Tristano 0 Posted July 31, 2011 Report Share Posted July 31, 2011 Jeg får kaste meg ut i dette jeg også. Planen var egentlig ikke å fullføre lista, men heller å bruke den som en påminnelse om at jeg skal skrive om de filmene jeg har sett. På den måten kan jeg få en god oversikt over hva jeg har sett (som er med på lista) og jeg kan stadig komme tilbake til det jeg har skrevet uten å måtte søke etter det. 2001: A Space Odyssey (1968, Kubrick)Stalker (1979, Tarkovsky)Persona (1966, Bergman)Mulholland Drive (2001, Lynch)A Clockwork Orange (1971, Kubrick)Aguirre, der Zorn Gottes (1972, Herzog)Vertigo (1958, Hitchcock)Zerkalo (1975, Tarkovsky)Apocalypse Now (1979, Coppola)Idi i Smotri (1985, Klimov)8 1/2 (1963, Fellini)The Good, the Bad and the Ugly (1966, Leone)Sátántangó (1993, Tarr)Eraserhead (1977, Lynch)The Shining (1980, Kubrick)Once Upon a Time in the West (1968, Leone)Barry Lyndon (1975, Kubrick)Rear Window (1954, Hitchcock)There Will Be Blood (2007, Anderson)Lost in Translation (2003, Coppola)Ordet (1955, Dreyer)The Godfather: Part II (1974, Coppola)Andrei Rublev (1966, Tarkovsky)Werckmeister Harmóniák (2000, Tarr)Le passion de Jeanne D'Arc (1928, Dreyer)Smultronstället (1957, Bergman)Seven Samurai (1954, Kurosawa)12 Angry Men (1957, Lumet)Dead Man (1995, Jarmusch)Le Samouraï (1967, Melville)Bad Boy Bubby (1993, De Heer)Pulp Fiction (1994, Tarantino)Det Sjunde Inseglet (1957, Bergman)Offret (1986, Tarkovsky)Blade Runner (1982, Scott)Last Year in Marienbad (1961, Resnais)Viskningar och Rop (1972, Bergman)The Enigma of Kaspar Hauser (1974, Herzog)No Country for Old Men (2007, Coen)M (1931, Lang)My Neighbor Totoro (1988, Miyazaki)Au Hasard Balthazar (1966, Bresson)Evil Dead II (1987, Raimi)Blue Velvet (1986, Lynch)Fanny och Alexander (1982, Bergman)Once Upon a Time in America (1984, Leone)The Godfather (1972, Coppola)Dr. Strangelove (1964, Kubrick)Der Freie Wille (2006, Glasner)Sans Soleil (1983, Marker)The Thing (1982, Carpenter)Nattvardsgästerna (1963, Bergman)Raging Bull (1980, Scorsese)The Big Lebowski (1998, Coen)Caché (2005, Haneke)McCabe & Mrs. Miller (1971, Altman)The Red Shoes (1948, Powell/Pressburger)The Holy Mountain (1973, Jodorowsky)The Third Man (1949, Reed)Eyes Wide Shut (1999, Kubrick)El Topo (1970, Jodorowsky)Das Weisse Band (2009, Haneke)Chungking Express (1994, Wong)Alien (1979, Scott)Le Charme discret de la Bourgeoisie (1972, Buñuel)Suspiria (1977, Argento)Salò, or the 120 Days of Sodom (1975, Pasolini)Tôkyô Monogatari (1953, Ozu)Körkarlen (1921, Sjöstrom)Possession (1981, Zulawski)Sunrise: A Song of Two Humans (1928, Murnau)Trois Couleurs: Bleu (1993, Kieslowski)The Thin Red Line (1998, Malick)Notorious (1946, Hitchcock)Spring, Summer, Fall, Winter... And Spring (2003, Kim)Antichrist (2009, Von Trier)Das Boot (1981, Petersen)Monty Python and the Holy Grail (1975, Gilliam/Jones)Festen (1998, Vinterberg)The General (1926, Bruckman/Keaton)La Dolce Vita (1960, Fellini)Taxi Driver (1976, Scorsese)Lost Highway (1997, Lynch)Ran (1985, Kurosawa)Metropolis (1927, Lang)Reservoir Dogs (1992, Tarantino)City of God (2002, Meirelles)Fargo (1996, Coen)Black Narcissus (1947, Powell/Pressburger)Gummo (1997, Korine)Chinatown (1974, Polanski)Rashômon (1950, Kurosawa)Trois Couleurs: Rouge (1994, Kieslowski)Life of Brian (1979, Jones)Lawrence of Arabia (1962, Lean)Days of Heaven (1978, Malick)Se7en (1995, Fincher)Star Wars: Episode V - The Empire Strikes Back (1980, Kershner)Vivre sa Vie (1962, Godard)Dancer in the Dark (2000, Von Trier)Le Mépris (1963, Godard)Oldboy (2003, Park)Akahige (1965, Kurosawa)Faces (1968, Cassavetes)Hiroshima Mon Amour (1959, Resnais)Naked (1993, Leigh)One Flew Over the Cuckoo's Nest (1975, Forman)Il Conformista (1970, Bertolucci)The Spirit of the Beehive (1973, Erice)Sunset Boulevard (1950, Wilder)Psycho (1960, Hitchcock)Nosferatu, eine Symphonie des Grauens (1922, Murnau)Forbidden Zone (1982, Elfman)The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (2001, Jackson)La règle du Jeu (1939, Renoir)Funny Games (1997, Haneke)Happy Together (1997, Wong)Withnail & I (1987, Robinson)A Woman Under the Influence (1974, Cassavetes)Tetsuo (1989, Tsukamoto)Ikiru (1952, Kurosawa)Paris, Texas (1984, Wenders)Dogville (2003, Von Trier)Annie Hall (1977, Allen)Vampyr (1932, Dreyer)A Single Man (2009, Ford)Spirited Away (2001, Miyazaki)King Kong (1933, Cooper)Mènilmontant (1926, Kirsanoff)Week End (1967, Godard)Dawn of the Dead (1978, Romero)Badlands (1973, Malick)Belle de Jour (1967, Buñuel)Irréversible (2002, Noé)Army of Shadows (1969, Melville)Stroszek (1977, Herzog)Ugetsu Monogatari (1953, Mizoguchi)Magnolia (1999, Anderson)À bout de Souffle (1960, Godard)Videodrome (1983, Cronenberg)Crash (1996, Cronenberg)The Grand Illusion (1937, Renoir)Rififi (1955, Dassin)Faust - Eine deutsche Volkssage (1926, Murnau)Profondo Rosso (1975, Argento)The Elephant Man (1980, Lynch)L'Avventura (1960, Antonioni)Sympathy for Mr. Vengeance (2002, Park)The New World (2005, Malick)A Man Escaped (1956, Bresson)Fitzcarraldo (1982, Herzog)Seppuku (1962, Kobayashi)Trouble Every Day (2001, Denis)Berlin Alexanderplatz (1980, Fassbinder)Braindead (1992, Jackson)Double Indemnity (1944, Wilder)City Lights (1931, Chaplin)North by Northwest (1959, Hitchcock)Angst (1983, Kargl)Naked Lunch (1991, Cronenberg)Le Scaphandre et le Papillon (2007, Schnabel)Les Quatre Cents Coups (1959, Truffaut)Los Olvidados (1950, Buñuel)Up (2009, Docter/Peterson)Barton Fink (1991, Coen)La Double Vie de Véronique (1991, Kieslowski)Marketa Lazarová (1967, Vlácil)The Deer Hunter (1978, Cimino)De Ofrivilliga (2008, Östlund)La Pianiste (2001, Haneke)Close-Up (1990, Kiarostami)La chute de la maison Usher (1928, Epstein)Du Levande (2007, Andersson)Blow-Up (1966, Antonioni)Riki-Oh: The Story of Ricky (1991, Lam)Goodfellas (1990, Scorsese)Herz aus Glas (1976, Herzog)Såsom i en spegel (1961, Bergman)Down By Law (1986, Jarmusch)Mononoke-hime (1997, Miyazaki)Rosemary's Baby (1968, Polanski)L.A. Confidential (1997, Hanson)Dellamorte Dellamore (1994, Soavi)In the Mood for Love (2000, Wong)Pierrot le Fou (1965, Godard)Glengarry Glen Ross (1992, Foley)Fear and Loathing in Las Vegas (1998, Gilliam)Mouchette (1967, Bresson)Un Chien Andalou (1929, Buñuel)La Jetée (1962, Marker)Jules et Jim (1962, Truffaut)Låt den rätte komma in (2008, Alfredson)Miller's Crossing (1990, Coen)Fight Club (1999, Fincher)Vozvrashchenie (2003, Zvyagintsev)Freaks (1932, Browning)Happiness (1998, Solondz)Man Bites Dog (1992, Belvaux/Bonzel)Requiem for a Dream (2000, Aronofsky)Import/Export (2007, Seidl)Reprise (2006, Trier)Dead Ringers (1988, Cronenberg)The Killing of a Chinese Bookie (1976, Cassavetes)F For Fake (1973, Welles)Groundhog Day (1993, Ramis)Inland Empire (2006, Lynch)Syndromes and a Century (2006, Weerasethakul)Teorema (1968, Pasolini)Vredens Dag (1943, Dreyer)Beau Travail (1999, Denis)Riget I (1994, Von Trier)Synecdoche, New York (2008, Kaufman)Amarcord (1973, Fellini)Apur Sansar (1959, Ray)Jakten (1959, Løchen)35 Rhums (2008, Denis)Nostalghia (1983, Tarkovsky)Casablanca (1942, Curtiz)Full Metal Jacket (1987, Kubrick)Heat (1995, Mann)Häxan (1922, Christensen)Spoorloos (1988, Sluizer)Pickpocket (1959, Bresson)Our Century (1983, Peleshian)L'Âge d'Or (1930, Buñuel)Brideshead Revisited (1981, Sturridge/Lindsay-Hogg)Zodiac (2007, Fincher)The Innocents (1961, Clayton)The Life Aquatic with Steve Zissou (2004, Anderson)Wendy and Lucy (2008, Reichardt)Crimes and Misdemeanors (1989, Allen)The Wayward Cloud (2005, Tsai)What Time Is It There? (2001, Tsai)Citizen Kane (1941, Welles)Death Wish 3 (1985, Winner)The Apartment (1960, Wilder)Der Müde Tod (1921, Lang)The Saragossa Manuscript (1965, Has)Almost Famous (2000, Crowe)The Big Sleep (1946, Hawks)Onibaba (1964, Shindô)Paths of Glory (1957, Kubrick)Kwaidan (1964, Kobayashi)Hunger (2008, McQueen)Toy Story (1995, Lasseter)A Serious Man (2009, Coen)La Battaglia di Algeri (1966, Pontecorvo)Singin' in the Rain (1952, Donen/Kelly)The Man Who Planted Trees (1988, Back)Ta'm e guilass (1997, Kiarostami)Woman in the Dunes (1964, Teshigahara)Solyaris (1972, Tarkovsky)Heimat - Eine Deutsche Chronik (1984, Reitz)Deliverance (1972, Boorman)Höstsonaten (1978, Bergman)This is England (2006, Meadows)Le Boucher (1970, Chabrol)The Gospel According to St. Matthew (1964, Pasolini)Performance (1970, Cammell/Roeg)This Is Spinal Tap (1984, Reiner)Mat (1926, Pudovkin)Edvard Munch (1974, Watkins)Day of the Dead (1985, Romero)Night of the Living Dead (1968, Romero)Pather Panchali (1955, Ray)All Quiet on the Western Front (1930, Milestone)Dong (1998, Tsai)Csillagsok, Katonák (1967, Jancsó)Sleepaway Camp (1983, Hiltzik)Picnic at Hanging Rock (1975, Weir)The Exorcist (1973, Friedkin)Banshun (1949, Ozu)His Girl Friday (1940, Hawks)Lone Wolf and Cub: Baby Cart to Hades (1972, Misumi)Repulsion (1965, Polanski)The Birds (1963, Hitchcock)Aliens (1986, Cameron)Rio Bravo (1959, Hawks)Finding Nemo (2003, Stanton)A Page of Madness (1926, Kinugasa)The Limits of Control (2009, Jarmusch)The Conversation (1974, Coppola)Knocked Up (2007, Apatow)Ponyo (2008, Miyazaki)Cannibal Holocaust (1980, Deodato)Only Angels Have Wings (1939, Hawks)Raiders of the Lost Ark (1981, Spielberg)Notre Musique (2004, Godard)Rome, Open City (1945, Rossellini)The Flowers of St. Francis (1950, Rosselini)Sweet Movie (1974, Makavejev)Eureka (2000, Aoyama)Play Time (1967, Tati)Back to the Future (1985, Zemeckis)Harold and Maude (1971, Ashby)Sherlock Jr. (1924, Keaton)Bande á Part (1964, Godard)Ivan the Terrible, Part One (1944, Eisenstein)Manhattan (1979, Allen)Ghost Dog: The Way of the Samurai (1999, Jarmusch)Army