Jump to content

Kremtoppen 2011


morty
 Share

Recommended Posts

Akkurat det er vel strengt tatt ikke så forferdelig nøye.

 

Nei, men er det ikkje greit å besteme seg for ein av delene? Det blir ganske så hulter til bulter vist ikkje.

 

Uansett, mi liste:

 

1. The Tree of Life

2. Black Swan

3. Drive

4. Another Year

5. Melancholia

6. True Grit

7. Castaway on the Moon

8. 127 Hours

9. The King's Speech

10. Midnight in Paris

 

Skal ellers vertfall få sett Biutiful.

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 74
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Hulter til Bulter er dette forumets undertittel, Jarmusch. Eller en bra oppsummering av livet generelt. Best å bare venne seg til det.

 

Må se meg litt opp på 2011 før det evt. blir noe liste. Er så dårlig på å få sett nyere ting. Foreløpig leder Tarr. Ellers har jeg lyst til å se Sokurovs Faust mer enn noe annet. Forresten, heter ikke den lista over "heiteste kjendiser" også Kremtoppen? Blir vi saksøkt nå?

Link to comment
Share on other sites

 
 

Nei, men jeg gravde opp noe info etter å ha lest lista di. Det blir nok geitefilm på meg ja!

 

Hadde uansett planer om å fyre opp den bulgarske klassikeren The Goat Horn en av dagene, så kanskje det kan bli en fin double-bill.

Link to comment
Share on other sites

 

Min topp 20 ligger på Montages.no. Her er den i kortversjon:

 

1 Black Swan

2 The Tree of Life

3 The Girl with the Dragon Tattoo

4 Melancholia

5 Gutten med sykkelen

6 Senna

7 Sleeping Beauty

8 Drive

9 Julia's Eyes

10 13 Assassins

 

11. Under huden

12. 127 timer

13. Blue Valentine

14. Let Me In

15. Nawals hemmelighet – Incendies

16. Bedevilled

17. My Son, My Son, What Have Ye Done?

18. Hodejegerne

19. Confessions

20. Foo Fighters: Back and Forth

Link to comment
Share on other sites

 

Arthaus satte den jo faktisk opp på kino i Norge. De slår til innimellom, med litt film fra utenfor allfarvei.

 

[edit: om La quatro volte, altså.]

Link to comment
Share on other sites

 
Litt overrasket over å se 127 Hours på din liste Maestro, og på flere andre Montages-lister. For meg var 127 Hours det endelige beviset på at Danny Boyle ikke har så mye å si, gitt.
Link to comment
Share on other sites

 

Litt overrasket over å se 127 Hours på din liste Maestro, og på flere andre Montages-lister. For meg var 127 Hours det endelige beviset på at Danny Boyle ikke har så mye å si, gitt.

Jeg lot meg begeistre av energien, bildene og konseptet mer enn hva Danny Boyle ønsket å si. Men jeg merker at det er en film som har forsvunnet mer og mer mot horisonten ettersom året har gått, og antakelig er det ikke en film jeg vil plukke opp igjen.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Morty: Vist med held oss til norske premieredatoer, teller vel verken The Artist eller Hugo. Altso, burde med ikkje besteme oss? Enten norske eller første premiere, eller amerikanske eller kva med vil.

 

Trodde jeg hadde svart deg, men tydeligvis ikke...

 

Dette er diskutert tidligere i traaden. Vi held oss ikke bare til norske premieredatoer, men filmer som kom og ble sett i 2011. Mange ser film paa festivaler osv., det ville veare underlig om de ikke skulle faa ta med disse. Da var det oppklart.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Trodde jeg hadde svart deg, men tydeligvis ikke...

 

Dette er diskutert tidligere i traaden. Vi held oss ikke bare til norske premieredatoer, men filmer som kom og ble sett i 2011. Mange ser film paa festivaler osv., det ville veare underlig om de ikke skulle faa ta med disse. Da var det oppklart.

