Jump to content

TIFF 2011 Rapport


Svankmajer
 Share

Recommended Posts

Svankmajers festivalanmeldelse TIFF 2011

 

http://img130.imageshack.us/img130/5021/logoura.jpg

 

For å være litt antiklimatisk var jeg mest på laange seminarer, og jeg ble syk et par dager, men jeg så da litt. Dessverre ble det få sjanser, noe man burde gjøre på TIFF.

 

For de som ikke kjenner så godt til TIFF, så er fokuset deres film fra hele verden.. Festivalholderne drar verden rundt på festivaler hele året, og velger ut det de anser som det beste og mest spennende til programmet på TIFF. Ellers er det ofte en norsk premiere som åpningsfilm, og endel nordnorske kortfilmer og dokumentarer og masse sideprogrammer i form av seminarer, offentlige debatter og lignende.

 

Jeg tar med seminarene også i min rapport, bare fordi jeg vil prøve å ymse frem min mening og noen av de har dessuten interessante segmenter… blant annet at Erik Poppe virket å kaste bittert skitt etter vårt kjære Diskuterfilm(muligens i allefall, døm selv) på et svært norsk film bransjeseminiar.

Så følg meg, følg med.

 

The Good The Bad And The Ugly(Ikke fimen, men et seminar om distribusjon)

Det første jeg dro på var dette seminaret. Det handlet stort sett om hvordan filmbransjen sin utvikling blir med den stadige ulovlige nedlastningen av film på internett. Spørsmål som: Er filmbransjen i fare? Hvordan kan man justere seg i forhold til torrentfiler?

Sier nedlastningen av torrentfiler noe om mangel av tjenester på nettet? Vil filmbransjen lide store forandringer som musikkbransjen?

 

Rushprint, NRK, Telenor, Cinema Norge, en produsent av Filmkameratene(Trolljegeren, Max Manus) og en litt firkantig advokat i feltet møtte svenske Peter Sunde, kanskje hovedfiguren bak PirateBay. Veldig friskt gjort å invitere Peter Sunde må jeg si, og modig å møte opp av mannen selv. Debatten var veldig interessant, og i mitt hode som prøvde å finne ut hva jeg selv mente, så måtte jeg bare konkludere at dette er et komplisert tema med mange sider. Peter Sunde sitt syn på ting kom veldig fra underlige hold, men de gir også mening på mange måter. Internettet er en ny teknologi, og bransjen har ikke klart å tilpasse seg den. Mye av årsaken til torrentfiler har med at det ikke finnes gode lovlige alternativer i mange tilfeller. Ikke digitalt i allefall.

 

Løsningen ligger nok i at man må finne lovlige løsninger som utfordrer Piratebay, og at det nok mye er tilgjengeligheten som gir torrents en såpass stor fordel, og ikke prisen. Det er bare så få ordentlige alternativer som ER lovlig. Klart, nå skal man utvikle Netflix-lignende tjenester i Norge, som vil si at man kan leie filmer gjennom TVn direkte. Fremtiden er nok ikke så svart.

 

Personlig føler jeg ikke at filminteresserte som bruker så mye penger og tid på film uansett burde føle så mye skyldfølelse for å laste ned en torrent i ny og ne. Jeg tror ikke på streng fordømmelse av torrentfiler, men jeg tror kanskje på bedre opplæring om det i skolesammenheng. Det var en stolt 16-17 åring som kom opp på podiumet på slutten, som bare virket helt totalt blåst og uten sans og samling for etikk og perspektiv. Det er trist om ikke ungdommer skjønner konsekvensene hvis de aldri betaler for noe.

(Og nei, 16-17 åring, å si man er i mot kapitalisme holder ikke.)

 

Norsk Filmmøte/Åpningskonferanse - løst prat om norsk film sin fremtid og slikt

Mange store hoder i bransjen var her, hvis man kan kalle det så. 5 timers seminar. Mye om den evige debatten av norsk film var temaet her.

