Kosmonaut 11 Posted March 28, 2011 Report Share Posted March 28, 2011 Synes det er ganske lett å dra noen linjer fra 'Lasse & Geir' til 'Dom kallar oss mods', noe som gir filmen en liten ekstra dimensjon. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jos 5 Posted March 28, 2011 Author Report Share Posted March 28, 2011 Du har ikke tilfeldigvis Hud på en eller annen VHS-rip? Det hadde vært astronomisk!Den fikk jeg tak i når vårt lokale videosenter kvittet seg med all VHS. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
blausen 12 Posted March 29, 2011 Report Share Posted March 29, 2011 Hehe, showbiz er fantastisk. Syns jeg husker den catchy låten på slutten "ai ai ai, showbiz showbiz, dine regninger er betalt" Beste scenen fra Himmel og helvete http://www.youtube.com/watch?v=28fnzgNroVk&feature=related Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kongeslask 1 Posted March 29, 2011 Report Share Posted March 29, 2011 Hehe, showbiz er fantastisk. Syns jeg husker den catchy låten på slutten "ai ai ai, showbiz showbiz, dine regninger er betalt" Hvem kan vel mislike en film hvor en katt strykes flat og brukes som brekkjern? For øvrig ligger hele greia på youtube, for den som måtte være interessert: Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fubarino 4 Posted March 29, 2011 Report Share Posted March 29, 2011 Du har ikke tilfeldigvis Hud på en eller annen VHS-rip? Det hadde vært astronomisk! Jeg er forøvrig nedsausa i slim og feber, så her blir det ikke spesielt utdypende.... Showbiz - eller hvordan bli kjendis på en-to tre! (Ray "Falsk" Fenton, 1989)Oisann! Godt mulig denne finner veien til b-filmlista. Pakket med kjentfolk som Øystein Dolmen, Marius Müller, Jørgen Slips(noen som husker ham?), Casino Steel, Lars Lillo-Stenberg, Eldar Vågan og Finn Bjelke. Ubeskrivelig smertelig film. Tataratataa-aaa. Å fy faen, den skrålinga sitter ennå fast inne i trommehinnene et sted. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tristano 0 Posted March 29, 2011 Report Share Posted March 29, 2011 Hora En film som har blitt hyllet bare for å oppfylle sjangerkriterierene. Det beskriver denne for meg. Da kan du like godt hylle en person for å vite hvordan man skal konstruere en novelle. Regissøren påpeker i ekstraheftet at feilene på rullende er ordentlig feil, men de føles likevel som planlagte. Og her skal filmen brenne opp. Ja, og la oss gå over til svart- hvitt her, hyuk hyuk. Søtt at en film som prøver å provosere er så tannløs og ufarlig. Eller prøver den egentlig det? Dette er jo bare plankekjøring. Schpaa En scene: Jonas sitter å sturer på cella. Han sitter der en stund, før han går opp til kameraet og sier; jeg vil ikke være her. Det er scener her, og kanskje litt muskk og kameraarbeid. Han som spiller Emir bekler rollen som hjerneskadd fantastisk. Aldri har noen levert replikkene sine så monotont. Scena hvor han nesten ble påkjørt av toget var skikkelig spennende. Statisk kameraarbrid med masse jumpcuts er veien å gå. Dessuten hadde den den ikke noe med resten av filmen og gjøre. Det er tegn på en mester i faget. Dessuten så er det godt å se at noen tar oss inn i noe som ligner på norsk virkelighet. Klimakset er virkelig en studie i hvordan man skal mate inn poenget med spiseskje. Fantastisk morsomt. 9/10 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
morty 8 Posted March 29, 2011 Report Share Posted March 29, 2011 Regissøren påpeker i ekstraheftet at feilene på rullende er ordentlig feil, men de føles likevel som planlagte. Ruller? Filmen er skutt på video, og alt av filter er gjort i klippen. Så du har nok helt rett i dine antagelser. Ellers byr NRK på.... Brudeferden i Hardanger Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Uruloki 15 Posted March 29, 2011 Report Share Posted March 29, 2011 Det er scener her, og kanskje litt muskk og kameraarbeid.Haha! Gullerot på pølseee? