Jump to content

Diskuterfilm kårer 100 skjønnlitterære favoritter


Engangsgrill
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk en idé. Sannsynligvis ikke en veldig god idé, men det er verdt å forsøke. I denne tråden skal vi kåre de hundre beste skjønnlitterære verket som noensinne er skrevet, det være seg roman, kortroman, novelle, dikt eller skuespill. Grunnen til at jeg ønsker å gå så bredt til verks er at lignende kåringer ofte blir kjedelige fordi de ikke fanger mangfoldet i litteraturen. Synes du Howl er det beste som er skrevet? Eller har du en forkjærlighet for en novelle av Flannery O'Connor? Hva med Sarah Kanes drama? Å kåre romaner er sikkert interessant nok det, men de av oss som leser mye og leser godt faller ofte for tekster innenfor et vidt spekter av sjangere. Jeg vil ikke at denne kåringen skal fremstå som en begrensning dere som skal kåre lista må ta hensyn til. Jeg tenker meg fristen 31. desember 2011 23.59, så har alle god tid, selv de som ikke leser så mye, til å lese seg opp (men forhåpentligvis ikke i vater). Jeg kommer til å stå for tellingen, og forhåpentligvis blir den ganske fort unnagjort.

 

Regler

  • Hvert medlem som ønsker å være med lister opp så mange bøker han eller hun ønsker, men bare de første 25 titlene vil regnes med når listen skal summeres. Forfatter(e) settes i parentes, om man vil liste årstall er opp til den enkelte.
  • Listene vil rangeres med poengsummen 25-1.
  • Tillatte verk inkluderer roman, kortroman, novelle, eventyr, historie, memoir, dikt (også episke) og skuespill. I tilfeller der man er usikker på om noe skal regnes som ett eller flere verk, gjelder den grunnregelen at bøker som har en klar narrativ sammenheng (På sporet av den tapte tid, Becketts trilogi, Ringenes herre) regner som et verk, mens bøker som ikke har denne sammenhengen (Conrads Marlow-bøker, Chandlers Marlowe-bøker, Hammets Spade-bøker, Hardyguttene osv.) regnes som separate verk. Sangtekster, kritikk eller anmeldelser tillates ikke. Essays er jeg foreløpig usikker på, men vet ikke en gang om det blir et tema.
  • Frist er 31. desember 2011 23.59

 

Siden jeg ikke har gjort dette før, er jeg meget åpen for tips hvis noen mener at dette kan løses på en annen måte. Jeg er klar over at å sidestille de ulike fortellerformene byr på problemer, men jeg tror at vi kan løse dem positivt. Jeg kan tenke meg at man i tilfeller der det ikke er åpenbart nevner hvor man har funnet et dikt eller en novelle, slik at det blir enklere for de som ikke kjenner litteraturens verden veldig godt å finne fram. Valgene 25 og 100 er et kompromiss. Jeg har lest flere hundre verk jeg liker, men for at prosessen skal bli så demokratisk som mulig, tenkte jeg å ta et tall som ikke er uoverkommelig for de som ikke har lest så mye. Men jeg er åpen for å forandre det, hvis noen synes at 25 er for mye eller for lite.

 

Tråden kan, som i de andre kåringene, gjerne brukes til å skrive litt om listekandidater for å vekke andres interesse. Jeg kommer til å lenke til listene i denne posten, slik at det blir enklere å finne fram.

 

Så : Hva tenker dere? Lar dette seg gjennomføre? God listeføring.

Link to comment
Share on other sites

 
I utgangspunktet et veldig spennende prosjekt. Tviler dog på at jeg får deltatt noe særlig mens jeg er down under, men jeg poster selvsagt en liste. Godt initiativ.
Link to comment
Share on other sites

 

Spanande prosjekt, men eg hadde følt meg meir trygg på å poste ei topp 25-liste i staden for ei liste med dei 25 beste skjønnlitterære bøkene/tekstane, om du ser skilnaden. Eg føler vel at ei slik oppsummering bør ha eit meir objektivt preg over seg, medan ei liste med favorittar blir ei litt meir subjektiv affære som ikkje nødvendigvis er prega av kanoniserte verk.