 

* Er den på rett vei, er den på gal vei..?

* Er den for tannløs, strekker den seg mot middelmådighetene?

* Er modellen vår på filmbransjen riktig? Gjør svenskene og danskene noe mer rett enn oss?

* Er det bare tilfeldig at vi ikke har hatt noen i nærheten av Ingmar Bergman og Lars Von Trier? Eller blir talentene kvelt av et system?

* Er kritikken besatt av "unge sinte menn" som bare dytter sin ungdommelige frustrasjon og testosteron over på det etablerte feltet for å lage en sprekk de selv kan smyge inn i?

 

Noen er sikkert lei denne debatten, men jeg personlig synes alt dette fortsatt er et gøy nerdetema. Særlig fordi det i starten mest var å få ut dampen, og frustrasjonene, og man i dag noen år etter de store åretakene, endelig begynner å komme frem til noe som ligner noe.

 

Aksel Kielland var her, mannen med det sterke innlegget for noen år siden som bedrøvet seg gjennom hva norsk film er og ikke er. Et innlegg som tydeligvis mange markerer som starten på denne lange debatten om norsk film. Han holdt innlegg, så gjorde både kritikere, folk fra NFI og politikere. Såvel som filmskapere selv. Erik Poppe var her også i denne sammenheng, i lag med filmdebutant Ole Giæver (Fjellet), for å si sin mening. "På vegne av filmskaperne".

 

Kom man frem til noe? Vel, det virket som i oppsummeringen at noe av problemet kanskje norske regissører har som ikke danskene har er kommunikasjon mellom hverandre. Dogmebølgen kom jo i farvann av en sterk dialog mellom filmskapere for å i nesten alt for stor grad lage en bølge. Norske filmskapere har ikke dette. Norske filmregissører VIL IKKE prate med hverandre. Det kan nok ha mye med konkurransen å gjøre. Man vil ikke gi idéene sine til hverandre.

De siste 10 årene har det vært over 100 nye debutanter i norsk film, og andelen av mennesker som utdanner seg innen film både i inn og utland er ganske kjevendesleppende.

 

Erik Poppe sutret bittert på Diskuterfilm? Oh noes!

 

http://img218.imageshack.us/img218/8862/poppeb.jpg

 

Vel, kanskje det er litt paranoid å tro dette, jeg bekjenner det, og diskutabelt populistisk å gi Dfilm æren for det jeg skal si nå, men samtidig ikke. For Erik Poppe begynte av en eller annen grunn i sin tale å diskutere om sitt eget rykte og ve oppi det hele. Det kom litt blandet inn fra en rar vinkel inn i talen merkelig nok, men han snakket om at han prøvde å ikke la "mørke steder på nettet sine uttalelser" påvirke han.

Han snakket så om en svensk regissør(Per Alfredson eller noe sånt, hvem er det?) som visstnok hadde mistet motet å fortsette lage film etter han googlet seg selv på nettet, og så hva noen hadde skrevet om han, og gikk inn i en lang depresjon før han klarte å jobbe igjen. Jøss da. Poppe snakket frem og tilbake, halvpoetisk, om han nå egentlig sov godt om natten.

 

Snakket han om Diskuterfilm? Tja. Med tanke på hvor hardhendt enkelte av oss Diskuterfilm har vært mot Poppe i enkelte anledninger finner jeg det ikke utenkelig at dette kan handle om oss, men det finnes jo kanskje andre plasser i "internetts mørke" som Poppe kaller det dette kan ha omhandlet.. men jeg tviler på at Poppe bryr seg så mye om de ravende unge stemmene på VGD, og Norge er nå ikke så forferdelig stort når alt kommer til alt.

