1001 filmer du må se før du dør

[Mifune 0]

1001 film # 206 – Red River (1948)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/d7/Redriverposter48.jpg

Regi: Howard Hawks

Med : John Wayne, Montgomery Cliff

 

Tom Dunson har bygget seg et kveg imperium sammen med sønnen sin Matthew Garth, på vei Missouri med kveg gjør Matthew opprør mot Tom’s tyranneri og tar kvegt med seg til Kansas. Tom sverger hevn og følger etter

 

Noe kjølig forhold på settet mellom Wayne og Clift pga Clifts åpne homoseksualitet. Clift hadde en affære med John Ireland, som spiller Cherry Valance….de hadde også visstnok forskjellige stanser rent politisk, men ble enige om at politikk ikke skulle diskuteres i håp om at de skulle være venner på settet…helt til Wayne fant ut at Clift ikke bare var en hesterytter, men også en skinkerytter….humrehumre….

 

En sterk karakterdreven westernfilm av Hawks dette, manuset er av Dashiell Hammet så skarp og intelligent dialog er som forventet. Konflikten i denne filmen står ikke mellom protagonisten og indianere eller kvegtyver, indianere er også et konfliktelement, men fokuset er på uenighetene mellom far og adoptivsønn. Noe som gir filmen et Shakespearlignende tema. John Wayne storspiller, og er svært troverdig med ”gammelmanns” sminke. Han spiller eldre enn det han er, og Montgomery Clift stjeler mye av scenene med sitt lune tilstedeværende.

 

Walter Brennaner som Nadine Groot er filmens ”comic relief” men uten å overdrive det. Han balanserer veldig fint som filmens eksentriske og gammelmodige ”idiot” til å være den vise og erfarne klokmannen.

 

Filmens foto er noe ”bob bob”, mulig dette er pga da tidens begrensede tekniske muligheter. Skuespillerene synes av og til at de står foran et oljemaleri.

 

Det er veldig få western filmer som kvalitetsmessig kan sammenlignes med Red River, og jeg vet om fint lite andre filmatiske kvegtransporter som er like gode, Lonesome Dove er det nærmeste jeg kommer. Men med eller uten kveg så er Red River en fantastisk film å spandere de vel 2 timene den varer

 

5/5

Neste film : Rope (1948)

[Mifune 0]

1001 film # 207 – Rope (1948)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/8e/Rope2.jpg

Regi : Alfred Hitchcock

Med : John Dall, Farley Granger, James Stewart

 

Brandon Shaw og Philip Morgan dreper en dag en tidligere klassekamerat David Kentley, inne i leiligheten sin (som har en panoramautsikt over Manhattan skyline)De skjuler liket i en antikk kiste, som de senere bruker som bord til matservering til sine gjester senere den kvelden. Uvitende ankommer gjestene, offerets far, tante, forlovede og hennes ekskjæreste og offerets kamerat på middag.

En av Hitchcocks mest eksperimentelle filmer, redigert og filmet på en måte som får filmen til å virke som om den er filmet i et eneste kjør. Basert på et teaterstykke som synes tydelig da alt foregår inne i leiligheten. Morderene prøver å bevise for seg at de kan ”get away with murder” eller å drepe noen for å bare vise at en kan det.. En fremstilling av Nietches ”ubermensch” og gjøre mord til kunst kan en si er et underliggende tema.

 

Stykket igjen er basert på en virkelig hendelse der to studenter i 1924 drepte en 14 årig gutt for å vise at de kunne klare å komme unna med mord.

 

Ikke min favoritt film av godeste Hitch, men forstår at denne filmen har en fanbase da den er veldig eksperimentell med tanke på redigering osv. Plottet for min del er ganske fascinerende og interessant. Mens det som trekker er den klaustrofobiske (men kanskje påtenkte) følelsen av å være hele tiden inne i den fordømte leiligheten. Og de lange kontinuæse scenene som er uavbrutte opptil 10 minutter er ofte slitsomme og ikke bare underholdende

 

Alikevel en modig film laget av en "main stream" regissør, som tydelig elsker sitt arbeid (noe som gjorde nemlig den han er)

James Stewart spiller som vanlig en sympatisk fyr...

Anbefales til ukomplette Hitchcock samlinger og crimebuffs

 

4/5

Neste film : The Snake Pit (1948

[Mifune 0]

1001 film # 208 – The Snake Pit (1948)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/2a/Snakepit1948_62862n.jpg

Regi: Anatole Litvak

Med: Olivia DeHavilland

 

Plot:

Handler om en kvinne, Virginia som våkner opp i hjem for mentalt syke, og husker ikke hvordan hun havnet der.

