Uruloki går på filmskole

[herr_kalkun 9]

Mr. Hollywood Bigshot 2013! Gratulerer!

[Uruloki 15]

Takker!

[Fubarino 4]

Vi (jeg) vant for "mest originale manus" i Stockport! Ikke bare blant studentfilmene, men alle i hele konkurransen. Jøss!

Congrats! Her går det rake veien mot en Bafta skjønner jeg.

Det var i Bournemouth du holdt til? Har du som en passe fotballinteressert fyr vært på Dean Court? Jeg besøker stadion, og byen for øvrig, i april sammen med en horde galninger i blått og hvitt.

[Badering 2]

Grættis ja! Når får folk flest™ se den filmen, herr filmskaper?

[morty 8]

Grattis Uru!

 

Blir det flere festivaler?

[Uruloki 15]

Takker, folkens!

 

Stemmer at jeg er i Bournemouth, men har ikke vært og sett The Cherries enda. Får muligens ta en tur i år (og en tur til Anfield i hvert fall).

 

Jeg har egentlig lyst til å legge den ut right away, men produsenten er litt kukete med det ettersom han har sendt den inn til et par andre festivaler (én i Italia bl.a) og babler i vei om en kortfilms festivallevetid og så videre. Men han er for så vidt lett å overkjøre i denne saken og har ikke all verdens han skulle ha sagt, så en liten samtale burde nok fikse biffen. Jeg er egentlig ikke så veldig hypp på å melke denne kua så altfor mye, jeg ser vel på det som et "godt skikkelig førsteforsøk", men ikke en film jeg har noe behov for å sende til hver eneste festival vi kommer over. Satser jo på at kvalitetskurven i hvert fall ikke går nedover over de neste to åra, kommer nye muligheter forhåpentligvis. Så veldig snarlig, satser jeg på.

[Uruloki 15]

Kan vel komme med en liten oppdatering.

 

Først, den filmen det har vært litt snakk om tidligere. Burde vel vært publisert for lenge siden, men har glemt av hele greia litt.

 

 

http://www.ltskare.com/dfilm/jdoe.jpg

 

 

J. Doe

 

Laget i løpet av førsteåret, i forbindelse med et fag sentrert rundt "storytelling" (fokus på struktur, plot, etc). Jeg sto for manus og regi. 2 dagers shoot på location.

 

Vant "Most Original Script" under Screen Stockport Film Festival i 2011. Vist under Slough Film Festival også.

 

Se i HD på Vimeo!

 

 

 

I tillegg:

 

 

http://www.ltskare.com/dfilm/room319.jpg

 

 

Room 319

 

Ferdigstilt for et par uker siden. Vi ble gitt X antall ferdigadapterte manus, dette basert på en Raymond Carver-novelle (rettigheter, pft!), selv om jeg omskrev mesteparten av dialogen og litt av det andre - en slags øvelse i å jobbe som en "hired director". Casting i London, skutt i løpet av én dag i studio, ferdigbygget set for alle 8 filmene som ble laget (forskjellig set dressing obviously). Hastverksarbeid.

 

Se i HD på Vimeo!

 

 

Jaja.

[Tristano 0]

Til å være hastverksarbeid synes jeg Room 319 var ganske imponerende. Rødt rom med dempet belysning og halvlukkede dører til verandan og baderommet hvor det sterkere lyset siver varslende inn. Gir det hele et truende anslag jeg setter pris på. Andre gjennomsyn og jeg legger merke til hvor malplassert TVen er. Det lille vi ser av den kræsjer fullstendig med resten av rommets dempede ambiens. Juggel blant antikviteter så å si. Og det faktum at skrivebordet okkuperer perfekt plassen mellom de to karakterene. Arbeidet kommer imellom ja, hehe. Søkte på Raymond Carvers Room 319, men fant ikke noe. Hvilken korthistorie var filmen basert på?