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jos 5 Posted March 30, 2011 Author Report Share Posted March 30, 2011 NRK har flyttet rundt på sendeskjemaet på lørdag pga Wenche Foss, noe som også gir oss godbiten "En herre med bart". Dette er film som blir sendt svært sjelden, så er dere interesserte pass på å få den med dere. (Det betyr også at Herman går ut, men den kan dere uansett se når som helst på nrk.no) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kubrick 0 Posted March 31, 2011 Report Share Posted March 31, 2011 NOKAS skal definitivt inn på lista. Høyt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jarmusch 3 Posted March 31, 2011 Report Share Posted March 31, 2011 NOKAS skal definitivt inn på lista. Høyt. Ja, det er ein skikkelig spennende film. Satt nesten å rista i kinosalen. Det einaste dumme med filmen er skodespelet, grusomt skodespel frå nesten alle som har biroller. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
morty 8 Posted March 31, 2011 Report Share Posted March 31, 2011 Fjols til fjells (Edith Carlmar, 1957)http://img818.imageshack.us/img818/7442/vlcsnap07888.png Den tettsittende pikkolouniformen lurer ikke meg, men fin leken og lett komedie fra den norske fjellheimen. Willie Hoel som Dr.Grå er forøvrig min favorittkarakter! Skal få sett mer av Carlmar. Skulle det dukke opp flere lik, så er det bare å ringe... (Knut Bohwim, 1970)http://img864.imageshack.us/img864/2153/vlcsnap07850.png Regissør Bohwim legger opp til noen Hitchcockske stikk, men det er likevel Aud Schønemanns energiske karakter som vinner halve kongeriket. Den siste Fleksnes (Bo Hermansson, 1974)http://img64.imageshack.us/img64/9287/vlcsnap07497.png Dette var en overraskende mørk film. Som sunket i tristheten er Fleksnes. Etter flere feilslåtte forsøk på å finne seg en kvinne, melder han seg på et kurs hos Homansbyen sjarmskole. Jeg liker i utgangspunktet Fleksnes veldig godt, men dette blir kanskje litt for...vel, trist. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fubarino 4 Posted March 31, 2011 Report Share Posted March 31, 2011 NOKAS skal definitivt inn på lista. Høyt.Den setningen får meg til å tro at du da kun har filmer som Tomme Tønner, Lange Flate Ballær og Pax på lista fra før av. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jizzmopper 0 Posted March 31, 2011 Report Share Posted March 31, 2011 Himmel og Helvete (1969) Dette var virkelig noe i min gate! Et naivt og hysterisk dårlig forsøk på å lage en antihasj-film. Jeg må forøvrig si at jeg ble meget overrasket over exploitation-scenene i filmen, noe jeg virkelig ikke hadde forventet. Slutten var også toppers saker, her skal det skremmes for alle penga! - Du ska' skaffe penger. Ja, du får 300 kr for hvert nummer.- Er du gæ'ern?!- Jo, du hakke no valg... Hahaha. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jos 5 Posted March 31, 2011 Author Report Share Posted March 31, 2011 Himmel og Helvete (1969)Det som er mest interessant er tiden den på gjort på. Så mens Hollywood klemte godt på hippiekulturen, så var norsk film ganske så kritisk til enkelte elementer innenfor kulturen. Vi fikk vel ikke en skikkelig hippiefilm før Revejakta. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Montag 4 Posted April 2, 2011 Report Share Posted April 2, 2011 Verdt å se: http://www.youtube.com/watch?v=Og2N-6kpKwE Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bob_3 1 Posted April 2, 2011 Report Share Posted April 2, 2011 100 norske filmer du må se 69,- @ Boklageret dot no. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Levaiathan 0 Posted April 2, 2011 Report Share Posted April 2, 2011 Svidd neger er vel obligatorisk i denne sammenheng. Har blitt en av mine norske favoritter det siste året etter flere gjensyn. Fantastisk meningsløs film! OBS! Inneholder kanskje noen spoilere.http://www.youtube.com/watch?v=LdZj2CZd280 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
