien sank etter vert, mest fordi den blei meir ein såpeopra, med tullete side historier, og mindre det den ein gong var. Men heile Twin Peaks, av Lynch, er fantastisk. Både hans rørende intro, hans herlige episoder og hans brilliante avslutning. Lynchs rolle her er også artig.

 

Twin Peaks: Fire Walk With Me

Dette er ein ganske så unødvendig gjennforteling av det med allerede veit frå Twin Peaks, men blir på grunn av Lynch allikevel ein god film. Men på den anna side er det synd han laga denne, fordi den er som sagt, ganske unødvendig. Med trengte ingen gjennskapning. Men Lynch var for forelska i det fantastiske universet han hadde skapt, at han ikkje klarte å styre seg. Men dette er ein fantastisk mørk, surealistisk og absolutt god og spennande film. Men eg misliker sterkt at fleire skodespelarar ikkje er dei same som i serien.

 

Lost Highway

Ein dårligere Mulholland Drive? Nei. Kanskje Mulholland Drive, for min del, er eit bitte lite hak bedre, men denne burde allikevel ikkje stå i skyggen av den. Lost Highway er ein mørkere og vildere versjon av Mulholland Drive. Ein meir lausreven versjon. Lost Highay er Mullholand Drive utan fløte. Rein, svart, herlig kafi. Eg elsker filmens surealistiske tone og dens konstraster mellom ein gansgert historie og absurde ting. Filmen er teknisk fantastisk og ein av Lynchs mest innponerende filmar. I tillegg er filmen utorlig spennande og Ramstein som soundtrack er fantastisk.

 

Mulholland Drive

Mulholland Drive er ein av dei filmane som har skremt meg aller mest opp i gjennom årene. Eg blir sjelden redd av filmen no til dags og blei ikkje direkte vettskremt av denne heller, men filmen har nokon av die beste skremmescenene i filmhistorien. Også har er surealismen fantastisk, og kontrasten mellom hollywood klisjeer og absurditet (som tidligere nevnt). Eh blir svett, klam og forvirra av Mulholland Drive. Det er ein genial, mystisk og utrolig film. Og eg elsker korleis Lynch sniker og lurer kamera rundt krik og krok.

 

Inland Empire

Kanskje den einaste Lynch filmen som smålig har skuffa meg. Og ikkje fordi den var merkelig. Nei, eg venta meg ein surealistisk, marerittaktig film. Men det var, for min del, rett og slett for lite totalt absurde og surealistiske, mørke øyeblikk. Mykje blei berre rart. Men samtidig er det ein evdlgi god film på fleire plan. Surealismen er jo ofte på topp og filmen er til tider veldig spennande. Men også veldig merkelig.

 

Så, diskuterfilm, diskuter Lynch!

Link to comment
Share on other sites

 

Morty har vel aldri likt Lost Highway nei. Tror det har vært flere diskusjoner om den. Slik jeg forstår Morty så ser han vel Lost Highway som et slags testament over den tiden Lynch ble kjeppjaget ut av Hollywood, mye fordi folk mente han gikk for langt med Twin Peaks filmen. Han gikk vel litt fra folkehelt i USA til bogeyman. Fått et inntrykk at Morty ser filmen full av negativ energi i kontekst med Lynch sin karriere. Eller noe sånt. Dette er en parafrase...

 

Jeg har alltid likt Lost Highway og tenkt på den som en av hans beste, men den er jo ganske tung. Vanligvis er jo Lynch en veldig sterk magisk blanding av mørke og nesten naiv lystighet. Denne er jo primært dyster hele veien.

S,

Link to comment
Share on other sites

 
 

Det er vanskelig aa forklare hva det er med Lost Highway, men joda, jeg ser nok den som et slags testament over det som var. Ut med det gamle, inn med det nye. En renselse av alt det vonde, moerke og ubehagelige fra en sveart tung periode av hans liv. Lynch mistet mye ved aa bli nektet en tredje sessong av Twin Peaks, slakten der kom med Twin Peaks: Fire Walk With Me, tv-fiaskoene Hotel Room, American Chronicles og ikke minst On the Air, alle prosjekt han aandet og levde for. For meg er On the Air paa mange maater selve kjernen av Lynch, og en mann med mye humor og lekenhet. (Jeg er ogsaa av dem som mener Twin Peaks: Fire Walk With Me er et av hans mesterverk.) Men naar alt dette positive ble kvalt, maa Lynch ha staatt igjen omkranset av et voldsomt moerke. Derfor er Lost Highway en direkte reaksjon paa alt dette, en slags renselse av hans personlige demoner. Jeg liker simpelthen ikke se mennesker lide. Det at han fulgte opp med The Straight Story, blir for meg en bekreftelse paa denne teorien.