 

Også dette:

 

http://img31.imageshack.us/img31/1324/johndoed.png

 

Var det mest fokus på manusdelen siden dere fikk bare skutt to dager på location? Filmen selv virker litt for enkel og tom, men det skorter ikke på utførelsen. Navnet John Doe fungerer som en liten spøk over filmens "mangel på originalitet". Det hele var en dødende drøm. Skøyt ham dem eller ikke? Kom de tilbake for å hjemsøke ham? Spiller det noen rolle? Han var John Doe, det finnes hundrevis av ham. Styrken ligger absolutt i fotoet. Liker veldig godt bildet av "beboerne" som trenger seg frem i døråpningen. Fin kontrast i fargene. Eller ballerinaen i skogen plassert helt til venstre i bildet. Et lite uvelkomment og uhyggelig element i kjente omgivelser.

 

Hvordan er du fornøyd med disse i forhold til The Long Absence? Noen gode erfaringer du har plukket med deg på veien?

[Uruloki 15]

Tittelen på filmen er ikke den samme som Carver-historien. Jeg vet ærlig talt ikke hvilken korthistorie den er basert på ettersom jeg prøvde å unngå å gå tilbake til kildematerialet og bli påvirka av det - ta manuset slik det står osv - men ut i fra hva jeg forstår er den hentet fra samlinga What We Talk About When We Talk About Love.

 

For å svare på det siste spørsmålet først; egentlig er jeg temmelig lei begge disse to - muligens J. Doe spesielt, som jeg har prøvd å distansere meg litt fra, bevege meg bort fra; i forhold til Room 319 er det kanskje mest et tilfelle av å ha sett den altfor mange ganger den siste tia. Vil vel uansett si at jeg foretrekker begge disse over The Long Absence, som jeg har grodd til å avsky. Gode erfaringer er det alltid nok av, sammen med dårlige, vet ikke hvor mye jeg kan si helt konkret. Room 319 var mitt første forsøk på skikkelig casting, så det ble stående som et hovedpoeng for det prosjektet (selv om jeg likevel ikke er overbegeistret når det kommer til samspillet; generelt sett er han bra, hun har sine svake øyeblikk - men prosessen var i hvert fall lærerik). Etter J. Doe har jeg prøvd å bevege meg bort fra altfor plotfokuserte kortfilmer - den får stå som et før/etter-testament i så måte kanskje.

 

Bra at du ikke legger så mye i mellom når det kommer til J. Doe (eller Room 319). Det er en film som generelt sett har blitt vel mottatt av folk - trolig den som har skapt flest umiddelbare positive reaksjoner - men jeg ser på den mest som en delvis vellykket øvelse, "for enkel og tom" er en beskrivelse jeg kan være enig i. Den beveger seg fremover på et helt overfladisk plan ved hjelp av plotmekanismer uten særlig dybde utover det, til tross for en viss audiovisuell punch. Karakter, skuespill, utvikling skorter det på. Som et "strukturert konstrukt", som denne oppgaven for så vidt handler om, fungerer den til en viss grad, synes jeg - et annet spørsmål er jo om dette er spesielt interessant, mekanikken bak et manus, osv.

 

En eller to dager på location er heller normen på filmskole, i hvert fall her, så "bare" passer ikke helt inn. Avgangsfilmen vår neste år er en 7 dagers shoot liksom. Men ja, fokuset var mest på manus, klar historiefortelling, struktur, 3-akt, og hele den greia.

 

Regnet med at noen her inne kom til å plukke opp Naked Lunch-referansen ja.

 

Takker for tilbakemelding! Andre må gjerne si noen ord også.

[Uruloki 15]

http://www.ltskare.com/dfilm/bridge.jpg

Bridge

Se i HD på Vimeo!

 

Okei, jeg har lova dette i en stund nå. Siste filmen fra i fjor - sto for regi og manus. 1-dags-shoot, ei ukes klipp eller så, rimelig hektisk preproduksjon på 1,5-2 uker eller noe slikt. Første filmen jeg har regissert på 16mm film (den forrige jeg skulle lage ble jo kansellert, som jeg har nevnt her tidligere en gang) - har jobbet på diverse andre 16mm-filmer før denne da, i andre stillinger.

Vi prøver å få sendt denne rundt til festivaler også, så løsningen får bli at dere sender en PM, så får dere link og passord. Helst ikke spre linken, obviously, det hadde vært litt kjedelig.

