Yasujirō Ozu

[Frenzy 5]

Yasujirô Ozu

http://3.bp.blogspot.com/_9PVLD1w5iTc/Snoh1S8xfKI/AAAAAAAAA_4/O2XfUtb-tPA/s320/Yasujiro_Ozu.jpg

 

Favoritt-regissøren til David Bordwell og en såkalt "stubborn stylist", auteur og humanist. Wikipedia skriver:

He is known for his distinctive technical style, developed since the silent era. Marriage and family, especially the relationships between the generations, are among the most persistent themes in his body of work.

 

Hvilket forhold har du til Ozu og hvilken er din favorittfilm?

 

Jeg har bare sett tre filmer av Ozu; en var fantastisk (Tokyo Story) og to andre var imponerende, men som jeg kanskje ikke falt umiddelbart for (Floating Weeds og Good Morning).

 

Er Ozu litt kjedelig eller en mester? (eller kanskje begge deler?)

 

Har ikke lest så mye om Ozu her på forumet (er det Uruloki som har vært litt lunken til Ozu? kanskje jeg husker feil), men lurer litt på hvilket forhold folk har til ham.

[Uruloki 15]

Jeg er lunken til Ozu, ja. Vil definitivt si at han er litt kjedelig, eller i hvert fall alt for lavmælt for meg. Jeg er jo ikke spesielt fan av Dreyer heller av samme grunn, alt er så nedspilt og hverdagslig, sobert og nøkternt, det gir meg ikke så mye i lengden. Men jeg ser jo verdien i hans filmskaping da. Og det skal også sies at et gjensyn med Banshun hevet den et par hakk. Kanskje er det bare et spørsmål om tid, bli litt eldre, vokse inn i et litt mer stillegående tankesett? Uansett er ikke Ozu en filmskaper som passer meg akkurat nå.

 

Har fortsatt bare sett Noriko-"trilogien": Banshun, Bakushu, Tokyo Monogatari. Har Floating Weeds liggende. Favoritt? Tja, jeg holdt vel en knapp på Bakushu back in the days, per i dag får jeg kanskje velge Banshun. Tokyo Monogatari traff meg ikke noe særlig.

[Frenzy 5]

Såpass lite Ozu-interesse, altså? Litt overraskende. Ingen Pretender, Infenso eller Nomansvalley? Kanskje diskuterfilms kollektive filmsmak heller mer mot det ekspresjonistiske; europeisk ekspresjonisme og klassisisme? Her er jo mange som liker asiatiske filmer, men kanskje mer europeiserte japanske filmer og ikke tradisjonelle? Når jeg tenker over det, så er her mer applaudering av intens mise-en-scene, energifylt kameraføring og anti-tradisjonell tankegang (i måten John Ford, for eksempel, er mottatt her) enn noe annet. Har vi et internt paradigme her inne, mon tro?

 

Bare en liten fundering. Uenig?

[pretender 4]

DU, jeg liker Ozu jeg altså. Men du hadde en poll i toppen, så jeg flyttet det til meningsmålinger. Da ble det straks mindre interessant, hehe.

 

Er ikke så opptatt av hva som er en regissørs beste film, iallefall ikke med en såpass jevn kar som Ozu. Men med Ozu har jeg vel vekslet på å si Late Spring og Tokyo Story når jeg har blitt presset. Finner lite "feil" der.

 

Floating Weeds er den fargefilmen jeg har likt best av ham, og det er en fryd hvordan han implementerte de i de mildt sagt møysommelige komposisjonene. Den har også en scene med et lite regnskur som er helt genial og gav frysninger, helt på høyde med den utrolige sluttscenen i Late Spring.

 

Stilen hans oppleves naturlig nok rigid, men han kan også være utrolig morsom. Tror brødsparkingen i Early Summer kommer høyt personlig her. Prompescenene i Good Morning ble kanskje litt mye. Ift. stilen er det interessant å se et tidligere verk som f.eks. I was born, but... hvor det gjøres mye mer dynamisk.

 

Vet ikke hvordan jeg skal oppsummere fyren. Men han har en sjelden poetisk teft som kommer til uttrykk på en helt unik måte. Mange må sies å ha vært inspirert av Ozu (har sagt det før, men... Kaurismäki sa han skulle ha "I was born, but..." på gravstenen sin), men ingen er i nærheten akkurat her.