 

Joda, skjønner det. Det er vel oppklart, menpoenget mitt var: Altso, mi liste innkluderer det eg såg i 2011, som hadde norsk premieredato. Altso, då inkluderer eg Black Swan og The King's Speech mellom anna, fordi dei hadde norks premire i 2011, sjølvom dei er frå 2010. Men skal eg i tillegg inkludere for eksempel The Artist, som har norsk premieredato i 2012, blir det litt rotete. Og det fordi dne då burde bli inkludert på ei liste over 2012 filmer. Men der kan man jo også ta etter orginal premieredatoer, der The Artist går under 2011, men då gjer jo ikkje Black Swan det. Eller ikkje nødvendigvis orginal premieredato, første kanskje eller kva det enn måtte være. Altso, vil du følge dei greske premieredatoene, så gjer det, men eg føler at man då burde følge dei. Men eg ville som sagt berre få fram poenget mitt her.

 

Du er virkelig tilbake du Pretender, det er flott!

Link to comment
Share on other sites

 

Dette er ganske utdebattert Jarmuch, og ikke særlig interessant. Folk gjør hva de vil med disse listene.

 

Personlig inkluderer jeg alle av årets filmer jeg har hatt anledning til å se, + eldre filmer jeg ikke fikk med meg før i år, og som ikke har blitt tilgjengelig her i landet før dette året. Jeg regner med Mortys kriterier er i samme gata. Hvis du har lyst å følge andre regler er det helt opp til deg selv.

Link to comment
Share on other sites

 
Selv holder jeg meg til IMDB når det gjelder dato, med mindre det året på imdb kun er festivaler. Når filmen har offisielt kommet ut i ett land, da regner jeg det som året den kom i. "Nausicaä of the Valley of the Wind" kom ikke ut i Norge før 2008. Regner man da det som 2008 eller da den kom ut i Japan i 1984?
Link to comment
Share on other sites

 

Et år preget av falmende interesse og vilje til å se film. Måtte 2012 bli bedre i så måte.

 

1. Tree of Life (Terrence Malick)

 

http://img683.imageshack.us/img683/6729/treeoflifelw.jpg

 

Malick er på sitt beste når han maler med sin bredeste pensel. Han finner poesi i de mest hverdagslige øyeblikk (kanskje er det nettopp derfor jeg setter så pris på oppvekstskildringen som andre mener drar ut for lenge) og tar for seg store spørsmål (religion kontra vitenskap), samtidig som han anerkjenner at han ikke sitter på noen svar. Dét er en film etter mitt hjerte. Så får heller noen innvende at jeg ikke har skjønt bæret.

 

2. Oslo, 31. August (Joachim Trier)

 

http://img190.imageshack.us/img190/5743/oslo31august.jpg

 

Den doble skammen: å mislykkes samtidig som man er priviligert. Joachim Trier behandler problemstillingen på en fin og nøktern måte. Filmens tematikk og innhold er neppe universelt, men filmen klarer som ingen andre norske filmer jeg har sett å ta pulsen på en generasjon, sin samtid. Hovedpersonens selvforakt er både patetisk og vond, og så altfor gjenkjennelig.

 

3. Black Swan (Darren Aronofsky)

 

http://img201.imageshack.us/img201/7564/blackswant.jpg

 

Jeg har mulig en barnslig fascinasjon for livet bak sceneteppet, men rett skal være rett: ballettoppsetningen av Svanesjøen er som skapt for Aronofskys psykoseksuelle thriller. Som med Tree of Life (forøvrig uten sammenlikning) er filmen best når den tar den helt ut. Aronofsky sjonglerer selvbevisst med mytene fra ballettverdenen og driter tilsynelatende i om ikke alt hele tiden henger på greip. Intenst og moro.

 

4. Under huden (Pedro Almodóvar)

 

http://img220.imageshack.us/img220/7830/skinilivein.jpg

 

Jeg kommer tilbake til denne.

 

5. Illusjonisten (Sylvain Chomet)

 

http://img830.imageshack.us/img830/7658/illusionist.jpg

 

En trist, men akk så vakker hyllest til alle former for tapt kunst som går en uunngåelig død i møte. Samtidig slår filmen et slag for den håndtegnede animasjonsfilmen og beviser en gang for alle at den er langt fra død. Ennå.