Zann, du virker jo å ha litt peiling på hva som finnes av norske festivaler - har du noen tips?

Et par ord om filmen i seg selv da: ser på den som et steg videre i hvert fall. Prøver vel å etablere en slags signatur. I det siste har jeg i større grad blitt opptatt av å skrelle ting vekk, bort med fiksfakseri og "visuelle" filmer, og fokusere mer på kontemporære karakterdrama, å la karakterer/forhold/tja, "story", drive det. Ikke bare masse visuelt dilldall, som skolens andre filmer som regel er - høykonsepts-fjas som har masse ambisjoner for det rent visuelle, men null ambisjoner innenfor historiefortelling. For mye oppmerksomhet til produksjonsdesign, kamera, "production value", og for all del, det ser som regel "bra" ut. Dørgende kjedelig dog. Null innhold. Ingen som har noe å si, noe å fortelle.

Så det er vel det jeg har prøvd på da. Var et hastverksprosjekt dette også for å være ærlig, men følte at det gikk ganske bra. Var en fryd å jobbe sammen med skuespillerne i hvert fall. Dette er vel første gang jeg føler at jeg har "lykkes" med å regissere og jobbe med skuespillere - det har alltid vært hovedutfordringen min, ettersom jeg ikke har så mye erfaring på det punktet. Mye improvisasjon, dialog, åpenhet, samarbeid. Så jeg føler det er et steg i riktig retning i hvert fall.

Jess. Hvis noen vil se den, send meg en PM! Og kom gjerne med et par ord her i tråden etterpå.

[Jarmusch 3]

Fine bilete! Veit ikkje kva festivalar du ser etter, men her er nokon: http://filmport.no/V...n/?article=3302

[Jarmusch 3]

.

[Badering 2]

Fin trenchcoat!

 

Syntes dette er den beste filmen din. Litt mer rolig i svingende, og mer skift mot små øyeblikk. Likte særlig vendingen og skiftet til når de kaster blink, som for meg blir et såkalt "filmøyeblikk" da. Syntes kaaanskje den entustiastiske "shut up" blir litt for brå, men den har vel en funksjon i et slags emosjonelt klimaks senere, eller indre spenning? Litt off timing bare. Ellers er det mye bra her, Far og Datter fungerer veldig fint sammen. Liker at vi får et lite fragment fra livene og historiene deres, særlig også med små visuelle spill og tittel attått. Da blir ting mystisk uten at det virker for påtatt eller komplisert. Sirkulære ting som det toget digger vi!

[Uruloki 15]

Takker! Dette er nok også den jeg er (desidert) mest fonøyd med så langt, ja. Enig med det du sier angående "shut up", det var en litt tricky greie å løse. Vi hadde valget mellom en slik off-screen-reaksjon slik som nå, eller en close-up på henne, som kanskje ville løst problemene med timingen - dessverre var skuespillet hennes helt forferdelig i dette øyeblikket. Ubrukelig. Så da ble det denne løsningen, selv om jeg er enig at det virker litt "rart" at linja kommer såpass kjapt og i tillegg off-screen. Blir kanskje litt forvirrende. Vet ikke om jeg ville ha kutta linja helt dog.

 

Angående toget, så joda, jeg synes det funker bra. Gjør det hele til et veldig håndfast øyeblikk, det er noe som skjer der, det er en hendelse på et vis - ikke bare et landskap uten noe. Det var meninga at toget skulle komme inn i det første skuddet ved vannkanten - med ryggen til - men det ble altfor langdrygt, og ble kuttet. Ble litt vel mye tog, liksom.

 

Tittelen er jeg litt ambivalent til. Det var vel egentlig bare en arbeidstittel, men så ble det det filmen ble kjent som, føltes rart å skifte til noe annet. Men, som jeg har sagt til Angeleno også, så tror jeg den er litt uheldig da den legger litt føringer på hva folk legger i filmen. "MANGELEN PÅ BRO MELLOM DEM" osv., staver det hele ut muligens. Egentlig så er jeg ikke så voldsomt interessert i hele den "symbolske" siden av tittelen, hva den måtte ha av dobbeltbunn - likt som jeg egentlig ikke er så interessert i noen symbolikk som man sikkert kan legge i toget som passerer; jeg liker å se på det som kun et helt håndfast øyeblikk, og ingenting annet. Men det er kanskje bare meg.

