Jump to content

Tråden for tedrikkere


CypheroN
 Share

Recommended Posts

Viktig tråd. Har fått et skikkelig kick i det siste, drikker flere koppe om dagen. Det går i "vanlig" te her, har ikke fått utforsket så mye enda. Det vil si Earl Grey og de der. Har prøvd meg på litt te fra Skagen som muttern kjøpte der, kjempegod!

 

Dodraugen har jo noen fine innlegg fra rundt omkring på forumet som sikkert kan ta seg turen hit. :)

 

Så, hva slags te liker DU best?

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Om noen hadde spurt meg for et år siden om jeg trodde jeg relativt smertefritt skulle klare å redusere kaffeforbruket mitt med over 50% hadde jeg sannsynligvis svart nei. Men en beleilig influensa tidlig i semesteret med påfølgende fravær av lyst på kaffe (som ble byttet ut med shincha i godt over en uke) ga et godt grunnlag for å kunne gjennomføre reduksjonen uten de verste koffeinabstinensene. Opprettholdt det (relativt) lave kaffeforbruket en stund etterpå, men shincha er ikke det beste substituttet med tanke på koffeininnholdet, så jeg vurderte å droppe hele greia og fortsette som tidligere.

 

Så tok jeg meg råd til en bestilling fra tepalasset og gikk for 200g Darjeeling både fordi det har høye koffeinverdier (til te å være) og fordi jeg egentlig aldri har gitt Darjeeling noen skikkelig sjanse.

 

Uten å ha noen tall å henvise til virker det som om teen fra Darjeeling er blant de mest ettertraktede i vesten. Visstnok et stort problem med forfalsket te (som i «Darjeeling» som ikke er fra Darjeeling), først og fremst fordi de beste sortene går for svimlende høye priser. Og siden de går for svimlende høye priser er det først og fremst den svimlende rike delen av verden (som i vesten + Japan) teen eksporteres til. Uansett, jeg gikk for 100g av «Darjeeling Risheehat DJ147 "China"»,* som er en «second flush»-te (som i at den er plukket rundt juni)** fra 2009, og 100g av «Darjeeling Castleton» (også denne «second flush»).

 

Sistnevnte var omtrent tre ganger så billig som førstnevnte, men også den som falt mest i smak. Ikke helt utenkelig at det kan ha noe med det at førstnevnte er fra fjorårets innhøsting å gjøre (selv under optimale lagringsforhold taper de friskeste darjeelingene seg betraktelig etter et år), men fortsatt overraskende. Samtidig en beroligende bekreftelse på at det ikke nødvendigvis er sånn at jeg automatisk overbeviser meg selv om at jeg liker det dyreste best.

 

Darjeeling-innkjøp var samtidig en gyllen mulighet til å teste en glasskanne (ca 2,5 dl) jeg har hatt stående ubrukt i minst to år. Som med all annen te er Darjeeling best når det trekkes i små mengder. Bruker fortsatt glasskanna når jeg skal drikke teen hjemme, men nå drikkes den oftere på Dragvoll (minner om at darjeelingen først og fremst skulle fungere som kaffesubstitutt), og da trengs det mer enn kanna gir. Trekker 4-5 gram i papirfilter (i motsetning til ca 2,5g i glasskanna) i en halvliterstermos, og selv om den ikke smaker helt like godt er det ikke snakk om enorme forskjeller. Fortsatt et par hundre mil bedre enn instant-coffee-løsningen jeg kjørte tidligere (magen har det også betraktelig bedre).

 

Med det sagt, jeg er ikke overbegeistret for noen av teene, rent smaksmessig. En amazon-bruker skriver om Castleton-teen at «This particular tea from Castleton -- one of Darjeeling's best-known estates -- is about as refined as you can get when it comes to Darjeelings (and hence, to tea culture in general)» og jeg merker at det er fristende å svare kommentaren i negative vendinger. Satt opp mot det jeg har smakt av særlig japansk grønn, og oolong (men også kinesisk grønn) er ikke dette det helt store. Kanskje ikke en helt rettferdig sammenligning (epler og appelsiner, pluss at jeg har smakt betraktelige bedre representanter for de nevnte sortene enn jeg har for Darjeeling), er selvfølgelig en smakssak, men føler trygt jeg kan konkludere med at den «Verdens Beste Te»-statusen Darjeeling nyter i visse kretser er sterkt overdrevet.

