Jump to content

Visninger og Rop, runde 17: Pax


Svankmajer
 Share

Recommended Posts

Hoi. Jeg er tilbake etter en middels lang hiatus fra forumet, så jeg tenkte det var en passende anledning til å kjøre i gang en ny runde med tannhjulene i dette gamle maskineriet.

 

PAX - bedre eller dårligere enn sitt rykte?

 

 

http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00172/Pax__teaserplakat__172635c.jpg

 

 

 

Det jeg håpet på var å motivere alle livsglade medlemmer å ha en debatt en film som allerede har vært lenge i debatt i bransjen og mediene. Vi husker alle Nikolaj Frobenius angrep mot kvinnekvoteringer i filmbransjen basert på resultatet av denne filmen, og regissøren som på sin side mente Frobenius var en gammeldags type mann som kom til å dø ut. Det hele var ganske underholdende, fordi det ble så mye kakling i en ellers ganske mutter og stille filmbransje i Norge.

 

Det som frustrterte meg på den tiden var at det var helt umulig å få sett filmen mens debatten skjedde. Å gjøre opp min egen mening. For den var jo roten i det hele. Det virket som debatten kom veldig i kjølvannet etter den var tatt av plakaten de fleste steder(kanskje utenom deler av Oslo?), så det skapte mye mystikk rundt filmen.

 

Nå kan vi endelig se filmen, og det har jeg personlig sett lenge frem til.

 

Pax hadde et skyhøyt budsjett til norsk film å være(var det 13 millioner eller noe slikt?), men bare et par hundre stykk skal visstnok ha sett den. Anmeldelsene var stort sett fra dårlig og nedover. Noen kalte det et definitivt lavpunkt for norsk film. Sammenligninger med Aune Sand sin Dis har forekommet. Andre har igjen prøvd å forsvare den. Noen anmeldere ga den brukbare anmeldelser.

 

Pax er i allefall lagd av Annette Sjursen, som har laget en spillefilm tidligere som heter Den Misunnelige Frisør. Hun burde også være notorisk for å tidligere ha vært antageligvis den eneste filmanmelder i Norge som ha kalt Oddvar Einarsson sin X for "gørrkjedelig og stereotyp". (Du kan lese mer om akkurat det i denne artikkelen om X i Rushprint.)

 

Filmen Pax har lagd mye oppstyr og debatt i allefall, og det kunne vært spennende å se om Diskuterfilm kan få kartlagd hva det hele egentlig handler om.

 

Selve filmen handler visstnok om et fly som styrter og hvordan alle passasjerer åpner sine hjertedører og sine innerste følelser og intime hemmeligheter for hverandre, siden de tror de skal dø. Det i seg selv som konsept må vel være anlegg for en særdeles klein film. Kommer ikke på noe verre selv i allefall. Jeg lever i allefall i håpet kan man si.

 

Tema for runden:

1. Kan dette bli en kultklassiker?

2. Gikk Frobenius for langt? Er filmen ille nok til slike karakteristikker.

 

Man kan streame den for 40 kroner på Filmarkivet.no.

Den finnes også til under hundrelappen på DVD, f.eks Platekompaniet.

 

Jeg skal prøve å se den i helga, og påfølgende komme med noen form for anmeldelse og refleksjon av hva dette er for noe. Håper flere andre blir med etter hvert.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Jeg er litt snurt at ikke flere kommenterte på Felidae. Hadde lyst til å høre flere reaksjoner. http://img856.imageshack.us/img856/6626/emotsmith.gif

 

Uansett, morsomt valg. Forhåpentligvis kommer det til å bli noe debatt ut av valget, isteden for at alle blir enige om at filmen er ubrukelig. Ikke at jeg har noen andre forhåpninger enn at den på sitt beste bare er så dårlig at den blir bra. Jeg har faktisk sett "Den Misunnelige Frisør" en gang i tiden og jeg husker den som en typisk norsk komedie det går fem av på dusinet her i landet. Morsomt nok håper jeg at Pax er mer som Dis enn den. Da skiller den seg i hvert fall ut litt. Dette kan ikke bli noe annet enn smertefullt...

