michaelhe 0 Posted December 30, 2011 Report Share Posted December 30, 2011 Hei Mifune, er du her også? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted December 30, 2011 Author Report Share Posted December 30, 2011 Hei Mifune, er du her også? javisst ! helst for å få meninger fra andre personer enn de som er på vgd,. Trengte litt feedback og kreativ kritikk på anmeldelsene. Mye feedback i begynnelsen og ikke minst kritikk . Men ellers veldig rolig her inne....fikk litt inntrykk av at folk her inne er "kanskje" mer interessert i disse gamle perlene... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted December 30, 2011 Author Report Share Posted December 30, 2011 http://lista.se/public/assets/2010/01/30/1264862284_4b64444c4464b_d0f8be631be5653dc670a7dfbc9aba87_447_308.jpg1001 # 378 - Såsom I En Spegel (1961) Through A Glass Darkly Regi: Ingmar BergmanMed: Max Von Sydow, Harriet Andersson, Gunnar Bjørnstrand "Familieidyll" hvor vi møter Karin (Andersson) som lider arvelig schizophreni og har nettopp kommet ut etter et opphold på psykiatrisk. Antagelivis ute etter ro og idylliske omgivelser ferierer de på landstedet ute på en fjerntliggende øy sammen med ektemannen Martin (Von Sydow), hennes 17 år gamle bror Minus (Passgård) og deres far David (Bjørnstrand). Hun er i en fin periode hvor hun tilsynelatende er frisk, men et tilbakefall er forventet når som helst og hennes tilstand blir betraktet som nesten uhelbredelig. Sakte men sikkert blir vi publikum til at hennes mentale tilstand forfaller og vi får se hvordan hun og hennes familie takler den vanskelige tiden på hver sin måte.Martin, hennes ektemann og lege av yrke savner et kjødelig samvær, men bli avvist av Karin. David som er faren til Karin og Minus har vært fraværende hele sitt liv, og har reist verden rundt for å få inspirasjon til sin novelle. Han sliter med skriversperre, sliter med en følelseskald og kynisk personlighet til tross for at han nå viser å være engasjert til å bli en bedre far, han får forøvrig servert barnas synspunkter på ham gjennom et teaterstykke de setter opp i Hagen, manuset er skrevet av Minus. Minus, lillebroren til Karin er en vordende forfatter ikke ulik sin far. Seksuelt frustrert og stadig ertet av sin storesøster (...wonder where this is going eh?....), samt veldig oppmerksomhetssøkende fra sin avvisende far. Karin, våkner en natt etter et båthorn vekker henne. Hun går opp en trapp som tar henne til et frafallent loft. Der hører hun stemmer inne i tapeten. Senere under en samtale med hennes bror forteller hun at hun venter på at Gud skal komme gjennom en dør på loftet, sammen med henne venter andre mennesker som hun møter inne i veggen. Bergman tar altså opp nok en gang tema om religion her, Det Syvende Segl var det frafall fra Gud og troløshet som var problemstillingen, mens her er det vinklet på hvordan vi oppfatter Gud mens vi lever.Virkelig en flott film rent visuelt, så HD versjonen og denne vil ta seg virkelig flott ut når den kommer ut på BD. Bergman leker med sort/hvitt som forøvrig er noe av det skarpeste jeg har sett. Det gjorde den forsåvidt i Syvende Segl også, men her er Bergman mer selvsikker og leverer et kjempeflott produkt, mistenker et noe større budsjett enn tidligere også. Og ikke nok med det så får vi se en film som er intimt fokusert på en liten familie og studerer deres adferd under en sjebnesvanger dag. Bergman har laget en film med masse "doom & gloom" ikke helt ukjent element som vi også finner i andre filmer av ham.Manuset er basert på et teaterstykke av "" som var Bergmans personlig favoritt, og det filmen lider av er nettopp dette. Dialog og fremførelse er veldig teatralsk og kunstig. Noe jeg tror kunne absolutt tatt seg bedre ut med en mer nedtont og edruelig tilnærming av skuespillet. Den overlessede fremføringen gjør også filmen til tider svært tålmodighetsprøvende, og kan til tider oppfattes som søvndyssende. Men til tross dette ble jeg nok en gang imponert av en regissør som jeg har forhåndsdømt som "kjedelig skandinavisk". Riktignok har filmen elementer av dette, men på en merkelig måte kler den det også. Harriet Andersson er flott og vakker, ikke uvanlig å finne slike i Bergmann filmer. Von Sydow har nok en plass i hjertet hos de fleste cinefiler, meg inkludert. Bjørnstrand, har for meg til nå vært et såvidt kjent navn, men bare på papiret. Hans rolletolkning som deres far er kanskje den mest imponerende i hele filmen, og som vedsiden av Anderssons fyldige lepper vil være filmens mest uforglemmelige innslag. 4/5 Neste film : Chronique D'un Ete Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 2, 2012 Author Report Share Posted January 2, 2012 http://www.filmreference.com/images/sjff_01_img0107.jpg1001 # 379 - Chronique D'un Ete (1961)Chronicles of a SummerRegi: Jean Rouch, Edgar Morin En dokumentarfilm som var innovativ og nyskapende innen det som kalles "cinema verite", og etter hva jeg har forstått er det en mer naturlig og kanskje realistisk tilnærmelse av personer og handling i film, til tross for at det er kanskje arrangert på forhånd. enten det er manus, skuespill eller kamerateknikk osv osv. Her møter vi forskjellige folk i Paris, i begynnelsen er det mannen og kvinnen i gaten som får spørsmålet "Er du lykkelig?" Og vi får servert en mengde varierte svar.Men så fokuserer vi på enkeltpersoner. Angelo, en kar som jobber på samlebånd på Renault fabrikken. Vi følger ham periodevis nesten i 24 timer fra han står opp, går på jobb, gjennomfører arbeidsdagen, går hjem, trener judo i bakhagen (han er heller ikke verst...), leser en bok, for så å diskutere og filosofere lykke, rasisme og kulturkollisjoner med en kongolesisk innvandrer og andre personer. Så fokuseres det på et ektepar som snakker i vei om det ene og det andre, enten det er politikk eller livets meninger. Vi møter også en nevrotisk og depressiv italiensk immigrant som prøver å få ting til å gå rundt kjærlighets- og yrkesmessig. Det som gjorde mest inntrykk på meg var Marceline, som bor sammen med en student som sliter å få utdanningen på plass og komme seg ut i arbeidslivet. Vi ser han og Marceline snakke opp og ut om sine følelser om hverandre og hvor mye de påvirker hverandre positivt og negativt. Så vandrer kameraet på forarmen til Marceline og vi får servert en ny sannhet, eller snarere en bakgrunn. Der ser vi den skriblete tatoveringen jødene fikk i konsentrasjonsleire, en trekant som symboliserer halvparten av davidstjernen etterfulgt av numre. Marceline er en herdet jødinne, som har opplevde tortur og drap, som har gitt henne en hardhudet personlighet som hun konfronteres med. Vi følger henne gående gjennom Champs Ulysse, gjennom bakgatene mens hun forteller, nærmest lavt inne i seg selv siste gangen hun så sin far, mor og bror. Hjerteskjærende uten tvil....men her er også den naturlige og realistiske gitt et sidespill. Arrangert, nærmest skuespillaktig tilnærming av sannheten. Men hva er hva, når stopper det arrangerte og når starter sannhet, det "ekte" og det menneskelige. Vi møter også en del andre personligheter, og vi får se dem alle samlet og diskuterer en haug med ting som gikk over hodet på meg, inkl en pike som lever som modell i St. Tropez. Mens mot slutten sitter de og ser på filmen som er laget, så diskuterer de hva som vekket mest følelser, hva føltes ekte og hva kunstig? En veldig artig tilnærmelse av film, som er innflytelsesrik som bare fy...enten en er skuespiller eller dokumentarmaker så er det mye å hente. Men filmen er ikke bare obligatorisk for folk innen filmyrket, den tilbyr også mye ettertanke for oss som mennesker generelt. 