 

Likevel, eg kjem med ei liste, og den får berre enkelt å greitt ta utgangspunkt i det eg har lest så langt, sjølv om eg kjenner til (og eig) mange bøker som er betre.

Link to comment
Share on other sites

 
Ser poenget ditt, og jeg er enig. Ordlyden er kanskje litt uheldig, for jeg antar ikke at denne listen skal være noe absolutt pekepinn på hva som er de beste verkene. Derimot ønsker jeg å gi Diskuterfilms medlemmer et incentiv til å lese mer, og gi og få tips til tekster man ikke har kjennskap til. Skal forandre ordlyden i emnet.
Link to comment
Share on other sites

 

Høres gøy ut. Jeg føler meg ikke så veldig belest, til tross for at jeg tar master i engelsk litteratur på universitetet og har tatt mange litteraturstudier opp igjennom årene. Mitt hovedområde er engelskspråklig litteratur, og så mye norsk/europeisk litteratur har jeg dessverre ikke lest.

 

Jeg kan hive ut noen foreløpige kandidater:

 

Virginia Woolf- To the Lighthouse

William Faulkner- Absalom, Absalom!

Cormac McCarthy- Outer Dark

- | | - - Border Trilogy

Kafka- Prosessen

Homer- Odysseen

Don DeLillo- White Noise

Dostoyevski- Notes from underground

Cervantes- Don Quixote

Dante- Inferno

Knut Hamsun- Pan

James Joyce- The Dead /eventuelt Dubliners

Hawthorne- Young Goodman Brown

Edgard Allan Poe- The Fall of the House of Usher

Bob Dylan- Memoirs (lov? ikke lov?)

George Eliot- Middlemarch

Thomas Mann- Døden i Venedig

Link to comment
Share on other sites

 

Føler meg relativt ulest selv. Da jeg bruker langt mer tid på film passer jeg på at det jeg leser er "obligatorisk" (med andre ord, bøker det hadde vært flaut å ikke ha vært borti hvis jeg skulle ende opp i intellektuell samtale). Tror allikevel favorittlista er litt personlig ihvertfall... :/ Her er noen favoritter inntil videre:

 

Graham Greene - The Heart of the Matter

Fyodor Dostoyevski - Idioten

Joseph Conrad - Heart of Darkness

 

Hvis Herzog's Burden of Dreams telles (i mine ølyne mer et skjønnlitterært verk basert på sanne hendelser enn en dokumentasjon) vil jeg faktisk nesten legge til den. Uhyre god lesning.

 

Edit: Leser forøvrig Odysseen nå og finner den dørgende kjedelig.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Bra tiltak!

 

Vanskelig dette, selv om jeg i likhet med de fleste her ikke regner meg som belest. Satser på en bok pr. forfatter foreløpig, men det er i noen tilfeller vanskelig å velge hvilken. Høyst personlige lesninger forsøkt komprimert til kort svada for å krydre litt.

 

 

 

Eneste som er sikkert er at min liste vil være Dostojevskij-fri! Begynner med ti:

 

 

 

1. Lolita (Nabokov)

Leken og forførerisk invitasjon til å kikke på det ulovlige med lyst. Besettelse kan være langt styggere enn overtredelse av moralske normer og hva mange vil kalle perversitet. Nabokov strør om seg med metaforer som er vakre, morsomme og treffende på en og samme tid.

Jeg husker: Et hurtigtog med dopapir fykende til værs bak seg, og nydelig beskrevet fortvilelse over å være et dårlig menneske uten annen mulighet.