Et drama om en kvinnes kamp om å gjenvinne sinnet, sjokkterapi og hydroterapi blir brukt. Ved flashbacks ser vi sakte hvordan og hvorfor Virginia havnet i psykisk uføre.

Ahhhh. Ingenting helbreder mer enn god gammeldags elektrosjokk terapi….

Olivia DeHavilland er alltid fin å se på, samt som hun er dyktig i faget….skriver ”er” siden hun til min store overraskelse er fremdeles i live. 94 år gammel og bor i Paris utrolig nok….eneste levende fra de 4 hovedrollene i Tatt Av Vinden.

Filmen hadde stor innvirkning, da flertallet av mentale sykehus måtte gjennomgå reformer og endre behandlingsmetodene. Tittelen kommer fra den middelalderske behandlingsmetoden hvor psykiske pasienter ble kastet i slangehull, da en slik metode ”logisk nok på den tiden” kunne gjøre friske til psykisk ustabile, og omvendt…

 

En riktig utrivelig film, kan minne om Requiem For A Dream (sluttdelen med Burstyn) Vanskelig å ikke føle de kalde veggene og sitte igjen i stolen med en klaustrofobisk følelse når en hører jerngitteret slamre igjen. Filmen berørte nemlig et tema sett på som tabu på 40 tallet og er viktig i den sammenheng.

En fengende stykke noir, som fascinerer stort spesielt med tanke på datidens behandling av psykiske pasienter. Vi har også den typiske helsesøsteren som misbruker sin autoritet, se opp for nurse Davis, og ikke minst den kyniske moren til Virginia som vi ser i flashbacks.

Olivia DeHavilland gjorde seg fortjent til en oscar for beste skuespillerinne

Uten tvil en film som må på enhvers må-se liste samt for interesserte av filmer som angår mental sykdom, og vær forberedt på godt skuespill overalt.

5/5

Neste film: The Lady From Shanghai (1948)

[Mifune 0]

1001 film # 209 – The Lady From Shanghai (1948)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/77/LadyfromS.JPG

Regi : Orson Welles

Med : Orson Welles, Rita Hayworth

 

Plot:

 

Fascinert av den vakre Mrs. Bannister får sjømannen Michael O’Hara til å melde seg på et bisart båtcruise, og ender opp i et komplisert mordkomplott

Første som jeg la merke til i denne filmen var den latterlige irske aksenten til Welles, den kunne han ha unngått synes jeg.

 

En noir thriller denne gang, som har en fin gjennomtrengende atmosfære av illebefinnelse med lett surrealistiske closeups, ikke ulikt noe en kan oppleve i David Lynch filmer. Fargerike karakterer, og like uforglemmelig, en kortklipt og blond Rita Hayworth….som er sexy som f…..Filmens klimaks ender i en ufortsigbar tvist.

 

En glimrende film laget av Welles kun for å få inntekter til å produsere en musikal basert på Verne’s Jorda rundt på 80 dager. En original og derfor herlig annerledes noir dette som anbefales til innkjøp.

Filmen er omtrent umulig å følge til tider noe jeg ikke tror jeg er alene om. Harry Cohn som var sjef for Columbia sa at om en kunne forklare filmen så skulle de få 1000 dollars, men vinner mye på de atmosfæriske scenene som er Welles signatur. Ikke verst til en produksjon å være som ble laget av en motvillig regissør, noe vi ofte i dag ser at det ferdige produktet ikke hadde blitt så bra

Filmens klimaks foregår i et legendarisk speilhus på et tivoli, ofte kopiert i filmer godt kjent i dag…

 

4/5

Neste film : The Paleface (1948)

[Mifune 0]

1001 film # 210 – The Paleface (1948)

http://www.drivinganddining.com/wp-content/uploads/2010/02/girlswithgunsjrpaleface.jpg

Regi : Normand Z McLeod

Med : Bob Hope, Jane Russell

”Whadda ya want ? A happy ending ??”

 

Jane Russell spiller Calamity Jane som blir tilbudt en benådning på et tiårlangt fengselsopphold om hun sporer ned tiltalte personer som selger våpen til indianere. Hun blir satt opp som partner med en noe tranginøtta av en tannlege, Bob Hope. Slik kan hun spore opp skurkene uten løfte dekket sitt da hun er en føderal agent. Det som skjer i stedet er at Hope blir feilaktig lurt til å tro at han har tatt livet av et dusin og mer indianere, i en av de mer artige scenene.