 

Takker for kommentar, setter pris på det! Bare å ta kontakt, dere andre også.

 

Ålreit link det der forresten, Jarmusch. Kortfilmfestivalen i Grimstad og Minimalen kjenner jeg til fra før selvsagt, og kommer nok kanskje til å prøve meg på dem, selv om det først blir til neste år. Den festivalen i Sandnes kjente jeg ikke til på forhånd, har sendt dem en mail og forhørt meg litt, er jo i nabobyen min også, så takker for det tipset!

 

Edit: grunnen til at den ble kalt Bridge i det hele tatt - og dette burde jeg vel kanskje nevnt - er at filmen ble laget til en modul kalt "Painting as Inspiration". Denne filmen er (ganske løst) "inspirert" av The Bridge at Courbevoie av Seurat, derav tittelen/bro-motivet.

 

http://www.artinthepicture.com/artists/Georges_Seurat/cour.jpeg

[pretender 4]

Fikk sett denne nå, og er enig i at den er det beste du har laget og posta her. Føler at du vil noe med det du lager, ut over å briefe med å "kunne triksene" til den eller den regissøren.

 

Tonen i filmen er deilig, og bildene har alle sterke nok funksjoner til å forsvare at de er tatt med. Tydelig tegn på at en del uheldige studentfakter er borte. Pent foto, og lyddesign. Bortsett fra at jeg knapt hørte toget.

 

Synd med det nevnte øyeblikket (rett før den andre bilen tuter), vendingen går veldig fort, og det blir noe keitete over det. Om skuespillet hennes var håpløst, ville jeg anbefalt å pushet hardt nok til å få noe brukandes. Men det gjorde du vel fort, uten at det hjalp. På den annen side, kanskje det viktigste øyeblikket i filmen, og verdt å jobbe for.

 

Jeg fikk iallefall ikke inntrykk ellers at hun var spesielt dårlig til å spille, så hun er sikkert godt klippet i såfall. Mannen er slett ikke verst heller, er ikke noe lett rolle han har. Kanskje en anelse stiv, og litt rar opptatthet av siggen sin, "Well, '86 then..".. et trekk til... vent! tok jo akkurat et....

 

Reagerte på "Been a long time since I had such a beautiful girl by my side". Jeg skjønte ikke helt motivasjonen, var ærlig talt forvirrende, da jeg ikke hadde fått relasjonen mellom dem etablert. Eller kommer det fram før det? Mulig jeg blingser. Ville bare kutta den. Tenne sigg, pause.... "this isn't too bad is it?" "We should get another car". Du skriver det var noe impro, er tekst i filmen langt unna manus?

 

Er ambisiøst å si såpass mye på noen kjappe øyeblikk, uten at filmen bryter ut av en bedagelig rytme, og synes du har fått det bra til. Ift å være studentfilm er det veldig høyt nivå, og utviklingen din blir spennende å følge med på.

[Uruloki 15]

Beklager seint svar.

Jeg prøvde å ordne opp i skuespillet hennes på settet ja, og dette var en av ytterst få scener vi hadde flere tagninger av. Enig i at jeg gjerne burde ha pushet ennå litt mer, men dessverre var det også tekniske begrensninger som jobbet i mot meg - vi hadde bare én rull med film, altså 10 minutter, så vi måtte være voldsomt økonomiske. At vi klarte å presse ut en film på 5 minutter med så lite stock er ganske positivt i seg selv.

Hun gjør et bra inntrykk i filmen ja! Hun er et ganske rart tilfelle i grunn. I virkeligheten er hun en hyperaktiv skotte, men med en gang hun får et kamera rettet mot seg, funker det som faen. Har såkalt "screen presence" vil jeg si. Det oppstår en del problemer når hun begynner å snakke, men så lenge hun tier stilt er hun knall. Klippinga har nok gjort sitt ja. Var mye frem og tilbake i klipperommet, mye flisespikking, som seg hør og bør.