 

Uansett. Poppe har jo vært en av de heldige i en ny ordning innen norsk film der man skal nå "satse litt mer på enerne", der han og noen andre har fått en slags 3-4 filmsavtale der han er sikret stor finansiering til langt mer friere prosjekter. Et slags auteurprosjekt. Regner med at Bent Hamer og kanskje Moland og noen andre også er med i denne ordningen til NFI. Jeg vet ikke om jeg synes Poppe har så mye å klage på om dagen sånn sett, men han kan jo hulke litt at "undergrunnen" som vi kanskje medrepresenterer på Diskuterfilm ikke trykker han altfor hardt til vårt bryst.

 

Noen i NFI liker deg i allefall veldig godt, Erik Poppe. Jon Selås mener du er Norges svar på Bergman.. og jeg så en Erik Poppe DVD-boks på Platekompaniet her om dagen. Du har et navn nå.

Personlig anser jeg vel at du har et slags artistisk talent, jeg bare likte overhodet ikke Hawai Oslo. Noen av filmens signaler og undertoner irriterte meg bare, uten at jeg klarer å sette fingeren direkte på hva det er.

Har ikke sett Schpaa eller DeUSYNELIGE enda. Men Poppe, du skal få en åpen anmeldelse av alle filmene dine her på Dfilm.. og noen kommer sikkert til å tørre å sende deg en epost om den, så kan du få forsvare deg om du føler for det.

(Hvis noen her vil være med på dette prosjektet, å lage en multianmeldelse-prosjekt, så si ifra.)

 

Uansett, nok om Erik Poppe.

 

Konklusjonen inni alt dette skalaset? Her er min oppsummering.

1. Satse mer på enerne? Jo'a, jeg tror egentlig vi har nådd den konklusjonen. Vi har hatt over hundre debutanter de siste 10 årene i norsk film, og snittet på film nummer to hos de få som lager en til film, er ca. 4 år pga ventetid. Ofte er historien om filmskapere som sitter å venter på støtte i systemet i årevis. Å lukke portene litt tror jeg bare vil være bra på den måten. Bent Hamer, fortsatt på tross av Hjem Til Jul anset som en av våre største regissører, vel på alderen med Martin Scorsese, litt yngre kanskje? Men har vel kun lagd en bitteliten brøkdel av film til sammenligning. Kommer dette av NFI politikk? Denne ordningen om å gjøre det lettere for "enerne" er kanskje interessant.

 

2. Dårlig dialog mellom filmskaperne i Norge.

Et annet poeng, som både Poppe og Kielland og flere ble enige om er at dialogen mellom filmskapere er dårlig. Filmskapere i Norge diskuterer svært lite eller nesten ingenting med hverandre om film, å lage film. Det er ingen dialog. Poppe uttrykte også frustrasjon til dette, og jeg tror dette er rett. Man kan aldri lage en bevegelse eller en bølge eller noe som identifiserer en unik måte for norsk film å være hvis alle regissører er sin oase. Mulig det har noe med at finansieringen og fokuset på debutanter gjør at filmskapere holder kortene sine nærmere til sitt bryst? Hvem vet.

 

3. Tannløse

At vi er litt tannløse kan nok også stemme. Jeg er veldig enig med Gunnar Iversen(med en ny interessant bok om norsk film ute i disse dager) som nylig har uttalt seg at Norge burde latt et par prosjekter ala Antichrist få bli lagd. Vi trenger filmer som tørr å uttrykke mer følelser og få ta ting litt ut, være kontroversielle, uten at det betyr å gamble med hele karrieren sin. Ser man på Von Trier så er det alltid dette elementet av en velkalkulert provokasjon eller et eksperiment. Vi trenger denne typen holdninger mer i Norge også. Film skal være litt som en stein i skoen iblant? Jeg savner definitivt mer trekk av det avantgardiske innimellom. Vi mangler tradisjonen for det.

