Jump to content

Julefilmkarusellen


Peru
 Share

Recommended Posts

http://ia.media-imdb.com/images/M/MV5BMTI4ODEwMDgyMV5BMl5BanBnXkFtZTcwMjIzMTUxMQ@@._V1._SY317_CR2,0,214,317_.jpg

 

The Shop Around the Corner ble den første filmen jeg fikk tak i og første gjest på årets julekarusell.

 

Rent julefaktormessig er det på overflaten ikke så alt for mye å ta tak i her. Julen blir i liten grad omtalt eller referert og spiller ikke noen sentral rolle strengt tatt. Men når man får et klimaks på julaften, om en fortsatt uten de veldige juleinnslagene, og det presenteres rundt handlegaten i desember så blir det likevel stemning. Det er unektelig sånn at kommers aktivitet nå er en del av 'julekosen', jf folks drømmer om New York-handlejul og den sentrale plassen den travle butikken innehar i alt fra Skomakergata og Home Alone 2 til Miracle on 34th Street.

 

Fin historie, typisk Stewart, litt slitsom William Tracy, flere vittige vekslinger, alt i alt en bra start på sesongen.

Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/d/db/Remember_the_Night_poster.jpg/220px-Remember_the_Night_poster.jpg

 

"Then when that fat slob got me out it was because your conscience was bothering you"

 

Som julefilm trodde jeg faktisk denne skulle by på fler juleelementer. Det er riktignok en familiescene på juleaften, rundt bål og tre, med allsang, i et hus ved et snøkledd jorde, og det teller en hel del, men julen er ikke på slutten av filmen, mye skjer senere, og den har ikke noe å si ellers.

 

Men for en film!

 

Barbara Stanwyck.. Det er så mange gode kvinnelige skuespillere fra klassiske Hollywood, men skal Stanwyck få den største plassen i mitt hjerte? Jeg vet ikke, men når hun spiller mangefasetterte følelsesmennesker som dette er hun nærmest uslåelig. Plottet i filmen (aktor bailer ut anklaget bare fordi) har et ganske søkt utgangspunkt med mange vendinger som truer ens suspense of belief, men Stanwyck er bare troverdig og menneskelig. Filmen blir et humanistisk prosjekt mye på grunn av hennes tolkning av en kvinne som ikke bryr seg så veldig mye om rett og galt bortsett fra når det gjelder gode menneskers valg i livet.

 

Jeg føler også filmen går et hakk lenger i møtene mellom mennesker enn mange lettbeinte romantiske komedier da gjorde, uansett hvor bra. Det er spesielt i filmens andre halvdel disse øyeblikkene finner sted. Jeg tenker på scener der dialogen fortsetter når de emosjonelle klimaksene er nådd -- når følelsene er ropt ut og man forventer en fade til svart, da stilles spørsmål som skjærer nærmere inn i kjernen.

 

Og jeg tror ærlig talt dette er en av de fineste sluttene jeg har sett på en romantisk komedie eller bare film noensinne.

 

------------------------------------

 

(Som et resultat av alt dette blir min neste film å finne i film-tråden og ikke denne:

 

Sturges summarized the film by saying "Love reformed her and corrupted him." The movie, he said, "had quite a lot of schmaltz [sentiment], a good dose of schmerz [pain, grief] and just enough schmutz [dirt] to make it box office."

 

During shooting, Sturges hung around the set and got to know Barbara Stanwyck. One day he told her that he was going to write a screwball comedy for her, which he did just a year later, The Lady Eve. )

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 year later...

For å skuffe den entusiastiske julekarusellfanskaren - ingen karusell å snakke om i år da jeg holder på å flytte fra et land til annet og det blir litt for travelt å grave opp nye filmer. Har dog sett noen gamle favoritter og vil understreke i år at 'Remember the Night ' er den beste av de alle - se den i år.

Link to comment
Share on other sites

 

For en flott tråd. Fortjente absolutt en bump (i år også later det til). Trist det ikke blir noe aktivitet fra julefilmkongen selv (les: Peru), men jeg skal hvertfall gjøre mitt for å bidra til denne karusellen. Visste faktisk ikke det fantes så mange flotte julefilmer, og spesielt fra 40-tallet. Skal i minste fall se Remember the Night som jeg har blitt anbefalt tidligere. God jul!

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 year later...
 
 
 
  • 3 weeks later...

Siden jeg stort sett bare ser gamle julefilmer for denne karusellen bestemte jeg meg for å starte med en relativt ny en. Ja, du gjettet riktig, det ble ..