 

Jeg husker da Pax først kom ut var det en anmelder som spådde at filmen var så dårlig at den ville føre til et paradigmeskifte i norsk film. Har ikke funnet igjen den anmeldelsen, men det er en interessant tanke. Spørsmålet er om det vil føre til et skifte i positiv eller negativ retning. Om det vil få industrien til å innse at de må satse på kvalitet framfor kvantitet. Eller at den kommer til å ta enda mindre sjanser i framtiden og bare satse på det som selger. Hva tror dere?

Link to comment
Share on other sites

 

Vel, Knerten, Veum og ellers filmatiseringer av kjente forfattere er noe de har lagt seg på i det siste. Så de har spilt på det sikre her i landet, men ikke til de grader som i Hollywood siden vi har kommet ut av finanskrisa med vettet i behold.

 

Jeg har ikke fått sett PAX enda, får prioritere den i løpet av kommende uke. Men debatten la seg fort i forhold til både Dis og kanskje spesielt Selkvinnen. Ingen har diskutert støtteordningene denne gang. Så de store endringene for norsk filmproduksjon ser jeg ikke helt. Annet at folk er litt lei Kristoffer Joner nå.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Jeg vet! Jeg så denne i helgen. Dette var kanskje min hardeste ferd som cineast så langt.

 

Min favorittlinje i filmen, parafrasert... Jente til kirurg på flyet(uironisk): "Da jeg var i nonneklosteret følte jeg meg som en ufølsom muskel. Det gjør jeg ikke mer. Jeg vil være som en ufølsom muskel. Kan du operere meg om til en ufølsom muskel?"

 

Høh. Det sitatet må være rekord på en eller annen måte. Herr Kalkun, du som har oversikt? Det må? Ja?

 

Jeg vet personlig ikke jeg klarer å si noe mer om filmen. Det er et eller annet udefinertbart med den som mest av alt bare gir meg lyst til stikke hodet ned i en bøtte med lava. Noen sterkere personer enn meg får ta på seg jobben å beskrive den mer. Jeg klarer faktisk ikke.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
 

Ettertrykkelig forskjellig. Nukie husker jeg tilbake med ganske stor glede. Jeg er klar over at Somethingawful skildret den som en smertefull film, men jeg merker at jeg blir ullent glad av å tenke på den. Pax blir jeg ullent uvel av.

 

Jeg husker du Blausen en gang sa at norsk film sitt problem ofte var dette med at man skal skildre subtilt subtilt subtilt om steeeeeerke sterke sterke følelser. Dette er isåfall det sterkeste eksemplet jeg har sett på dette fenomenet selv! Det er overveldende hvor poetisk og intimt vi skal innpå alle disse menneskene i livsskjærende situasjoner, og hvor klønete gjennomført det er i tillegg. Det mest summerende jeg kan si er at jeg er pinlig berørt. Hvis jeg hadde vært på dette flyet hadde jeg hoppet ut.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Wow, for en film. Det skjedde ting! Og den hadde en konklusjon også!

 

Sjursen kan fable så mye hun vil om at filmen er bevisst melodramatisk eller opera-aktig, men filmen er altfor banal til å kunne bli kalt det. Ideen bak filmen virker heller å ha vært at hvis man har noen karakterer med relaterbare problemer så vil man automatisk synes synd på dem. Men karakterportrettene og bildene som det blir disket opp med ikke gir meg noen grunn til å bry meg. De pene bildene virker bare som tomme stiløvelser og karakterene blir aldri noe mer enn en samling kleine replikker. Det er bare så ufattelig kynisk å gå fram på den måten. Bare karakterene lider så går resten av seg selv. Fuck den holdningen.

 

Dessuten klarer ikke filmen å være troverdig innenfor sine egne rammer og univers, fordi jeg som tilskuer hele tiden blir minnet på at jeg ser en film. Den svulstige og gjennomskuelige musikken ("I would have chosen differently" vræles det over soundtracket, etter at den ene motoren eksploderer), de overforklarende replikkene og den manglende tiltroen på at publikum kan legge sammen to og to får det til å føles ut som om jeg blir snakket ned til enn at jeg blir servert et portrett av et annet sted eller tilstand.