pretender 4 Posted April 3, 2011 Report Share Posted April 3, 2011 Ble den siste tiden litt fanget i norsk film. Herman (Gustavson '90) - Faktisk temmelig bra. Synes det snubler litt i starten, og skal legges opp så pent og pyntelig. Ikke en film med de store faktene, men de gjøres stort sett elegant. Er et par virkelig gode scener. Fin instruks, spennende hardt lys. Oppvekstskildringer har man jo sett en del av Norge, her er en av de beste. Engelen (Olin 09) - Tja, hvordan skal man angripe et slikt prosjekt? Olin har ingen begrensninger for personlig filmskaping. Eller, det har hun, dette var vel i utgangspunktet tenkt å være en dokumentar. Men selve varmen i dette prosjektet er det umulig å ikke kjenne, iallefall om en følger halvveis med. Kritikken går vel da over på mer filmtekniske ting. Kanskje kunne han som spilte Henrik vært bedre, jeg tror ikke helt på ham. Kanskje er det noen annen casting også... Bonnevie er perfekt, dog. Og musikk - det er relativt fint brukt, men jeg ville likt å se noen våge å prøve uten. Jeg tror ikke det hadde vært mindre kraftfullt. Ellers klarer jeg ikke kritisere dette mye. Fotojobben er utmerket. Jeg merker at Olin benytter seg av innslag av "overnaturlige krefter" iblant, for å skape litt ekstra poesi. Englevingene, regnbuen, et par andre ting. Det blir som border langs kanten på dette personlige dokumentet. Så det kommer vel mer an på om den som leser liker det eller ikke. En dag til i solen (Hamer 98) - På sitt beste skaper Hamer observerende scener som er fascinerende, ofte komiske. Han utnytter karakterers fysikk, og scenografien er omsorgsfullt utført. Handlingen er ofte minimal, repeterende. Så også her, i denne spanske landsbyen, hvor Almar blir gjenværende noen ekstra dager fordi klokka han har funnet ikke lar seg reparere raskt nok til at han rekker båten hjem. Han møter et fåtall karakterer - mildt karikerte, og diverse scener i Hamersk natur utspiller seg. Det nærmest tilfeldige forløpet funker en stund, men omtrent halvveis føler man seg unektelig litt utilfredsstillt av det hele. Dramatikken kommer sigende etter hvert, dog i noe banale former, men det hele oppleves likevel som en film som aldri helt slutter å være fascinerende. Nicholas Hope er glimrende, mens hovedrolleinnhaveren har ikke helt tilstedeværelsen jeg skulle ønske. Ikke Hamers beste, selv om den ikke kan sies å feile, kommer den aldri helt opp av den litt ubetydelige sfæren. Likevel verdt tiden for noen glimrende øyeblikk, og et par bildeutsnitt som er unike og geniale. Hamer har signatur. Mannen som elsket Yngve (Kristiansen 08) - Humor og atmosfære sitter ganske godt her, etter intensjonene. Mang en popklassiker fyres opp, og trigger feel-good scener. Noen karaktertegninger er gode, spesielt kompisen og han i klassen som er litt uttafor (som har Dire Straits som musikalsk referansepunkt). Hovedrolle og Ida Elise Broch spiller godt. Det er bare hovedlinja jeg ikke tar helt. Yngve kunne vært bedre. Motivasjonsfaktorene kunne vært tydeligere. Derfor sitter ikke slutten på filmen som den skal. Det føles litt som en bærtur. Men du verden, rett før, når de fester, de scenene er rågode. En jevnt alright film som funker best når ikke ambisjonene skrus opp. Da blir det skurr, lyden vrenger. Likevel ikke dårlig. Telegrafisten (Gustavson 93) - Dette er bunnsolid på mange måter, og Hamsunfortellingen er givende. Flobergs beste rolle skulle jeg tro, kler det (litt fårete, ok?) smilet hans, og en andrag falskhet (som han antagelig spiller godt). Malerisk foto av Philip Øgaard, dog peker det kanskje godt på seg selv iblant, stjeler litt oppmerksomhet. Men filmen drives av Rolandsen, og oppviser ellers det som er av norske skuespillere og glansbilder å oppdrive på Kjerringøy. Et glimt av en filmtradisjon som kanskje her var inne i siste kapittel. Muligens tatt mer hånd om av NRK Drama. Ti kniver i hjertet (Holst 94) - Starter fremragende, med den mest skremmende scenen, og karakteren Frank i sentrum. Klart den mest fascinerende karakteren, og greia som ligger under må jo komme frem. Ellers følte jeg at filmen skulle