 

 

Når det gjelder Urus lunkenhet, så er jo Uru mannen som foretrekker å "bli slått over ende" som han liker å si, mens han tenner en ny Lucky. Det er naturlig nok en lyst som minker med alderen. Pluss at Ozus slagkraftighet egentlig ikke står tilbake for mange, men det kommer vel an på individet, og foretrukket kamparena.

[Kosmonaut 11]

Har sett Tokyo Story.

[Frenzy 5]

DU, jeg liker Ozu jeg altså. Men du hadde en poll i toppen, så jeg flyttet det til meningsmålinger. Da ble det straks mindre interessant, hehe.

 

Er ikke så opptatt av hva som er en regissørs beste film, iallefall ikke med en såpass jevn kar som Ozu. Men med Ozu har jeg vel vekslet på å si Late Spring og Tokyo Story når jeg har blitt presset. Finner lite "feil" der.

 

Floating Weeds er den fargefilmen jeg har likt best av ham, og det er en fryd hvordan han implementerte de i de mildt sagt møysommelige komposisjonene. Den har også en scene med et lite regnskur som er helt genial og gav frysninger, helt på høyde med den utrolige sluttscenen i Late Spring.

 

Stilen hans oppleves naturlig nok rigid, men han kan også være utrolig morsom. Tror brødsparkingen i Early Summer kommer høyt personlig her. Prompescenene i Good Morning ble kanskje litt mye. Ift. stilen er det interessant å se et tidligere verk som f.eks. I was born, but... hvor det gjøres mye mer dynamisk.

 

Vet ikke hvordan jeg skal oppsummere fyren. Men han har en sjelden poetisk teft som kommer til uttrykk på en helt unik måte. Mange må sies å ha vært inspirert av Ozu (har sagt det før, men... Kaurismäki sa han skulle ha "I was born, but..." på gravstenen sin), men ingen er i nærheten akkurat her.

 

 

Når det gjelder Urus lunkenhet, så er jo Uru mannen som foretrekker å "bli slått over ende" som han liker å si, mens han tenner en ny Lucky. Det er naturlig nok en lyst som minker med alderen. Pluss at Ozus slagkraftighet egentlig ikke står tilbake for mange, men det kommer vel an på individet, og foretrukket kamparena.

 

Flott innlegg, Pretender! Var akkurat noe slikt jeg etterlyste; måtte bare småprovosere litt for å få det frem, hehe. Er enig i både regnskuret og prompehumoren i Good Morning (selv om det også er litt søtt også, da). Det er noe slående med stilen hans; noe som er veldig visuelt tilfredsstillende (men som kanskje ikke provoserer frem så mange refleksjoner. Men der kan jeg ta feil: flasken og skipet i begynnelsen av Floating Weeds har et visst filosofisk element i seg, denne romslige sammenligningen av den lille flasken i forgrunnen og det store skipet). Ozus stil er subtil og man må ofte grave frem mening i dem i motsetning til at man blir direkte konfrontert med det.

 

Det med beste film etc, var bare for å stimulere til litt diskusjon. Falt litt i dårlig jord, siden så få har sett Ozu (virker det som, ihvertfall)4

 

@Kosmonaut: Likte du den da?

[dodraugen 1]

kanskje mer europeiserte japanske filmer og ikke tradisjonelle?

 

Dette var et (for meg) nytt begrep. Noen spesielle filmer du tenker på som "europeiserte"?

 

Liker Ozu godt, jeg også. Men kun sett Tokyo Story og Late Spring, så tenkte det var litt tidlig å kommentere. (Har ingen klar favoritt, syntes begge var veldig bra. Tokyo Story huskes litt bedre, sikkert fordi jeg så den sist, og dessuten på kino. Og den epleskrelle-scenen fra Late Spring var helt fantastisk). Helt enig i vurderingene til Pretender.

 

Sånn ellers anbefaler jeg Ozu-fans å se Shahid Saless' Still Life. Hadde vært interessant å høre hva andre synes om den (men vet allerede at Uruloki ikke kommer til å like den veldig godt *qq*)

[Frenzy 5]

Dette var et (for meg) nytt begrep. Noen spesielle filmer du tenker på som "europeiserte"?