 

Ta denne scenen for eksempel:

 

http://img200.imageshack.us/img200/9208/wmplayer201110052252299.png

 

Som rett etter blir følgt av dette:

 

http://img849.imageshack.us/img849/4428/wmplayer201110052252369.png

 

Hele filmen er mettet med øyeblikk som dette. Hvor det klare poenget blir hamret inn i tro om at publikum ikke følger med (i Pax tilfelle sier vel det seg selv). I de andre tilfellene er den bare pinligheter. Som at Pia Tjelta liksom skal være svensk, selv om hun har den verste svenske uttalen jeg noensinne har hørt. Og for å toppe hele idiotien, snakker dattera selvfølgelig perfekt svensk. Eller hvordan Kristoffer Joners karakter ikke bunner ut i noe mer enn en dialog hvor han bretter ut om alkoholismen sin og litt klein grining på mobilen. "Show, don't tell" virker ikke å ha vært hovedprinsippet bak denne filmen.

 

En ting skal filmen ha. Det er den første filmen på lenge som har fått meg ordentlig sint. Det skal den ha.

Link to comment
Share on other sites

 
Så den tidlig på ettermiddagen på premieredagen ettersom terningkast 1-omtalene allerede hadde haglet inn, og reagerte mest på hvor livløs den var. Den trekker all glede og vilje ut av filmmediet uten å erstatte det med noe, det gjenstår bare ørken. Er det et verk som kan få en person til å hate film, må det være denne. Blandingen av melodrama og forsøk på flyaction er særs uelegant og fraværet av realisme eller relevans, siden filmen forsøker å presentere menneskelige kriser vi skal forholde oss til, er ganske påtagelig, f.eks. virker det som manusforfatterne aldri har fått med seg hva det er naturlig å si over høyttaleren i et fly eller vært i et kapell. Ingen i cabinen oppfører seg som de er i et luftrom, actionscener avløses av at det jabbes ufortrødent videre om eksistensielle, egoistiske kriser. Etter hvert blir man helt nummen av mangelen på noe fornuftig å forholde seg til ettersom den ene plotlinjen eller karaktertegningen mer sinnssyk enn den andre har blitt trukket opp av hatten (en flyvertinne med flyskrekk, Fadervår lest på dansk i det moderne Norge, et kloster med en Bibel fra Gutenbergs tid side om side med en Macbook, et par som har sex to minutter etter at de har møttes osv.), og på et punkt så jeg på klokka og tenkte at det måtte være slutt snart, men da var det fortsatt en halvtime igjen. Til å klokke inn på en time og et kvarter føles den uendelig lang. Slutten er det verste melodramatiske sølet jeg har sett på et lerret. Dette er verre enn udugelige 5 løgner eller selvhøytidelige De usynlige, og til forskjell fra f.eks. Dis (Selkvinnen har jeg ikke sett) har den ikke kultpotensial, jeg kan se for meg at forsøk på å se den ironisk og le av den vil bli en anstrengt affære. Den er ikke ufrivillig morsom, bare tom og livløs. Et klart bunnpunkt i norsk film.
Link to comment
Share on other sites

 

Kultkalkun-stempelet er nok ikke helt lagd for denne nei. Dens svakheter er muligens litt for diffuse til å kunne le av. De sniker seg heller rundt hjørnene og åpenbarer seg mer langsomt over tid som en helhet, enn at den er full av kosmiske one-linere, kultkarakterer eller en gang et hysterisk storyplot slik kultkalkuner ofte gjør.

 

Det er faktisk mulig Pax i rette omstendigheter kunne vært en helt grei film. Lars Saabye Christensen er jo ingen dårlig forfatter eller noe. Jeg antar noe av poenget med historien er å vise at folk i eksistensielle kriser som plutselig setter mer pris på livet igjen etter å ha overlevd en flyulykke. De får livet "på ny". Kanskje ikke tidenes plott, meeeeen det hadde vel ikke trengt å blitt så ille. Jeg føler problemet til filmen ligger i hvordan det hele er sydd sammen.

 

Også synes jeg regien på skuespillet er altfor mye preget av rent føleri. Man skal kjenne så sabla mye på følelsene til alle personene, det virker som fokuset i filmen å komme så langt nedi personenes kriser som mulig, og vi får aldri komme ut av disse bare for å få gispe litt luft.. Når skuespillet heller ikke sitter ordentlig, så blir det ganske vanskelig å holde ut i lengden. Man kveles nesten av det.