 

4. For subtile?

Et annet poeng jeg kom på utenom dette seminaret var i forhold til en kamerat av meg, som har inntrykket av at norsk film er veldig preget av at alle følelser skal være så subtile og holdt inne i seg. Man treffer aldri noe klimaks i følelsesregistret. Å vise følelser fra 1 til 10 i norsk film lander aldri på noe mer enn 5. Nå kan dette ha naturlige forklaringer også, men jeg fikk et minne av Wam og Vennerød, 80-tallets store hoder i bransjen(de lagde mange mange filmer), som særlig i den kjente middagsscenen i Lasse & Geir, virkelig tar ut følelsene til det maksimale. Stakkars Wam og Vennerød blir jo i dagens kulturelle bilde ofte sett på som litt postironisk i deres ekstreme uttrykk og amatørskuespillere som spiller gravalvorlig og følelsesladet, og jeg lurer på om denne greia har påvirket norske filmskapere til å være mer subtile. Hvis dette stemmer så synes jeg vi skal være bevisst på dette.

 

Kunsten Å Distributere Film Internasjonalt

Tja, dette var vel kanskje mer for interesserte. Innovasjon Norge, Intro, produsentene av Død Snø og Kill Buljo, en norsk filmkonsulent og en dansk forretningsaktig kar fra et dansk distrubisjonsselskap snakket om farene og fordelene med å distributere internasjonalt. Mye greie ting å vite, men ikke noe veldig fascinerende å trekke frem. Selger du en film til utlandet, om du er i en så heldig posisjon, så vær forsiktig med hvem du forhandler med.

 

Knutby-teaterstykke

 

http://media.aftenposten.no/archive/01413/_Escenic-Knutby_ti_1413888x.jpg

 

"Kun" et teater, og den har vært spilt en stund før TIFF også, jeg vet, men det var i programmet og ble vist i lag med TIFF på Hålogaland Teater, der mye av TIFF ellers også fant sted. Så jeg tar meg friheten å skrive om denne også litt.

 

Dette digget jeg egentlig. Jeg tror har aldri sett et teaterstykke jeg virkelig har likt, men denne hadde elementer jeg virkelig kunne like. For de som ikke er kjent med Knutbysaken så handler den om pastoren Helge Forsmo, som i dag sitter i fengsel. Han brukte religion for å forføre kvinner og manipulere til mord. En utrolig historie.

 

Så: Kontroversielt tema, eksperimentering med teknikker, eksperimentering med dramatiske virkemidler, live greenscreen og skjerm. Skuespillet virket ikke teatralsk... men mest av alt, kjempeunderholdende! Veldig fint. For meg, som gammel religionsskeptiker var det knapt noe nytt at lederen av religiøse sekter bruker autoriteten sin til å ligge med alle kvinnene og manipulere dem, det er en universell historie, og etter min mening er dette en opprinnelseshistorie for religion også, bare i mikroperspektiv, men det var fascinerende å se hvordan de bygde dette opp. Et finfint stykke! Tomler og storetær opp!

 

Filmbad

http://www.tiff.no/images/upload/imagecenter_32581df07ad03cdbe8de70d5606d971f.jpg

(Claire Denis i fjor..)

 

To av Montages-hodene(Karsen Meinich og Erik Smidesang Slåen) var invitert her til å intervjue regissørgjester på festivalen om filmene deres. Den ene dagen norske regissører, og den andre internasjonale. Jeg fikk dessverre ikke med meg første kvelden pga sykdom, men klarte å komme meg på den andre.

