Tsotsi

[blausen 12]

http://www.timeout.com/img/5603/w200/Award-winner-Tsotsi-image.jpg

 

Årets Oscarvinner for beste fremmedspråklige film er en brutal historie om håp og forsoning i et slumområde utenfor Johannesburg. Den unge, nådeløse gjenglederen Tsotsi og hans venner lever av tyveri og ran, noe som ofte medfører dreping. Alt gjøres på et brutalt vis, tilsynelatende uten omtanke på hvilke konsekvenser deres handlinger medfører. Et av bandemedlemmene hevder Tsotsi mangler anstendighet, og blir banket til blods av den grunn.

 

En regnfull kveld bestemmer Tsotsi seg for å stjele en bil fra et rikmannsstrøk. Han skyter nådeløst den kvinnelige sjaføren av bilen, og suser avgårde. Uten å være klar over det oppdager han en 3 måneder gammel baby i baksetet. Aldri i sitt liv har han stått ovenfor noe så skjørt og forsvarsløst, og hans normalt hensynsløse personlighet blir raskt forandret ved den fremmede følelsen av omtanke for et annet menneske.

 

Tsotsi har fått veldig gode anmeldelser over hele verden, ofte sammenligned med den uovertrufne ”City of God”. Noe som ble understreket av at den også vant Oscar for beste fremmedpråkelige film. Noe jeg forstår, og samtidig stiller meg uforstående til. Den føles veldig etnisk, med et universielt og Hollywood-inspirert filmspråk, og en enkel, gripende historie. Men for meg blir det for enkelt å skryte en slik film så mye i skyene. Spesielt ettersom potensialet i en slik historie med raseskille, kriminalitet og samfunnskritikk kun blir liggende uberørt i bakgrunnen. Historien blir rett og slett for enkel og ufengende, og det føles hele veien som det er noe som mangler. Regien og historiefortellingen er solid både teknisk og visuelt, men noe ny City of God er den langt ifra.

 

At filmen etter hvert klarer å få publikum til så smått å bry seg om den brutale unggutten Tsotsi, er et godt grep av regissør Gavin Hood. Hovedrolleinnehaveren er et solid valg, med et blikk som forteller mer enn tusen ord. Mot slutten tyr Hood flere ganger til det sentimentale, noe som er forståelig, men i forhold til filmens helhet syns jeg det blir et lite bomskudd. Spesielt med tanke på at forholdet mellom Tsotsi og babyen er gitt altfor kort tid på skjermen til at jeg føler noe sterkt knyttet til det. Dette punktet aksepterer garantert det vide kinopublikum lettere enn meg. Men Husk! Nå er jo jeg en gammel, ufølsom gubbe.

[Melkor 0]

Tror ikke du er den eneste som er "gubbe" under visningen av denne filmen. Jeg sitter i alle fall også og syter litt. Det blir altfor klissete og oscarflørtende. Om ikke altfor, så i alle fall nok til at jeg ikke klarer å leve meg inn tilstrekkelig.

 

For all del, det er ingen dårlig film, men om man forventer å bli utfordret i noen som helst grad, så blir man antakeligvis skuffet. Den er forskriftsmessig utført over hele fjøla, med de obligatoriske tårenapperne som kommer med territoriet (ja, fornorsking av engelske uttrykk er gøy).

[Jonas 0]

Underholdningsmessig var denne langt mer henrivende enn Cidade de Deus, synes jeg, men så hjelper ikke det på at den fortalte historien på en utpreget amerikansk og følgelig kjedelig måte. Det var, som sagt, alt for grunne greier. Men utrolig godt gjennomført, for all del! Det virker som om skaperne har fått til det de ønsker, om ikke nødvendigvis akkurat det vi ønsker. Jeg mener likevel at jeg ble litt rørt en gang.

 

God så lenge den varte. Irriterende når en tenker tilbake på den, fordi konseptet kunne vært utført på en langt mer etnisk måte. Det hadde vært mye mer spennende.

[Scatterbrain 0]

Ble veldig skuffet over Tsotsi...