of Darkness (1992, Raimi)Aleksandr Nevskiy (1938, Eisenstein)Nuit et Brouillard (1955, Resnais)The Devil, Probably (1977, Bresson)Démanty Noci (1964, Nemec)La Belle et la Bête (1946, Cocteau)The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007, Dominik)Love Streams (1984, Cassavetes)Yi Yi (2000, Yang)Wild at Heart (1990, Lynch)A Brighter Summer Day (1991, Yang)Steamboat Bill Jr. (1928, Reisner/Keaton)All About Eve (1950, Mankiewicz)Lilja 4-Ever (2002, Moodysson)Au Revoir les Enfants (1987, Malle)Jerkbeast (2005, Hall/Reeder)Viridiana (1961, Buñuel)Hausu (1977, Obayashi)The Lord of the Rings: The Return of the King (2003, Jackson)It's A Wonderful Life (1946, Capra)Jaws (1975, Spielberg)Storm over Asia (1928, Pudovkin)The Darjeeling Limited (2007, Anderson)The Straight Story (1999, Lynch)Touch of Evil (1958, Welles)Unforgiven (1992, Eastwood)Das Cabinet des Dr. Caligari (1920, Wiene)Stranger Than Paradise (1984, Jarmusch)The Graduate (1967, Nichols)The Usual Suspects (1995, Singer)Nashville (1975, Altman)Professione: Reporter (1975, Antonioni)The Fly (1986, Cronenberg)The New York Ripper (1982, Fulci)Voskhozhdeniye (1977, Shepitko)Dekalog (1989, Kieslowski)Memories of Murder (2003, Bong)Punishment Park (1971, Watkins)Yojimbo (1961, Kurosawa)My Winnipeg (2007, Maddin)Ladri di Biciclette (1948, De Sica)The Wizard of Oz (1939, Fleming)Brazil (1985, Gilliam)White Sun of the Desert (1970, Motyl)Boogie Nights (1997, Anderson)Network (1976, Lumet)Die Hard (1988, McTiernan)Last Life in the Universe (2003, Ratanaruang)Hundstage (2001, Seidl)Dazed and Confused (1993, Linklater)All the Real Girls (2003, Gordon Green)Being There (1979, Ashby)Celine and Julie Go Boating (1974, Rivette)Femme Fatale (2002, De Palma)Koyaanisqatsi (1982, Reggio)Sanshô dayû (1954, Mizoguchi)The Phantom of Liberty (1974, Buñuel)Go, Go Second Time Virgin (1969, Wakamatsu)Letter From an Unknown Woman (1948, Ophuls)Act of Violence (1948, Zinnemann)Der Blaue Engel (1930, von Sternberg)Letters from a Dead Man (1986, Lopushansky)L'Humanité (1999, Dumont)Murmur of the Heart (1971, Malle)Spalovac Mrtvol (1969, Herz)They Live (1988, Carpenter)Cannibal! The Musical (1993, Parker)Baron Prásil (1961, Zeman)Testament of Orpheus (1960, Cocteau)The Unsent Letter (1959, Kalatozov)Twelve Monkeys (1995, Gilliam)O Lucky Man! (1973, Anderson)Anvil! The Story of Anvil (2008, Gervasi)Henry: Portrait of a Serial Killer (1986, McNaughton)Pink Flamingos (1972, Waters)Scarface (1983, De Palma)Star Wars: Episode IV - A New Hope (1977, Lucas)Easy Rider (1969, Hopper)Kill, Baby... Kill! (1966, Bava)Samurai Rebellion (1967, Kobayashi)The Dark Knight (2008, Nolan)The Wicker Man (1973, Hardy)Bring Me the Head of Alfredo Garcia (1974, Peckinpah)The Man Who Fell to Earth (1976, Roeg)Killer Klowns From Outer Space (1988, Chiodo)The Treasure of the Sierra Madre (1948, Huston)The War Game (1965, Watkins)Passion (1982, Godard)Bambi (1942, Algar/Armstrong)Dersu Uzala (1975, Kurosawa)L'Atalante (1934, Vigo)That Obscure Object of Desire (1977, Buñuel)Underground (1995, Kusturica)Le fabuleux destin d'Amélie Poulain (2001, Jeunet)The Killing (1956, Kubrick)The Matrix (1999, Wachowski)Umberto D. (1952, De Sica)Das Leben der Anderen (2006, Henckel von Donnersmark)Angst Essen Seele Auf (1974, Fassbinder)High and Low (1963, Kurosawa)Shoah (1985, Lanzmann)The Wages of Fear (1953, Clouzot)Breaking the Waves (1996, Von Trier)Eaux d'artifice (1953, Anger)Stand By Me (1986, Reiner)Vargtimmen (1968, Bergman)Julien Donkey-Boy (1999, Korine)Lacombe, Lucien (1974, Malle)Crime Wave (1985, Paizs)Peeping Tom (1960, Powell)The Trial (1962, Welles)South Park: Bigger, Longer & Uncut (1999, Parker)The Saddest Music in the World (2003, Maddin)Carrie (1976, De Palma)Dead Man's Shoes (2004, Meadows)Elephant (2003, Van Sant)Sånger från andra våningen (2000, Andersson)2046 (2004, Wong)Assault on Precinct 13 (1976, Carpenter)Bad Lieutenant (1992, Ferrara)The Evil Dead (1981, Raimi)Animal Farm (1954, Batchelor/Halas)The Scarlett Empress (1934, von Sternberg)Wake in Fright (1971, Kotcheff)Deadly Prey (1987, Prior)Die Büchse der Pandora (1929, Pabst)Eyes Without a Face (1960, Franju)Claire's Knee (1970, Rohmer)Coeur Fidele (1923, Epstein)Gycklarnas Afton (1953, Bergman)Mon Oncle (1958, Tati)Scener ur ett äktenskap (1973, Bergman)Sherman's March (1986, McElwee)The Best of Youth (2003, Giordana)Clerks (1994, Smith)Sayat Nova (1969, Parajanov)Mean Streets (1973, Scorsese)My Night at Maud's (1969, Rohmer)Escape From New York (1981, Carpenter)Shadow of a Doubt (1943, Hitchcock)Der Himmel Über Berlin (1987, Wenders)Opera (1987, Argento)Coraline (2009, Selick)Fishing With John (1991, Lurie)The Dead (1987, Huston)The Hart of London (1970, Chambers)Europa (1991, Von Trier)Le Roman de Renard (1930, Starewicz)Nobody