Jump to content

Visninger og Rop, runde 16: Felidae


Tristano
 Share

Recommended Posts

Var litt diskusjon i chatten her om dagen at det var lenge siden vi hadde noen nye runder i Visninger og rop. Så jeg tok på meg oppgaven med å starte neste runde. Sorry hvis jeg stjal runden din kalkun. Du kan sikkert ta neste hvis du har lyst til det.

 

Felidae

 

http://img16.imageshack.us/img16/4965/felidaelg.jpg

 

Felidae er basert på en bok av den tysk- tyrkiske forfatteren Akif Pirincci. Den omhandler katten Francis, som flytter inn i et nytt nabolag med eieren sin. Men snart blir han viklet inn i et skummelt komplott. Flere katter i nabolaget har blitt myrdet på bestialsk vis. Sporene peker tilbake på den mystiske Claudandus- sekten. Francis og hans nye følgesvenn; den sarkastiske Blaubart (Bluebeard), bestemmer seg for å granske nærmere.

 

Felidae har fått et visst rykte på nettet de siste årene. Den blir tatt fram som en av de mest ekstreme eksemplene på at animasjon ikke bare er for barn. Historien virker på overflaten som en typisk barnefilm. Søte katter som drar ut på eventyr høres ut som en oppskrift på noe som kan holde unga i ro i 1 ½ time. Hadde det bare ikke vært for at filmen ikke har noen skrupler mot å vise verken vold eller sex. Ofte beskrevet som en film- noir med katter, Felidae er en film ulik andre av sitt slag.

 

Den blir ofte sammenlignet med Watership Down, som har et lignende premiss. Men WD er også en bedre film. Den er mye mer nyansert enn Felidae og tar opp universelle temaer på en seriøs og uprekende måte. Og mens Felidae er i teorien en film for voksne, er WD en film som kan appellere både til voksne og barn fordi den ikke snakker ned til noen av aldersgruppene. Men jeg er mer fascinert av Felidae, rett og slett fordi den er så sær. I sitt forsøk på og nå frem til et voksent publikum, framstår den som mer barnslig enn mange andre barnefilmer. Den representerer en periode preget av forsøk på å få animasjonsfilm ut av ”gettoen” den har vært fanget i siden 60- tallet. 60 og 70- tallet var preget av billigere og mer markedsrettet animasjon. Hanna- Barbera masseproduserte billige serier, rettet i større grad mot barn enn før. Og Disney- konsernet hadde fått ett hardt slag etter at Walt Disney døde. Det var her ideen om at animasjon er eksklusivt for barn fikk fotfeste. Men utover 80 og 90- tallet begynte folk som Ralph Bakshi, Mike Judge og John Krifalusci og utfordre denne ideen. Flere animasjonsfilmer og serier rettet mot voksne kom ut, og den fikk sin renessanse.

 

Felidae er det arketypiske eksemplet på eksperimenteringen som pågikk i denne perioden. Og selv om alle forsøkene ikke var like vellykkede, synes jeg dette er en spennende bølge som er verdt å undersøke nærmere. Dere kan godt se på denne filmen som en kontrast til ”The Thief And The Cobbler”. De er begge resultater av ”animasjonsalderens renessanse”, men representerer to forskjellige typer film som kom ut i denne perioden. Og selv om Felidae ikke er en klassisk god film, har den en del kvaliteter jeg vil trekke fram. Som framstilingen av kattene for eksempel. De oppfører seg mer som katter og ikke som mennesker i kattekostymer, noe jeg synes er forfriskende. Dessuten har Felidae noen av de beste drømmesekvensene jeg har sett på film. Spesielt en sekvens som har stått igjen som en favoritt hos meg.

 

Filmen kan bli skaffet fra Amazon eller Play. Forresten kan både den tyske og engelske versjonen bli sett i sin helhet på youtube. Men det får bli i tilfelle filmen ikke dukker opp i postkassa deres innen fristen.

 

Mens vi venter kan dere jo høre på tittelmelodien av Boy George (seriøst, jeg skjønner fortsatt ikke hvordan de fikk han til å gjøre det). Enjoy!

Link to comment
Share on other sites

 

Sprekt valg - alltid moro med animasjonskultfilmer.

Gikk forresten til anskaffelse av dvden i forrige uke - snakk om sammentreff - så da skal jeg prøve å få sett den i løpet av de nærmeste dagene.