 

Tre filmer jeg gjerne skulle ha sett på kino, men ikke fikk tid til: Melancholia, Enter the Void og Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv.

 

Tre guilty pleasures: Sherlock Holmes: A Game of Shadows, Super 8 og Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2.

 

Tre norske filmer jeg ikke trenger å se igjen: Arme riddere, Kong Curling og Jeg reiser alene.

 

Tre filmer som etterlot meg irriterende likegyldig: Heartbeats, The American og Jane Eyre.

 

Tre skuffelser: Pina, The Girl With the Dragon Tattoo og Cars 2.

 

El svada, men med bilder!

Link to comment
Share on other sites

 
Vi gaar ikke bare etter norske premieredatoer, Jarmuch. Jeg har f.eks. sett The Artist i 2011, derfor velger jeg aa ha dem med i aar. Ganske enkelt. Har du sett en gresk film fra 2011, som har premiere i Norge 2012, saa kan du selvsagt ta den med paa 2011-listen din. Men naa er dette, som Zann skriver, en veldig utdebattert sak.
Link to comment
Share on other sites

 

Dette er ganske utdebattert Jarmuch, og ikke særlig interessant. Folk gjør hva de vil med disse listene.

 

Personlig inkluderer jeg alle av årets filmer jeg har hatt anledning til å se, + eldre filmer jeg ikke fikk med meg før i år, og som ikke har blitt tilgjengelig her i landet før dette året. Jeg regner med Mortys kriterier er i samme gata. Hvis du har lyst å følge andre regler er det helt opp til deg selv.

 

Joda, skjønner det, men poenget med komentaren min var å få fram kvifor eg skreiv det eg skreiv. Lag lister som dykk vil!

Link to comment
Share on other sites

 

Blir litt svada dette her men jeg ser på det som skrivetrening.

 

1. Alps (Lanthimos) - Ny leken film av regissøren bak Dogtooth. Definitivt min type humor. Gleder meg til å se L av Babris Makridis som er ko-skrevet sammen med Efthymis Filippou (som også skrev for Lanthimos) som et sammenligningsgrunnlag.

 

2. Jodaeiye Nader az Simin / A Seperation (Farhadi) - Første iranske og sannsynligvis ikke den siste. Føler jeg får et godt innblikk på en verden som jeg normalt har lang avstand fra fysisk og mentalt.

 

3. Drive (Refn) - Mancrush på Ryan Gosling. Åpningssekvensen er spennende, og selv om resten av filmen mangler en ekstra spenning (kanskje mangelen på politi er årsaken?) så varmer den underspilte romansen og volden. Stilig fra start til slutt.

 

4. Tree of Life (Malick) - Et ærlig stykke visualisering av en voksen manns reflekteringer over fortiden, fremtiden og meningen med livet. Vi ser bruddstykker av minner som er klippet og limt i, fra utsiden får man derfor ikke et dokumentarisk innblikk på en manns barndom, men vi får nok med oss til at vi kan trekke linjer og samtidig reflektere over våre egne minner. Sean Penns karakter er en kløe på en ellers fin film, enten burde den karakteren vært mer fremtredende eller ikke vært der i det hele tatt. Mellomtingen gjør filmen mindre virkningsfull etter min mening. Versjonen av Smetanas Vltava som ble brukt til stadighet er også noe som plaget opplevelsen en smule. Uansett en vakker film med dinosaurer uten fjær.

 

5. Source Code (Jones) - Tidenes titsreisefilm er det neppe, men det var gøy for en som ikke akkurat har mastergrad i logikk eller fysikk. Hadde ikke store problemer med progresjonen av story, ei heller slutten. Mulig jeg hadde tredd på kritikerhatten med høyere frekvens om jeg hadde sett den alene.