Knows (2004, Koreeda)Paranoid Park (2007, Van Sant)The Wrestler (2008, Aronofsky)Dr. Mabuse, der Spieler - Ein Bild der Zeit (1922, Lang)Farväl Falkenberg (2006, Ganslandt)La Cabina (1972, Mercero)Ashes of Time (1994, Wong)The Chaser (2008, Na)Nun va Goldoon (1996, Makhmalbaf)Once Were Warriors (1994, Tamahori)I Vitelloni (1953, Fellini)Begotten (1990, Merhige)Eternal Sunshine of the Spotless Mind (2004, Gondry)Kill Bill: Vol. 1 (2003, Tarantino)Komposition in Blau (1935, Fischinger)Man With a Movie Camera (1929, Vertov)The Right Stuff (1983, Kaufman)The Wild Bunch (1969, Peckinpah)Do the Right Thing (1989, Lee)Hable Con Ella (2002, Almodóvar)Éloge de l'Amour (2001, Godard)Fucking Åmål (1998, Moodysson)Wise Blood (1979, Huston)El Sur (1983, Erice)Ivan the Terrible, Part Two (1958, Eisenstein)A.I.: Artificial Intelligence (2001, Spielberg)El ángel exterminador (1962, Buñuel)Les enfants du Paradis (1945, Carné)The Third Part of the Night (1971, Zulawski)3 Women (1977, Altman)All the President's Men (1976, Pakula)If.... (1968, Anderson)L'Argent (1983, Bresson)Office Space (1999, Judge)Scarface (1932, Hawks)Brand Upon the Brain! (2006, Maddin)Nosferatu: Phantom der Nacht (1979, Herzog)Sideways (2004, Payne)Die Brücke (1959, Wicki)The Lord of the Rings: The Two Towers (2002, Jackson)Bringing Up Baby (1938, Hawks)Rocco and His Brothers (1960, Visconti)The Dreamers (2003, Bertolucci)Throne of Blood (1957, Kurosawa)4 (2005, Khrjanovsky)For a Few Dollars More (1965, Leone)Haibane renmei (2002, Imazaki/Takada)La Face Cachée de la Lune (2003, Lepage)Lessons of Darkness (1992, Herzog)Symphonie Diagonale (1924, Eggeling)Menq (1969, Peleshian)Wild Night in El Reno (1977, Kuchar) Sett hitill: 159/500 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tristano 0 Posted July 31, 2011 Author Report Share Posted July 31, 2011 Har vært mye regn, jobbing og ferie den siste måneden. Har rukket å se litt film i mellomtiden. Tre av dem var på lista vår. 183. Dellamorte Dellamore (1994, Soavi) http://img801.imageshack.us/img801/8695/vlc2011070800540491.pnghttp://img834.imageshack.us/img834/7972/vlc2011070800592960.pnghttp://img703.imageshack.us/img703/551/vlc2011070800430097.pnghttp://img638.imageshack.us/img638/5710/vlc2011070801243669.png Det tok noen dagers betenkningstid før det gikk opp for meg hvor bra denne filmen faktisk er. Rett etter jeg så den følte jeg meg litt underveldet. Det var alt liksom? Men plutselig slo det meg hva filmen egentlig prøvde på. Tror det var den litt schizofrene tonen som forvirret meg i begynnelsen. Men uansett; jeg liker at filmen er så avslappet og causual i forhold til tematikken sin. Ingen stor ondskap som truer verden. Zombiene og det okkulte er satt mer i bakgrunnen i forhold til skildringen av vennskapet mellom Dellamorte og den sære partneren/de folkene som lever rundt ham. Og Dellamorte selv er mer som en viltverner eller en parkvokter som er lei de dumme dyra (zombier) som alltid prøver å stikke av, enn en uberkul antihelt. Filmen går heller fram for å framstille ham som en ødelagt mann som ikke klarer å forstå menneskene rundt seg enn en rappkjefta faen som sparker ræv, feier over alle damene han kommer over og tygger all tyggegummien. Jeg fikk litt Blade Runner assosiasjoner i løpet av filmen. Som Deckard strever Dellamorte etter å finne en mening i tilværelsen sin. Pluss at begge filmene har føttene godt plantet i pulp, men stiller store spørsmål uten å skrike dem ut. At han mister menneskeligheten sin og blir mer som de døde han putter i jorda kan også relatere til spørsmålet om hvorvidt Deckard er en replicant eller ikke. Og selv om filmen tar opp disse spørsmålene drukner den aldri i pretensiøst vrøvl. Det er alltid en skøyeraktig tone som går igjennom hele filmen som uskadeliggjører de verste pretensjonene, noe jeg finner friskt. Og humoren blir aldri for krampaktig heller, men holder seg godt i mellomsjiktet mellom fjoll og misantropi. Alt i alt tror jeg dette kan være noe av det beste jeg har sett. 96. Days Of Heaven (1978, Malick) http://img11.imageshack.us/img11/8356/daysofheaven1.png Det første som slo meg ekstremt vakker den er og samtidig så distansert og fjern. Øyeblikk kommer og går som om fjerne minner. Hvordan Bills (Gere) drap på formannen i stålverket ikke blir gitt noen forklaring til. Eller når Abby (Adams) drar av gårde med toget, før filmen hopper fram i tid når hun er tilbake på farmen igjen. Hvordan det ikke blir fokusert på store eller symbolsk ladde øyeblikk. Det er poesi i seg selv å se på dem jobbe dag etter dag i engen, feste, nyte livet. Og selv når tragedien tar dem igjen, går livet videre uten at universet har tatt noe større notis av det. Bare det siste bildet, med Linda som går lystig bortover jernbanesporet, forsterker det inntrykket. Men likevel