 

2. Reisen til nattens ende (Celine)

Ravnsvart misantropi og kynisk reduksjonisme. Alt som skjer i verden, slik Bardamu oppfatter den, kan spores tilbake til menneskelig egoisme. Under dette skjuler det seg en fortvilelse over at alt kunne og burde ha vært annerledes, kjærlighet og humanisme tuftet på erkjennelsen av at alle sliter under nettopp egoismens diktatur. Tidvis hysterisk morsom, og alltid nådeløst treffsikker.

Jeg husker: Latterkuler i de sorteste øyeblikk.

 

3. Molloy (Beckett)

Sånn er det å gå/være i oppløsning. Gir det mening å snakke om et jeg? Er det kanskje likevel håp, hvis det virvarret av muligheter som eksisterer for mennesket gjør at tilværelsen kan fortone seg like original som denne boka og dens karakterer? Dette er den boka jeg har humret mest av.

Jeg husker: Mye. Hvordan til og med Molloys lange redegjørelse for sitt suttesteinsystem er høyst fornøyelig.

 

4. Heart of Darkness (Conrad)

Treffer sivilisasjonen der den kjenner det best.

Jeg husker: Dette sitatet: No, it is impossible; it is impossible to convey the life-sensation of any given epoch of one's existence--that which makes its truth, its meaning--its subtle and penetrating essence. It is impossible. We live, as we dream--alone. . . ..

 

5. Forvandlingen (Kafka)

Hva er det med Kafka? Jeg gidder ikke engang å prøve, men det har noe med at jeg personlig identifiserer meg med denne fortellingen og en følelse av at Kafka bar hele verden og dens samlede angst på sine skuldre og klarte å trykke dette inn i høyst originale historier. Det er ikke uten grunn at folk finner Freud, eksistensialisme, marxisme og nær sagt alle andre ismer i Kafkas fortellinger.

 

6. As I Lay Dying (Faulkner)

 

7. The Old Man and The Sea (Hemingway)

 

8. The Catcher in the Rye (Salinger)

 

9. Crash (Ballard)

 

10. Trær som faller (Bernhard)

Link to comment
Share on other sites

 
Gleder meg til å få mange gode tips og lese fine begrunnelser. Selv har jeg lest altfor lite, noe jeg forsøker å gjøre noe med, og da begynner man jo svært ofte med de allerede kanoniserte verkene. Får se hva jeg rekker fram mot jul!
Link to comment
Share on other sites

 

Jeg liker ideen. Derimot synes jeg det er omtrent umulig (og til dels bare rart) å sette romaner, noveller og dikt opp mot kvarandre. Det blir så innvikla. Selvsagt skal jeg prøve, men i utgangspunktet vil jeg nok stort sett holde meg til romaner og novelle- og diktsamlinger i denne kåringa. Samtidig tror jeg egentlig jeg vil poste min endelige liste allerede nå (men poste igjen med litt kommentar seinere hvis jeg har tid og lyst), for jeg har plan om å være oppslukt av masteroppgave hele veien fram mot frista og ikke av anna lesing, og derfor blir det lite forandring fram nå til da. Det er jo synd, men faktum er at jeg har lest uhorvelig lite litteratur fra jeg starta på universitet. Et siste lille poeng er at jeg legger merke til at det er lite norsk litteratur så langt - det er jo ikke lov - og lurer på hvorfor, om det er at folk ikke har lest så mye eller om dere setter for lite pris på det. Vi må huske at vi har en ekstraordinær litterær tradisjon her i landet. Til slutt så skulle jeg gjerne hatt mer av mange her, som f.eks Solstad, Kafka, Hemingway, Shakespeare, Vesaas og Poe, men holder meg til ett verk per forfatter og ikke til oppkok heller. Her er lista, veldig personlig og lite gjennomtenkt, men jeg synes den er fin.