 

Kommer til å fortsette å drikke Darjeeling først og fremst på grunn av koffeininnholdet (er nå nede i to daglige kaffekrus, pleide å ligge på 5-6). Og kommer definitivt til å sikre meg noe fra vårsortimentet 2011 (selv om shinchaen som dukker opp på omtrent samtidig sannsynligvis kommer til å vies ganske mange flere kroner).

 

__________________________________

 

*Tepalasset er utsolgt for den nå, så linken er fjernet, men en google-oversettelse av en fransk beskrivelse sier at teen er: «A great vintage crop Summer 2009! [...] presents all the qualities of a great summer Darjeeling. The poles are balanced harmoniously fruity and woody with a few peaks that provide a lot of fruity elegance.»

** «First flush» og «second flush» er typisk mest ettertraktet. «Monsoon», som plukkes fra juli til august er billigst og minst ettertraktet (og derfor lite eksportert).

 

Edit: Kan kanskje flytte Gongfu Cha-innlegget mitt hit (hvis ikke det kødder til rekkefølgen på innleggene i denne tråden, mtp publiseringsdato).

Link to comment
Share on other sites

 

Flott tråd!

 

Siden jeg går på folkehøgskole har jeg inntatt stereotypen som tedrikkende pseudo-kunstviter med ullsokker og strikket genser. Funker som faen. Det går mye Lipton pyramide-poser med hvit te, en gang i blant kjøper jeg løsvekt. På kaffebar hender det jeg tar meg en "Bestemors have".

Link to comment
Share on other sites

 
 

Mer te jeg ikke er kjempebegeistret for. Te som i "te" som i rooibos. Som alle væskenytere i den vestlige verden har fått med seg: Når man ikke helt vet hva man skal kalle en varm drikk trukket over en eller annen plante er det tryggest å bare gå for en "-te"-endelse. Skal man være pirkete kan man påpeke at "rooibos-te" er like riktig som å kalle kakao for "sjokoladekaffe", men for all del, det kan fort bli litt mange planter å holde styr på. (Den observante leser vil legge merke til at jeg ved å poste dette i tetråden gir etter i stedet for å stå på krava.)

 

Uansett, drikker Mélange du Cap, en rooibos tepalasset slang med (det jeg antar er) 10 gram av ved forrige bestilling. Første tanke etter å ha klippet opp oppbevaringsposen er at denne lukter som oboy med et hint av vanilje, og jeg merker at fordommene mot rooibos som te for folk som ikke drikker te, som i folk som drikker parfymert te, kommer frem. Sjekker posebeskrivelsen, som bruker to linjer på å forklare at dette ikke kommer fra teplanten, og en på å fortelle at den er "flavored with pieces of cocoa bean and vanilla pod". Som med all te* (bortsett fra oolong og japansk grønn) jeg tester for første gang, og vil ha mest mulig ut av, trekker jeg den i gaiwanen. Fem minutter første gang, sju minutter neste. Merker ingen stor smaksforskjell fra første til andre trekk. Smaken preges av kakaoen og vaniljen, men det er en mildere smak enn lukten tilsier. Ikke noe jeg kommer til å legge penger i, men det er faktisk ikke så verst. Ser for meg at det er noe Boho Fau kunne likt (og her er en låt fra det ganske skuffende albumet fra i år)

 

http://www.youtube.com/watch?v=LA5T8HssuEY

 

 

*Gidder ikke hermetegnene lenger.

Link to comment
Share on other sites

 
Te er kult! Skulle ønske jeg kunne like mye om en ting. Har faktisk kuttet en del ned på kaffeinntaket i det siste, og gått over til te. The British Way, gjerne med litt melk og en dæsj honning. Er det fy-fy? Anser meg selv som kaffepurist, men når det kommer til te...
Link to comment
Share on other sites

 
Jeg drikker rooibos! Men ikke smakstilsatt med noe. Helt streit rooibos som jeg kjøper på tesjappa her i byen. Viktig å merke seg at den skal trekke lenge, minst ti minutter. Den blir ikke bitter av å trekke for lenge.
Link to comment
Share on other sites

 

Hvor i Trondheim kjøper du? Jeg har kun smakt smakstilsatte varianter (og er nok mest på grunn av tilsetningen at denne hadde kortere trekktid anvist).