 

Før Blazing Saddles kom ut ca 25 år senere, så var dette sannsynlig den mest suksessfulle westernparodien noen gang utgitt. Bob Hope er virkelig festlig som den usannsynlige helten ”Painless” Peter Potter og Jane Russel viser et stort talent for komedie som Calamity Jane. Den beste biten av filmen er uten tvil jaktsekvensen, den delen er nok filmens store høydepunkt

Herlig tidløs komedie med moroklumpen Bob Hope, masse artige gags og onelinere gjennom hele filmen. Anbefales til de (oss) som liker fjollete og pur humor fra 40 tallet. Er vel en film du enten finner svært morsom eller ikke i det hele tatt, jeg tilhører første gruppe.

Eneste minus er at det kan bli drøy tid mellom gagsene, og at indianerne her blir fremstilt som atypiske villmenn, men slik var det på den tiden og det tross alt en komedie så det tilgis lett…

Anbefales til innkjøp

 

4/5

Neste film : The Red Shoes (1948)

[Mifune 0]

1001 film # 211 – The Red Shoes (1948)

 

Regi : Pressburger & Powell

Med : Moira Shearer, Anthon Walbrook

 

Datidens “Cohenbrødre” i mine øyne har enda ikke skuffet med sine kvalitetsfilmer, noe kjedelig var # 181 - I Know Where I’m Going.

Under det strenge oppsynet til den karismatiske ballett impressario Boris Lermontov, blir hans understøtter realisert deres fulle løfte av deres talenter, men til en pris: den ytterste hengivenhet til kunsten og komplette lojalitet til Lermontov selv. Under hans omtrentlige besettelse blir unge ballerina Victoria Page guidet til stjernene, men får oppleve hans harme da hun forelsker seg i komponisten Julian Craster. Vicky velger å forlate kompaniet for å gifte seg med Craster, men opplever at hun blir stadig dratt mellom hennes lyster og Lermontovs krav.

 

Fakta :

En stor favoritt av regissører som Brian De Palma og Martin Scorsese

Flere anerkjente dansere og danserinner er med i filmen (jeg kjenner ingen)

(kilde : Wiki, Imdb)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/6c/Red_shoes.jpg

Synspunkter :

 

Innpakket i en prektig gnistrene fargeorgie, en "off-the-beaten-track" samling av klassiske musikkstykker, og en skjebnesvanger knivegg som fanger opp det tvetydige av tradisjonelle eventyr.

 

En film om dansere med dansere og da spesielt ballett, og har en i tillegg øye for gode skuespillere så er ikke dette en dårlig film. Den tar for seg den krevende hverdagen til ballettdansere og komponister.

En film som også tar for seg det vanskelige valget mellom karriere og kjærlighet. Nå har jeg ikke store sansen når det kommer til ballett og dansing generelt, men lidenskapen fremført av dyktige skuespillere gjør filmen universell. Filmen har også dansescener som bør lokke de danseinteresserte.

Troverdig, velspilt, velregissert, engasjerende og fotografisk eksemplarisk. En småsexy rødhette er heller ikke feil.

Anbefaler bluray versjonen til innkjøp

 

5/5

 

Neste film : The Treasure Of Sierra Madre (1948)

[Mifune 0]

1001 film # 212 – The Treasure Of Sierra Madre (1948)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/1/12/Treasuremadre.jpg

Regi : John Huston

Med : Humphrey Bogart

Spoilers :

 

Synspunkter : Kvalitetsmessig er den tvers gjennom, stø regi, gode skuespillere, spennende og engasjerende. Livet til gullgravere, frykten for bandidos og den paranoiaen for at sidemannen skulle ta ræva på deg var godt gjennomført. Så langt en virkelig god film…

Dette må neste være den filmen som Bogart virkelig viser hva han er laget av skuespillermessig, en karakter som er paranoid og virkelig skrudd til tider. En får nesten sympati med ham mot slutten, helt til en husker hva han egentlig er.

John Huston var en krevende regissør, og når en ser filmer føler en nesten den tørre ørkensanden og til tider miserable følelsen av å ikke stole på noen. Og som om det ikke er nok så dukker det desperados opp ute etter gullet.