4/5Neste film: The Hustler (1961) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 10, 2012 Author Report Share Posted January 10, 2012 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/db/Original_movie_poster_for_the_film_The_Hustler.jpg 1001 # 380 - The Hustler (1961)Regi: Robert RossenMed: Paul Newman, Piper Laurie, George C Scott, Jackie Gleason"Fast Eddie" Felson (Newman) er en svindler og biljardspiller som har et mål i livet, og det er å knuse den legendariske Minnesota Fats (Gleason). Etter å ha blitt rundspilt av legenden blir han involvert med den skruppeløse manageren Bert Gordon (Scott) og innleder så et romantisk forhold med den alkholiserte Sarah Packard (Laurie). Han innser først for sent at han har mistet "sjelen" sin for å bli den ultimate spilleren. Kanskje den kuleste filmen på lista sålangt, men det ville være å undervurdere Rossens mesterverk. "Fast Eddie" er jo en ikonisk karakter, og en rolle Newman gjentok i filmen The Color Of Money. George C Scott er fantastisk kynisk og manipulerende bak solbrillene.Piper Laurie er kanskje ikke den dama folk flest ville forbinde med "love interest" roller. Til tross en creepy stemme, rimelig søt og har et spesielt utseende. Men hun er også mora til Carrie (They're all gonna laugh at you!!!) og Catherine Martell i Twin Peaks. Her får vi en kjempefremføring av en alkoholisert og destruktiv dame. Jackie Gleason var det artig å se i en annen rolle enn Buford T Justice fra Smokey & Bandit filmene, han spiller forøvrig selv på alle scenene, og han var en talentfull mann i alle kategorier fant jeg ut etter å ha sett på imdb-profilen hans. Konfrontasjonene inne i de røykfylte biljardrommene er pakket med masse realistisk drama. Men det er også en mengde kjøtt om beinet å finne under all denne stilen. Rossen tar det lurvete, ubetydelige miljøet og bruker den til å utforske mannlig machoisme og eksistensisk filosofi. En film hvor protagonisten ("Fast Eddie") må innse at han har tapt alt før han kan vinne. Og en utmerket studie innen hvor et menneske er fortapt i en tilstand hvor alt handler om å vinne og tape. 5/5Neste : West Side Story Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 13, 2012 Author Report Share Posted January 13, 2012 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/b/b3/West_Side_Story_Poster.gif 1001 # 381 - West Side Story (1961)Regi: Jerome Robbins, Robert LewisMed: Natalie Wood, Richard Beymer, Russ TamblynGjengkriminalitet og raseskillet satt i fargerik bakgrunn og broadwayprodusert musikkinnslag er kanskje ikke en kombinasjon som ville ha lyst pærer hos de fleste, ihvertfall ikke så tidlig som -57, da Arthur Laurents lagde tilpasningen til broadway, med lyriker Stephen Sondheim, komponisten Leonard Bernstein og konseptartisten og koreografen Jerome Robbins tok for seg Shakespears Romeo & Juliet og dette på en tid da demonstrasjonene mot segregering var på sitt verste.West Side Story handler om to rivaliserende gjenger, The Sharks består av Puerto Rican'ere, og The Jets som er hvite arbeiderklasse tenåringer. Tony, som er en av The Jets forelsker seg i Maria, søsteren til Bernardo, lederen til The Sharks. Forbudt kjærlighet oppstår. Jeg hadde mildt sagt helt lave forventninger til WSS, fargekladdede, dansende, og familievennlig "jive talking" er veldig "camp" i mine øyne, svært lite engasjerende og på det beste ufrivillig morsomt. Men etterhvert som scenene utfoldet seg med spektakulære danser og nydelige melodier som "Maria", "America", Somewhere", "Tonight", "I Feel Pretty" og mange mange fler, oppdaget jeg at jeg trivdes godt foran skjermen, Jeg mener spesielt når Maria har replikker som "Tony ? When you come, use the backdoor" vekket det ufrivillig en del morsomme tanker i hodet. Men filmen varetar det udødelige konseptet som er elsket av både Shakespeartilhengere, cinefiler og literaturelskere generelt. Kjærlighet,død og elendighet er tross alt ingrediensene pakket inn i familievennlig innpakning. For de som er spesielt interesserte kan jo ta utfordringen å sammenligne den med Walter Hills The Warriors, som har noen elementer av likheter vedsiden av gjengkriminalitet. Da tenker jeg litt på dialog og oppførsel generelt som idag er rart fordi en vet straks i hvilket tiår en befinner seg i når en blir truet med replikker som "I licked ya the last time!" og en bør være enig når noen ser deg i øynene og sier "You dig?" The Warriors The Musical hadde værte en genial ide, hadde det ikke vært for at WSS allerde hadde eksistert.Regien ble bearbeidet av både veteranen Robert Lewis, og Jerome Robbins som hadde koreografi og konsept fra broadwayoriginalen. Men Lewis hadde majoriteten av arbeidet da han ikke hadde særlig erfaring fra musikaler. Robbins fikk nervøst sammenbrudd og budsjettet steg, noe som førte til fyken fra produsentene. Han beholdt alikevel navnet på plakaten, men ikke før Lewis krevde det. Saul Bass har også lagt grafisk arbeid inn her, visstnok på sluttsekvensen. Men en kunne allerede se ved starten at det var Bass' arbeid og hånd over introen.Skuespillere som er å legge merke til her er Richard Beymer som Tony. Kanskje bedre kjent som Benjamin Horne fra Twin Peaks. Nydelige Natalie Wood spiller Maria. Hun er vel svært aktuell for tiden, da hennes drukningsdød er gjenopptatt av LA County Sheriff's Dep. på nyåret 2011. Russ Tamblyn (også i Twin Peaks, Dr. Jacoby) spiller Riff, lederen i The Jets. og ikke minst, i en ukreditert rolle finner vi John "Gomez Addams" Astin.Alt i alt en overraskende og fengende musikal jeg ikke hadde forventet å være så god som den utgir seg å være. Den vant tross alt ti oscars av sine elleve nominerte kategorier. Den varer over 2 og en halv time, men tiden raste fort forbi. Dette er lett underholdning som blir igjen i hodet etter seansen. Rett og slett en fin tidtrøyte av en klassisk og udødelig film som tok meg "offguard" 