 

Er det fy-fy?

 

Næh, så lenge du liker det du lager er det selvsagt bra saker. Men som Oslo-innbygger har du ihvertfall muligheten til å smake masse te i verdensklasse (innen de fleste kategorier, kanskje bortsett fra japansk grønn) uten å bestille via nett, hvis det noensinne skulle friste å ta det steget. Tepalasset i Vibesgate har veldig hyggelig besetning (og de lar deg smake før du kjøper hvis du spør, noen ganger spør de selv), men er fryktelig flinke til å få folk til å bruke mye penger. Selv moren min, som er gjerrigknark av rang, kom hjem med masse sorter etter et første (og nettopp derfor siste) besøk. Tror ikke du finner noen butikk med flere søte kvinnelige ansatte heller. Bruker du over 1000 kroner (oppsamlet i løpet av et år, trenger ikke være på en gang) får du et "Théophile Loyalty Card", som gir deg 10% rabatt på alle varer (bortsett fra bøker, tror jeg) i all fremtid. Dessuten kan du føle deg som en del av te-eliten, og få venner til å tro at du er homo (hvis du går på videregående, that is).

 

Som kaffeerstatter er jo som nevnt Darjeeling bra saker. Tror det vokser på meg, sakte men sikkert. Ny innhøsting på våren som er verdt å få med seg, og Tepalasset pleier å tilby sånne smakskvelder (hvor du får smake små kvantum av alt det mest spennende gratis), men litt usikker på om det først og fremst er reservert de med nevnte elite-kort eller ikke.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Jepp, tenkte meg innom der en gang for å få tak i noen nye filter, så da plukker jeg sikkert med meg en pose rooibos i samme slengen. De søker forresten nye ansatte, men ble demotivert av å ha hørt at det er en ganske snobbete besetning, og først og fremst tilbehør til te og kaffe (servise og sånt) de er gode på. Confirm/deny?
Link to comment
Share on other sites

 
 

For tennne er det verre, vil jeg tro. Tannlegen min mente ihvertfall at te var verre mtp misfarging. Jeg tipper hun tenkte te som i typisk te som trekkes i kokende vann, og Darjeeling trekkes vanligvis på 90-95 grader (jeg vet ærlig talt ikke hvor mye temperatur har å si for innvirkningen av syren, men jeg tipper at det spiller en viss rolle). Helsemessig forøvrig er nok all te et bedre valg enn kaffe når det er snakk om overskriding av en viss kaffemengde (er vel snakk om fra fire kopper (to krus) og oppover), men man skal ikke overdrive skadevirkningene av kaffe heller. Den eneste grunnen til at jeg kutta var fordi jeg var lei av den sterke avhengigheten og det dette medførte. På mannssiden har familien min en imponerende lineup av kaffenærkiser, med faren min i førersetet, så tenkte dette var en fin mulighet til å bremse litt på konsumet.

 

Edit:

 

Tea has been proven to be excellent for overall dental health. It is rich in compounds called tannins, that attack cavity causing bacteria and plaque. However, black teas cause the worst stains, so stick to the light colored teas- green, white and herbal blends. If you are like me and don’t want to give up your black tea, drink it through a straw. One more thing, make sure that your tea isn’t too hot or cold, because both hot and cold temps open up the pores in your teeth and degenerate tooth enamel, causing more permanent stains.
(Link)

 

Litt usikker på den faglige tyngden til siden (et av tipsene i starten er å pusse tennene etter inntak, en glimrende måte å angripe emaljen på), men høres sånn ca riktig ut. Har for lengst gitt opp noe håp om flotte hvite tenner. så å si alt jeg setter pris på av mat og drikke virker i motsatt retning, så jeg satser heller på at misfargede tenner blir trendy og ettertraktet mens jeg enda er i live.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Mer da.

