Grizzly Man

[Alex 0]

OK Alex, men du hoppet over spørsmålet mitt.. må alle dokumentarer være slik du skildrer dem? Inget rom for variasjon og personlige dokumentarer?

 

S,

 

Selvfølgelig kan regisører eksperimentere og prøve å være innovative. Hva jeg reagerte på i innlegget ditt var at jeg fikk følelsen av at du syntes at objektivitet generelt i sjangeren var en u-ting. Jeg liker Grizzly Man, jeg liker den veldig godt, men det blir noe annet når filmen går så personligt nær Threadwell. Grizzly Man er ikke en typisk dokumentar heller. Men si at noen skal lage dokumentar om f.eks. 2. verdenskrig, så syntes jeg den personen går ut for å lage en dokumentar om 2. verdenskrig uten å ha et agenda, men kommer til en konklusjon når den personen har gjort dyp forskning i området (en som ville perfeksjonere seg ville nok aldri blitt ferdig). Se på Moore, når han lager en dokumentar vet han hva han vil si, han må bare finne de riktige kildene som støtter det han vil si. Så til spørsmålet ditt, ja, det er rom for variasjon og personlige dokumentarer, men dokumentarer som rører ved temaer som er politisk/historisk/religiøst eller som handler om "store" temaer, si f.eks. en dokumentar om Irak invasjonen. Hvis en amerika-hater skulle lage den dokumentaren, så skulle den personen ikke latt det hatet røre substansen i dokumentaren, men kan nevne det og kommentere det i dokumentaren (dog veldig subtilt).

 

Jeg bare setter utrolig pris på objektivitet i slike kontekster, siden jeg vet både hvor vanskelig og viktig det kan være.

[Svankmajer 21]

Hva jeg reagerte på i innlegget ditt var at jeg fikk følelsen av at du syntes at objektivitet generelt i sjangeren var en u-ting.

 

Vel, jeg tror vi prater litt forbi hverandre. Jeg setter også pris på at regissører av dokumentarer prøver å være informative og kommenterer fra forskjellige sider og ståsteder, men jeg ser ikke noe problem i at en dokumentar kan være både humoristisk og at kommentatoren viser personlig fascinasjon for temaet.

Objektivitet er et litt vanskelig ord, fordi det innebærer at temaer og problemstillinger har en slags sannhet. Noe som ikke finnes.

 

Angående Michael Moore så er det klart det fort blir kontroversielt når saken er politisk og tar side, men nå kommer det jo ganske klart frem at det er hans meninger og kommentar på temaet.. så jeg ser ikke helt problemet. Hadde vært enig med deg om han hadde strebet etter nøytralitet i filmene sine, men det gjør han jo ikke. Dokumentarfilmene hans er jo overtydelig subjektive og ganske klart venstrepolitisk orienterte. Jeg tror også at du må se filmene i helhet av det politiske mediabildet i USA på den tiden, som jo var veldig pro-Irak krigen.. Fox News kanskje mest nevneverdig, og både Demokratene og Republikanerne var begge for krigen. På en side tror jeg Michael Moore bare representerte en del av befolkningens frustrasjon og en motbalanse mot dette.

 

S,