 

Dritt: Limitless (Burger)

Link to comment
Share on other sites

 
Source Code er en nesten perfekt sci-fi-thriller! Du er inne på noe med progresjonen, veldig god flyt i filmen. Skulle bare ønske Duncan Jones kjørte på med enda mer paranoia, hjelpesløshet og trøkk, mer bastant rett på sak, men ellers en av årets mest spennende.
Link to comment
Share on other sites

 

Topp ti på kino i 2011:

 

1. Tree of life

 

2. Ovsyanki/Spurvene

 

3. Oslo, 31. august

 

4. Melancholia

 

5. Kak ya provel etim letom/How I ended this summer

 

6. Le quattro volte

 

7. Exit Through the Gift Shop

 

8. La piel que habito/Under huden

 

9. Another Year

 

10. Biutiful

Link to comment
Share on other sites

 

1 Black Swan

2 Drive

3 Enter the Void

4 The Tree of Life

5 The Girl With the Dragon Tattoo

6 Another Year

7 Melancholia

8 The Skin I Live In

9 Oslo, 31. August

10 A Separation

11 I Saw the Devil

12 Winter's Bone

13 Midnight in Paris

14 13 Assassins

15 The Kid With a Bike

 

sånn cirka.

Link to comment
Share on other sites

 
Bytter ut min femteplass (Source Code) med Win Win, den tredje filmen av Thomas McCarthy som regissør. Ikke en film som revolusjonerer filmmediet, men absolutt et solid familiedrama. Er fan av Paul Giamatti etter mini-serien John Adams, og han gjør ikke noen skam på seg her i en mindre krevende rolle som familiefar, advokat og wrestling-trener på fritiden. En halvveis "sportsfilm" som unngår de aller værste klisjeene og ender opp med å være ganske jordnær men likevel feelgood. Bobby Cannavale spiller en tullete (psykotisk?) karakter som til slutt blir for karikert og tar for mye plass, som tynger den helhetlige opplevelsen noe.
Link to comment
Share on other sites

 

Får slenge ut mine to cents. Hvis ikke Dogtooth gjelder så bytt ut med A Dangerous Method.

 

01. Rango - Jeg har allerede snakket så mye om Rango at jeg gidder å repetere meg selv, men det var en fantastisk følelse å sette seg i ned kinosalen uten noen som helst forventinger for å så bli blåst bort. Jeg fatter fortsatt ikke hvordan en så unik og ikke minst resonant animasjonsfilm (som ikke er Pixar) kunne komme ut fra Hollywood i dag. Jeg fatter ikke hvordan Rango kunne bli så bra når både regissøren (Gore Verbinski), manusforfatteren (John Logan) og produsenten/studioet (Nickelodeon) har så mye dritt på rullebladet allerede. Likevel, det spiller ikke så mye rolle når filmen ble så bra som den ble. Får håpe de ikke lager en franschise ut av denne og driter på all godviljen de har samlet seg opp hitill. Venter spent på neste film fra ILM nå.

 

02. Drive - Bortimot perfekte blandingen av høy/lav kultur jeg har sett. Og det finnes få ting jeg elsker like mye enn sjangerfilmer med høye pretensjoner, stiliserte tablåer, et lydspor som er litt i overkant beskrivende for handlingen og en klipprytme som tar seg god tid til å sketsje ut verdenen som blir framstilt. Elementer jeg omfavner med stor glede.

 

03. Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives - Weerasethakul lykkes med å skape en verden som føles ytterst levende og familiær, uansett hva slags merkverdigheter som oppstår. Det er også noen sekvenser som fikk meg til å glemme å puste i noen minutter. Spesielt bruken av stillbildene skapte en følelse av gjenkjennelse og undring jeg ikke har støtt på siden jeg først så Stalker. Nesten som en følelse at det er en velkjent verden bakom filmen, som vi bare får små, vage glimt av. Slike øyeblikk er grunnen til at jeg elsker film.

 

04. Dogtooth - Tabubrytning, hundeoppdrett som barneoppdragelse, drømmen om kjernefamilien som rakner og Rocky IV. Knallsvart satire som bikker ukomfortabelt mellom hysterisk og skremmende. Akkurat slik jeg liker det.

 

05. Winter's Bone - Sørstatsblues som engasjerer. Ekkel og gruoppvekkende der det gjelds, men likevel henger det en varme over visse scener som trekker meg inn i universet. Jam-session i peisestua, bitende kulde, skulende blikk og en liten mystisk, poetisk sekvens som setter prikken over i-en. Klimakset er et lite mesterstykke i guffenhet, noe som beviser at jo mindre som vises jo mer effektivt blir virkningen.