 

1. Der Process (Franz Kafka 1925)

2. Genanse og verdighet (Dag Solstad 1994)

3. Fuglane (Tarjei Vesaas 1957)

4. Sonnet #18 (William Shakespeare 1609)

5. Halvbroren (Lars Saabye Christensen 2001)

6. American Psycho (Bret Easton Ellis 1991)

7. Sult (Knut Hamsun 1890)

8. For Whom the Bell Tolls (Ernest Hemingway 1940)

9. Songs of Innocence and Experience (William Blake 1794)

10. Ulysses (James Joyce 1922)

11. As I Lay Dying (William Faulkner 1930)

12. The Lord of the Rings (J. R. R. Tolkien 1955)

13. Dropar i austavind (Olav H. Hauge 1966)

14. Alice’s Adventures in Wonderland (Lewis Carroll 1865)

15. Sangen om den røde rubin (Agnar Mykle 1956)

16. The Picture of Dorian Gray (Oscar Wilde 1891)

17. The Raven (Edgar Allan Poe 1845)

18. In Country Sleep (Dylan Thomas 1952)

19. Peer Gynt (Henrik Ibsen 1867)

20. Mors og fars historie (Edvard Hoem 2005)

21. Digte (Sigbjørn Obstfelder 1893)

22. Ask the Dust (John Fante 1939)

23. To Novelletter fra Danmark (Alexander Kielland 1882)

24. Also Sprach Zarathustra (Friedrich Nietzsche 1885)

25. Jonas (Jens Bjørneboe 1955)

Link to comment
Share on other sites

 

Noen bøker jeg liker godt:

 

Prosessen (Frans Kafka)

Drömfakulteten (Sara Stridsberg)

The Sluts (Dennis Cooper)

Happy Sally (Sara Stridsberg)

Solaris korrigert (Øyvind Rimbereid)

Forvandlingen (Frans Kafka)

Opptegnelser fra et kjellerdyp (Fjodor Dostojevskij)

Låt den rätte komma in (John Ajvide Lindqvist)

Dracula (Bram Stoker)

Frankenstein (Mary Shelley)

Historien om Øyet (Georges Bataille)

Uten en tråd (Jens Bjørneboe)

Sult (Knut Hamsun)

The bell jar (Sylvia Plath)

Stillheten (Jens Bjørneboe)

The Colossus and other poems (Sylvia Plath)

Jord og jern (Rolf Jacobsen

Howl (Allen Ginsberg)

4.48 Psychosis (Sarah Kane)

Sent i November (Tove Jansson)

Pappan och havet (Tove Jansson)

Gengangere (Henrik Ibsen)

Cocka Hola Company (Abo Rasul)

Macht und Rebel (Abo Rasul)

Unfun (Abo Rasul)

American psycho (Bret Easton Ellis)

De skrekkelige barna (Jean Cocteau)

Catcher in the rye (JD Salinger)

1984 (George Orwell)

Link to comment
Share on other sites

 

Spennende prosjekt! Skal, som Fredrik, følge med her og prøve å ta til meg tips. En kjent sak at jeg leser for lite bøker, så jeg har ikke mye å bidra med egentlig. Litt overraskende at det er såpass mange gjengangere på listene allerede, jeg ville trodd at en slik kåring ville ført til mye mer sprikende valg enn en filmkåring. Mye Kafka. Ikke lest noe Kafka selv. På tide.

 

Jeg kan vel komme med en liten (foreløpig) liste også da (med et par flåsete ord til hver). Jeg har en favoritt i hvert fall, som nok er den (eneste?) boka som virkelig forandra noe i meg.

 

1. Jack Kerouac - On the Road (Levd Liv)

 

Resten:

Burroughs - Naked Lunch (Ingen kommentar)

Hunter S. Thompson - Fear and Loathing in Las Vegas (Ubetalelig syretripp, men med en bekmørk desperasjon og bitende samfunnskritikk som kanskje ikke kommer helt til rette i den mer tøysete filmen)

Gabriel García Márquez - One Hundred Years of Solitude (Overveldende fantasifullt, hvor det overnaturlige er mer naturlig enn det naturlige, dama som spiser jord har av en eller annen grunn hengt igjen hos meg)

J.M. Coetzee - Disgrace og Youth (Økonomisk, sylskarpt, uhyre velskrevet, som Bill (tror jeg) sa best om Coetzee: man får papercut hver gang man blar om en side)

Murakami - Norwegian Wood (Sår og vakker oppvekstskildring, med en halvrocka tilnærming, slik jeg liker'e)

Fitzgerald - The Great Gatsby (En mer stilfull bok finnes vel ikke)

 

Kan kanskje også ta med Halvbroren til Saabye-Christensen. Den synes jeg i hvert fall var stor stas da jeg leste den for en god del år siden.