 

http://img135.imageshack.us/img135/5113/dsc76022.jpg

 

Quimen Mao Feng Imperial, fra inneværende år, er ganske fantastisk. Kinesisk svart (som mer passende kalles rød i Kina) er enda et område jeg er ganske fersk på. I min teverden, som stort sett beveger seg langs ytterpunktene nytelse og instrumentelt som kilde til koffein (dog ikke uten et visst krav til god smak, selv om det i trange tider fort blir nødt til å ofres), faller den litt mellom to stoler. Koffeininnholdet er lavere enn i Darjeelingen, og hva nytelse gjelder er det ikke til å legge skjul på at det særlig er den japanske grønne (som nok inneholder enda litt mindre koffein enn den kinesiske svarte, men som jeg tross alt trekker i litt større kvantum om gangen) og oolong som har skilt seg ut som de klare favorittene. Og det går rett og slett ikke ann å fokusere på veldig mange tesorter uten å enten måtte leve fattigere på andre områder (ihvertfall ikke der jeg er økonomisk per idag), eller risikere å ikke rekke å drikke opp teen før kvalitetstapet er påfallende. Uansett, jeg gikk for 100 gram av denne ved forrige bestilling, og jeg blir sikkert å legge ta med tilsvarende mengder kinesisk svart på fremtidige bestillinger.

 

Smaken er ... kompleks. Tepalasset sier at

 

Flavours: sweet, acid.

Aromas: woody at the start (wax wood), fruity (cooked fruit), spicy nuance, animal and leather. The vanilla note brings a touch of sweetness, lingering and developing pronounced cocoa aromas.

Aromatic profile and length in the mouth: exceptionally long in the mouth, very elegant and harmonious, with a lovely thick quality.

 

Tja. Nå har jeg ofte opplevd beskrivelsene mer som et forsøk på å kunne huke av for så mange smaksadjektiver («animal and leather» - «lol») som mulig, heller enn å gi noe reelt inntrykk av hva som stikker seg mest ut.* Det jeg umiddelbart legger merke til er de florale tonene. I bakgrunnen ligger hint av citrus, en smak som har lett for å overdøve andre, men som her har en så godt som perfekt styrke. Kan skrive under på alt under aromatisk profil. Rund og god!

 

Brukte glasskanna, med omtrent 2,5 gram te. Skal trekkes på 90 grader, vannet mitt var nok noen grader over, men ingen merkbar forringelse. Svart te er som regel veldig tilgivelig på små avvik fra anbefalte trekkebetingelser, uansett.

 

http://img573.imageshack.us/img573/9954/dsc76102.jpg

 

Glasskanner blir ofte trukket frem som optimale til bruk på mye forskjellig te på grunn av den totalt fraværende smakslagringen, men jeg føler det visuelle burde få mer skryt enn det gjør. Fire minutters trekketid er akkurat lenge nok til å sitte og stirre på den merkelige formen bladene får, mens man for eksempel hører på nyeste til Eno (nyeste til The Flashbulb får også mitt «Sitte og se på te som trekker»-seal of approval).

 

http://www.youtube.com/watch?v=5OY8-jA95Y4

 

*Ikke umulig at mine smaksløker er mindre raffinerte enn de til de som tross alt lever av å smake på og skrive om dette.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Tja. Nå har jeg ofte opplevd beskrivelsene mer som et forsøk på å kunne huke av for så mange smaksadjektiver («animal and leather» - «lol») som mulig, heller enn å gi noe reelt inntrykk av hva som stikker seg mest ut.

Hehe, jeg elsker dette fenomenet. Forvilla meg inn på en whisky-wiki-side forleden, hvor jeg ble fortalt at min nyinnkjøpte Ardbeg TEN smakte av:

 

[...]blomster. [...] Sjøluft, fiskevær, salt, røyk, tang og tare.

 

... og at ettersmaken var intet annet enn:

 

Leirbål, og skogbrann. Sigar og askebeger.

 

Jeg ville vel kanskje bare sagt at whiskyen var "jævlig god" jeg da.

 

 

Ikke meningen å spore av tråden dog! Det er en fin tråd!

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...

Var innom tepalasset i dag, for å kjøpe julegaver til mamma. Riktignok ikke uvanlig med folketunge butikker rett før jul, men i forhold til de to siste årene på samme tid var det langt flere når jeg var innom idag. Større fokus på gavepakker og sånt også, tror helt klart klientellet har vokst (selv om det ut fra svigermorsforskningen min ser ut til å være en nokså homogen gruppe kjøpere fortsatt).