 

http://ecx.images-amazon.com/images/I/51sOjoenwdL.jpg

 

The Family Stone (2005) fremstår som et rimelig ektefølt prosjekt skrevet og regissert av Thomas Bezucha. Jeg får ikke dårlige kyniske vibber, jeg blir ikke provosert. Oppsettet er helt klassisk: En familie med forskjellige sidekonstellasjoner møtes til jul, personligheter klasjer, forhold endres, julefilmer surrer på tv'en. Det liker jeg egentlig. Enkelte påfunn her er rimelig sjarmerende. Samtidig er det for mange gjennomsiktige forsøk på å lokke fram de store følelsene. Jeg koblet av i en del perioder. Og karakterene er alle litt for 'søte' på sitt vis.

 

Det blir nok ingen "annual holiday classic' for meg. Men som sagt så ble jeg ikke provosert.

Link to comment
Share on other sites

 

Siden jeg så "White Christmas" for lenge siden var det på tide å endelig se forgjengeren Holiday Inn fra 1942 der låta White Christmas først dukket opp.

 

http://www.vintage-movie-poster.com/Astaire_HolidayInn.jpg

 

Fine musikknumre, fine låter. Mer en musikal enn White Christmas, noe jeg i hovedsak ville omfavne. Men jeg tror likevel jeg foretrekker White Christmas. For det første har den en mer gjennomgående juletematikk. Så mangler den vel også en viss snert, selv med Fred Astaire på plass. Karakterene er ikke spes interessante, eller interessant tolket. Dessuten er det noen uheldige blackface-opptrinn stolt fremført i denne.. Er nok en grunn til at låta har levd sitt liv mer eller mindre uavhengig av filmen.

 

Ikke noe slurvete håndtverk, altså, men når den ikke fenger helt, og når man ikke sympatiserer særlig med filmskaperne på andre måter heller, så blir det vanskelig å konkludere med at dette er en jule-hit.

 

Notis: Pear Harbour-angrep midt under filmingen førte til et forlenget militær-patriotisk nummer.

Link to comment
Share on other sites

 
http://file.vintageadbrowser.com/fkxljf9sqctrhv.jpg


The Bishop's Wife (1947). Denne var fin. Virkelig klassisk julefortelling - en engel fra oven kommer til jorden for å få mennesker til å åpne øynene for de gode ting. Filmen duver liksom rolig bortover uten de for store vendinger, og Cary Grant er selvsagt midt i blinken som småfrekk god fe med avvæpnende smil.


Interessant også å se hvor yr og ivrig denne engelen er i samvær med biskopens kone.. ja, det er solid med seksuell energi i luften, og det mellom guds representant og en bunden kvinne!


Hva juleinnhold angår kvalitetene de klare og tydelige, men lener seg mer mot de moralske julefilmene enn de rent festivalske. Like fullt, til tross for de mange bibelske referansene får vi i tillegg kos og moro med skøyting på isen, Cary på harpe!, osv.


Og julebudskapet er selvsagt "loving kindness, warm hearts, and a stretched out hand of tolerance - all the shining gifts, that make peace on earth."

Link to comment
Share on other sites

 

The_Miracle_of_Morgans_Creek_1944_poster

 

The Miracle of Morgan's Creek (1944) er glimrende - helt klart den beste av årets fire første julefilmer - men har ikke så mye med jula å gjøre. Som vanlig fra Preston Sturges er den skarp og vittig og utfordrer normer og moraler i tiden og larer strålende screwball komikk av det med masse menneskelighet. Og som NYT filmkritiker Bosley Crowther skrev om en annen Sturges-film fra 1944 og hans samfunnskritikk:

 

But in a nice way! No ponderous sermonizing is reckoned in Mr. Sturges' style. When he slashes at human foibles, he does so with benevolence in his heart. And when he is most keenly cutting the mush from our fondest shibboleths, he spirals his blade with a flourish which is equally designed to get a laugh.

 

Slutten av filmen er satt til juletida men ellers er ikke jula involvert som tematikk og refereres ikke overhodet.

 

Verdt å notere seg Diana Lynn - den unge skuespillerinnen som var et barnegeni på piano og derfor også spiller piano i en hel del filmer, inkludert denne, uten at det knyttes til plottet ellers. Hun er bare den yngre søsteren, og gjør en sjarmerende figur.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Arthur Christmas

 

En helt ok julefilm. Dårlig forhold til CGI-jul fordi jeg av og til skrur på tv'en på julaften mens en kjip, stiv CGI greie for barn går. Virker som de har sendt samme korte filmen mange år på rad, men den suger vilt og jeg husker ikke hva den heter. Denne var bedre og jeg glemte at det var CGi ganske raskt.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...