 

06. Le Quattro Volte - Livet i tre deler presentert som en dokumentar, men her er det ingen tørrvettig kommentator til å lede oss. Framartino viser det fram. Slik er det! Elsker bruken av bilderammen og den underspilte visuelle humoren, som minner meg om Jaques Tati på sitt beste. Glad for at jeg fikk den med meg på kino.

 

07. Arietty: The Borrowers - Ghibli viser muskler og har overbevist meg om at de er i trygge hender selv om Miyazaki og Takahata ikke lengre skulle være tilstede. Ghibli viser at man ikke alltid trenger store dramatiske historier for å kunne engasjere publikum. Det er ingen store og viktige taler, ikke noen påklistret moral og heller ikke noen stor forandringer hos karakterene, men det gjør ikke noe. Skildringen av de små øyeblikkene holder lenge. Beste bruken av rom og dybde jeg har sett i en animasjonsfilm også.

 

08. Melancholia - Hva er ekte og falskt i Lars von Triers verden? Kontrasten mellom håndholdt kamera og endimensjonale karakterer i første del av filmen sammenlignet med den mer følelsesladde og overnaturlige andre delen, bare konstanterer hva jeg liker med Trier. Det eneste grammet av sannhet i oss kommer bare fram under de verste forhold. Trier er like frekk som alltid, men har som alltid poeng det er verdt å diskutere.

 

09. The Adventures Of Tintin - Spielberg går retro med den mest moderne animasjonsteknikken som finnes i dag. Om ikke annet viser The Adventures Of Tintin hvor fleksibelt animasjonsfilmen er som medium og hvor dynamisk den kan bli utrettet. Forfølgelsesscenen gjennom Bagghar må være noe av det mest imponerende bruken av mediumet jeg har sett og her kunne "teknikkrunkere" som Lucas og Zemeckis ha noe å lære. Det hjelper ikke å kaste masse storslagne spesialeffekter i trynet på tilskueren hvis man ikke er engasjert i karakterene eller ikke vet hvor de er i forhold til hverandre i alt virvaret.

 

10. Black Swan - Kunne sverge på at Aronofsky var en selvhøytidlig tufs som tok seg selv alt for seriøst. Så hvorfor er dette en av de mest underholdende filmene jeg har sett i år? Overtydelig? Ja selvfølgelig. Pompøs? Kanskje det. Seriøs? Vil ikke kalle den 100% seriøs nei. Som sagt har jeg en greie for filmer som blander elementer fra arthouse og lavkultur. Ekstra gøy å få sett på det store lerretet også.

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Venstrehåndsarbeid og reaksjonært dritt som fortjener å bli kasta i tidens søppelbøtte: Pax og Mars Needs Moms.

 

Sparker meg sjøl for at jeg gikk glipp av: Tree Of Life, Oslo 31. August, A Seperation, L'Illusioniste og Cave Of Forgotten Dreams.

 

Guilty Pleasure: The Thing 2011 - Ikke noen stor film på noen måte, men når den slutter å herme etter Carpenter klarer den faktisk å dra i land et par interessante ideer som er verdt å studere nærmere. Den er bedre enn de andre remakene av 80-talls skrekk som har rullet inn de siste par årene i hvert fall.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 4 weeks later...
 

Fremdeles en del usett (Martha Marcy May Marlene, Play, Hugo etc), men kan ikke utsette dette så mye lenger nå.

 

01. Drive

02. Another Year

03. Black Swan

04. The Tree of Life

05. The Skin I Live In

06. Meek’s Cutoff

07. Winter’s Bone

08. A Seperation

09. Shame

10. Uncle Boonmee

 

11. Melancholia

12. The Future

13. The Sunset Limited

14. Take Shelter

15. Midnight in Paris

16. Confessions

17. Oslo 31. August

18. 50/50

19. Rango

20. Tucker & Dale vs. Evil / Scream 4

Link to comment
Share on other sites

 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...