4/5Neste film : Dog World (Mondo Cane) (1962) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 14, 2012 Author Report Share Posted January 14, 2012 http://www.ridm.qc.ca/docs/sizes/4ea6073ebcb90/640X360/Mondo_Cane_04.jpg1001 # 382 - Mondo Cane (1962)aka A Dogs World, aka A Dog's Life Regi: Paoloa Cavara, Gualtiero Jacopetti, Franco Prosperi En halvdokumentarisk reise i bilder over hele verdenen, også innovativ i sine støtende og sjokkerende fremvisning av til tider svært grafiske bilder. Barnemat i dag, men på sekstitallet var dette røffe greier. Filmen blir sett på som opphavet til "shockumentaries" som tilslutt havnet i en egen sjanger kalt mondo. Av de mest kjente filmene i denne sjangeren er selvsagt denne, og dens mange oppfølgere samt Faces Of Death utgivelsenen. Filmer som Cannibal Holocaust og Ferox har nok fått mye innflytelse fra denne selv om de havner i en annen type sjanger. Filmen består av en rekke arkivfilmer som består av bisarre menneskelige ritualer, vold mot dyr og generell grotesk oppførsel. Filmens narrasjon bearbeides i en oppriktig tone som en kan misforstås om ekte og nærmest vitenskapelig anlagt, men sannheten er at i tillegg til mye av filmens innhold er iscenesatt og manipulert, blir narrasjonen tillagt en rekke "fakta" som det er opp til publikum å avgjøre om er sannhet eller ikke. Et eksempel er den fisken som "hopper" ut av havet for å lande i greiner for så å ende opp i sjøen igjen er noe som har vært naturlig for denne arten sikkert i tusen år, mens her er det atombomben som har genmanipulert og "ødelagt" fiskens sanse- og innebygde gpsmotorikk. Den beskrives også som et kaleidoskopisk verk av en film, noe som aller mest kan minne om Chelovek's Kino-Apparatom (1929). Men her så får vi se blant annet en skilpadde som ikke finner veien tilbake til sjøen pga sansemotorikken er utsatt for sterk sol osv, mens den blir tortuert av plukkende fugler, drita folk ute på byen, dansende narkiser, en kirkegår for kjæledyr, kinesiske hunde og slange restauranter, japanske massasjehus, kinesiske embalmeringsteknikker, avantgard restauranter som serverer maur og lignende, nakne og villige innfødte som jakter på menn, en stamme som tilber fly og Kappuchiner-sekten som beskytter hvilende skjeletter under bakken i Roma og masse masse mer. Først og fremst er jo dette forsåvidt interessant pga av sitt spesielle og grafiske innhold. Verden er er skrudd plass med såpass mange kulturelle forskjeller at mange blir avskrekket når de kommer langt nok vekk hjemmefra. Filmen ligger litt i landet mellom dokumentar,nyhetsarkiv, halvpornografisk, voyeuristisk og exploitationland. En opplever nesten en pervers tilstedeværelse hvor en "titter" gjennom nøkkelhullet her enten det er alkiser eller indignerte øybeboere og lignende. Den har vekket en viss interesse hos meg må jeg innrømme, men det er samtidig lenge til jeg kommer til å se en Faces Of Death eller hele Cannibal Holocaust. 3/5Neste film : Cleo De 5 a 7 (1962) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 16, 2012 Author Report Share Posted January 16, 2012 http://jurgenfauth.com/wp-content/uploads/cleo.jpg 1001 # 383 - Cléo De 5 a 7 Cléo from 5 to 7Regi: Agnes Varda Med: Corinne Marchand Cleo (Marchand) er en sangerinne som går gjennom gatene i Paris i påvente av svar på hennes legeundersøkelse. I det hun gjør seg klar for å motta resultatene følger vi henne gjennom de to timene hvor hun møter venner, går gjennom gatene samtidig som hun prøver å ta fatt i hennes egen dødelighet. Eksistensialisme fra en kvinnes synspunkt, laget av en kvinne som har her kastet seg over en slags parodisk "cinéma vérité" Mye manipulering av tid,rom, farge og sjanger gjør dette til en film unik blant sine franske motparter. Filmen byr på en rekke cameo's, la merke til blant annet Jean Luc Godard og Anna Karina i en stumfilm som vises under filmen. Fin bruk av speil gjennom filmen, Cleo er noe overfladisk så jeg regner med at speilene symboliserer hennes forfengelighet til en viss grad. Første jeg la merke til er hvor sinnsykt vakker Marchand er i denne filmen, virkelig nydelig. Filmen føles ekte og dialogen er gjennomført realistisk, noe som forhåpentligvis tyder på utgangen av en oppdatert nouvelle vague i fremtiden uten for mye poetisk tilnærmelse av materialet. Istedet har filmen derimot en rekke meta-elementer som brukemiddel. Hun synger mens hun ser rett i kameraet og hun "går" inn i stum-filmen som hun ser på osv. Filmen er god i sin form og sjanger, men har enda tilgode å se en slik som gir meg lyst på å se mer, eller en evt gjentagelse av samme film. Med andre ord en god en-gangs-film ! 4/5 Neste film : Dog Star Man Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 17, 2012 Author Report Share Posted January 17, 2012 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/2a/Dogstarman.PNG 1001 # 384 - Dog Star Man pt 1 (1962) Regi: Sam Brakhage En eksperimentell kortfilm hvor jeg hadde "gleden" av å kaste meg over hele serien som består av hele fem korte filmer, en prelude, pt 1, pt 2, pt 3 og pt 4. Det er pt 1 som inngår i 1001 boka, så jeg forholder meg til denne ene delen eller avdraget alt ettersom om noen sikkert ser en kontinuitet eller sammenheng som definitiv ikke jeg gjør det. Vel, det er kanskje ikke helt sant. Kortfilmen slik jeg ser den ser ut til å handle om en kar som går på tur i skauen med hunden sin, og han blir utsatt for en rekke fysiske prøvelser som vi blir transportert via surrealisitisk vis inn i kroppen hans. Filmen har ingen lyd eller musikk av noen slag, men et rotete,grøtete og visuelt fargesprakende og abstrakte skoglandskap. Her er redigeringen satt mest i fokus, Brakhage (eller prof. Brakhage Uni.Boulder.Colorado som han er i dag). Her har han malt,skrapet og andre rare ting på filmrullene, og satt i gang et tempo som visstnok skal være rytmefylt og stimulerende som om det var en komponist i et symfoniorkester. For noen (meg!) er dette svært lite stimulerende, og forhåndsdømmende som noen (meg!) er minner dette meg om "this is your brain on drugs" materiale" eller en form for hjernevask ikke ulikt den behandlingen Alex i Clockwork Orange ble utsatt for. Til tross for flere tilsynelatende pornografiske innskudd gav dette meg absolutt ingenting, og eneste positive med dette var at det tok slutt etter 30 min (men jeg så hele F#¤%&! på 1t 14 min). Hadde den i det minste gitt meg ubehag eller ukomfortabel visuell rundjuling så hadde det veid opp til det positive, men sitter her igjen med absolutt ingenting. Og at Brakhage er en profilert filmskaper, og at Dog Star Man blir sett på som hans første store verk i hans modne fase går forbi meg. Jeg ikke vet nok om å lage film, eller har antenner til å plukke opp "kunst" til alle