Mannen var en fryd å jobbe med. Utrolig erfaren type, og ekstremt samarbeidsvillig. Hele prosessen var meget lærerik, jeg lærte mer enn jeg regisserte, får jeg si. Enig i at det er litt slurv og stivhet her og der, og spesielt ett øyeblikk - som ble kuttet - var rimelig på bærtur, men totalt sett synes jeg han gjør en god figur. I forhold til røykinga, så er han ikke-røyker, noe som definitivt vises - i hvert fall for oss som er drevne skorsteiner.

"Been a long time..." synes jeg personlig er en av de linjene som funker best, så interessant at du trekker frem akkurat den, hehe. Jeg synes det fremstår som passe slibrig og ganske patetisk, en rimelig upassende ting å si, som hinter greit til det ikkeeksisterende forholdet mellom dem og hans usikkerhet rundt hvordan å angripe det hele - de andre kvinnelige forholdene han har hatt har gjerne vært av en annen natur enn far/datter, noe han ikke helt klarer å bryte med, prøver å dra samme lingoen. Anekdoten om Argentina er vel en slags videreføring av dette.

Det funker for meg i hvert fall, men det er jo sjelden særlig interessant å høre hva manusforfatteren måtte "mene", så jeg har ikke tenkt til å forsvare linja så altfor mye.

Teksten i filmen er ikke så veldig langt unna manus, selv om enkelte linjer ble omskrevet etter en dag med øving/improvisasjon. Var lite improvisasjon på sett, det skjedde først og fremst i forkant.

Takker for kommentar! Hadde vært veldig fint om andre også vil hive seg på, bare å sende PM!

[Kiddo 0]

Ok, noen umiddelbare tanker. Om de ikke gir mening, så skylder jeg på feber som forhandler med c-vitamin og whisky: enig med deg og de andre i at dette er det beste du har gjort. Her synes jeg du viser en presisjon som tidligere bare har blitt antyda, en presisjon som åpner opp og ikke lukker igjen. The Long Absence og Room 319 var mer hermetiske, lukka i sin egen verden. Førstnevnte ganske kunstig, veldig hermetisk; Room 319 kanskje ikke så hermetisk, men iallerfall inneslutta, kanskje også litt forutbestemt. Litt som om skjebnen hadde gitt de dette rommet som middelaldersarena, som om den nesten frarøva de livet de hadde utafor. Hadde nok noe å gjøre med de mekaniske kamerabevegelsene og den skrikende-kunstige-uten-å-være-usannsynlig lyssettinga. Mangel på musikk var ganske påfallende i begge to, men det er først her i The Bridge jeg synes denne mangelen kommer skikkelig til sin rett. Her rommer stillheten mye, den lar bildene få puste på en annen måte enn tidligere. I de tidligere filmene føltes mangelen på musikk betydningsfull, viktig i seg selv, for å snurpe noe inn (sorry, finner ikke bedre ord). Her i the Bridge synes jeg du bruker sånne ubetydelige, hverdagslige, naturlige lyder ganske så glimrende, de gjør så filmen ikke føles lukka men henvendt til det omliggende. Litt på samme måte som "Berlinskolen-filmene". Mangelen på lyd er ikke stillhet, men lyden fra bestemte ting, om enn kilden er utafor bildet -- lyder som siver inn i bildet, naturlig, fordi lydsporet lar de ligger i bakgrunnen, på en måte som gjør at lydene ikke blir markert som viktige men viktige i å nettopp ikke ha en betydning som overgår at de høres og er. Her skjønner jeg hva du mener med å søke noe "håndfast", en hendelse, snarere enn noe symbolsk. I J. Doe kjører du på med mer musikk og bildene og tempo er mer bevegelig, omskiftelig, i løpet, en del uinteressante panoreringer osv., og jeg bryr meg aldri noe. Kanskje nettopp fordi du virker å søke noe mer...symbolsk? Fordi du overlesser bildene, tilrøver deg noe fra de som en klovn, blir filmen ubetydelig i sin stressa betydelighet. Vel, kort oppsummert: Foreløpig synes jeg du er best når du lar mangel på musikk gi et bilde rom, og ikke lar stillheten påtrykke bildene en hermetisk stumhet, men ber oss høre innhaleringa fra nettopp denne røyken. Du vil uttrykke noe som har med et "kontemporært karakterdrama" å gjøre, ikke "visuelt dilldall", du vil ha innhold. Ja, greit at jeg har hatt et kjipt forhold til ordet "innhold" opp gjennom åra, og fortsetter å ha det, men det viktige er at du nettopp her er på vei mot noe sånt fordi du lar bildene romme det omliggende: det er noe som siver i denne filmen på en annen måte enn i de tidligere. La meg legge til at til og med jeg, ikke akkurat en skorstein, reagerte litt på røykinga. Han røyka lissom med stil, affektert, tipper han tenkte noe jævlig på den fete frakken sin idet han trakk inn.