 

Synes Montages folka klarte å gjøre en bra jobb igrunn. Nå vet jeg ikke hvorfor de insisterte sånn at alle tre filmskaperne lagde filmer om ensomhet og eksistens, da jeg ikke følte det var kjernefokuset i 2/3 filmene jeg hadde sett, men det var en givende debatt. Håper de gjentar dette neste år da. At Otte gir de muligheten på nytt. Morsomst i anekdoteland var det likevel da en svær svart kristen amerikansk mann med en høy autoritær stemme begynt å belære filmskaperne om at alle filmer må være realistisk. Når filmskaperne forklarte seg med at det en forskjell på å være TROVERDIG i en film og REALISTISK innen et filmunivers, noe denne fyren tydeligvis ikke klarte å skille, anklagde fyren dem får ha en "heretics string of logic".http://freeemoticonsandsmileys.com/animated%20emoticons/Word%20Animated%20Emoticons/lol%205.gif

Jeg undrer om dette kan ha vært fetteren til Armond White. Altså, sånn helt seriøst.

 

My Son My Son What Have Ye Done

 

http://berkshirereview.net/wp-content/uploads/2010/07/pg.jpg

 

Regi: Werner Herzog

Produsent: Davld Lynch

 

Har kommentert denne såvidt i Hvilken Film Så Du Sist-tråden tidligere. Jeg må si at dette var festivalens (dessverre!) største skuffelse for min del. Når man har to av mine største favorittregissører i Lynch og Herzog i et samarbeid, og noen av mine favorittskuespillere i Willem Dafoe, Chloe Sevigny og Udo Kier, og filmene utstråler både Lynch og Herzog, så BURDE dette være fantastisk. Likevel gjorde jeg ikke det. Jeg sliter enda med å forstå hvorfor.

 

Det hadde ingenting med at filmen gjorde komprimisser og minnet for mye om en alminnelig Hollywood produksjon(noe du kan anklage f.eks Rescue Dawn for), tvert imot. Dette har en interessant historie og er full av kompromissløse artistiske trekk og man kjenner igjen både Herzog sitt univers såvel som like mye Lynch sitt, vil jeg påså. Definitivt verdt å sjekke ut. Likevel gjorde ikke filmen så mye for meg. Mulig det er historien i seg selv jeg fant litt mørk, og jeg fant slutten med den basketballen temmelig teit.

 

For å være litt dramatisk så har jeg fått litt redselen for at både Lynch og Herzog har sett sine beste dager, men jeg håper jeg tar feil.

Med Lynch savner jeg bare litt mer klar retning igjen. Kunne jeg nesten tenkt meg å sett han legge eksperimentene sine litt til side en periode og prøvd å nå noe litt bredere igjen. Selv om jeg elsker mye av det, Rabbits f.eks er kanskje en av favorittgreiene hans, så synes jeg han har levd lenge på å gjøre kurositeter og mindre ting for blodfansen en stund nå. Når han skal gjøre dance-music nå så føler jeg egentlig at han blir forutsigbar i sitt evige streben etter å være uforutsigbar. Jeg blir ambivalent. Mulig jeg er streng. For ordens skyld krediterer jeg Lynch for at jeg ble filminteressert i det hele tatt! Han er unektbart et stort geni, men jeg synes du surrer litt i mørket om dagen Lynch. Sorry.

 

Med Herzog er jeg mer usikker. Jeg synes Encounters At The End Of The World fra 2007 faktisk er en av hans beste filmer noensinne, og han er jo en fyr som hopper skremmende fort mellom prosjekter, både dokumentarer og fiksjonsfilmer.. og det har han alltid gjort.. og når filmene ikke har vært osende bra har de nå alltid uansett hatt et interessant konsept og elementer som har vært tankevekkende og originale, så jeg vet ikke.

Kanskje jeg bare er litt "mettet" av filmene deres nå. Håper noen andre fans av begge regissørene gir sin dom også.

