Bleeder

[Kiddo 0]

http://www.kinolounge.de/pn/modules/Reviews/images/bleeder.jpg

 

”Bleeder” er et mirakel innen dansk film. Med en energi og kraft som blåser deg ut av lenestolen, sofaen, eller kinosalen, blir resultatet så vanvittig givende og ærlig, at man vanskelig kan la vær å bli beveget.

 

Filmen er en reise inn i en manns nedbrutte sinn, som pisser på omgivelsene med sin negative tankegang, dog forståelsesfulle problemer. Leo lever i en verden full av dritt; drittjobb, drittlønn, drittleilighet. Og da kjæresten forteller ham at hun venter barn, uttrykker han en misnøye til situasjonen. Han vil ikke oppfostre et barn i denne drittverdenen, som han selv sier. Hans nedbrutte sinn synker stadig ned mot nye nivåer av selvforakt og utilgjengelig bakkekontakt. Det hjelper ikke at kjærestens ustabile bror, Louis, oppfører seg aggressivt da han får vite at Leo har slått kjæresten, Louise heller. Verden oppfører seg som en drittsekk, og Leo har gått lei. Hans venn, Lenny, jobber i en videosjappe, og er en uhelbredelig filmnerd. Han snakker ikke om annet en film. Det er livet hans. Vi følger Lenny sammen med Leo, men også alene. Han søker kontakt, men er ufrivillig forsvarsløs i en verden han på mange måter søker seg vekk i fra. Lenny har sansen for en jente som jobber på en kafé like i nærheten, og prøver å bli sett. Ikke for å trekke til seg mest mulig oppmerksomhet, men kanskje for å tildekke noe av hans mistilpassede livssituasjon, eller for å oppnå en form for ”godkjennelse” for hvem han er.

 

Leo, Lenny, Kitjo (Lenny`s medarbeider), og Louis er ofte sammen, og liker seg i nærvær av en film. I mørket studerer de følelsesløs b-film-action, og samtidig som de blodige bildene ruller over skjermen og tildeler en kald, fiktiv verden høye summer lik, begynner Leo mer og mer å forstå hvor kald den virkelige verden er. En kveld står han utenfor en nattklubb. Vakten forteller Leo og en annen hvor drittlei han er av innvandrerne som bare kommer for å lage bråk. Da to fremmedkulturelle menn blir nektet innpass bare noen sekunder senere, blir kvelden svært uhyggelig, og ikke minst sterkt påvirkningsfull på Leo. Den ene innvandreren skyter dørvakten, og helvete bryter løs. Leos sinn blir ikke direkte helbredet av denne hendelsen. Etter som tiden går, kan jeg ikke la vær å tenke på Travis Bickle i "Taxi Driver". Også Lenny minner litt om Bickle. I måten han forsøker å tilnærme seg kvinnelig kontakt på, kan visse paralleller trekkes til den stakkarslige taxisjåføren.

 

Jeg forstår meg ikke helt på de som mener regissøren av filmen, Nicolas Winding Refn, er tydelig inspiret av Tarantino. Der Tarantino leker med volden som underholdningverdi, nærer Refn seg mer mot en analyserende stil. Heller ikke det visuelle minner noe særlig om Tarantino`s stil. ”Bleeder” bærer mer preg av håndholdt kamera. Jeg er i utgangspunktet ikke særlig fan av denne kamerateknikken, men her fungerer det helt utmerket, og det håndholdte kameraet forsterker karakterenes urolige sinnsstemninger. Det er klart Refn har blitt sterkt inspirert av mange filmskapere, og det er lett synlig. Men hvem blir ikke det? ”Bleeder” er et verk som står helt og holdent på Refns egne evner som filmregissør, og jeg synes filmen er unik for hva den er. Filmen er rå og hard, men også myk. Den beveger seg rolig framover, og er tankevekkende dyster i det store og hele, uten mye optimisme. Likevel er den tilfredsstillende. Eller kanskje: derfor er den tilfredsstillende.