slutte sju ganger, omtrent fra det var 20 min igjen. Så går det vel, når litt for mange karakterer og tråder skal settes opp. Synes faktisk Floberg var den mest overflødige i denne omgang, selv om filmen er såpass kort, at han kunne vel ikke gått uten noe mer fylde andre steder. Kjersti Holmen gjør kanskje sin beste rolle her. Foto fremragende. Bjørn Sundquist med rotte i buksa ekstremt morsomt. Ung Frue Forsvunnet (Carlmar 52)- Langt mer kjedelig enn Kjærtegn, men likevel et dykk inn i tabuområder, og mørke, mørke omstendigheter. Denne gang... narkotikere! Ja, det ser unektelig litt fjollete ut, og iblandet alvoret blir det en merkelig opplevelse. Datert så det holder, ujevne skuespillere, feilslåtte karakterer (spesielt den kunskapstørste ektemannen) - hvordan ble de nå gift igjen? Wenche Foss fremragende som politiinspektør. Hvil i fred. Vinterkyss (Johnsen 05). Bedre enn Upperdog. Sara Johnsen leverte en ganske sterk debut, selv om det er noen litt rare detaljer. Fint skuespill stort sett, men jeg ville ikke castet Linn Skåber i en sånn film... klarer liksom ikke la være å være komisk, er ikke alltid det passer. Politimannen stusser jeg litt over, men han er muligens bare en klassisk nordmann som ikke har særlig lyst til å jobbe for mye. Moren til offeret snakker en slags svensk-engelsk av en eller annen grunn. Å ta for seg tap av barn er en heftig oppgave, som løses godt i filmen (her kommer noen fine klippeting til rette), å ta for seg flyktningers situasjon ute i distriktsnorge er vel så prekært - om enn noe man automatisk ser skepiskt på, da kulturskiller er en kronglete sti å begi seg ut på. Fint fotografert, imponerende klippet og lydlagt. I mine ører er Jeff Buckleys Hallalujah mer en oppbrukt dog, hadde definitvt prøvd å finne noe annet. Men dette er fokusert filmarbeide, ganske modig og lovende. Var vel Norges første filmskolefilm? Is-Slottet (Blom 1987) - Det trenger ikke skje så mye. Man ønsker bare være med når det skjer. Og det er ikke viktig med svar. Spørsmålet "Kva var det eigentleg med Unn?" er mye, mye sterkere. Uhyre konsentrert film (jeg har ikke lest boka), med fotojobb, lydarbeide og begrensede (nærmest fremmedgjørende) replikkavleveringer som løfter hver scene til noe helt spesielt. Suggerende. En ganske snill mann (Moland 10) - Det begynner veldig i Kaurismäki-landskapet. Det henger seg opp i noe melodrama som A.K. også gjør, men her henger det ikke like godt sammen. Det er litt adskilte verdener. Relativt velsmurt Deadpan-komikk tilføres for mye kunstig åndedrett. Tror jeg har sett Stellan bedre egentlig, men karakteren er vrien. Mye er løst og dassete, som kan være fint, men det er når det først sitter, veldig godt. Her sitter det best med Sundqvist, som leverer fantastisk, med The Jupiters, mindre med Donnie-en Gard B. Eidsvold, enda mindre med den fødende unge moren. Floberg på det jevne. Tsjajkovskij-remixen likte jeg mindre godt - den er for spiss. Det spriker mellom bra og mindre bra casting, mellom gode og mindre gode øyeblikk. Jeg liker når Stellan røyker og pusser tenna samtidig, det er spot-on. Blackout (Gustavson 86) - Erik Gustavsons debut er ren noir-fetisjisme. Henrik Scheele er privatdetektiv. Kontoret hans lyses opp av et pumpende rødt neonskilt, og noe gult som bader fjeset hans i persiennestriper. Inn døra kommer en mystisk kvinne (Malteserfalken-style) med en sak, hennes søster er forsvunnet. Det kan virke som om hun har vandret inn hos en farveglad Bogart, men Scheele viser raskt at han har studert Nicholson i Chinatown mest. Han snakker akkurat like sakte, lirer av seg frekke gullkorn under press, fjeset hans bankes tidlig opp slik at han kan gå med synlige skader filmen igjennom, han leter forgjeves i Chinatown(!), og er ellers passe livslei og umulig å knekke, men bryter sammen på et punkt. Som ikke har noe med saken å gjøre. Byen han opererer i ser "riktig" ut, men er uhyre liten. En gate på ca. 20 meter med en svær Blue Master-logo i enden, og "Good Year" på siden, over "Harry's Bar" (som ser akkurat ut som Hoppers Diner) og en del lamper i gult, rødt og blått. Når han ikke løper opp og ned denne gata, nedsprøytet av alle utleide røykmaskiner som var å oppdrive på lageret på Jar, besøker han et fett gammelt hus, eller er en tur nedpå Vippetangen, hvor kamera alltid er lavt, slik at de tidløse containerkranene troner i bakgrunnen. Plotet er rotete, dialogene seige og rare, men i sluttsekvensen sniker det seg inn litt god gammeldags spenning når den forventede overraskelsen kommer. Filmen er en slags kopi av masse annet, men likevel one of a kind! Gategutter (Skouen 49) - Nydelig, varsomme portretter, eksellent spill og regi og foto. Schouen er helt på høyde med italienerne, det er løst og oppleves tilfeldig som livet selv, varmen skinner igjennom og Pål Bang-Hansen er jo knallgod. Scpaaa (Poppe 98...det rimer!) - 90-talls oppdateringen av gategutter gjør nettopp store anstregelser for å fange tidsånden, i stilvalg som klipp, foto og musikk. Kanskje er det først og fremst det som gjør at denne allerede føles datert (som flere andre 90-tallsfilmer om ungdom og kriminalitet dog). Ujevnt skuespill (Lille-Jan på 11 er best, Emir i hovedrollen kanskje verst), men mitt problem er hvordan Poppe i denne skaper scener som liksom alltid skal løfter til noe større, bety noe enormt, med alle midler og verktøy som måtte være tilgjengelig. Operaaktige skildringer av herping av videosjappe eller vandring på toglinje. Er forresten interessant å se filmen i sammenheng med kortfilmen hans Drittunger, som på mange måter må ha fugnert som en god øvelse for denne. Drittunger var forresten i scope, skulle ønske de ikke hadde endret på det. Ang. graden av virkelighet i filmen er jeg litt i tvil. Er dette basert på sanne hendelser? På ettertekstene virker det slik. Vegas (Vikene 09) - Mer ungdom i trøbbel. En film hvis materiale har mye kraftfullt i seg. Unge, gode skuespillere. Synd det skal sauses ned av 36 lengre emo-sekvenser; montasjer av blikk med noe random musikk på... kanskje en var gitarakkord her, noe ambient, eller tilogmed litt hardingfele. De føles ikke som "rom for ettertanke", "tåretrillere", "komme til hektene"-sekvenser; de føles som reklamepauser for unge, lovende norske musikere. En annen detalj: denne filmen har mellomtitler med måneder, f.eks. "Oktober", i et slikt utrolig fett, litt skjevt design. Dette er en del av en pakke med titler, nevnt musikk, og grønnfarget lys som dukker opp her og der og ikke akkurat er subtilt. Eller blått. Fargekoder for karakterer. Filmen er pakket inn og designet som en vanlig, iøyenfallende salgsvare... synd - det kler jo ikke tematikken noe videre. Kult å se Helge Jordal igjen, han er vel stort sett i et eller annet avsidesliggende teater, så fint han får vist seg frem. Her har han riktignok bare en uendelig snill karakter, så det er begrenset med skuespillermuskler som kan flekses. Potensielt god film. Mongoland (Ommundsen 01) - Fortellingene er jo 100.000 år, og ligger omtrent nøyaktig på snittet hva som hender i en norsk film. Men arrangementet er fint, originalt, karakterene er gode, pretensjonene ligger i et mer uhøytidelig leie. Av det bedre. Men: er Stavangerbølgen skyld i at norsk film i inneværende tiår er såpass kjip? Iallefall den delen som handler om unge menn og feelgood? Garantert delvis (herregud for noen formuleringer man kommer opp med. Må ha vært all den norske filmen). Hawaii, Oslo (Poppe 04) - Litt mye, muligens? Ikke bare all tangeringen av de dramatiske historielinjene. Rett og slett at alle karakteterene virker å spille under én instruks: forferdet. Ellers gjentar Poppe noe av musikken fra Schpaa, tror den er i De Usynlige også. Et av bindeleddene i Oslo-trilogien. Her er det Grünerløkka som får kjørt seg. Det er jo noe å like ved disse filmene, hvor godt de gjør seg som dokumentasjon av byens utseende til forskjellige tider. Samme må jeg si om ambisjonsnivået, de har skrevet