 

Det sagt så kan Sjursen gjerne få en sjanse til. For min del. Prosjektet var nok for stort for henne. Hadde jeg sett noe positivt å hente her hadde jeg nevnt det. Åpningsscenen er jo ganske fin estetisk i alle fall. Sånn 10-15 minutter inn i filmen er den jo brukbart severdig. Jeg husker jeg sa til meg selv "Dette er jo ikke så ille. Forstår ikke helt hvorfor denne er så slaktet." Dessverre ble ikke de tankene værende.

 

De kleineste scenene for min del:

* "Jeg vil være som en ufølsom muskel. Kan du operere meg til en ufølsom muskel?". Nonnejenta til en kirurg i setet ved siden av.

* En liten jente(sur, og med nyskilte foreldre, som skal ta fly til faren) sier på flyplassen "Jeg vil at flyet skal styrte!". En annen av hovedpersonene, en mor som nylig har mistet sønnen i en bilulykke, som ikke kjenner den lille jenta i det hele tatt, løper bort til og hvisker til jenta "Jeg håper også flyet styrter" mens hun går videre. WHAT.

* Ida Elise Broch sin nonnekarakter, er inne på flytoalettet da den ene flymotoren begynner å stanse. Hun kommer seg ikke ut og begynner å få panikk. Han dirigentfyren kommer inn, og legger panna mot henne i et slags merkelig semi-romantisk øyeblikk. Hun blir rolig. Så går de fra hverandre igjen. Utrolig merkelig scene.

* Sexscenen i begynnelsen av filmen er også utrolig merkelig. Kristoffer Joner sin karakter og det som viser seg å være flyvertinnen møtes på en av disse offentlige "bede-rommene" på flyplassen. Veldig offentlig, og vinduene er bare halveis dekket av gardiner. Altså er det folk som går forbi hele tiden, kan se inn når som helst og kan komme inn når som helst. Så har de av en eller annen grunn plutselig sex. Hva denne scenen var godt for vet jeg ikke. Det virker som den aldrende flyvertinnen kanskje skulle bli en sentral del av plottet senere, men egentlig ikke. Ganske merkelig.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Det sagt så kan Sjursen gjerne få en sjanse til. For min del. Prosjektet var nok for stort for henne. Hadde jeg sett noe positivt å hente her hadde jeg nevnt det. Åpningsscenen er jo ganske fin estetisk i alle fall. Sånn 10-15 minutter inn i filmen er den jo brukbart severdig. Jeg husker jeg sa til meg selv "Dette er jo ikke så ille. Forstår ikke helt hvorfor denne er så slaktet." Dessverre ble ikke de tankene værende.

 

Satt faktisk med den samme tanken selv. Men når resten av filmen består bare av klipping mellom to fjes i samtale og CGI av en flymotor som tar kvelden, virker det bare som et "money-shot". En måte for å få oppmerksomheten vår på så de kan komme unna med all slags banaliteter etterpå. Pen å se på, men likevel ganske banal når man først tenker over det.

 

De kleineste scenene for min del:

 

Hva med slutten hvor alle de innestengte og STOOREE følelsene blir utløst i en særdeles pinlig konsert på toppen av operahuset? Det gjør heller ikke saken bedre at faren til jenta på flyet er med som sanger, og at han får et uttrykk i ansiktet som gir meg mer assosiasjoner til orgasme enn euforisk glede.

Link to comment
Share on other sites

 

Hva med slutten hvor alle de innestengte og STOOREE følelsene blir utløst i en særdeles pinlig konsert på toppen av operahuset? Det gjør heller ikke saken bedre at faren til jenta på flyet er med som sanger, og at han får et uttrykk i ansiktet som gir meg mer assosiasjoner til orgasme enn euforisk glede.

 

Haha. Jo, mulig det. Den scenen ble for meg mer ambivalent da jeg så den. Det slo meg at poenget med scenen sikkkert skulle være "Livets symfoni" eller noe slikt og hvordan alle som hadde overlevd ulykken plutselig følte seg gjenfødt og slikt, men den så jo litt ut som en pompøs reklamefilm for Blenda sin effekt på hvite klær, Farris eller noe.

 

Jeg stusser enda på om jeg synes idéen på filmen kunne vært bra hvis gjennomføringen bare var bedre. Jeg liker jo sangen Airbag av Radiohead, og den handler jo på en måte om mye av det samme. At å overleve en ulykke i transportmiddel kan oppleves som en slags rensende gjenfødelse. Tror på mange måter mesteparten av problemet er gjennomførelsen med denne filmen.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...