 

Men der er ogsaa noe med hvordan filmen ble omfavnet av gen-xere, gothere og metallhoder. Hele denne soundtrackgreia ble en veldig slitsom, og etter alle soundtrackene -Res.Dogs, Pulp Fiction, Natural Born Killers- fant jeg det litt billig og utslitt. I tillegg kan jeg ikke fordra banale provokasjoner som Manson, Rammstein og NiN. Har ogsaa et par venner som ellers synes Lynch er rar, men som med Lost Highway plutselig hadde funnet sin favorittfilm. For saa aa gradvis bare mene at han er rar igjen, og ikke engang gidde aa se INLAND EMPIRE. Saa for meg er Lost Highway kanskje en av hans mest tilgjengelige filmer, fordi den i saa stor grad koblet seg til grupper som gjerne digget musikken. Nesten litt MTVish, og uten alt det jeg elsker Lynch for. Heldigvis har han kommet tilbake, og INLAND EMPIRE er etter min mening den beste av hans nyere verk.

Link to comment
Share on other sites

 
Har nok aldri tenkt på Lost Highway slik du gjer, men liker den fortsatt like godt. Eg synst det er herlig korleis han berre lar alt mørke synke inn i filmen, og at han lar den være så vill og lausreven. Joda, eg kan sei meg enig i at hans kontrast mello lys og mørke fungerer fint, men eg synst derimot det er flott at han prøver andre veier også. Angående rockemusikken, synst eg spessielt Ramstein kledde filmen og dens mørke preg, utan at eg er noko stor fan på nokon måte. Men også i Lost Highway er det kontraster. Det er mest mørke (eller kanskje berre mørke) som du seier, men det er kontrasten mellom den normale og det unormale som fenger meg. Altso, med har gangsterhistorien, og alt som skjer på overflata eller i den normale verden om du vil. Også har med det surealistiske, under overflata, altso med mellom anna Mystery Man. Men kan sei meg ganske enig med deg angående Fire Walk With Me, den er slettes ikkje dårlig. Ikkje ein favoritt hos meg, og det fordi det rett og slett er ein djupere repitisjon av det med har sett før, men det er allikevel ein absolutt god og herlig mørk og surealistisk film. Inland Empire då, som du nevner som ein av hans beste nyere verker, er den Lynch filmen som aldri heilt traff meg. Eg er stor Lynch fan og elsker hans surealistiske og absurde univers. Og sjølvom eg hadde hørt at Inland Empire var hans tyngste og rareste, hadde eg ganske høge forventninger fordi eg venta meg rein merkelig surealisme. Men som nevnt tidligere i denne tråden, følte eg at det rett og slett blei for lite av det totalt merkelige og herlige, men berre merkelig. Ein god film, absolutt, men etter min meining den svakeste av Lynch (så langt). Men den fortjener nok eit par hundre gjensyn.
Link to comment
Share on other sites

 

Hehe. Jeg er saa absolutt ikke ute etter aa forandre meningen din ang Lost Highway, men oensket bare aa forklare hvorfor jeg ikke er noen fan. Eller rettere sagt, hvorfor jeg mener den er en av hans svakeste.

 

Naar kommer til Fire Walk With Me, saa liker jeg naar kunstnere gaar dypere i materien paa noe de elsker. Twin Peaks er vel en av disse perfekte verdener, som paa alle mulige maater forteller oss hvem David Lynch er. Det er hans hjem. Saa naar Lynch kommer hjem, saa oppnaar han en perfekt balanse. Om du vil, balansen mellom lys og moerke. Filmen oser av en kjearlighet, sans for rom og forstaaelse av denne verden, dens karakterer og alt det som ligger bortenfor. Og alt det som ligger rett foran nesen vaar. I dette oppnaar han en perfekt flyt, som i et dragsug tar meg med paa en eventyrlig reise i film. Film er magi. Magi oppstaar kun naar skaperen er tilstede 100%. I filmen kan han vandre denne verden fritt, uten tanke paa tv-formatet og haarsaare seere. Derfor oppstaar noen av hans etter min mening minneverdige scener.

Link to comment
Share on other sites

 

Neida, tok det ikkje som om du ville endre meiningen min. Og det er berre fint at du forklarer kvifor du ikkje er noko fan av filmen, fordi det var litt av grunnen til at eg laga tråden.

 

Eg skjønner kvifor du liker Fire Walk With Me så godt, og sjølv liker eg den og som sagt. Men eg er allikevel ikkje heilt enig med deg. Eg føler ikkje at Lynch brenner like sterkt for Twin Peaks universet som han gjorde når han laga serien. Filmen blir meir ein blanding av ein unødvendig detaljert repitisjon og nye ideer. Dette krasjer litt og blir ein rar blanding. Men Fire Walk With Me er heller god, fordi den er sin egen film. Den er av Lynch mørkeste, og det er herlig. Også mykje rar surealisme der, og i seg sjølv, er det ein god film.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 months later...
 
 

Jøss. Lurer på om han var seriøs da han snakket om å aldri mer film på film mer, og kun på DV.