tider, så "heldigvis" er det noen som liker dette. Jeg vil ikke anbefale dette videre med mindre du er obligatorisk påført dette av 68'er læreren din ved filmskolen. Sikkert noen av dere som synes jeg er korttenkt og ufølsom ovenfor dette "mesterverket" og ikke vet hvor vanskelig og hvor modig dette var i 62', men det er dere jeg vil høre fra og gjerne få tilbragt argumenter på det motsatte av min mening. Er fristet å ta en Selås her og ikke gi den karakter, men må jeg så må jeg...og gir dere 1001's prosjektet aller første : 1/5 Neste film : An Autumn Afternoon (Sanma No Aji) (1962) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Badering 2 Posted February 11, 2012 Report Share Posted February 11, 2012 Jeg så denne med spenstig støyimprovisasjon av Lasse Marhaug, og falt ganske pladask. Rytmisk driv gjennom hele, vakre fragmenter, og man jakter på en visuell rød tråd hele tiden. Narrative tråder brydde jeg aldri meg om egentlig. Personlig syntes jeg det var en svært givende film, men det er også ganske vanskelig å utdype magien ved Brakhage. Dette er dog så langt fra pornografisk som det går ann, så jeg skjønner ikke helt den kritikken. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted February 13, 2012 Author Report Share Posted February 13, 2012 Dette er dog så langt fra pornografisk som det går ann, så jeg skjønner ikke helt den kritikken. hehe....til tross for "beavershots" og en naken kvinnekropp så ble dette ikke noe for meg...kanskje ikke pornografisk men men Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted March 10, 2012 Author Report Share Posted March 10, 2012 1001 # 385 - Sanma No Aji (1962) An Autumn Afternoon Regi: Yasujirô OzuMed: Chishû Ryû, Shima Iwashita og Keiji Sada Familieoverhode og enkemannen Shuhei Hirayama har tre barn. Eldstemann er Koichi som er gift, datteren Michiko og yngstemann Kazuo er ugift. Hirayama og hans tidligere klassekamerater samles titt og ofte på restauranten Wakamatsu hvor de drikker, spiser, diskuterer og mimrer om de gode gamle dagene. Blandt disse kameratene er også deres gamle lærer Sakuma som de kaller Gresskaret. Etter å ha drukket plenty og vel så det er de nødt for å frakte ham hjem for å oppdage at han sliter gjennom hverdagen med en noe stakkarslig nuddelsjappe og hans eldre ugifte datter som tar vare på ham. Hirayama bestemmer seg derfor etter en stund for å gi opp egoet sitt og vil derfor gifte bort datteren. Ozu's siste film, og har fortsatt sitt rolige tempo vedlike. En film for de med god dose tålmodighet da filmen stort sett består av scener med masse dialog, og hverdagslige hendelser. En blir belønnet med en film som nok en gang har et perfekt tempo og flyt, samt et manus som gjør dialogene engasjerende og spennende bare ved godt skuespill. Veteranen Chishû Ryû er Ozu faste innslag her også. Sympatisk og behagelig mann skal en lete lenge etter. Hans medskuespillere er heller ikke til å kimse av og sammen gir de en utførelse av det ytterste sjeldne slaget. Japansk etterkrigsmentalitet og generasjonsskildring er temaer her. Tokyo Story var familieskildringen med i Make Way For Tomorrow i ånden, hvor de aldrende foreldrene må holde ut med sine "forferdelige" egoistiske barn, så har Ozu her en finere og koseligere skildring i en familie, og dette utført på en detaljert og svært troverdig måte. Ozu skildrer nok en gang hendelser utenfor kameraets øye og en blir satt til å anta foregående hendelser eller vi får det med oss via dialog. Filmens foto tar hovedsaklig for seg innsiden av restauranter og og andre bopæler. Urørlige kamerabevegelser er selvsagt obligatorisk for enhver Ozufilm, denne er ingen unntak . Ikke nødvendigvis en film som er øverst på listen av gjensyn med det aller første, men absolutt en nydelig og flott film som må settes på lista til alle filmentuisiaster, spesielt til japofile 4/5 Neste film : L'Eclisse (1962) http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/f/f7/An_Autumn_Afternoon.jpg Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted March 11, 2012 Author Report Share Posted March 11, 2012 1001 # 386 - L'Eclisse (1962) Regi: Michaelangelo AntonioniMed : Monica Vitti, Alain Delon Antonioni's siste film i trilogien som omfatter fremmedgjøring og umenneskeligjøring. De tidligere filmene L'avventura og La Notte har også blitt sett og fått synspunktene utlevert tidligere i 1001. Kort fortalt handler filmen om Vittoria (Vitti) som etter å ha brutt forlovelsen med Riccardo starter et innfløkt forhold med aksjemegleren Piero (Delon). En modig film som behandler den hverdagslige og kjedsommelige uten at det blir direkte uinteressant eller kjedelig. Skal innrømme jeg falt av lasset en gang og to og kikket på klokka en gang for å finne ut når denne sluttet. Men en blir belønnet med en fin film som takler noe som en skulle tro var umulig å sette på film. Og da snakker jeg ikke bare om den kjedelige og alvorlige overflaten, men at til og med byer om Verona eller Roma er steder om har en umenneskelig atmosf'ære over seg. Byer som Roma som vibrerer varme også har en evne til å ta håpet fra folk som tilsynelatende har alt å leve for. Det krever sin mann å lage en film om kjedsommlighet, Fellini gjorde det i La Dolce Vita, men her viser Antonioni at han mestrer det hakket bedre. Ikke ulikt landskapet i L'avventura som gjenspeilet kommunikasjonsfeilene mellom menneskene, har Antonioni også brukt det samme verktøyet her i form av arkitektur og møbler. Beste delen av filmen må være sluttdelen hvor Antonioni bruker "lookalikes" og elementer som vi forbinder med karakterene for å forvirret publikummet forventinger med slutten. Og vi får en slutt som er tvedtydig og den tvinger oss til å tenke på hvilken fremtid Vittoria og Piero skulle ha sammen. Opp mot slutten hadde jeg en passiv tilværelse av å være en beskuer av hendelsene men blir tvunget ut av denne tilværelsen helt på tampen av filmen. Ikke nødvendigvis en film som havner på gjensynslista med det aller første men at det blir et gjensyn er ikke tvilsomt. Må la denne synke inn en god stund, og så skal det definitivt bli et gjensyn med hele trilogien. 