 

Likte ikke slutten, greit nok at Bogart måtte bøte med livet, men at alt gullet forsvant pga en stiv kuling, og gjorde de mer oppegående graverne tømt for hard arbeid og det endte i latter var mildt sagt j”#¤ irriterende. Jada….. det er mer i livet enn gull og penger osv. osv. osv. Moraliserende til tusen !. Men det endte jo godt og de tok det som sagt med et smil osv. men det ødela litt for meg…. her har de jobba i fjellet noen år så forsvinner det like kjapt som fisen ut av buksa.

 

Kvalitetsfilm med eventyr på høyt plan, legendariske replikker og gull atter gull.

Anbefales til innkjøp eller kanskje leies om en ikke liker overmoraliserende endinger.

 

4/5

 

Neste film : Louisiana Story (1948)

[Mifune 0]

http://www.filmreference.com/images/sjff_01_img0298.jpg

 

1001 film # 213 – Louisiana Story (1948)

 

 

Regi : Robert Flaherty

 

Med: Joseph Boudreaux

 

” Dokumentarens ” far Robert Flaherty har her flyttet seg fra arktiske strøk til det varme sør, hvor vi får se den eventyrlystne cajun-gutten Alexander Napoleon Ulysses Le Tour’s utforskende lek i Louisiana sumpene, eller ”the bayou” som det heter.

 

Et oljeselskap kjøper et stykke land fra den enkle og fattige familien, hvor vi får se arbeidet til oljearbeiderene. Livet til dyrene i bayouen er også en ”karakter”

 

Filmen har blitt feilaktig fremstilt som en dokumentarfilm på et uforklarlig vis, den har en fiktiv handling og fiktive karakterer som beviser dette. Filmen derimot er preget av dokumentarisk filming, ikke ulikt Flahertys stum”dokumentar” Nanook of the north.

 

Det er et eller annet ”disney” med denne, veldig artig fremvisning av det enkle liv av det vi så fint vil kalle ”hillbillys” eller rednecks” som bor i sump områdene i Amerika. Skuespillerene er ikke proffe teaterfolk, men lokale innbyggere(noe som byr på et mindre spekter skuespillertalent angår).

 

For å si det kortest og enklest mulig, en film som er egentlig bare interessant pga av det visuelle. Den er ”fin” å se på….

 

3/5

Neste film : The Heiress (1949)

[Mifune 0]

1001 film # 214 – The Heiress (1949)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/d5/Heiress_wyler.jpg

Regi: William Wyler

 

Med : Olivia DeHavilland, Montgomery Cliff

 

Handler om Catherine Slope, en enkel og sjenert dame som forelsker seg i den attraktive Morris Townsend. Faren til Catherine mistenker Morris for å være ute etter familiens formue og forbyr henne noe ekteskap. Morris og Catherine planlegger å rømme sammen, men hun blir forlatt av Morris som ikke møter opp. Bitter og temmelig pizt sitter hun igjen med farens formue etter hans død. Men Morris dukker opp på døra noen år senere for tilgivelse og med en forklaring.

 

Et kostymedrama satt til 1800 tallets London, hvor vanskelig kjærlighet er på plakaten. Om Morris virkelig er ute etter pengene eller virkelig er forelsket i Catherine blir aldri påvist. Og det er det som holder filmen engasjerende og interessant.

 

Skuespillet er topp, Olivia DeHavilland er glimrende, Montgomery Cliff er troverdig og glatt. Faren Austin Slope spilt av Ralph Richardson er rett ut fantastisk (han spiller for øvrig Gud i Time Bandits og Satan i en episode av Tales From The Crypt).

 

Filmens svakhet er regien av Wyler, som tidsmessig skal foregå over flere år, virker det som alt foregår iløpet av en uke, da mista en litt troverdigheten.

 

Anbefales for kostymedrama og romantikk tilhengere.

3/5

Neste film : Kind Hearts & Coronets (1949)

[Mifune 0]

1001 film # 215 – Kind Hearts And Coronets (1949)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/1/18/Kind_Hearts_and_Coronets.jpg

 

 

Regi: Robert Hamer

 

Med: Dennis Price, Alec Guinnes

 

Dennis Price spiller Louis Mazzini. 8 medlemmer av D’Ascoyne familien er foran ham I køen for hertugtittelen. Alec Guinnes spiller alle 8, inkludert en aktiv mann i sine unge 20 år, en skrøpelig 80 åring og en stemmerettighetskvinne. Joan Greenwood som ”femme fatale” og Valerie Hobson spiller Louis to kjærlighetsinteresser.