klarer jeg ikke å omfavne filmen 100%. Som Tarkovskys Speil tror jeg dette er en film jeg må eldes i takt med. Med det mener jeg at jeg tror filmen vil resonnere mer med meg jo eldre jeg blir. Men jeg kan helt klart se at Malick har noe unikt med seg. At han heller fokuserer på de små øyeblikkene sier meg mer om livet en alskens stormannsgale tåkefyrster som prøver å fange opp hvert aspekt av livet i en stor pompøs suppe. Er vel derfor jeg er litt skeptisk til Tree Of Life siden det virker som om det er akkurat det Malick prøver på. Men etter å ha sett Days har jeg mer tillit til ham. Dessuten må jeg applaudere Malick for å få en minneverdig prestasjon ut av Richard Gere. Jeg var ikke klar over at han hadde slik intensitet i seg. 410. Peeping Tom (1960, Powell) http://img97.imageshack.us/img97/1900/vlc2011072423113027.pnghttp://img508.imageshack.us/img508/696/vlc2011072500444381.pnghttp://img825.imageshack.us/img825/926/vlc2011072423240348.pnghttp://img339.imageshack.us/img339/6790/vlc2011072500442456.png Jeg gikk glipp av denne da de sendte den på filmklubben forrige semester, så det var greit å endelig få sett den. Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig synes om den. Denne voyuer- kritikken var egentlig ikke noe jeg tenkte noe særlig over i begynnelsen. Vil forøvrig kalle det et melodrama enn en thriller (noe som ikke gjør det til en dårlig film, tvert imot). Karl Boehm som Mark, vår titulære Peeping Tom er en fryd å se på. Alle de små gestene, de usikre blikkene han sender folk. Byr på melk istedenfor alkohol og kler seg som en guttunge som prøver å leke voksen sier meg alt jeg trenger å vite om karakteren hans. Det er noe urovekkende intenst bak den gutteaktige sjarmen hans jeg blir fascinert av. Scenene hvor han stryker falloserstatningen som er kameraet sitt, som om han ikke klarer å være en seksuell person utenfor sin egen lille verden. Det han filmer. Det han kan ha kontroll over (det ble kanskje litt for mye psuedo-psykologi, men pytt). Det er ikke akkurat det glemte mesterverket som Martin Scorsese har opphøyet det som, men et fint melodrama med noen overraskende risky seksuelle elementer, selv om de bare blir hintet til. Uansett, jeg tror liker den bedre enn Hitchcocks Psycho. 156/500 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Uruloki 15 Posted August 3, 2011 Report Share Posted August 3, 2011 Gode skriverier, fortsett slik! Dellamorte Dellamore må jeg nesten få sett snart, har vel hatt planer om det siden sånn ca. første dagen på DFilm. Noterer meg at du ikke har sett The Holy Mountain. Overraskende, din filmsmak tatt i betraktning. Du kommer til å elske den. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tristano 0 Posted August 3, 2011 Author Report Share Posted August 3, 2011 Du kjenner min smak godt! Jeg har The Holy Mountain liggende. El Topo er en av mine favorittfilmer og det hadde vært dumt å ikke få sett det som blir regnet som Jodorowskys mesterverk. Ellers er vel ikke jeg den på DF som har sett mest. Kom gjerne med noen flere tips de som kjenner smaken min. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Uruloki 15 Posted August 3, 2011 Report Share Posted August 3, 2011 Okei, litt flere tips. Disse vil jeg tro er helt oppi din gate: TetsuoGummoWeek EndSalóPossessionNakedAngstPierrot le FouFreaksThe Saragossa ManuscriptPerformanceEdvard MunchSweet MoviePink Flamingos Andre jeg tipper du kan like godt: Dead ManThe Enigma of Kaspar HauserWithnail & IStranger Than ParadiseHundstageGo, Go Second Time VirginEasy Rider Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tristano 0 Posted August 18, 2011 Author Report Share Posted August 18, 2011 44. Blue Velvet (Lynch, 1986) Hvorfor er det slik at folk har tolket Lynch som han kritiserer den amerikanske drømmen eller nostalgien for en tid som aldri eksisterte? At bak hvitmalte gjerder og blide fjes, vil det alltid lure en forferdelig ondskap. At han er ironisk med denne "rødstrupe-historien" som Sandy forteller og hvordan den faktisk dukker opp på slutten og dreper ondskapen (insektene). Jeg tror nemlig ikke Lynch prøver å kritisere noen verdens ting med Blue Velvet, men heller vise sitt syn på eller minnet han har av "small-town America". Det er bare slik at det også finnes "FUCKING FUCK FUCKERS" som Frank Booth der ute. Det er en sannhet man ikke kan unnslippe. Uansett, Lynch er en mester når det gjelder å sette opp scener og det kommer fullt til rette i Blue Velvet. Ta denne for eksempel: http://img26.imageshack.us/img26/147/vlc2011081702174072.png Dorothy dukker plutselig opp i bakgrunnen uten at kameraet gjør noe nummer ut av det. Vi blir dermed like overrasket som karakterene. En annen regissør ville sikkert ha klippet her, men ikke David Lynch. Han bare holder kameraet i bakgrunnen fordi han vet hvordan