4/5 Neste film: Lawrence Of Arabia http://s3.amazonaws.com/criterion-production/release_images/1349/278_box_348x490.jpg?1328128333 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted March 13, 2012 Author Report Share Posted March 13, 2012 1001 # 387 - Lawrence of Arabia (1962) Regi: David Lean Med: Peter O'Toole, Alec Guinnes, Omar Sharif Den mistilpassede løytnanten Lawrence tjener den britiske hæren i Nord Afrika under den første verdenskrig. Ikke særlig fornøyd med sitt oppdrag med kartlegging, blir han ekstatisk når han blir tilbudt som "liasion" og observatør i det som er nå Forente Arabiske Emirater. Herfra starter hans inntog mot legenden. David "Fuckin' Epic" Lean's film om krigshelten E.T. Lawrence burde være kjent for de fleste filmkjennere. En film som har vært en stor innflytelse, og det er ikke langt ute i filmen en tenker Spielberg og Lucas. Lean har ikke all kredden alene, Youngs kinematografi og Jarres drømmende musikk alene er av episke proporsjoner. Filmen har sin dose med usannheter og historiske nøyaktigheter, men dette er ikke uventet da det ikke er uvanlig å krydre litt på heltedåder og lignende. Filmen er forøvrig basert på Lawrence' autobiografi Seven Pillars of Wisdom og skal visstnok også være pyntet på av forfatteren selv. Men dette er ikke nytt verken på den tiden eller idag. Det som er unikt med filmen derimot er Lean's portrett av en sagnomsust helt som fremvises som psykisk ustabil, blodtørstig og ikke minst upartisk helt. Og allikevel sympatisk og uimotståelig. "He is not perfect" uttaler Sherif i det Lawrence rir ut portene til Aqaba. Sammenligned med Kubrick's Sparatacus, om er nesten skinnhellig og pur får vi et komplekst innsyn i en ekte helt. Filmen er absolutt nydelig i HD, 3,5 time gikk raskere enn antatt, og dette er en film jeg har sett veldig ofte i mine barneår. Så å se den i voksen alder og faktisk forstå hva som egentlig rullet på skjermen, enten det var motivasjonene til karakterene eller den politiske innflytelsen som førte til det moderne Arabia var som ny frisk pust. 5/5 Neste film : To Kill A Mockingbird http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/01/Lawrence-of-arabia-2.jpg Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted March 14, 2012 Author Report Share Posted March 14, 2012 1001 # 388 - To Kill A Mockingbird (1962) Regi: Robert MulliganMed: Gregory Peck, Mary Badham og Philip Alford http://writingfix.com/images/lit_classics/to_kill_a_mockingbird_photo.jpg Spoilers ! Harper Lee's legendariske roman har virkelig blitt forseggjort oversatt til film av Mulligan, som på genialt vis deler forfatterens budskap i boken mellom to barn Jem og Scout som er kjernen i historien sammen med deres far, advokaten Attichus Finch (Peck) De som har lest boken vet godt at sakens kjerne i Lee's bok omhandler Peck som må forsvare Tom Robbinson, en sort mann som er anklaget for voldtekt. Men vedsiden av å utforske rasisme briljerer fillmen også å omslutte temaer som barndom, fattigdom, kjærlighet og et usentimentalt syn på "the Deep South" i Usa. Overskyggende av alt i filmen er den hjerteskjærende mystikken rundt Boo Radley, nabolagets buseman, spilt av Robert Duvall. Peck er her i sin beste rolle, underspiller såpass at barna får komme til gode i filmen, og de har en virkelig god debut her. En tenker på filmer som Goonies og The 'burbs når en ser hvilken tilærnelse de har komme med barnas syn på verden, og hvordan de "vokser" opp i verden. Uten å miste det barnslige, så er dette en smart film som definitivt har tålt tidens tann. En nydelig fortalt film, som bør vekke en rekke følelser og rote litt i fordommer og intoleranse den dag i dag, gudene vite hva den vekket i '62. En slik film som burde være obligatorisk på barneskolen... 5/5 Neste film : The Mandichurian Candidate (1962) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted March 16, 2012 Author Report Share Posted March 16, 2012 http://veryaware.com/wp-content/uploads/2011/03/Manchurian-candidate.jpg 1001 # 389 - Manchurian Candidate (1962) Regi: John FrankenheimerMed: Frank Sinatra, Laurence Harvey, Janet Leigh Den kalde krig, paranaoia og kommuniskfrykt er ingrediensene i denne hardkokte thrilleren fra Frankenheimer. En tidligere krigsfange blir hjernevasket av kommunister ved å bli en politisk snikmorder. Mens en av de andre fangene prøver å redde ham. Frankenheimer skal ha ære og ros for å ha klart å lage en film med alvorlig stemning, med tanke på bakgrunnen som vandrer mellom sci/fi og konspirasjonsmateriale. Og ikke minst at han har fått ut av skuespillerene sine. Sinatra har aldri vært bedre, har sett en mengde av filmene hans og det er denne som virkelig stikker ut. Angela Landsbury, som for de fleste er kjent som forfatterdetektiven i Murder, She Wrote. Her skinner hun virkelig gjennom som en mildt sagt skummel morsfigur som har enda mildere sagt en kjærlighet for sin sønn som kan sies å være av det incestuøse slaget. Laurence Harvey som den hjernevaskede Shaw er også fin der han balanserer mellom "edruelighet" og hans hjernevaskede "virkelighet" Filmens sluttklimaks tar oss fort til minne om attentatet på JFK som hendte ett år senere. Og det skal jo nevnes at Lee Harvey angivelig skal ha sett denne filmen, noe som overskygger filmen med en rar sfære av realisme. Flimrende, svimlende og skumle visuelle effekter samt effektiv redigering kombinert gir oss en atmosfære av konstant ubehag. Shaw og Marco (Sinatra) har alltid perspirasjon i ansiktet, spesielt på overleppen og det gir oss den desperate og vanvittige følesen av å være i deres sko når de sakte men sikkert nærmer seg et sammenbrudd, og kameravinklene er til tider obskure og satt på skrå og andre ubehagelige vinkler for lage enda mer ubehag. Noe av dialogen føltes av og til noe påtvunget og føltes litt kunstig til tider, men ellers har filmen alt en kunne forlange. Verdt å få med seg også er det som skal være filmens historiske debut av den første karatekampen satt på celluloid.Remaken mener å huske var ok den og... 4/5 Lolita (1962) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted March 17, 2012 Author Report Share Posted March 17, 2012 http://www.minori.it/sites/default/files/lolita.jpg?0 1001 # 390 - Lolita (1962) Regi: Stanley KubrickMed: James Mason, Peter Sellers, Shelley Winters, Sue Lyon Året er 1962, og målet er altså å lage en film av romanen Lolita av Vladimir Nabokov. En bok som omfatter temaet kjærlighet mellom en middelaldrende professor og, Dolores "Lolita" (Lyon) en 12 år gammel veslevoksen og seksuelt utagerende pike som han er stefar til. Pedofili, erotikk og incest fortalt gjennom narrasjonen til professor Humbert Humbert (Mason), en kald og til tiders følelsesløs person som i sitt hode har klart å rasjonalisere sine gjerninger. Det skal vel lite overbevisning til å forstå at dette er høyst kontroversielt materiale som hentet fra en bok som er "ufilmbar" Kubrick skal ha uttalt etter gjennomgangene med sensuren at han hadde aldri laget filmen under de samme omstendighetene.