 

Filmen blir sett på som den beste av alle filmer utgitt av Ealing studios. Guinnes storspiller, og minner meg mye om Peter Sellers i Dr. Strangelove. Price er selvsagt ”priceless”

 

Morsom film med morbid humor, hvor Mazzini dreper hvert medlem av adelen på geniale måter.

En svart engelsk komedie i stil med Chaplins’ Mons. Verdoux. Anbefales til alle som elsker engelsk humor.

 

5/5

Neste film : Gun Crazy (1949)

[Mifune 0]

1001 film # 216 – Gun Crazy (1949)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/2e/Guncrazyposter.jpg

Aka Deadly is the Female

 

Regi: Joseph H. Lewis

 

Med :Peggy Cummings, John Dall

 

Siden han var barn, Bart Tare har alltid elsket våpen. Etter å vært i militæret flere år, tar vennene hans med ham til et karneval hvor han møter den perfekte jenta, Annie, en skarpskytterske i et ”side-show” som elsker våpen like mye som han. De stikker av sammen og gifter seg, men Annie er ikke lykkelig med deres finansielle situasjon, så på hennes befaling begynner de et landsomdekkende ransjobber. Bart som aldri har skutt noe for å drepe blir dratt ned i fortapelsen av en grådig og voldelig kvinne han elsker.

 

Basert på eskapapedene til Bonnie & Clyde. Filmen strakk sensuren med ”heavy petting” og seksuelle innuendoer samt at den var noe voldelig.

 

Innovativ med at regissøren festet kamera til en 50 ” planke i baksetet på bilen de kjørte ransjobbene i. Første ranscenen er filmet i et kjør fra baksetet og gjør filmen unik i sin tid.

 

Herlig tidløs gangsternoir som inspirerte filmer som Bonnie & Clyde og Borderlands. Noe sentimentalitet fra Bart siden hans store svakhet er drap. At han ikke stakk fra psykokjerringa med en gang han forstod hvor krevende hun var er ikke troverdig.

 

5/5

Neste film : Adam’s Rib

[Mifune 0]

1001 film # 217 – Adam’s Rib (1949)

 

 

Regi: George Cukor

 

Med : Spencer Tracy, Katherine Hepburn

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/72/Adamsrib.jpg

"Lawyers should never marry other lawyers. This is called inbreeding, from which comes idiot children and more lawyers."

 

Aktor Adam Bonner (Spencer Tracy) blir utpekt til en sak mot en kvinne (Judy Holliday) som skulle skremme sin utro ektemann og hans elskerinne, ved å skyte ham i skulderen. Bonners kone, Amanda (Katharine Hepburn),som også er advokat bestemmer seg for å forsvare kvinnen i rettsaken. Hver teknikk blir brukt for å vinne saken og rettsalens anspenthet går over i ekteparets bopel.

 

Spencer Tracy og Katherine Hepburn ser ut til å trives i rollen som mann og kone, i denne romantiske komedien hvor mye foregår i en rettsal. Skuespillet er ikke noe å utsette på.

 

Filmen har vært en støpeform for flere lignende filmer. Mulig den var original i sin tid, men den blir en klisje for oss som har sett så alt for mange lignende filmer fra før.

 

Er ingen tilhenger av romantiske komedier, men gode skuespillere hjelper godt på.

 

3/5

Neste film : Whiskey Galore (1949)

[Mifune 0]

1001 film # 218 – Whiskey Galore (1949)

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/6f/Whisky_galore_uk_dvd_cover.jpg

 

Regi : Alexander McKendric

 

Med : Basil Radford

 

 

 

Basert på en sann historie, i 1941 februar på vei til Jamaica ble skipet SS Politician senket utforbi en skotsk øy med 250 000 tusen flasker whiskey. Øybeboerne prøver å få med seg så mange flasker de kan før myndighetene ankommer for å beslaglegge drikkevarene.

 

En trivelig komedie hvor øybeboerenes desperate søk etter en dram whiskey pga rasjonering er gjort til en vanskelig jobb. Men som en moral utenom det vanlige er at det er alltid en dag derpå…. etter de har drukket opp 200 l whiskey er det kun de om ikke rører drikka som er lykkelige.

 

En original og fin komedie som passer fint til søndags formiddag (lyden bør skrus ned pga titt og ofte sekkepipespilling).

 

4/5

 

Neste film White Heat (1949)

[Mifune 0]

1001 film # 219 – White Heat (1949)

 

Regi:Raoul Walsh

Med: James Cagney

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/f/f2/WhiteHeat.jpg

 

“Made it, Ma! Top of the world!”