[Kiddo 0]

For å jekke deg litt ned etter skrytet: så La règle de jou i dag. Du har fortsatt en vei å gå før du lager noe sånt.

[Papillon 3]

Likte dette svært godt Uru. Du har landet på et uttrykk som er ganske åpent på tross av nøktern (eller streng) framing. Tror som Kiddo at åpenheten kommer av at du tør å hvile lenger ved omgivelsene denne gangen, også når omgivelsene ikke er synlige i bildet (lyd som siver inn). For min del kunne karakterstudien vært tonet enda mer ned, det vil si tørre å fortelle mindre og fokusere mer på selve øyeblikket. Tror det kunne gjort filmen mer troverdig, nå føler jeg til en viss grad at skuespillerne forsøker å spille seg frem mot en konklusjon eller en innsikt. Nå har berlinerskolefolket riktignok 90 minutter på seg, mens du har fem minutter på å gjøre en karakterstudie (som du sier du ønsker å gjøre), så jeg ser at det er ekstremt utfordrende å unngå det kunstige fullstendig. Synes du har gjort det veldig bra. Må også si at jeg elsker utsnittet og fargene i noen av bildene. Jente på båt, vind i hår og kjole. Kaldt og deilig.

 

Leser masse Roberto Bolaño om dagen og hans "poetics of inconclusiveness" passer godt som betegnelse på hva du prøver å få til, hva du har fått til, og jeg gleder meg til å se deg utvikle dette videre fremover. Ti tusen tomler opp!

[Uruloki 15]

Aiai, dårlig gjort å ikke svare Papi og Kiddo. Ble vel kanskje litt satt ut av alle de store ordene, visste ikke helt hvordan jeg skulle svare. Enig i at Regle du Jeu er bedre i hvert fall. Og setter veldig pris på tilbakemeldingene, så takk - har ikke tid til å si så mye mer akkurat nå.

 

Uansett, Bridge er nå ute på Vimeo, åpent for alle. Så ta gjerne en titt! Kommentarer settes pris på.

 

http://vimeo.com/43710479

 

 

 

Men mer viktig...

 

... jeg er i full gang med avgangsfilmen min, Fergus. Enkelte her inne vet om den allerede, men tenkte jeg skulle spre ordet litt. Vi er midt i preproduksjon for øyeblikket, og skal filme om 3 uker, så det nærmer seg (hektisk!). Jeg skriver og regisserer denne også, og det er definitivt det mest ambisiøse prosjektet så langt (naturligvis). Det innebærer en hund. Og masse bilkjøring. Og alt mulig annet. Stort crew, 7 dagers shoot, skal filme på skolens nye Arri Alexa-kameraer (!) osv. Dette blir stort.

 

Men, for det er alltid et men, vi trenger sårt donasjoner for å få dette i boks, ettersom det ikke er billige greier å lage film. Tenkte jeg kunne bruke DFilm til litt tigging - om noen her inne kan avse 10 kroner eller hva som helst, så hjelper alt på. Det monner, det monner osv. Donasjoner går via Sponsume-siden vår - der finnes det en god del mer info rundt filmen også, så ta en titt og finn ut hva alt dette dreier seg om. Om ikke for annet, kan dere i hvert fall se meg drite meg ut i promovideoen - flaue greier, men jeg får vel ofre stoltheten og mitt totalt plettfrie internettrykte på DFilm for litt promotasjon og cash.