 

Har tidligere nevnt at de som jobber der kan være litt vel pushende når det gjelder å prakke på folk mer enn de i utgangspunktet er ute etter (også kjent som "jeg tror du trenger mer enn du tror du trenger"), og den tendensen merket jeg virkelig i dag. Skulle ha en glasskanne, typ gong fu cha (den som er avbildet i det forrige innlegget mitt), og da ble det fort en del spørsmål som "du trenger ikke denne også, da?" (Kanna hadde forøvrig gått betraktelig opp i pris. Nå over halvparten så dyr som en yixing-kanne i samme størrelse.) Skulle også ha en pakke chai-te (som moren min er fryktelig glad i), og da foreslo hun en pakkekombo med en håndlaget japansk teboks (som ville blitt 130kr dyrere enn teen alene, o-cha har langt finere håndlagede bokser til litt over 1/3 av prisen, og hvis den "lufttette" boksen til tepalasset jeg allerede eier gir et godt sammenlingningsgrunnlag er tettheten til de fra o-cha også veldig mye bedre). Ikke at det er noe "galt" i at de prøver å prakke på folk litt ekstra, det er tross alt jobben deres, men i dag fikk jeg nesten litt Jack & Jones-vibber. Satser på at det har med julestria å gjøre.

 

Sånn ellers fikk jeg tilsendt to pakker te til den verste eksamensperioden, en ny Darjeeling (first flush, 2010) samt en sencha. Begge fra tepalasset. Darjeelingen er den beste jeg har smakt, senchaen er ganske middelmådig. Nå drikker jeg forøvrig Quimen Mao Feng Imperial, som er veldig god selv trukket i teegg!

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...

Pakke i posten:

 

http://img832.imageshack.us/img832/2047/23695190.jpg

http://img683.imageshack.us/img683/2275/90604976.jpg

 

O-cha får igjen varme anbefalinger for veldig rask (og rimelig) levering. Da er det bare å gyve løs på de 5000 sidene som skal læres før sommeren.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 months later...
 
  • 6 months later...

Det ble ingen Darjeeling-teer fra tepalasset i år ... Gikk nylig tom for den Darjeelingen jeg har drukket hele dette semesteret (og er skikkelig lei), trengte noe nytt. Ganske pengelens, så tepelasset var utelukket. Solgte tre spill (fikk 108kr for dem, føles som et ran, men men), håpte på at det skulle holde til noe hos Te- og kaffehuset. Og det gjorde det, kjøpte 100g av en first flush Darjeeling for 38 kr. Og vet dere hva, den smaker ikke så halvgærent. Lys og fin, mild og rund i smaken. Lett å like, men ikke fryktelig spennende. For prisen er jeg veldig fornøyd.

 

Kan forresten melde om at Bill har skaffet seg en yixing-kanne. Årets tehendelse på Dfilm, uten tvil.

Link to comment
Share on other sites

 

Fikk servert en pu-erh-te for en tid tilbake. Skjønner godt at dette er populært. Mye jord, skog og generell røff smak. Litt samme smaksidealene som en del single malt har, kanskje?

 

Kjenner dere forresten til http://www.tedragen.no/ ? Noen entusiaster i Bergen som driver det, blant annet er John Hegre fra Jazkamer involvert. Vet ikke hvordan prisnivået er i forholdt til konkurrentene.

Link to comment
Share on other sites

 

Pu-erh er min foretrukne te under symdom. Enig angående smaksidealene, en annen likhet er jo det med verdsatt eldring. Har kun smakt Pu-ehr i løsvekt, men hvis det blir noe av studieplanene i Hongkong skal jeg passe på å få smakt mange kaker.

 

Aldri hørt om Tedragen, men kult å se at flere prøver seg i Norge. Hvis de overlever kan man jo kanskje håpe at noe lignende etterhvert dukker opp i Trondheim også. Ganske lite sortiment, men ser ut som om de har gjort fornuftige valg og styrt unna mye av "det vanligste". Pluss i boka for totalt fravær av parfymerte teer. Og hvis den Yixing-kanna de selger er "ekte" er det trolig den billigste du får tak i her til lands.

 

Tror jeg skal prøve Long Jing'en deres ved en passende anledning.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Kan forresten melde om at Bill har skaffet seg en yixing-kanne. Årets tehendelse på Dfilm, uten tvil.

 

Hehe. Fornøyd med den! Skal dog sies at det blir mer sencha enn oolong i det daglige. Forresten, pleier du å få toll på ting fra o-cha hvis du bestiller over 200? Er snart tom, så må fyre opp en bestilling snart.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...