 

Det var nok et litt far fetched forsøk på å provosere frem litt engasjement og få i gang en debatt. Ozu har jo blitt kalt "den mest japanske av de japanske regissørene", som selv om det er en litt drøy påstand, viser at Ozu uttrykker en viss livsfilosofi og lynne som er tradisjonelt japansk. Den stoiske, reflekterte og som wikipedia skriver: "His films were typically infused with the concept of mono no aware, an awareness of the impermanence of things" er jo ganske fjernt fra nyere japansk film (eller ihvertfall kraftig nedtonet).

 

Japan har jo blitt mer og mer vestlig, noe som blir reflektert i filmene, kanskje? Du har jo denne japanske horroren, anime; det virker som de har tatt til seg hollywoods fokus på plot, klipperytme, karakterutvikling etc. Kanskje det er enklere for oss å like disse filmene fordi de er mer gjenkjennelige i form og uttrykk enn for eksempel Ozu er? Bare en tanke egentlig, og ikke noe jeg har fundert så veldig mye på (og jeg er heller ingen ekspert på nyere japansk film). Var noe som dukket opp i min fundering over hvorfor akkurat Ozu er såpass oversett (og nylig også gjort litt narr av av Kiddo i filmkritikerdebatten).

[dodraugen 1]

Så europeisering og amerikanisering er det samme? Hehe, jeg tror jeg skjønner hva du mener, uten at jeg er helt enig. Det blir for meg et litt kunstig skille mellom nytt og gammelt, samt en noe karikert utgave av hva ulike (og her med en verdensdel satt opp mot en nasjonalstat) kulturer består av. Man kan jo lett argumentere for at Kurosawa er en mye mer "vestlig" filmskaper enn hva Koreeda er, men det blir fort en fryktelig overfladisk diskusjon.

 

"Ozu uttrykker en viss livsfilosofi og lynne som er tradisjonelt japansk"

 

Enig i dette.

 

Men ja, fikk litt følelsen av at provokasjon var poenget, og jeg gikk som vanlig rett på limpinnen.

[Frenzy 5]

Så europeisering og amerikanisering er det samme? Hehe, jeg tror jeg skjønner hva du mener, uten at jeg er helt enig. Det blir for meg et litt kunstig skille mellom nytt og gammelt, samt en noe karikert utgave av hva ulike (og her med en verdensdel satt opp mot en nasjonalstat) kulturer består av. Man kan jo lett argumentere for at Kurosawa er en mye mer "vestlig" filmskaper enn hva Koreeda er, men det blir fort en fryktelig overfladisk diskusjon.

 

"Ozu uttrykker en viss livsfilosofi og lynne som er tradisjonelt japansk"

 

Enig i dette.

 

Men ja, fikk litt følelsen av at provokasjon var poenget, og jeg gikk som vanlig rett på limpinnen.

 

Hehe, ja, det blir vel en vestifisering (høres ut som prompehumor, det her). Ja, det blir nok et litt kunstig skille, enig i det. Kulturer har jo alltid kontakt med andre kulturer og er aldri "rene". Men man kan kanskje fremme argumentet at de mer "sta" filmskaperene som nekter å bruke vestlige (eller kanskje amerikanske) filmkonvensjoner blir mindre populære eller fenger mindre hos et vestlig publikum. Det blir jo en synse-diskusjon og, ja som du sier, en overfladisk diskusjon (selv om den kanskje har noen interessante elementer). Koreeda er gode greier, altså? Hvordan er filmene hans?

[Kiddo 0]

[...] min fundering over hvorfor akkurat Ozu er såpass oversett (og nylig også gjort litt narr av av Kiddo i filmkritikerdebatten).

 

Hehe, det var jo bare et vennlig sleivspark. Men greit, jeg skal se minst èn Ozu i jula, for å rette opp.

 

 

Koreeda er ganske eklektisk. Still Walking har vel sine opplagte Ozu-likheter, selv om den sammenligningen nok fort kan trekkes for langt – Koreeda sa selv, da han var her i Trondheim, at han følte seg nærmere Naruse... Nobody Knows er veldig bra, en film som kryper veldig nære karakterene. Jeg kunne styre meg for Hana, Air Doll og Distance, som virka litt mer prøvende, de halta litt. (Dette var en alt for kjapp gjennomgang, men må pakke sakene og rekke et tog!)