 

http://www.sponsume.com/project/fergus-short-film

 

 

Om du er like skrant som vi er, ta i hvert fall en kikk på Facebook-siden vår og gi oss gjerne en "like", det blir også satt voldsomt pris på. Oppdateringer med jevne mellomrom osv, keep in the loop.

 

http://www.facebook.com/FergusShortFilm

 

 

Jess.

 

[Angeleno 0]

Oi, dette virker jo skikkelig kult. Premisset for kortfilmen ser spennende ut. I den grad man kan snakke om å "etablere seg tidlig" gjennom filmskole kan man jo si at du har kommet et stykke avgårde allerede. Premiere på BFI i London og greier. Kudos! Som du allerede vet likte jeg jo også Bridge ganske godt.

 

Så over til det teite, obligatoriske spørsmålet: Lyst til å dele litt om inspirasjonskildene? 60-70-talls amerikanske countercultural road movies, Two-Lane Blacktop, Electra Glides, Easy Rider, sånt? Som blasert fanboy av Kiarostami og utforskingen av sosial dynamikk bak rattet (for en setning) vekker jo alltid eksistensielle bilfilmer en viss nysgjerrighet.

[Uruloki 15]

Jo, takker. Det blir spennende!

 

 

Jeg deler nok din fascinasjon for såkalt "sosial dynamikk bak rattet" (god setning), og du vet jo hva jeg liker sånn ellers, så inspirasjonskildene er nok ikke så veldig overraskende. Vil vel si at Kelly Reichardt har stått ganske sentralt fra dag én (manuset har vært gjennom rimelig mange omskrivninger siden juni), spesielt Wendy & Lucy og Old Joy såklart. Two-Lane Blacktop og Easy Rider har nok også bidratt til deler av roadmovie-aspektet, førstnevnte i større grad muligens. Det samme kan sikkert sies om Kiarostami; etter å ha skrevet "avhandling" om iransk film har han nok ligget konstant i underbevissheten et sted.

Ellers er Oslo 31. August alltid en inspirasjonskilde for meg, så jeg nevner den også, selv om den for så vidt er veldig annerledes. Men jeg satser vel på noe av den samme karakterinteraksjonen som der - noe av "to venner som møtes etter lang separasjon"-greiene som er på gang mellom Danielsen Lie og Brenner er jo ganske relevante i grunn.

Et par andre som har ligget litt i tankene: Stranger Than Paradise (var en mer sentral inspirasjon tidligere, før manuset ble mer eller mindre totalt omskrevet (før denne omskrivningen var også noe så merkelig som Edie Sedgwicks Screen Test for Andy Warhol ganske sentral for meg, på en veldig abstrakt måte - det er nok den rareste inspirasjonskilden - men igjen, ikke så sentral nå lengre)), My Own Private Idaho, Sideways (ikke sett den på evigheter, så det er en ganske perifer inspirasjon).

Noe sånn.

I tillegg er det et personlig aspekt med hele greia, enkelte elementer hentet fra egne opplevelser spiller en viss rolle osv, men det trenger jeg ikke å utdype om her.

[Angeleno 0]

Godt svar!

 

Neste kåring må bli "Diskuterfilm kårer beste sosiale dynamikk bak rattet", eventuelt "Diskuterfilm kårer fremmedgjorte, vestlige menn mellom 20 og 45 som går ut i naturen (500m utenfor bygrensa), anno 1968-2013".

[awf 0]

Er det ikke treningstips så er det faen meg donasjoner! Neida, Det her blir dritbra. Du har imponert meg tidligere og det skal blir veldig gøy å følge utviklingen din. Jeg bidrar i alle fall med 5 pund. Gleder meg stort til sluttresultatet.

[Uruloki 15]

Fantastisk! Takker så meget. Spanderer en pils på deg i Barcelona til sommern.