 

En psykopatisk kriminell med morskompleks rømmer fra fengselet og leder den gamle gjengen hans i en kjemisk fabrikk på lønningsdagen..

 

James Cagney er Cody Jarett og han er virkelig “white hot” i denne filmen, så storspillende har jeg ikke sett ham før. Legendarisk uten tvil.

 

Her er han skikkelig iskald og psykoptatisk, under skruene av den manipulerende mora og litt vel forelsket i Verna, som er filmens "femme fatale".

 

Et realt gangsterepos som anbefales alle noirtilhengere og gangsterfeinschmeckere…

Denne filmen har ingenting negativt i mine øyne, så langt på topp listen av alle noir filmer jeg har sett…

 

5/5

Neste film : The Reckless Moment (1949)

[Mifune 0]

1001 film # 220 – The Reckless Moment (1949)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/71/The_Reckless_Moment.jpg

Regi : Max Ophuls

 

Med : James Mason, Joan Bennett

 

Lucia Harper (Joan Bennett) prøver å dekke over det hun tror feilaktig er hennes datters mord på en uønsket beiler. Inn kommer Martin Donnelly (James Mason), en glatt og sleip mann med forbindelser innen organisert kriminalitet som prøver å presse Lucia for penger da han sitter på brev skrevet av hennes datter, som han truer å levere til politiet.

 

En slags noir film snudd på hodet, hvor i denne det er en kvinnelig antihelt, og mannen overtar rollen som en slags ”homme fatale”. James Mason i hans tredje amerikanske produksjon som slesk gangster som sympatiserer offeret sitt.

 

Joan Bennett hadde en lang lang skuespiller karriere som begynte en gang på 20 tallet. Kanskje mest kjent som Madam Blanc fra Suspiria. Vi følger henne gjennom den desperate jakten etter 5000 dollars og ikke minst noiaen som følger hennes gnagende samvittighet.

 

God thriller med gode skuespillere, en tvist på noirformen som gjør filmen original og et friskt pust.

 

4/5

 

Neste film : The Third Man (1949)

[Mifune 0]

1001 film # 221 – The Third Man (1949)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/21/ThirdManUSPoster.jpg

Regi: Carol Reed

 

Med : Joseph Cotten, Orson Welles

 

Plot :

 

Ved ankomst i etterkrigens Wien (som er delt opp i en fransk,russisk,engelsk og amerikansk del) oppdager forfatteren Holly Martins (Cotten) at skolevennen hans Harry Lime (Welles) som inviterte Martins samt hadde et jobbtilbud til han, døde i en bilulykke. I en by delt opp i flere nasjoner, oppdager Martins at historiene fra flere parter ang. Lime’s død ikke stemmer og hans involvering innen det svarte markedet.

 

Fakta :

 

#65 pr.d.d. på Imdb topp 250 liste

 

Bernard Lee i en noe yngre utgave dukker opp som Sergeant Paine (bedre kjent som den gode gamle M fra 007 filmene)

 

Manuset er skrevet av Graham Greene

 

Synspunkter :

 

En film jeg trodde var regissert av Welles, og det virket litt sånn da jeg så den og. Obskure kameravinkler, fargerike karakterer er bare noen få nøkkelord som beskriver filmen. Grov lysetting og tysk sort/hvit ekspressjonisme er andre om jeg får stjele litt fra Wiki.

 

En spennende film hvor internasjonal spenning rett før den kalde krigen lurer bak kulissene og blir også en del av atmosfæren.

 

Sett med dagens øyne er den allikevel et habilt og godt mordmysterie, som lider en smule av noe romantikk, nødvendig da med tanke på publikum. En dristig film med tanke på sensuren (nakne danserinner osv.

 

Filmens foto er unik da en får i tillegg til obskure vinkler og tysk ekspressjonisme, får se Wien i ruiner, nedbombet og fæl. De store katedralene og resterende bygninger av arkitektonisk verdi står noen igjen og viser til en bedre tid ( eller ”gamle Wien” som narrasjonen indikerer en aldri fikk oppleve)

 

En spennende film som minner meg litt om tidlige Hitchcock produksjoner, gode skuespillere og tvister som overrasker den dag i dag og jeg skriver en ny favoritt på listen min….

 

Legg merke til : The Swiss Guckoo speech, som er parodiert og velkjent, ca 1 t 21 minutter ut i filmen…KNALL !!