vi vil reagere. Det er litt som denne scenen i Twin Peaks hvor plasseringen av kameraet bidrar til at vi blir redde, fordi den går imot konvensjonene vi er vant til når det gjelder kamerabruk. Eller for å si det på en annen måte: Kameraet bryr seg ikke om å følge BOB, men lar ham komme mot det istedet. Mot oss. http://www.youtube.com/watch?v=eNb1VsCz-Es&feature=player_embedded Eller hva med scenen hvor Jeffrey går ned til frokostbordet dagen etter rundturen med Frank? Tantene spør bekymret hva som skjedde med ham og Jeffrey setter seg ned og sier: "Aunt Barbara, I love you but you're gonna get it". Så klipper Lynch med en gang og vi sitter igjen og lurer på hva Jeffrey mente med det (var det en liten utløsning av aggresjon fra Jeffreys side etter møtet med Franks gjeng?). Skulle gjerne ha postet en video, men jeg kan ikke finne den på youtube. Men som sagt, det er sånne ting som drar meg inn i Lynchs filmer. Små uvirkelige scener som virker som om de ikke hører hjemme noe annet sted enn i Lynchs filmer. En følelse av at dette er levende og pustende verdner som fortsetter å leve etter at filmen er ferdig, akkurat pågrunn av slike små spontane og rare øyeblikk. Det blir en slags hypervirkelighet som er både relaterbar og gjennkjennelig, uansett hvor merkelige de er på overflaten. Hopper er selvfølgelig fantastisk. Jeg kan se hvorfor rolletolkningen hans er blitt så ikonisk. Men jeg vil likevel komme tilbake til dette med Lynch og ironi. Er Frank Booth en mer virkelig person enn idyllen i Lumberton? Aksepterer vi nihilisme og ondskap som mer virkelig enn godhet og empati? I konteksten av filmen tror jeg på Frank Booth. At han er en person som eksisterer i Lynchs univers. Men jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med de som ser på Blue Velvet som kritisk mot nostalgi for en tid som aldri har eksistert. Hva er mer virkelig enn det andre? Er godhet og ondskap to forskjellige krefter i Lynchs filmer, og er de der bare for å få fram et satirisk poeng om hvordan vi nekter å se sykdomstegnene bak fasaden? For jeg tror ikke Lynch er ironisk i det hele tatt, men en av de mest oppriktige regissørene som jobber i dag. At godhet og ondskap ikke eksisterer separat men sammen, er bare fakta for Lynch, som omfavner begge to med like stor iver og entusiasme. Jeg foretrekker likevel noen av hans andre filmer dog. Når han snur virkelighetsbegrepet mitt på hodet. Når jeg virkelig får føle effekten av filmen hans på kroppen. Blue Velvet ga meg egentlig aldri den følelsen, selv om den fostret mange interessante tanker. 442. Animal Farm (Bacthelor/Halas, 1954)http://img35.imageshack.us/img35/3364/wmplayer201108162146118.png Det er ikke rettferdig av meg å sammenligne filmen med boka. De er to forskjellige medier og bør dømmes på sine egne premisser. Men jeg kan ikke noe for det, filmen når ikke opp til boka. Bokas styrke er hvordan historiefortellingen er så klar og så lite opptatt av å komme inn i hodene på karakterene. De er klare i handlingene sine, noe som definerer karakterene deres. Sånn som Boxers lojalitet som aldri tar slutt, ikke engang når han blir sendt til limfabrikken. Det satt opp imot det umennskelige (heh) harde arbeidet på Animal Farm. Hvordan vi går igjennom repetive beskrivelser av hardt arbeid som ikke går noen steder, den konstante, hysteriske syngingen av "Beasts of England" og grisene som blir stadig mer korrupte og krever mer krenkende ofre fra de andre dyrene. Filmen mangler alle disse kvalitetene. Den er altfor kort til at den klarer å skildre den eskalerende galskapen like godt. Dessuten er det litt for mye "cartoony" slapstick, som letter på mye av trykket, spesielt med tanke på den "Disny-aktige" andungen som bare er i filmen som "comic-relief". Jeg mistenker at filmen var ment som en introduksjon for yngre seere til Orwells bok, noe som gjør at tonen er litt over alt egentlig. Men det fungerer når "tegnefilm-slapsticken" blir avløst av noen overraskende brutale scener, som når en av Napoleons hunder dreper gårdskatten. Det sørger for å vekke publikum opp fra tryggheten vi blir lullet inn i. Trygghetsfølelsen at vi bare ser på en tegnefilm om morsomme dyr. Vet ikke helt om jeg liker den nye slutten. Tonen i boka er mer apokalyptisk siden den ikke ofrer noen frelse til dyrene. Men slutten i filmen fungerer til en viss grad. At proletariet reiser seg opp mot overmakten og erstatter den var ganske profetisk i forhold til situasjonen i Russland. Jeg mistenker at filmen er i større grad farget av sin tid enn Orwells bok dog, og det vipper litt over i propaganda etter hvert. Orwells bok føles ut som kunne ha vært fortalt i over hundre år på folkemunne, men som likevel er tidløs. At den ikke bare fungerer som en allegori for Sovjet, men som en fortelling om hvilket som helst styre som mister