 

How I Ended This Summer

http://img69.imageshack.us/img69/9085/vlcsnap09637.png

 

Regi: Aleksei Popogrebsky

 

Morty sin anbefalning i TIFF-tråden prøvde jeg på meg på, (lettere kombinert med at jeg så regissøren på Filmbad dagen før og likte han, og et uventet tomrom i dagsplanene). Slett ikke dumt! Likte denne kjempegodt. Kanskje litt feil å kalle den en rock'n roll Tarkovskij, men pytt... Pop-journalisme er jo gøy. Utrolig flotte bilder fra en film mellom en ung og en gammel i polarstrøk. Blandet med et spesielt rock-preget soundtrack, som passet merkelig godt. Godt gjort å holde stemningen såpass intens. Å trekke litt frem Polanskis Knife In The Water er ikke helt upassende da denne aldersbarrieren mellom ung mann og gammel mann, og maktforholdet, alene på en metrologisk base i polare strøk ligger i fokus. De skal jobbe i lag i månedvis, og den unge får en beskjed om å fortelle den eldre og litt uberegnelige mannen at familien hans er død. Han velger å holde kjeft om det enn så lenge, og dramatikken bygger seg opp.

 

Regissøren var på visningen jeg var på, og fortalte at de hadde bodd der i de arktiske strøk 2 måneder. Jeg er allerede spent på Popogebsky sin neste film. Dette er forøvrig hans tredje film(ifølge IMDB, mener å huske han sa nummer to, strange..), og den vant gullørnen i Russland(deres svar på Amanda, Oscars, etc). Hans forrige film er Simple Things, tror jeg den het, og den skal jeg definitivt se.

 

Exit Through The Gift Shop

 

http://3.bp.blogspot.com/_XgX32-k3Vm8/TOstDoJ9QDI/AAAAAAAACDU/g2FAAQAodIc/s1600/banksy_museum_exit_through_the_gift_shop.jpg

 

Regi: Banksy

 

Haha. Antageligvis en av de største høydepunktene for min del. Fantastisk morsom dokumentar, med gapskratt i salen ofte.

Jeg er ganske stor fan av Banksy. Jeg elsker de politiske artsye små anarkistiske greiene hans, som har en helt utrolig brodd og kreativitet ofte. Virkelig en av de store kunstnerne av vår tid.

 

For de som tror denne handler kun om Banksy så må jeg si, nææææh, ikke heeelt. Utviklingen av dokumentaren går heller mot en fyr de færreste fra før har hørt om. Thierry Guetta(senere Mr. Brainwash), en eksentrisk naiv merkelig skrue som hele sitt liv har gått rundt å filmet folk som driver med streetart og grafitti i alle år. Filmens fokus er mer og mer på han, og hvordan han ble kjent med miljøet og etter hvert den hemmelighetsfulle Banksy, før det ender hysterisk med at han selv lager et galleri og blir Mr. Brainwash. En kunstner som har stilen til Banksy og endel av streetart folka, men ikke har noe substans. Banksy opptrer anonymt her med skjult ansikt bak hettegenseren og han har noen av de skarpeste og satiriske kommentarer jeg har hørt. Debatten om det egentlig er en mockumentary er også litt interessant, selv om jeg personlig tviler litt.. det er dog ting her som er noe vel fantastisk.

Denne anbefales på det høyeste/varmeste/sterkeste.

 

Winters Bone

http://img4.imageshack.us/img4/9376/6a00e5523026f588340133f.jpg

 

Regi: Debra Granik

 

Jeg likte denne veldig godt. Litt som en slags Deliverance-variasjon i et vinterlandskap. Lettere sørstatsdekadens og en sterk historie, med en hovedrolle kjempefint spilt av Jennifer Lawrence.

Deliverance har sine utrolig minneverdige scener, men jeg må si at Winters Bone fungerte bedre som helhet. Veldig bra!

 

X

 

http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00161/X_161744f.jpg

 

Regi: Oddvar Einarson

 

Privat visining, men lell. Denne har jeg hatt lyst til å se i alle år og nå fikk jeg sjansen. Morty sin favorittnorske film(eller iallefall én av de), og jadda.. Denne var kjempefin. Jeg ble slått ut av hvor mye Stalker-referanser det var. Jeg satt å tenkte "Hmm, den komposisjonen minnet meg om Stalker" flere ganger. Da kameraet plutselig i en scene sveipet over en Stalker plakat, fikk jeg bekreftet mistanken min. Joda, denne filmen minner litt om Stalker!