(rart...Hayes har bare eksisterte siden 1930) Har sett den filmen ihvertfall to ganger før i yngre alder, og først nå oppdaget jeg at det hele er en komedie. retter sagt en sort komedie. Omstendighetene etter Charlotte Haze omkommer i en bilulykke, og vennene prøver å trøste prf. Humbert som uten tvil ligger i badekaret og tenker over hvor "heldig" han er...morsomt ! Mye er selvsagt lagt opp til publikum å avgjøre hva som hender, men det er ikke vanskelig å forstå når de først går inn i et seksuelt forhold sammen. Og mengden på erotiske og seksuelle referanser opplever en først og fremst i veldig subtile karakterers væremåte og dialog, samt smart redigering. En rekke ting er selvsagt endret på eller utelatt i sin helhet. Her er f.eks Lolita 14 år istedefor 12 år som hun er i boken. Mason er alltid glimrende, en skuespiller de fleste bør like fra filmer som Odd Man out, A Star Is Born og North By Northwest. Best kjent fra filmer som usympatiske og sleske karakterer. Men Lolita er uten tvil hans beste film, ihvertfall av de jeg har sett til nå. Her er han er jo egentlig en pedofil som faktisk oppnår en solid dose sympati. Vil også påstå at dette er Shelley Winters' beste film uten at jeg har sett hele hennes filmografi. Her spiller hun Charlotte Haze, statuskåt og seksuelt frustrert enke som leier ut rommet til professoren. Irriterende og gnagende plagsomt kvinnemenneske har jeg ikke opplevd på film før i denne grad, og det er en god ting. Sue Lyon som spiller filmens "maneater" er veldig troverdig som en veslevoksen og seksuelt "moden" pike. En forstår virkelig at eldre menn liker henne samt at hun utstråler en destruktiv og farlig personlighet som er giftig for personer som Humbert og Quilty En skal ikke glemme Peter Sellers, som spiller en svært forstyrret Clare Quilty. som mulig kan kalles filmes protagonist og antagonist. Her fremfører han en personlighet som du aldri komme til å glemme. Det er noe surrealistisk over hele hans karakter som setter seg fast i publikum og gir en urolig tilstedeværelse i hele kroppen . Ikke min Kubrick favoritt, men filmen er bedre for hver gang en ser filmen omigjen. Skal jeg sette fingen på hva jeg ikke likte må det være slutten. Fordi en blir rushet til en tekstet epilog som forklarer hva som hender etter Humbert har skutt Quilty. Men absolutt en film som må sees !! 4/5 Neste film: O Pagador De Promessas (the Given Word) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted April 23, 2012 Author Report Share Posted April 23, 2012 1001 # 391 - Pagador De Promessas (1962) http://www.cinefrance.com.br/_images/filmes/pagador1.jpgThe Given WordRegi: Anselmo DuarteMed: Leonrador Villar, Gloria MenezesZe, er en fattig bonde i Brasil. Hans beste venn er eselet hans. Men eselet blir syk og er døden nær, da gir Ze et løfte til helgenen St Barbara at om eselet overlever skal han bære et kors - som Jesus gjorde - hele veien til en kirke i hovedstaden. Eselet overlever sykdommen, og filmen starter med at Ze bærer korset gjennom jungel, gjørme og brosteinbelagte gater. Vel ankommet kirken blir han stoppet av presten ved kirken som mener at Ze har gitt lovnaden sin til djevelen og nekter han innpass til kirken. Ze er sta som eselet sitt og sammen med konen sin "camper" de på kirkens trapper og i tillegg til å bli en plage og torne i prestens øyne blir han et nasjonalt fenomen som får oppmerksomhet fra media og innbyggere.En kontroversiell film fremdeles i dag i hjemlandet sitt Brasil, fordi dens tema tar for seg blant annet de "hedenske" Candomble-tilbederene og kommunisme. Ze gir bort jorden sin til fattige noe som den sensasjonalistiske avisen bruker som grunnlag til å skrike ut om om nye landreformer og disse Canomblefolkene vil ha han som leder mot den diskriminerende behandlingen av den katolske kirken. Ze er naiv og lettroende, og alle vil ha en bit av ham. Fikk litt følelsen av døll søndags matine type film her, temaet er interessant nok i seg selv og filmen fikk kastet både Gullpalmen og andre priser etter seg. Litt endimensjonal fremstilling av karakterene som enten er hallik, prostituert eller reporter. Men filmen tar seg opp etterhvert som Ze blir utsatt for den ene etter den andre parasitten hvor han sitter på kirketrappen. En film som virkelig satte Brasil på filmkartet på 60 tallet som sammen med Orfeu Negro blir sett på som klassiske verk over hele verdenen. Sistnevnte er kanskje mest kjent da den er mer "tilgjengelig" med sitt fargesprakende og musikalske preg. Jeg foretrekker Pagador langt mer enn Orfeu da den har mer av det neorealistiske preget i seg og anbefales derfor til tilhengere av denne filmbevegelsen. 3/5Neste film : The Man Who Shot Liberty Valance (1962) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted May 4, 2012 Author Report Share Posted May 4, 2012 http://www.mardecortesbaja.com/ManShotLibertyValenceLobby.jpg 1001 # 392 - The Man Who Shot Liberty Valance (1962) Regi: John FordMed: James Stewart, John Wayne, Lee Marvin Senatoren Rance Stoddard og hans kone Hallie, ankommer den lille byen Shinbone for å være tilstede under begravelsen til en tilsynelatende ukjent person, rancheren og tøffingen Tom Doniphon. Sittende ved kisten blir de avbrutt av byens pressekorps som vil vite hva helten som drepte den lovløse Valance for så å bli senator gjør i Shinbone. Stoddard lar seg intervjue og forteller så om hendelsene rundt heltedåden. Ford er jo uten diskusjon en av de virkelig store amerikanske regissørene, Grapes Of Wrath, The Searchers, My Darling Clementine og How Green Was My Valley traff virkelig hjemover hos meg. Så forventningene var rimelige høye ikke bare med tanke på mannen bak kameraet, men også de foran. Ford har her blitt litt mer politisk i tilnærmelse av materiale, og den passer godt inn hvor småbyen skal for første gang foreta et valg av delegat, og bekjempe kyniske og onde kvegbaroner som er ute etter land. Men det virker som Ford har tatt et steg tilbake til 1934 og brukt "village-idiot" humor som en fant i Judge Priest og slengt på en mengde ellers tafatt slapstick. Seriøs drama og westerns kunne Ford uten tvil, men humor virker det som om han burde holdt seg god for. James Stewart spiller den rettskafne, sympatiske mumleren han alltid har gjort. John Wayne har jeg aldri hatt sansen for, mest pga hans politiske påvirkning av svartelisten under McCarthy og mannen er en bigott for alle pengene. Lee Marvin er filmens antagonist og lovløse innslag. Andre artige rollehavere som er verdt tiden er : Edmund O'Brien, John Carradine, Vera Miles og Lee Van Cleef. Men for en gang skyld vil jeg trekke det negative frem i det kollektive skuespillet. Samtlige karakterer er overlessede og endimensjonale. En blir nesten provosert over Stewarts sinne over pistolbruk, Wayne's tøffere enn toget blikket, Marvin er så ond og bøllete at det blir idiotisk. Resten er også så høylytte og karikaterte at det blir som et masete stevne for landsbyidioter. Dialogen føles så påtvunget til tider at jeg mistenker en slumrende Ford bak roret. Filmen har mye interessant over seg rent tematisk men