gangsynet og blir korrupt. Filmen fungerer mest som et eksempel på tiden den ble laget i. Når det kommer til animasjonen, har filmen holdt seg veldig godt. Karakterene er veldig ekspressive uten å være for stiliserte eller antropomorfiserte. Bare se på Old Mayor her: http://img822.imageshack.us/img822/3180/wmplayer201108162035355.pngHan har et hint av menneskelighet i øynene, men er fortsatt umiskjennelig en gris (han ligner mer på Winston Churchill enn Karl Marx dog, noe som også blir poengtert i kommentarsporet). Eller hva med Farmer Jones selv: http://img594.imageshack.us/img594/4536/wmplayer201108162045362.pngBare se på de glassaktige pupillene hans. Sier ikke de alt om hvor langt ute han er å kjøre? Det gir også styrke til slutten at grisene ender opp med å bli speilbilder av ham. At Farmer Jones blir et symbol på totalitarisme selv. En slags forkvakling av et menneske, hvor alle de verste kvalitetene våre tar bolig. http://img51.imageshack.us/img51/9587/wmplayer201108162148038.png Dette blir mest animasjonshistorie for meg, men absolutt en severdig film. Foretrekker likevel boka dog. 158/500 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Angeleno 0 Posted August 18, 2011 Report Share Posted August 18, 2011 Du skriver veldig innsiktsfullt og flott om film, Tristano. Fortsett med det! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Frenzy 5 Posted August 18, 2011 Report Share Posted August 18, 2011 Men jeg vil likevel komme tilbake til dette med Lynch og ironi. Er Frank Booth en mer virkelig person enn idyllen i Lumberton? Aksepterer vi nihilisme og ondskap som mer virkelig enn godhet og empati? I konteksten av filmen tror jeg på Frank Booth. At han er en person som eksisterer i Lynchs univers. Men jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med de som ser på Blue Velvet som kritisk mot nostalgi for en tid som aldri har eksistert. Hva er mer virkelig enn det andre? Er godhet og ondskap to forskjellige krefter i Lynchs filmer, og er de der bare for å få fram et satirisk poeng om hvordan vi nekter å se sykdomstegnene bak fasaden? For jeg tror ikke Lynch er ironisk i det hele tatt, men en av de mest oppriktige regissørene som jobber i dag. At godhet og ondskap ikke eksisterer separat men sammen er bare fakta for Lynch, som omfavner begge to med like stor iver og entusiasme. Bra innlegg! Jeg tror ikke Lynch er kritisk mot nostalgi, tvert imot så dyrker han det i film etter film. Midnight Movies av Rosenbaum og Hoberman går langt i å kritisere Lynch for nettopp dette, så det er ikke akkurat noen sterk konsensus for det du skildrer i innlegget ditt. Men det du i utgangspunktet adresserer, at Lynch vil vise ondskapen bak idyllen, er et annet spørsmål. Jeg tror ikke han bruker ondskapen for å kritisere eller skape satire utav idyllen, men bare påpeker at den er til stede over alt og ikke bare i den store skumle byen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tristano 0 Posted August 19, 2011 Author Report Share Posted August 19, 2011 Vi er på bølgelengde her. Jeg fikk aldri følelsen av at Lynch prøver å kommentere på "sykdomstegn bak fasaden" med Blue Velvet, noe han også har sagt i flere intervjuer. At han ikke er interessert i politikk og at han ikke ser på godhet og ondskap som to adskilte faktorer. Reaksjonen min kommer fra de anmelderne som kaller filmen for ironisk fordi den sidestiller optimismen til Jeffrey og Sandy med volden Frank utøver. Jeg synes det blir for banalt. Ta Roger Eberts originale anmeldelse for eksempel (ja, jeg vet at han skiftet mening senere, men poenget mitt står fortsatt): http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/19860919/REVIEWS/609190301/1023 And yet those very scenes of stark sexual despair are the tipoff to what's wrong with the movie. They're so strong that they deserve to be in a movie that is sincere, honest and true. But "Blue Velvet" surrounds them with a story that's marred by sophomoric satire and cheap shots. The director is either denying the strength of his material or trying to defuse it by pretending it's all part of a campy in-joke. Jeg tror mange anmeldere avfeier Lynchs portrettering av godhet og ondskap som den samme tingen som ironisk, fordi det gjør sannheten lettere å svelge. Ebert sier at volden ville ha funket bedre i en film som var mer oppriktig, men er ikke Lynchs portrett av dette oppriktig nok, siden han ikke gjør noe stort nummer ut av at det faktisk finnes ondskap rundt oss overalt? At filmen slutter på en optimistisk tone gjør heller ikke at de mørkere elementene går vekk, noe jeg tror har sammenheng med Lynchs verdensyn. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tristano 0 Posted October 14, 2011 Author Report Share Posted October 14, 2011 427. Eyes Without A Face (1960, Franju) http://img198.imageshack.us/img198/158/wmplayer201109081716504.pnghttp://img195.imageshack.us/img195/1889/wmplayer201109081659295.pnghttp://img16.imageshack.us/img16/4746/wmplayer201109081705396.pnghttp://img593.imageshack.us/img593/1283/wmplayer201109081702544.png På Criterion-disken er det en tidlig kortfilm av Franju som heter "Les Sang Des Betes" (Blood Of The Beasts). Den viser den daglige rutinen i et slakterhus, hvor det så jevnlig blir kuttet til scener fra hverdagen i et vanlig fransk nabolag. Det skaper en merkelig følelse av at to sannheter kommer inn og forstyrrer hverandres verden. En følelse av at virkeligheten er mer enn den vanlige tilværelsen vi lever i. Eller en kommentar av det uvirkelige med det normale. Eyes Without A Face funker på den samme måten. Filmen behandler en forsker som skjærer i unge kvinners fjes som noe som skjer hver dag. Ikke har han unnskyldningen om at han er sinnsyk heller. Han gjør det for å kunne gjenskape datterens fjes som ble ødelagt i en bilulykke. Skrekken kommer hvordan alt det fryktelige blir skildret så banalt. Når Dr. Gennesier skjærer av fjesene på "pasientene" sine, blir det ikke gjort noen forsøk på å skjule hva som skjer. Det fungerer nesten mer som en instrukjonsvideo for kommende kirurger, enn en skrekkfilm, noe som bare gjør det enda mer skrekkelig og urovekkende. Og Christiane selv, hun som mistet fjeset, forblir en total gåte. Ansiktet før og etter operasjonen røper ingen følelser annet enn en vag følelse av uro over Gennesiers eksperimenter. Og selv når hun klarer å rømme på slutten av filmen og Gennesier får sitt karmiske endelikt, gir det ingen svar om Christianes motivasjoner. Man skulle tro at hun ville droppe masken når hun endelig kommer seg ut av laboratoriet på slutten av filmen. Fri fra Gennesier og fri til å vise sitt sanne jeg til verdenen og kjæresten. Men hun bare forsvinner inn i skogen, like mystisk som da hun først dukket opp. Det er bare et så inspirert grep. Det gir filmen enda en mystisk og udefinerbar dimensjon, som igjen står i kontrast til den humane skildringen av Dr. Gennesier og den lakoniske og blodige skildringen av operasjonene han foretar seg. Dessuten er det lille glimtet vi faktisk får av Christianes deformerte fjes noe av det mest urovekkende jeg har sett. Og vi får bare et slørete bilde av det, som ikke ser noe særlig annerledes ut fra masken hun bærer. Like fremmed og uforståelig, men grufult i hva den hinter til. 'Dette har alle elementene jeg elsker i en god skrekkfilm. At den tar seg god tid til å skildre karakterene og universet de lever i gir den også noen ekstra poeng i min bok. Uhyggen sniker seg heller innpå meg, enn at den slår ned i hodet mitt med et brak. Vil kalle dette en ny favoritt. En siste ting: Er dette et hint til hva som kommer, eller bare jeg som ser syner (ta en titt på dokka)?: http://img35.imageshack.us/img35/3463/wmplayer201109081702529.pnghttp://img7.imageshack.us/img7/2606/wmplayer201109081716299.png 159/500 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Frenzy 5 Posted October 14, 2011 Report Share Posted October 14, 2011 Vi er på bølgelengde her. Jeg fikk aldri følelsen av at Lynch prøver å kommentere på "sykdomstegn bak fasaden" med Blue Velvet, noe han også har sagt i flere intervjuer. At han ikke er interessert i politikk og at han ikke ser på godhet og ondskap som to adskilte faktorer. Reaksjonen min kommer fra de anmelderne som kaller filmen for ironisk fordi den sidestiller optimismen til Jeffrey og Sandy med volden Frank utøver. Jeg synes det blir for banalt. Ta Roger Eberts originale anmeldelse for eksempel (ja, jeg vet at han skiftet mening senere, men poenget mitt står fortsatt): http://rogerebert.su.../609190301/1023 Jeg tror mange anmeldere avfeier Lynchs portrettering av godhet og ondskap som den samme tingen som ironisk, fordi det gjør sannheten lettere å svelge. Ebert sier at volden ville ha funket bedre i en film som var mer oppriktig, men er ikke Lynchs portrett av dette oppriktig nok, siden han ikke gjør noe stort nummer ut av at det faktisk finnes ondskap rundt oss overalt? At filmen slutter på en optimistisk tone gjør heller ikke at de mørkere elementene går vekk, noe jeg tror har sammenheng med Lynchs verdensyn. Glemte helt av denne tråden. Vi er absolutt på bølgelengde. Jeg ser lite ironi med Lynch. Mer en slags spirituell/religiøs oppheng i ondskap som kan virke tøysete og ironisk for noen. Flott om Eyes Without a Face. En av mine horror-favoritter også. Det vakre og det groteske i nydelig samspill. Den problematiserer også ondskap/godhet; den mest ekstreme godhet kan bikke over i grufulle handlinger. Den er også en fiffig vri på monstermyten. For ikke snakke om Franjus fantastiske bilder. Nei, dette er en glimrende film. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.