 

Denne er endelig ute på DVD etter mye mas og tjas. Anbefaler alle å kjøpe denne! Du får som bonusmateriale et 40 minutters intervju med regissøren og en aldri tidligere vist/utgitt kortfilm, "Judith".

Filmen fokuserer på kjærlighetsforholdet mellom en 25 år gammel fotograf og en 12 år gammel jente. Det er lite eller kort dialog. Det jeg liker best kanskje er at filmen skildrer den kantete tematikken så ærlig, sobert og udømmende, faktisk litt rørende på en måte. I mangel på bedre ord. Fokuset til filmen er heller på problemene i forholdet, som faktisk bare kan minne om et hvilke som helst forhold. Han er travel med fotoene sine og karrieren, og hun forsvinner ut i lange perioder og han blir frustrert over at han ikke vet hvor hun er.

 

(Hvis noen har noen tips om hans andre filmer(han har lagd 2-3 til), og enda mer, hvor man kan finne de, så gi meg gjerne et tegn. Kun X som er på filmarkivet.no, som virker for meg å være den eneste gode ressursen for norske gamle filmer som er vanskelig å finne ellers.)

 

Roald Amundsen - Lincoln Ellsworth Flyveeksperisjon 1925

 

En patent, men noe uengasjerende mer historisk dokumentar om et utrolig interessant menneske. Fin start og slutt, men litt for kjedelig fortalt i midtpartiet… for en merkelig måte å dø på av Amundsen. Å dø når han var på leting atter italieneren Roberto Nobile, en fyr han hatet med lidenskap(fordi han prøvde å la italienerne ta æren for Amundsens nasjonale bragd). Nobile overlevde og Amundsen forsvant sporløst for alltid. Han døde i allefall i polare strøk, slik han ønsket.

 

Fritjof Nansen - Bare Et Liv

 

http://media.aftenposten.no/archive/01260/Nansens__Fram_-eks_1260001f.jpg

 

Regi: Sergei Mikaelyan

 

Norsk/Sovjetisk spillefilm fra 1968. Slettes ikke dårlig, men jeg ble litt lei utover i filmen at filmen ikke har noen direkte rød tråd. Man virker bare å ha lagd film av endel av episodene i hans liv, men ikke klart å gi det noe samlet helhet. Når det er lite ellers å la seg begeistre av, så kjeder man seg lett. Likevel endel fine ting her. Ganske stor produksjon i norsk sammenheng må det ha vært. Med en litt tightere klipping og bedre manus så tror jeg dette kunne vært en liten perle faktisk. Likte ellers skuespillet og blandingen med dokumentaropptak. Likevel dveler jeg på å anbefale denne, men hvis du er interessert i Nansen så er det verdt å sjekke ut. Overraskende skala på filmen.

 

Syndrome And A Century

http://img441.imageshack.us/img441/2156/syndromes15.jpg

 

Regi: Apichatpong Weerasethakul

 

Apichatpong Weerasethakul var en fyr jeg tittet litt på mange år før han virket å få den statusen han har fått i dag(fordi jeg var så opptatt av avantgardefilm tilbake da). Jeg har ikke fått sett de nyere tingene hans, men fått med meg hypen, men nå føler jeg at jeg kommer sent men veldig godt inn i dette. Jeg synes faktisk dette er strålende! Mer enn strålende. Jeg synes faktisk Apichatpong Weerasethakul er den mest spennende nålevende regissøren i dag. Dette har noe genialt i seg. Syndrome And A Century er vanskelig å forklare hva handler om. Jeg ville ikke visst hvordan jeg skulle forklare det. Den har en betraktende og statisk følelse med seg. Den kan nesten minne om en rent dokumentarisk skildring i en fiksjonsfilm. Jeg har aldri sett maken, men jeg elsker dette.