 

"in Italy, for thirty years under the Borgias, they had warfare, terror, murder and bloodshed, but they produced Michelangelo, Leonardo da Vinci and the Renaissance. In Switzerland, they had brotherly love, they had five hundred years of democracy and peace – and what did that produce? The cuckoo clock.""

5/5

Neste film : On The Town (1949)

 

kilder: Imbd og Wiki

[Mifune 0]

1001 film # 222 – On The Town (1949)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/72/On_the_Town_poster.jpg

Regi: Stanley Donen , Gene Kelly

Med: Gene Kelly, Frank Sinatra, Jules Munshin

 

Tre sailorboys (Sinatra, Kelly og Munshin) er ute for å male byen rød, de danser seg gjennom byens severdigheter samtidig på jakt etter damer……

 

En uhøytidelig morsom film med gledesspredende dansing og synging. Plenty kjapp og treffende dialog.

 

Flertallet av sangene derimot virker noe tvunget og derfor lite catchy med unntak fra låter som New York, New York og You’re Awful.

 

Ikke nødvendigvis en film jeg setter meg ned for å se, og hadde nok ikke sett den hadde det ikke vært fordi den er på lista. Men den fikk frem et glis og to. Ser den gjerne en gang til og ser frem til filmer som An American In Paris og Singing In The Rain som kommer før eller senere på lista som også er mer kjente Gene Kellyfilmer.

 

Første musikalfilm som ble filmet on-location.

 

3/5

 

Neste film : Orphée (1949)

[Mifune 0]

1001 film # 223 – Orphée (1949)

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/1/14/Orpheeposterfrench.jpg

Regi : Jean Cocteau

Med : Jean Marais, Francois Perier, Maria Casares

 

Orphee er en poet som blir besatt av Døden (Prinsessen). Orphee’s kone, Eurydice, blir drept av Prinsessens håndlangere og Orphee følger etter henne i Etterlivets rike.

 

Basert på den greske myten om trubaduren Orfeus som går gjennom det samme, bare her i filmen er handlingen satt i nåtidens (1949) Paris.

 

Filmen har tydeligvis inspirert A-Ha’s Take On Me musikkvideo

 

Synspunkter :

 

Jeg forventet noenlunde eventyr eller fantacy type film da jeg begynte å se den, og var for så vidt det jeg fikk. Cocteau fryder seg tydligevis i den mer asbstrakte kunstformen.

 

Filmen har flere eksempler på abstrakt kunst som f.eks en kafemeny som har bare blanke ark og har ordene ”Nudisme” på coveret, en radio som sier meningsløse og abstrakte ord (som er like de sendingene som ble sendt under krigen mellom England og Frankrike), en rettsak i etterlivet ikke ulik et avhør av nazister. Osv osv….Cocteau var noe besatt av kodede meldinger tydeligivis.

 

Artig film egentlig, og ikke minst skrullete….Marais, Cocteau og flere andre bohemer var visstnok skrulletøser hele gjengen.

 

Ikke helt min type tekopp, men den er i hvert fall original og sær.

Cocteau var flink med spesial effekter, det viste han i La Belle Et La Bete som også hadde Marais. Denne filmen har ikke så mange effekter, men bruk av speil som døden bruker til dør inn til de levendes verden er noe (krevende da) imponerende laget. Alt fra kameravinkler til bruk av store kar fylt med flytende kvikksølv.

 

Masse melodrama stagger også noe av filmen, kunstig skuespill av skrulletøsen Marais. Men hele filmen er jo tydeligvis et abstrakt kunstverk skal en tro eliten, men ikke noe for meg.

 

Jeg setter pris på den originialiteten som filmen viser til, og har ikke noe mot bruk av poesi i film osv. Liker også bruk av gamle myter i filmer, men dette er nok en film som bohemen og kultureliten får mest ut av. Frem med pologenseren og frukt-tobakken og sett på litt Cocteau.

 

3/5

 

Neste film : Asphalt Jungle (1950)

[Mifune 0]

1001 film # 224 – The Asphalt Jungle (1950)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/c/cd/The_Asphalt_Jungle_poster.jpg

Regi : John Huston

Med : Sterling Hayden, Jean Hagen, Marilyn Monroe, Louis Calhern, Sam Jaffe

 

Plot :

 

Et gigantisk juverlkupp går som planlagt, men uflaks og bedrageri er ranerenes fall.