en sitter alikevel å tenker at filmen er så langt bak sin tid og ikke så fengende som en føler den burde ha vært med tanke på folka bak. Likte aller best biten med Carradine som Starbuckle, og oppbygningen til Stoddards politiske karriere og hvordan ble behandlet på film med tanke på at det foregikk en eller annen gang på slutten av 1870 årene eller noe senere. Ellers er ikke dette en film som jeg kaster på gjensynslisten med det første til tross for at uoppdagede wow-elementer muligens ble forbigått 3/5 Neste film : Whatever Happened To Baby Jane (1962) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted May 6, 2012 Author Report Share Posted May 6, 2012 http://farm3.staticflickr.com/2757/4072429920_9547811c22.jpg 1001 # 393 - Whatever Happened To Baby Jane (1962) Regi: Robert AldrichMed: Bette Midler, Joan Crawford Filmen begynner i 1917, hvor vaudevillestjernen Baby Jane Hudson synger foran et bergtatt publikum. Men hun er bortskjemt av sin far, og søsteren Blanche er oversett og derfor sjalu på sin søster. Så på midten av 30 tallet er rollene snudd om, Blanche er en populær hollywoodstjerne, mens Jane ikke har talentet til å lande en solid karriere. Vi blir så tatt med på en liten kjøretur hvor sjåføren er skjult for oss, og en av søsterene tilsynelatende kjører ned den andre. Så blir vi transportert til nylig tid (dvs 1962), og Blance sitter i en rullestol og ser på sine gamle filmer på tv, mens Jane er en alkoholisert og pløsete kjerring som sminker seg med haugevis av sminke, går med dokkeparykk og drømmer om et "comeback" Vi følger dem så gjennom noen dramatiske dager hvor Janes mentale nedbrytning gradvis blir bare verre og verre samtidig som hun "tar" seg av søsteren i rullestol. Aldrich har her laget en psykologisk thriller som kan ansees å være den første filmen hvor antagonisten er en gammel kjerring, og den ynglet i etterkant flere såkalte "hag-horror" filmer. Misery er vel den mest kjente i moderne tid utenom denne. Filmen er i sort/hvitt som gir virkelig gir den mørke handlingen ekstra løft. Flere vil kanskje assosiere den med Hitchcocks Psycho eller kanskje også Sunset Blvd.. Og den har en rekke elementer som kan trekkes parallelt opp mot disse, bl.a en psykopatisk antagonist, et stort og mørkt hus, obskure vinkler og andre fototriks som gir huset en karakter og nærmest er en karakter i seg selv. Dette er nok en film hvor kanskje produksjonen og det som ellers skjedde bak kameraet er like engimatisk og spennende som filmen selv. Crawford og Davis knivet om det ene og det andre, og stakk kjepper i hjulene til hverandre såpass ofte at det kunne vært en film alene om dette. Den beste historien som jeg har hørt til nå er når Bette Davis insisterte på en Coca Cola maskin satt på settet, Crawford var talskvinne til Pepsi og er kjent for produktplassering i sine filmer. Blanche blir spilt av Joan Crawford, som får lide sin søsters vrede og kulinariske kokkesprell (kanarifugl og rotte), og filmen baserer seg altså på forholdet deres som består av psykisk og fysisk tortur. Helt opp mot filmens plottvist, som gjør hele hendelsen enda mer tragisk og uforglemmelig. I rollen som den torturerte invalide Blanche, passer hun fint hvor hun balanserer en slags ro opp mot å være frustert glimrende. Men filmen er uten tvil Bette Davis', hennes fremføring av Jane er hinsides bra utført. En sitter og ser på hennes fremstilling av en tidligere barnestjerne med monstrøs mentalitet og tenker på hvor virkelighetstro hun faktisk er. Snerrende og snøvlende mens hun plager og sulter ut sin invalide søster, mens hun krampaktig prøver å få til et comeback. Beste scene er uten tvil hvor Jane synger de gamle sangene hun utførte som barnestjerne, helt til hun ser seg i speilet og ser hvor alderen har plassert henne. Skal jeg sette fingeren på noe negativt, må det være at filmen har en tendens til å stoppe opp med noe få dødpunkter, og tiden tilsynelatende står i ro. Men ellers en skikkelig stemningsfull film som ikke er nødvendigvis den behagelig sorten om gale kvinner sminket som forvridde kabukiskuespillere, en gang var allemannseie og populære men i dag glemt som snøen fra ifjor. 4/5 Neste film : Vivre Sa Vie ( My Life To Live) (1962) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted May 8, 2012 Author Report Share Posted May 8, 2012 1001 # 394 - Vivre Sa Vie (1962) My Life To Live - A Film In 12 Sequences Regi: Jean-Luc GodardMed: Anna Karina SPOILERS ! Historien handler om Nana, en pike som har problemer med å skrape sammen penger til husleien. For å tjene penger blir hun prostituert. Filmens stil kan minne om cinema verite, halv dokumentarisk om en prostituert som ikke er gitt annet valg i livet enn å selge kroppen sin. Godard er velkjent for sin stil, og kanskje ikke innhold i sine filmer. Anna Karina er ikonisk hvor hun sprader rundt med "bob" frisyren og sigaretten i hånden (mulig en homage til Louise Brooks fra Pandoras Box, som led så å si samme sjebne). Karakterene blir filmet slik at vi bare ser baksiden av deres hoder, sterkt opplyst bakgrunn og de ser rett i kameraet mens de snakker og selvsagt "jump cuts" Filmen er delt i 12 avdrag eller midt-titler som virker å ha vært en eksperimentell greie. Denne filmen har i tillegg til stil også en filosofisk tilnærmelse hvor temaene omhandler Porthos' død og en gjengivelse av et dikt av bl.a. Edgar Allan Poe. Ikke at dette føltes viktig på noe punkt, men det lille jeg snappet opp hadde noe med språkets og tankens begrensninger. I en annen scene er hun på kino og ser på Dreyers Jeanne D'Arc og gråter ved en eller annen gjenkjennelse i hennes martyrdød. Leste et sted at grunnen kan være at skuespillerinnen i Dreyers film skal ha blitt prostituert etter å slitt med depresjon. Fikk ikke rare ettertanken etter filmen sluttet, ble mer imponert over Anna Karinas troverdige portrett av Nana og måten filmen ble gjennomført på rent narrativt. Likte den usentimentale og råe atmosfæren, en veldig klar film med en brå slutt. 