 

Akkurat nå prøver jeg å komme meg gjennom Hesses Steppenwolf. Så langt rimelig dølt og kjedelig om det rimelig dølle og kjedelige konseptet Kunstneren Som Må Lide.

Link to comment
Share on other sites

 

Flaut hvor mye som stammer fra "verdensbiblioteket" her. Jeg har kjøpt meg et par paperbacks jeg skal lese down under. Så får vi se om det skjer noen endringer.

 

1. Uroens Bok - Pessoa

2. Brødrene Karamazov - Dostojevskij

3. Labyrint - Borges

4. Den Fremmende - Camus

5. Mønstret rakner - Achebe

6. De Skrekkelige barna - Cocteau

7. Moby Dick - Melville

8. Pedro Paramo - Rulfo

9. Store forventninger - Dickens

10. Trekket mot Nord - Salih

11. Noveller - Tsjekhov

12. Disgrace - Coetzee

13. Halvbroren - Saabye Christensen

14. Catcher in the Rye - Salinger

15. De Dødes Tjern - Bjerke

16. 1984 - Orwell

17. Hundre års ensomhet - Marquez

18. The Master and margarita - bulgakov

19. Døde Sjeler - Gogol

20. Jonas - Bjørneboe

Link to comment
Share on other sites

 

Det har skjedd så lite i denne tråden at jeg tar meg friheta til å smått kommentere, uten intensjon om å kverulere eller diskutere, men bare for funzies.

 

7. The Old Man and The Sea (Hemingway)

 

Har du lest noe anna fra Hemingway? Hvis ja, hvorfor valgte du denne? Ikke at jeg er kritisk - jeg har bare aldri skjønt fascinasjonen for denne romanen. Det kan ha med at jeg leste den obligatorisk på skolen, men, jeg synes at EH har ei rekke romaner og noveller som har så mye mer å gi. Bare litt curious :)...

 

 

 

Hunter S. Thompson - Fear and Loathing in Las Vegas

 

Jeg elsket òg denne boka før, men når jeg leste den igjen ganske nylig så var magien borte. Jeg aner ikke hvorfor. Den ble brått litt banal og over-the-top. Kul er den selvsagt likevel.

Link to comment
Share on other sites

 

Kanskje du bare har blitt en kjipere person i mellomtia, ikke at boka brått har blitt banal?

 

Tøys til side, har du lyst til å komme med en før/etter-beskrivelse, en liten utdypning? Er interessert i å høre, og enig i at tråden sikkert har godt av litt diskusjon og/eller sleivspark. Skjønner for så vidt at Hunter kan miste litt av appellen etter at man har lest diverse skriblerier av et utall journalist- eller "tekstforfatter"-studenter som skal skrive gonzo som en enkel utvei (meg inkludert). Sjangeren har kanskje blitt litt utvanna og en slags selvparodi etter hvert. Men Fear and Loathing synes jeg fortsatt har brodd som faen.

Link to comment
Share on other sites

 
Holder på med Hundre års ensomhet nå, og kan bare skrive under på det du sier om den, Uru. Blir nok å finne på min liste. Sammen med Kjell Askildsens Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten, vil jeg tro.
Link to comment
Share on other sites

 

Kanskje du bare har blitt en kjipere person i mellomtia, ikke at boka brått har blitt banal?