 

Noen flere bilder kunne kanskje vært på sin plass:

http://s3.postimage.org/32v8jt1wu/vlcsnap_00002.jpg

 

http://s3.postimage.org/2q4rgdhgq/vlcsnap_00004.jpg

http://s1.postimage.org/lzbuo8jqr/vlcsnap_00012.jpg

 

http://s3.postimage.org/yhwjy3se/vlcsnap_00005.jpg

 

http://s1.postimage.org/piyc8hsez/vlcsnap_00011.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Jeg vil slå på stortrommen og si at dette for meg kanskje er den mest sjokkerende filmen jeg har sett siden Saló, som er 5 år siden. :blink:

 

Jeg er litt måpende til at en film som dette eksisterer. Midtveis forsto jeg ikke hvordan det går an.

Dette kan ikke ha vært billig å lage! Animasjonen er veldig god. Stort sett er den på et teknisk nivå med Disney omtrent. Enorme ressurser og mange dyktige folk må ha vært involvert her.

Grafiske scener som man heller ville forventet i Saw eller noe, når den ser ut som Aristokattene.

 

Når man ser de søte bildene, de cartoonye karakterene og animasjonene her, så er det helt uvirkelig at filmen kan gå langt. Det er sikkert sant, som du Tristano påpeker, at den sikkert har fått støtte på grunnlag av at dens ambisjoner om å utfordre Disney sitt legat om at animasjon er og blir for barn. Noe investorer, filmfond og produsenter sikkert har sett på som et idealistisk formål for å skape et market for voksne animasjoner. Noe som ville gagnet både filmkulturen og økonomi på sikt. Jeg vil anta at dette er den beste forklaringen som er, for ellers er jeg blank. Mistenker at dette ikke kan ha lykkes hvis det er tilfelle, men finner ikke noe informasjon om dette lett tilgjengelig på nett.

 

Filmen skal ha uendelig kreds for å være vågal og risikofull. Jeg synes filmen nesten går litt for langt grafisk, uansett aldersgruppe, og fremstår litt forvirret til hvem den egentlig henvender seg til. Noe som også gjør den fascinerende, og ikke overraskende har blitt en kultfilm. Endel av scenene her er utrolig makabre, uten noen form for humor i seg. Felicity-scenen for meg var høydepunktet av makaberhet. Jeg forstår ikke hvorfor det var nødvendig å vise det på den måten.

 

Klart, jeg er nok mye farget av at jeg er såpass glad i katter også. Det er katter her som blir drept på veldig grafiske måter, og det er jo primært det som sjokkverdien begrenser seg til.

En fascinerende film da. Aldri hørt om den før. Alt jeg savnet i Brad Birds Iron Giant fikk jeg her, og langt mer enn jeg ville spurt om også.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Oi, mest sjokkerende siden Salo. Store ord, men jeg er enig med alt du sier Svankmajer.

 

At filmen virker forvirret til hvem den henvender seg til er grunnen til at jeg ble fascinert av filmen. Alt i filmen virker malplassert, fra volden til banninga. Men jeg ser på det som et tegn på perioden den ble laget i. At volden er et forsøk på å se hvor langt de faktisk kan gå. For ellers er ikke historien noe særlig å skrive hjem om. Den er ganske banal og overtydelig. Filmen selv blir nesten egenhendig holdt oppe av hvor malplassert den groteske volden er. Men jeg velger også å tro at det var en nødvendig virkemiddel for å vise folk at man kan fortelle all slags historier med animasjon. At den ikke bare er begrenset for barn. Selv om jeg også synes de nesten går for langt med de grafiske skildringene jeg også.

 

Egentlig kunne det ha vært mest fruktbart å se denne filmen ved siden av Michael Rosens Watership Down. Det er også en animasjonsfilm som tar søte dyr (harer) og plasserer dem i grufulle situasjoner. I kontrast til Feliade, er historien mer involverende, fordi volden blir brukt mer sparsomt. Den holder heller ikke igjen slagene, men bruker også virkemidlene sine mer sparsomt. Det skapes mer patos i WD. Dessuten er filmen såpåss balansert at både barn og voksne kan få noe ut av den. Modige unger vel og merke, men likevel. Men selv om jeg synes WD er en bedre film, er jeg fascinert av Felidae. Om ikke annet fordi den en av de mest ekstreme eksemplene på eksperimenteringen som pågikk i denne perioden som jeg har sett.

 

Likevel finner jeg andre kvaliter ved siden av sjokkverdien. Skildringene av kattene for eksempel. For meg virker som et bevisst virkemiddel at de oppfører seg mer som ordentlige katter, isteden for søte Disney-dyr. Og det faktum at de tar opp temaer som testing på dyr uten å "sugarcoate" det, er også beundringsverdig, selv om jeg ikke synes det er utført på den beste måten.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Enig i mye av det som blir sagt over, bortsett fra at jeg ikke fikk med meg noe banning? Kan ha vært versjonen jeg så muligens. Denne kan jo aldri i verden vises til barn, men allikevel så er tonen til protagonisten når det brukes voice-over ganske så barnslig.
Link to comment
Share on other sites

 

En kurant produksjon hvis kultstatus er vel fortjent.