4/5 Neste film : Heaven And Earth Magic (1962) http://1.bp.blogspot.com/-Klc7Je_IfuQ/ThvZGnshJhI/AAAAAAAABaQ/5bvOHxIrBRA/s1600/vivre+disaffected.jpg Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted May 18, 2012 Author Report Share Posted May 18, 2012 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/27/Heavenearth2.jpg 1001 # 395 - Heaven and Earth Magic (1962)Regi: Harry Smith "The first part depicts the heroine's toothache consequent to the loss of a very valuable watermelon, her dentistry and transportation to heaven. Next follows an elaborate exposition of the heavenly land, in terms of Israel and Montreal. The second part depicts the return to Earth from being eaten by Max Müller on the day Edward VII dedicated the Great Sewer of London." Jepp, jeg tok rett og slett og klipte inn plotbeskrivelsen fra Wikipedia,det er ingenting meg i mot når det kommer til surrealisme eller animasjon, og jeg liker ofte slike saker fra tid til tid, men denne filmen havnet over hodet på meg. Filmen har ingen mening overhodet og jeg har ingen aning om hva filmen prøver å fortelle eller hva den vil oppnå. Det er ingen "story" i denne, en haug med tilfeldige utklipp eller animasjoner som spretter rundt om kring på skjermen. Samtidig er det mye abstrakt. Størrelser og bevegelser er utenomjordiske, så mesteparten av tiden har du virkelig ingen aning hva du ser på. Saker og ting bare skjer uten mening, men det som enda verre er; det er jo ingen poeng. Hva var det Harry Smith prøvde å fortelle med denne filmen eller hva var det han ville oppnå med hans animasjoner? For meg vil det nok forbli et mysterium, til tross for at mange ser ut til å sette pris på hans arbeid og spesielt denne filmen som også forøvrig ble kalt "Number 12". Fint at noen liker denne og fikk noe ut av den, men det som er kunst for noen er søppel for andre går jeg ut i fra. Hadde filmen kanskje vært en smule kortere så hadde jeg hatt et annet synspunkt, en time er bare rett og slett alt for lang for en pretensiøs, kunsterisk tegnefilm, hvor det skjer absolutt ingenting story eller underholdningsmessig. Kanskje litt humor hadde hjulpet på og gjort filmen bedre, men tviler det hadde hjulpet vinklingen.Selve animasjonene er heller ikke særlig imponerende. Mørkt og dystert funker vanligvis hos meg, og for ikke å snakke om okkultiske og mystisisme. Men her er det klippet ut av noe som ligner på ukeblader og lignende fra 20 tallet og lagt til film. Men til tross dette ser en jo også grunnen til at mange andre filmlagere og animatører har blitt inspirert. Dette til tross gjør alikevel filmen ikke god eller interessant. Ikke for meg ihvertfall. 1/5Neste film : The Birds (1963) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted June 13, 2012 Author Report Share Posted June 13, 2012 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/c/c0/The_Birds_original_poster.jpg 1001 # 396 - The Birds (1963) Regi: Alfred HitchcockMed: Rod Taylor, Tippi Hedren, Jessica Tandy Sosietetskvinnen Melanie Daniels forfølger en potensiell romanse fra San Francisco til Bodega Bay, sakte men sikkert snur omstendighetene seg til det bisarre når fugler angriper befolkningen i stort antall og tilsynelatende organisert. En film som starter mer eller mindre som en screwball rom/com blir plutselig forandret til et apokalyptisk fuglehelvete. Ikke første gang Hitch lager en film som sjokkerer et intetanende publikum og serverer en uforutsigbar og utrygg atmosfære. Begynnelsen av filmen har jeg ikke helt taket på. Forstår godt screwballtilnærmelsen som endrer sjanger drastisk mot skrekk, men måten Melanie velger rent spontant å kjøre flere mil etter en kar hun har møtt i en dyrebutikk bare noen få minutter er for meg vanskelig å tro på at normale folk gjør. Og Melanie havner derfor litt i en bås hvor jeg ville ha plassert mentalt tilbakestående romantikere. Men nå befinner vi oss på det glade -60 tallet og da, så hva vet jeg. En svært stemningsfull grøsser dette, skrevet av samme forfatter som Rebecca. Men her har Hitchcock bare beholdt bokens tittel, konseptet av uforklarte fugleangrep og utviklet nye karakterer samt et mer utarbeidet plot. Filmen er så å si strippet for musikkspor, og vi sitter tilbake med en mengde lydeffekter. Skuespillerene gjør en hederlig jobb, men de havner i bakgrunnen da fuglene er uten tvil filmens store trekkplaster. Og dette er selvsagt tiltenkt da de småkjedelige karakterene konfronteres med noe fantastisk og irrasjonelt. Favorittdelen er uten tvil under skolescenen hvor fuglene sakte men sikkert plasserer seg på skolens lekegård og Melanie sitter intetanende på en benk i forgrunnen. I naturen er det noe som heter morfisk resonans, riktignok en omdiskutert teori men ifølge studier skal blåmeis på en side av den engelske kysten ha lært seg å åpne lokket på en melkeflaske, og på veldig kort tid gjorde blåmeis 50 mil akkurat det samme. En annen teori er at sauer i Australia rullet over sauerillene i veien for å komme over, og andre sauer lærte det samtidig langt vekke. Er det da ulogisk at fugler kollektivt kan finne på å "go a little mad sometimes" ? 4/5 Neste film : The Nutty Professor (1963) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted June 19, 2012 Author Report Share Posted June 19, 2012 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/26/Nutty_professor.jpg 1001 # 397 - The Nutty Professor (1963) Regi: Jerry LewisMed: Jerry Lewis, Stella Stevens, Del Moore, Kathleen Freeman For å forbedre sin sosiale omgang med mennesker lager den nerdete professoren Julius Kelp en legedrink som forvandler ham midlertidig til den ufordragelige kjekkasen Buddy Love. Filmen er basert på Stevensons Dr. Jekyll & Mr. Hyde og er gitt en komisk vri. Og som mange filmer som er lagt til konservasjon i ettertid har den også påvirket andre kulturer. Den har bidratt med Alaskan Polar Bear Heater, en drink som er å finne på lister blant reelle drinker. Ikke verst for en "matvare" som inneholder vodka, rom, bitters, eddik, vermouth, gin, brandy, sitron og appelsin skall og scotch. Jeg har så lenge jeg kan huske aldri hatt sansen for Lewis. Respekterer ham for sitt arbeid innen veldedighet og ser talentet hans faller i smak hos mange med relativt god forståelse. Lewis var stor i Frankrike også hos de intellektuelle, det er lett å forstå da den samme slapstickhumoren som en finner bl.a. hos Jaques Tati er å finne i de fleste hans filmer. Det jeg forstår enda mer er at han ikke ble så akseptert i hjemlandet. Infantil humor som er supermorsom hos barn blir bare frustrerende hos voksne, og attpåtil er det langt mellom humorsparkene og det gjør filmens kjedeligste momenter lange og en sann prøve for den mest tålmodige. Lewis spiller nok en gang keitete gummiansikt som lærer leksa si at en er best slik en blir født, Stella Stevens er veldig søt og pen å se på. Mens Del Moore var den jeg likte best i hele filmen som den strenge rektoren Warfield. Kathleen Freeman er nok et kjent ansikt for Lewis tilhengere hvor hun her spiller en av sine standardroller som sekretær. Filmen står pr i dag hos meg som en milepæl hvor den beviser franskmenns mentale tilstand til det verre. Det blir nok ingen Jerry Lewis maraton med det første,. 3/5 neste film : Blonde Cobra (1963) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
pretender 4 Posted June 19, 2012 Report Share Posted June 19, 2012 Kommer du til å rekke alle disse før du dør, tror du? Du røyker ikke eller noe? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.