 

Tøys til side, har du lyst til å komme med en før/etter-beskrivelse, en liten utdypning? Er interessert i å høre, og enig i at tråden sikkert har godt av litt diskusjon og/eller sleivspark. Skjønner for så vidt at Hunter kan miste litt av appellen etter at man har lest diverse skriblerier av et utall journalist- eller "tekstforfatter"-studenter som skal skrive gonzo som en enkel utvei (meg inkludert). Sjangeren har kanskje blitt litt utvanna og en slags selvparodi etter hvert. Men Fear and Loathing synes jeg fortsatt har brodd som faen.

 

Joda, det kan godt hende. Om ikke kjipere, så i alle fall mer voksen og med en annerledes, om ikke bedre, smak. Neida, bare tull, jeg veit faktisk ikke hvorfor, men jeg har opplevd det samme med musikk, film og litteratur, inkludert bøker som Trainspotting eller forfattere som Ingvar Ambjørnsen og Erlend Loe. Det er vel bare at du forandrer deg med åra.

 

Når det gjelder F & L så tror jeg det handler om det du sier selv. Det er kanskje en stil som har blitt normalisert eller internalisert slik at det ikke har samme kick, men jeg tror det like mye har med å gjøre at den både stilistisk og tematisk virket mer eksotisk og eksentrisk når jeg gikk på ungdomsskolen (og pre-film) fordi det var noe jeg aldri hadde vært borti før, aldri noe lignende, mens dette aspektet nå ligger dødt og dermed er det mindre å hente generelt. For jeg synes dessverre ikke den har en tidløs kvalitet, uavhengig om det ligger i den eller, og mer sannsynlig, i min persepsjon av den, og at den lider når ramma eller auraen blir borte. Jeg tror faktisk det er så enkelt. At det som jeg tidligere synes var kløkt nå virker banalt. At det jeg tidligere synes var et kick nå virker over-the-top. Jeg har fortsatt gode minner om boka, men nostalgien var bare ikke nok denne gangen, selv om jeg så absolutt ikke mener å si at det ikke er god litteratur, for det er det, men jeg synes ikke det er like banebrytende og fantastisk som jeg en gang gjorde. Det er vanskelig å forklare på en god måte – men greit svar?

 

 

@Engangsgrill: Bare et spørsmål til slutt her. Tror du det hadde vært en plan å lage ei norsk og ei internasjonal liste? Jeg blir litt bekymra for representasjonen av vår glimrende litterære tradisjon av det jeg har sett så langt, og håper på at trenden snur, men som reserveplan tror jeg det kunne vært lurt.

 

... og til resten: Hadde det vært interessant med en diskusjon rundt hvordan vi forholder oss til norsk litteratur kontra internasjonal? Vi veit jo at når det gjelder film så er dette en relevant problematikk, men er det også slik med litteratur? Holder folk seg unna det norske? Eller har folk lest det meste, men synes at det som kommer ut rundt omkring ellers rett og slett er bedre? Jeg ser selvsagt at flere har et par norske forfattere representert, men jeg er likevel overraska over hvor mange av våre viktigste forfattere og lyrikere som så langt ikke har fått komme til syne, så jeg synes det hadde vært spennende å fått i gang en diskusjon rundt dette. Hva synes dere?

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Har du lest noe anna fra Hemingway? Hvis ja, hvorfor valgte du denne? Ikke at jeg er kritisk - jeg har bare aldri skjønt fascinasjonen for denne romanen. Det kan ha med at jeg leste den obligatorisk på skolen, men, jeg synes at EH har ei rekke romaner og noveller som har så mye mer å gi. Bare litt curious :)...