Historien er dog ikke noe å skrive hjem om, men dette oppveies i stor grad gjennom den frilynte fremstillingen av kattenes dyriske aspekter. Her vanker det ingen søtnoset disneyesque fortelling; neida, her drepes og knulles det over en lav sko. Dette er både filmens styrke og dens store svakhet. Dessverre lener man seg i så stor grad på det å skulle sjokkere at man helt glemmer av den gode historie og det å skulle skape minneverdige figurer.

 

Animasjonene er gjennomgående bra, men én figur - bøllekatten Kong - fremstår som meget klumsete tegnet og burde vel strengt tatt forblitt i refusjonskorgen.

 

Jeg har sjekket ut både det engelske og det originale tyske lydsporet, og det virker på meg som om det tyske sporet ikke bare er hakket råere på bannskapsfronten men også mindre infantiliserende enn det engelske. I sistnevnte har f.eks. Francis indre monologer som ikke foreligger i det tyske, hvor man ser ut til å ha mer tiltro til at publikum kan trekke egne slutninger. Selv om den engelske dubben i og for seg er kurant, synes jeg at flere av dens stemmevalg faller gjennom sammenlignet med det tyske. Boy George har forresten en irriterende slesk stemme, kunne man ikke funnet en annen artist til å fremføre tittelsangen?

 

De mørke og meget bisarre drømmesekvensene står for meg som filmens sanne kunstneriske høydepunkt - her våger man virkelig å la de kreative saftene flomme fritt, se f.eks. bilde under:

 

http://s1.postimage.org/szdm1i23b/vlcsnap_00049.jpg

 

Synd at man ikke valgte å gjøre mer ut av dette aspektet i stedet for å lite på sjokkefekten som vill kattesex og grovt maltrakterte kattelik måtte inngi.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Enig angående drømmesekvensene. Scenen med Gregor Mendel har stått igjen som en av mine favorittsekvenser uansett film, fordi den er så feil. Så malplassert og grotesk at den nesten ugyldigjør den neste scenen, hvor vi får et innblikk i eksperimentene Claudandus ble utsatt for. Jeg vet ikke hva meningen med å la en gigantisk Gregor Mendel bruke tusenvis av kattelik som marionetter mens han raller om planteeksperimentene sine. Man kan sikkert knytte Mendels teorier om arv opp mot Claudandus sine ideer om å avle fram en perfekt katterase dog. Men scenen sitter mest igjen hos meg for hvor visuelt grotesk den er.

 

Var faktisk ikke klar over at de hadde lagt på mer dialog i den engelske versjonen. Trodde bare at de prøvde å gjenskape noir-følelsen ved å gi Francis en indre monolog. Men selv om den er unødvendig synes ikke det er veldig distraherende, siden dubben ellers er ganske god. Liker faktisk mange av de engelske stemmene bedre enn orginalen. Men det kan ha noe med at jeg så den engelske versjonen først.

 

Selv om det er nesten umulig å finne den engelske rollelisten på nettet kan jeg likevel si meg ganske sikker på at Bluebeard er spilt av Michael Madsen. Det verserer noen rykter om at Francis er Cary Elwes, men har ikke klart å få det bekreftet.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Selv om det er nesten umulig å finne den engelske rollelisten på nettet kan jeg likevel si meg ganske sikker på at Bluebeard er spilt av Michael Madsen. Det verserer noen rykter om at Francis er Cary Elwes, men har ikke klart å få det bekreftet.

Wiki er kanskje ikke mye bedre enn rykter i visse kretser, men Elwes står ihvertfall oppført med voice-over på Felidae der.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...
 

Det er flere som har lovet at de skulle få skriblet ned noen ord dog. Kanskje folk ikke har fått filmen enda. Den er jo ikke akkurat den letteste filmen å få tak i heller.

 

Jeg stemmer for å trekke ut fristen litt til. Har lyst til å høre hva flere synes om denne. Om ikke annet så kan noen andre bare melde seg på etterhvert, hvis de har lyst til å lage en ny tråd.

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg har den liggende! Er bare uhorvelig travel om dagen, men sommerferien starter om litt over to uker. Da skal jeg definitivt få sett den.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Har sett filmen, og deretter lest gjennom alle kommentarene her. Og jeg må si at jeg er stort sett enig med alle andre her. Elsket drømmesekvensene, ellers var det stort sett greit.Det var noe absurd stemning over det hele. Nesten parodisk. Følte jeg så på noe liknende som 'Meet the Feebles' gjennom store deler av filmen.

 

Så forresten filmen med engelsk lydspor. Mulig originalsporet hadde gitt meg en litt annen opplevelse.