 

Han har visst laget et par nye kortfilmer siden sist jeg prøvde å oppdatere meg på hans arbeider. "3Rs". Noen som har sett?

Jeg fikk vel forresten en mail om at de prøver å få finansiert en dokumentar om mannen igjennom private bidrag på nett. Det er vel kanskje neste større prosjekt?

 

Er litt usikker på om han noensinne vil gjøre en større film igjen på den konvensjonelle måten. Gjennom produsenter. Virker som han trives med eksperimenter i ulike retninger nå. Slik det ser ut nå er det like sannsynlig at han vil lage f.eks et dataspill som en ny film.

Link to comment
Share on other sites

 

The 3 Rs var en trailer Lynch lagde for filmfestivalen i Wien i fjor. Her (1 min): http://www.youtube.com/watch?v=DezEGKp5U3M

Videre er det "The Red Button Man", en animasjon Interpol fikk bruke som musikkvideo: http://www.huffingto...l_b_893544.html

 

Hvordan får man embedda youtube nå? Har visst kommet noen nye ikoner her siden sist. edit. Ser ut som det gikk av seg selv.

 

Usikker på om han vil gjøre spillefilm igjen i det hele tatt. Ser ut som bakgården er mer enn nok for tiden, noe som strengt tatt har vært tendensen siden han begynte med nettsiden (og oppdaget DV, PhotoShop, Flash og AfterEffects) for omlag ti år siden.

 

Ryktene om en pensjonert regissør har gått en stund.

Link to comment
Share on other sites

 

Ja, youtube videoer skal man i teorien bare kunne poste linken rett i teksten.

 

Ser ut som han ikke er så interessert i spillefilmer lengre nei. Klart, han fikk jo en kald hånd fra Hollywood mot slutten, men det er noe merkelig med effekten han har hatt på filmverdenen til tross. Han virker hyllet som en av tidenes mest innovative filmskapere, men samtidig litt kjeppjaget ut av bransjen. Fra både TV og film. Han sitter i en veldig bisarr situasjon i dag derfor, så det er kanskje ikke så rart han holder på som han gjør. Han har jo en stor fanbase som uansett vil følge med på han, uansett hva han gjør, uansett budsjett. Så det er jo kanskje det han ønsker for alt vi vet.

 

Jeg ville trodd han kunne samle ganske penger til et nytt prosjekt. Skulle ønske han kunne prøve ut Kickstarter.com, og prøve å få privatfolk til å finansiere Ronnie Rocket. Filmen som egentlig skulle følge opp Eraserhead, og jeg husker han prøvde å lage i årevis. Sett intervjuer med han ganske sent i karrieren hans, der han enda snakket om at han håpet det skulle bli hans neste prosjekt. Hvis han skulle lagt opp så hadde det vært en flott sistefilm. Hadde lett sponset en tusenlapp selv.

Link to comment
Share on other sites

 
Lynch gjør en dokumentar om Maharishi Mahesh Yogi nå, som for min del ikke er så veldig interessant. De siste årene har han fokusert på andre prosjekt, ikke minst transcendental meditasjon, men også en rekke andre filmprosjekt som My Son, My Son, What Have Ye Done, Interview Project, Duran Duran: Unstaged & Lynch three. Lynch three ble forøvrig en test på "crowd funding", som jeg tror fungerte veldig bra. På toppen av det har han åpnet Silencio i Paris, og jeg regner med at han fortsatt bygger opp filmstudio i Lodz.
Link to comment
Share on other sites

 

Tja, hørte om den dokumentaren for to år siden, de siste nyhetene går på at en Sebastian Lange lager en dokumentar om Lynch og meditasjon. Lurer på om det ene smeltet over i det andre, eller om David fortsatt holder på med sin egen. My Son må jeg innrømme var grusomt kjedeilg. Interview er vel mest sønnens prosjekt. Og en livefilm om Duran Duran... er vi egentlig fornøyde?

 

 

Link to comment
Share on other sites

 
 
Han hinta relativt nylig om at han jobber med ideer til en ny film (ikke Yogi-dokuen) også, men at denne ikke hadde "come together yet". For meg kan han gjøre akkurat det han vil - selvsagt vil jeg at han skal lage mer film, men hvis han ikke føler seg komfortabel med det så klarer jeg meg lenge med ti mesterverk også, pluss at både musikken han lager og noe av det nyere korte han har gjort er genialt, så jeg føler meg ikke forlatt ennå. På den andre sida er det jo ingen bedre, hvis du gir meg Eraserhead, Blue Velvet, Lost Highway, Mulholland Drive og Inland Empire som de eneste fem filmene jeg har lov til å se resten av livet, så kan jeg tenke meg mange verre skjebner enn det. Bare kos det.
Link to comment
Share on other sites

 
Joda, forsåvidt sant det Outze. Eg har jo eigentleg ingenting å klage på, som ikkje ein gong har sett alle ti spillefilmane hans. Men samtidig hadde det vært rått å sett han tilbake med ein splitter ny spillefilm.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...