 

http://www.leffa-arviot.com/arvostelut/b/bleeder/01.jpghttp://www.luebeck.de/filmtage/99/program/filme/images/bleede2w.jpg

 

Så over til skuespillerne; Særlig Kim Bodnia (Leo) og Mads Mikkelsen (Lenny) er helt ufattelig gode i sine roller. Dette overgår mye av hva man finner i toppsjiktet i Hollywood. Hele rollebesetningen er dessuten solid, og filmen holdes oppe av en stor variasjon i rolletolkningene. Kim Bodnia fester seg til minne som et magnetisk dørhåndtak. Døren går sakte opp, men kan når som helst smelle igjen; en beskrivelse som fint passer filmens tematikk, så vel som dens visuelle stil. Hvordan Bodnia fyller rolletolkningen med ukontrollerbar energi, er intet mindre enn bemerkelsesverdig, og uvanlig innen skandinavisk skuespillerkunst. Leo blir mer og mer ute av stand til å vise sympati og forståelse for omverdenen, og lukker seg inn i sin egen farlige, konfliktfylte verden. En fortellerstemme er unødvendig; Leos tanker vises gjennom handlinger og ansiktsuttrykk vi som seer observerer. Tolkningene er mange, og de er alle interessante (Undertegnede kommer bare med èn av mange tolkninger). Også Mads Mikkelsen overbeviser som Lenny. I like stor grad som Bodnia, får han frem en interessant tolkningsmulighet; begge søker seg selv, slik vi alle gjør. Gjennom vår og andres handlinger, prøver vi hele tiden å finne oss selv i et hav av kjøttetende fisk. Men Lenny viser ikke selvforakt. Det er i alle fall ikke like synlig som tilfellet Leo. Lenny trives med filmens innflytelse på hans liv, men er mer eller mindre søken etter noe mer. Jenta han finner attraktiv, er på samme måte som Lenny er oppslukt i film, dypt interessert i bøker. De er ikke direkte ensomme, men søker et vennskap, eller forhold, som ikke filmen, eller boken, kan gi dem.

 

Filmen benytter seg en del av bakgrunnsmusikk, og det hele er flott og stemningsskapende satt sammen til bildene. Musikken nedbryter ikke ”Bleeder”`s realistiske ramme, men øker appellen. Innrykk av rock oppstår i passende anledninger, og de ”introduserende” startscenene er lekent sydd sammen. Faktisk så introduseres hovedkarakterene delvis gjennom musikken. Herlig.

 

Ved siden av gode skuespillere, stemningsskapende kamerateknikker og passende musikk, styrkes filmens troverdighet av et godt manus. Dansken flyter på skuespillernes lepper som en surfer på en bølge. Manusets styrke ligger ikke bare i den realistiske tonen, men også i sitt eget fravær av tilstedeværelse. Leo er ofte stille, med et hav av ord gjemt inni seg. Bodnias ansiktsuttrykk sier ofte mer enn replikkene, og dette, sammen med andre elementer, demonstrerer filmens kraft. ”Bleeder” overrasket meg med sin gjennomførte realisme og filmatiske virkemidler, og vil nok sitte igjen en stund. Dansk filmkunst som provoserer, fascinerer, og imponerer.

[Drizzt 0]

god anmeldelse. Du skriver som en surfer på en bølge

 

Flott film også!

[Kiddo 0]

Takk, Drizzt. "Dansken flyter på skuespillernes lepper som en surfer på en bølge" er en litt merkelig formulering, tar selvkritikk på det. Men jeg tenkte det var greit å leke seg litt med språket. Jeg skriver jo ikke akkurat for VG

 

Synes det er veldig hyggelig med tilbakemeldinger. Gjerne konstruktiv kritikk...

[dodraugen 1]

Men jeg tenkte det var greit å leke seg litt med språket. Jeg skriver jo ikke akkurat for VG

 

Det er godt, for isåfall måtte du brukt ikke-eksisterende sammensetninger som inneholdt seksuelt ladede og vanlige ord i annenhver setning.

 

Fin anmeldelse. Har ikke sett filmen, men fikk lyst til å gjøre det.