 

Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives

http://img840.imageshack.us/img840/8533/uncleboonmeewhocanrecal.jpg

 

Regi: Apichatpong Weerasethakul

 

Syndrom and a Century var fantastisk, men denne var om mulig enda bedre. Jeg så de rett etter hverandre. Dette var antageligvis favorittfilmen min på festivalen. Jeg er dypt i fascinasjon over Weerasethakul sitt filmspråk og historiefortelling. Utrolig inspirerende, og jeg kan nesten ikke komme på noe så kompromissløst. Han holder bare på bildene sine så sykt lenge igjen. I evigheter. Jeg forstår ikke at han våger. Jeg hører stemmer fra gamle filmlærere i bakhodet mitt som bare skriker etter å klippe til neste bilde, klippe ned, klippe vekk.. men måten han forteller historien på suggerer istedet universet på en helt annen måte. Det fungerer på en så merkelig måte. Han betrakter på en måte historien på en måte som nesten virker å ikke være gjort av et menneske. Jeg er dypt forundret hvordan han arrangerer scener og tenker film på. Det minner meg nesten mer om en slags maskin som tilnærmer seg mediet på en abstrakt matematisk måte jeg ikke klarer å begripe. Det er i det hele tatt noe ubegripelig over strukturen her.

Weerasethakul virker å være en filmskaper som har levd utenfor de vanlige rammene å lage film på, og har på en måte funnet sin egen måte å lage film på og kommet så langt i å utforske det. Dette er utrolig spennnende, og jeg gleder meg til å se neste film av han.

 

Og det var igrunn den perfekte avslutningen på festivalen for min del. Skulle egentlig se Last Life In The Universe også, men var temmelig sliten på dette punktet. Var flere filmer jeg gjerne skulle sett, men det ble med disse. Åpningsfilmen Fjellet og Black Swan var utsolgt flere dager før festivalen begynte. Synd, men jeg får nok sett de snart nok.

 

Oppsummeringen får bli at jeg definitivt kommer tilbake neste år..

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
 

Flott sammendrag, Svankis. Godt å se at X og How I Ended This Summer falt i smak, gleder meg til å se begge igjen.

 

Av han Oddvars andre filmer, så har jeg sett Karachi. Den er desverre ikke mye å rope hurra for. Vanskelig å forstå hva han har tenkt på.

Link to comment
Share on other sites

 
Fin oppsummering, Svank! Veldig enig i din omtale av Exit Through The Gift Shop, som jeg så selv forleden dag. Om det er en mockumentary eller ei hefter jeg meg ikke så mye med, den står da som et solid statement uansett. Utrolig artig film.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Fin rapport Svankmajer! Blir litt misunnelige på dere som har en slik flott festival. Skulle gjerne ha dratt selv, men å komme seg fra Drammen til Tromsø blir nok litt for langt å dra bare for å se film.

 

Hadde ikke forundret meg om Erik Poppe gikk rundt og snoket på Diskuterfilm. Det er jo så mange gjester som aldri poster noe, men bare snoker rundt på forumet hele tiden. Hvem vet, kanskje det er noen andre norske filmskapere som leser kritikken vi skriver og gremmer seg over alle disse sinte unge mennene her.

 

X fikk jeg faktisk for en stund siden i posten. Kanskje jeg skal sette den på i kveld nå som jeg har tid? Den virker veldig interessant i hvertfall.

Link to comment
Share on other sites

 

Takk for festivalrapport!

 

Er enig vedr. Weerasethakul. Har fått frisket opp med Tropical Malady og Uncle Boonmee de senere dager. Begge gjorde meg ganske paff. Jeg ble vel egentlig sittende å glane nærmest som om film skulle være noe helt nytt. Det er ikke ofte det skjer.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...