 

Kan prøve meg på noen kjappe/kleine ord. For meg kulminerer Hemingways forfatterskap på en naturlig måte med denne boka. Hans tidligere bøker er handlingsmettede og historien finner gjerne sted i en dramatisk setting, men det som gjør dem til noe mer er angsten som blir antydet, følelsen av at hovedpersonen nekter å stille seg selv de vanskelige spørsmålene og at bare hans aktive forhold til omverdenen, den nærmest ufrivillige driften mot nye og ofte farlige situasjoner, er det som hindrer totalt sammenbrudd. Frykten for døden, for at livet ikke har noen mening, for at man som menneske bare er en liten brikke i et større spill, kan hele tiden anes, og kommer sterkere til syne når hovedpersonen for et øyeblikk blir tvunget til stillstand. I The Old Man and the Sea er denne kampen på sett og vis over. Det beste man kan håpe på er å finne noe man tror på og ikke gi slipp, det er spranget man som menneske må ta for å gi livet mening, noe de fleste mennesker på sett og vis kanskje gjør. Noen vil si at boka er naiv og for idylliserende i måten den skildrer hvilken kamp det er å holde seg på den andre siden av den kløften man har hoppet over, men den er ikke prekende på Coelho-vis, den sier ikke at mennesket er fullstendig fritt og at alle muligheter ligger åpne. Men man er på et eller annet nivå nødt til å tro det. Kampen er kanskje ikke over heller i denne boka, men man er bevisst på den, den oppleves ikke som destruktiv. Jeg skal ikke ta den helt ut og kalle boka for Hemingways eksistensialistprosjekt, men den tilfører i hvert fall mennesket en form for eksistensiell verdighet. Drøyt hundre sider og rommer likevel så mye.

 

Edit: For øvrig kommer jeg sikkert aldri til å finne den store fisken min, men jeg velger likevel ikke å trekke bokas kvaliteter i tvil. Hehe.

Link to comment
Share on other sites

 

Flott prosjekt. Starter med en sånn ca topp 10....

 

1.Bestialitetens historie (Jens Bjørneboe)

2.Moon Palace (Paul Auster)

3.Pinnsvinets Eleganse (Muriel Barbery)

4.The Murders in the Rue Morgue (Edgar Allan Poe)

5.Invisible (Paul Auster)

6.Forvandlingen (Franz Kafka)

7.Michael K (J.M. Coetzee)

8.Fear and Loathing in Las Vegas (Hunter S. Thompson)

9.Lady Into Fox (David Garnett)

10.Sult (Knut Hamsun)

Link to comment
Share on other sites

 

Regnes Labyrinter som én bok, eller må jeg velge en av tekstene i den?

Vel, den opprinnelige planen var at man skulle velge en tekst, men jeg ser at det blir vanskelig, både med tanke på den endelige lista og hvordan den enkelte skal prioritere. Tanken bak dette var at den enkeltes liste skulle bli rikere og mer variert, men som Guido var inne på, skaper det nok flere problemer enn det løser. Det samme problemet gjelder jo forsåvidt novellesamlinger og diktsamlinger, som svært sjeldent har noen rød tråd. Den opprinnelige planen var å fremheve skjønnlitteratur som autonome verk, og å stille dem opp mot hverandre fordi jeg ønsker lesetips i alle sjangere, men dette kan uten tvil diskuteres.

 

Inntil videre lar jeg det være opp til den enkelte hvordan han setter sammen lista. Jeg er veldig for lister som sidestiller noveller, dikt, skuespill, romaner osv. fordi jeg ønsker tips innenfor alle sjangre, men hvis det er et flertall for det, kan vi godt gå over til å bare kåre romaner.

 

Husker ikke hvem som spurte, men tegneserier synes jeg at vi kan tillate.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Joda, bra svar, Outze. Det er selvsagt forståelig, vi vokser jo alle fra ting etter hvert som årene går. Skal sies at jeg ikke leste den før i forifjor eller noe sånn, så den er kanskje ikke like avhengig av å opprettholde en nostalgi for min del. Jeg bryr meg dog absolutt ikke om at den "ikke er tidløs", det er jo nettopp det at den er så preget av sin tid som gjør den så bra, i likhet med f.eks Easy Rider. Og i likhet med veldig mye av det jeg setter pris på egentlig. En annen bok som sikkert mange kan se på som temmelig datert både i forhold til språk og innhold er jo nettopp min favoritt, On the Road.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...