 

Det har vært spekulasjoner om at folk på dfilm har fordommer mot animasjon. Vær så snill å motbevis dette.

Vil gjerne høre mer om interssante animasjonsfilmer som The Thief and the Cobbler og denne.

Link to comment
Share on other sites

 

Når man ser de søte bildene, de cartoonye karakterene og animasjonene her, så er det helt uvirkelig at filmen kan gå langt. Det er sikkert sant, som du Tristano påpeker, at den sikkert har fått støtte på grunnlag av at dens ambisjoner om å utfordre Disney sitt legat om at animasjon er og blir for barn. Noe investorer, filmfond og produsenter sikkert har sett på som et idealistisk formål for å skape et market for voksne animasjoner. Noe som ville gagnet både filmkulturen og økonomi på sikt. Jeg vil anta at dette er den beste forklaringen som er, for ellers er jeg blank. Mistenker at dette ikke kan ha lykkes hvis det er tilfelle, men finner ikke noe informasjon om dette lett tilgjengelig på nett.

 

Problemet er at filmen aldri lever opp til formålet, at stilen og karakterene gis barnslige trekk; forenklinger vi kjenner igjen fra Disney. Felidae blir i beste fall en parodi på Disney i hvordan den våger å vise det som bare antydes i Disneyfilmen. Hvis dette er animasjonsfilm for voksne føler jeg meg rett og slett litt undervurdert, en svak fortelling som smøres inn i en ganske platt religionskritikk (og grafisk vold jeg ikke har noe i mot eller lar meg sjokkere av, dette er ikke værre en det vi ser i en femtenårsfilm av språk, vold og sex)

 

To fine sekvenser, det tror jeg de fleste kan enes om.

Link to comment
Share on other sites

 

Filmen fremstår veldig forvirret ja, i hva den prøver på, som er noe av det som gjør den såpass interessant. Ikke veldig ulikt Troll 2, som også fremstår som for barnslig for voksne og for voksen for barn.

 

Jeg har en tendens til å like slike filmer da. I allefall er slike filmer veldig annerledes og det er noe med det absurde i det som tiltrekker meg.

 

Hvor ser du religionskritikk i denne filmen, Feskinger? Det kan ikke jeg huske i det hele tatt.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Hvor ser du religionskritikk i denne filmen, Feskinger? Det kan ikke jeg huske i det hele tatt.

S,

 

Ja si det. Beveger meg kanskje ut på tynn is nå, men kan jo prøve å samle noen tråder i et forsøk på å forsvare påstanden. Hvis vi skal rangere tema forblir rasespørsmålet på toppen, men det utdypes jo tydelig at Pascal har skapt og utnytter sekten for å nå sitt formål. Her skildres massen av katter som hodeløse dyrkere av ingenting, sensasjonen av smerte og Jokers praktfulle prekener avleder dem fra å etterforske mordene som har hjemmsøkt nabolaget i tiår. Scenen med Gregor Mendel tar konseptet til det ekstreme der kattene blir levende marionetter hvis hoder rives av på måfå. Francis er en tydelig motgift gjennom hans vitenskaplige søken etter harde fakta. Han er ikke indoktrinert men ser saken gjennom konkrete bevis og analyse. Jesaja blir en motsatt ekstrem, en uskyldig og godhjertet katt som på grunn av sin tro aldri får oppleve verden, men heller bruker tiden sin på å hjelpe skurkene- fordi han er oppdradd til å tro at han gjør det for en profet.

 

Er jo en annen dimensjon i hvordan religiøse tradisjonelt sett har tenkt om dyr, som maskineri uten følelser, instrumenter for menneskets godtgjørelse. Det var vel i utgangspunktet slike teorier som åpnet for forskning på dyr, hvor gregor mendel er første skrittet på veien. Men begynner vel å nærme meg mange kanter her. Rop ut hvis jeg er helt på jordet.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Jeg synes ikke det er så rart at kattene skal ha et religiøst tankesett i denne sammenhengen. De er jo antropomorfisert til en viss grad, noe som er en nødvendighet hvis de skal kunne løse et mysterium slik som dette. I motsetning til Watership Down og The Plague Dogs hvor kaninene og hundene oppfører seg helt og holdent som dyr, kan kattene i Felidae for eksempel bruke pcer og føre en abstrakt tankegang. Og i Claudandus tilfelle, ha ambisjoner om å skape en superrase av katter gjennom kontrollert parring.

 

Synes at din tolkning er mer interessant enn min egen feskinger. Jeg så på filmen som en parabel for nazismen (noe som sikkert er den konklusjonen de fleste som har sett filmen har kommet til), men tenkte ikke så mye over religionsaspektet ved filmen.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 months later...
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...