så det har sprutt, og det er ikke høye terskler for kompliserte dilemmaer. Det er mer i karakterenes valg, at lav terskel kan virke mer underlig. Samt den konstante forferdelsen i ansiktene. Pent fotografert, en del godt spill tross alt. 1732 Høtten (Julsrud 98) - Jeebes. En serie "vitser" som faller som fluer. En slags bissar humortone som står veldig rart til tematikken. En dæsj Straw dogs. En gedigen skokk skuespillere fra den mest kredible hylle i norsk film (riktignok veldig mange som var up and coming da; Hennie, Øigarden, Hoff, Fausa Aurvåg, Seim) som brukes jevnt over til lite eller ingenting. Noe av de mest grusomme opptenkte hendelser. En "rørende" historie om en mobbet gutt. Når forvirringen råder, dukker det opp en videokassett som forklarer alt. Ingenting å se her. En Håndfull Tid (Asphoug 1989) - Denne har kultpotensiale - det er nok av sekvenser det er mulig å rive ut av denne, og sette opp som prov på den typisk litt overambisiøse norske "touch"; f.eks. når vi får slakting av sau, voldtekt av datter og drap med øks på under tre minutter. Eller når to innleide skuespillere fra Storbritania plutselig står midt i den vestlandske natur og forklarer en fortumlet Espen Skjønberg i praksis hvordan resten av filmen muligens kan henge sammen. Eller når den tilbakstående gutten ("The Holy Fool") sier "Ørnen tek ikkje unga" fem ganger etter hverandre med jevne mellomrom. Filmen er nydelig fotografert, ambisiøst konstruert i overgangene mellom to tidslinjer, og stiller også sterkt på lydsiden. Således ingen fullstendig bomtur. Man kan jo også trekke konseptet videre for seg selv, og skylde på hovedpersonens Alzheimersykdom når det som skjer dundrer over litt for mange stokker, steiner, kvister og knauser. Den store Barnedåpen (Ibsen 31) - Norges første lydfilm og Tancred Ibsens debutfilm er litt stiv i formen i lengre partier. Første replikk lyder i god tid etter at klippet er unnagjort, det kommer høyt og tydelig, og er ofte veldig sitatvennlig. Men filmen er også ganske morsom, og varm, om enn temmelig naiv. Et takras av folk som melder seg ut og inn av statskirken er blant høydepunktene. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jizzmopper 0 Posted April 4, 2011 Report Share Posted April 4, 2011 Kjempepost, Pretender! I alle ordets betydninger... Det gir meg en ekstra lyst til å se norsk film når folk kommer med slike gode og kortfattede omtaler av filmene. Her er det mange filmer jeg ikke engang har hørt om, og jeg kommer garantert til å få med meg En Håndfull Tid, Telegrafisten og kanskje Blackout. Den Store Barnedåpen har jeg snust litt på allerede. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jos 5 Posted April 8, 2011 Author Report Share Posted April 8, 2011 Vi hadde mye å velge mellom sist helg, så nå ser det ut som lageret er tomt. Denne helga: Tommys inferno og Tradra (x2). Se første post. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jos 5 Posted April 16, 2011 Author Report Share Posted April 16, 2011 Gategutter i dag 1330 på NRK. Pensum. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jos 5 Posted April 18, 2011 Author Report Share Posted April 18, 2011 Da er det påske og NRK sender film hver dag (ikke bare norske, dog). I går var det Brudeferden i Hardanger, i morgen Radiopiratene og selvsagt så dukker Fjols til fjells opp. Ellers så ser jeg at NRK Super sender Spektralsteinene, vet ikke hvor lenge den har pågått. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
morty 8 Posted April 20, 2011 Report Share Posted April 20, 2011 Litt påskegodis fra NRK! "Fra og med skjærtorsdag kan du for alltid se Bing & Bringsværd-serien Ta Den Ring i Nett-TV." http://nrkbeta.no/2011/04/19/ta-den-ring/ Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jos 5 Posted April 20, 2011 Author Report Share Posted April 20, 2011 Da er fullstendig program for påsken oppdatert i første post. Men lite å rope hurra for. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.