 

Synspunkter :

 

En ”caper” eller ransfilm, som en kan ved logisk tankegang vite hvordan det ender med tanke på sensuren eller Hay’s administrasjonen..

 

Selve filmen har noe realistisk over seg, den er nærmest en studie innen en kriminell handling (her et juvelran) og i tillegg har skuespillere som var ukjente i den tiden og samtidig var gode skuespillere så får vi en film som fenger og underholder og med en stødig regissør bak roret gjør dette til en habil ransfilm. Ikke mye score å snakke om, åpningsdelen og så 107 minutter senere er alt, totalt 6 minutter med filmmusikk. Noe som gjør filmen noe mørk og gir filmen et slags naturlig bilde.

 

Legg merke til : Sam Jaffe som ”criminal mastermind” Doc Erwin Riedenschneider og Louis Calhern som den tvetunga Alonzo Emmerich. Marilyn Monroe som "golddigger" er klassisk !

 

En meget inflytelsesrik film, som har påvirket tvserier og filmer som Rififi (1955) og alt i alt en virkelig spennende noir ransfilm som alle bør få med seg…

 

Glimrende film får topp karakter for sitt naturalistiske preg og skuespillere som Jaffe og Calhern, finner ikke noe negativt med denne….Huston på sitt beste

 

5/5

Neste film : Rashomon (1950)

[Mifune 0]

1001 film # 225 – Rashomon (1950)

http://www.filmforum.org/films/rashomon/rashomon1.jpg

 

Regi : Akira Kurosawa

Med : Toshiro Mifune

 

Handlingen er satt til det feudale Japan.

 

En film jeg tror og håper de fleste her inne har sett, og muligens har meninger om. Filmen kort forklart tar for seg en voldtekt/drap fortalt gjennom flashbacks (i et flashback) av fire vitner, banditten/voldtektsforbryteren?, kona, samurai-ektemannen(gjennom et medium) og tømmermannen.

 

Historien begynner med at en prest og tømmermannen venter på at regnskuren skal gi seg under en stor port (som skiltet sier Rashomon), de forteller sin historie da om tømmermannens vitnesbyrd og hva som ble fortalt i rettsaken av banditten, kona og ektemannens ånd (gjennom et medium) til en tilfeldig forbigående.

 

Hvem som forteller sannheten er det opp til publikum å velge….

 

Handlingen legger vekt på den subjektive sannheten og hvor usikkert den nøyaktige fakta kan være. Det også lagt allegoriske og symbolske tolkninger mot Japans tap av WW2 og bruk av atombomber.

 

Filmen er ifølge Kurosawa en refleksjon på livet og at livet ikke har en nødvendig mening.

 

Basert på to bøker, Rashomon og In the Grove av Ruynosuke Akutagawa. Sistnevnte bok er filmens hovedfortelling hentet fra.

 

Helt enkelt er jo dette et mordmysterie, en nærmest klassisk ”whodunnit” type film….filmens genistrek er måten den er fortalt på. En tydelig inspirasjon til flere av dagens moderne filmer, jeg nevner f.eks A Night At McCool, Usual Suspects osv. Noe som gjør at filmen er unik og original.

 

Settene er minimale (Porten, rettsalen og skogen) en slags nikk fra Kurosawa som likte stumfilmenes enkelhet.

 

Fin filmscore av Hayasaka, lager en atmosfære som kler filmen veldig godt.

 

Kinematografien er også unik, symbolisme som bruk av lys, bruk av kamera mot solen… nå er ikke symbolisme min sterke side men det bør nevnes.

Skuespillerene kan virke litt teatralske, stive og noe melodramatiske. Men det legger en nesten ikke merke til da brorparten er gode skuespillere.

 

Regien er selvsagt fantastisk, bruk av flere kameraer for å filme en scene gjør at filmen virker som om den er filmet i et ”take”, bruk av tidlig håndholdt kamerateknikk bør også gi en liten tommel opp.

 

Filmen er ikke min Kurosawa favoritt, men den er uten tvil et mesterverk.

 

Legg merke til :

 

Mediumscenen…hvor ånden til samuraiektemannen taler sitt vitnesbyrd om hva som hendte via et medium. Musikken og mannestemmen over det kvinnelige mediumet er glimrende.

 

4/5

Neste film : Winchester’73 (1950)

[Mifune 0]

1001 film # 226 – Winchester’73 (1950)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/6b/Winchester_73_-_1950-_Poster.png

Regi : Anthony Mann

Med : James Stewart. Rock Hudson, James Best

 

Handler om Lin McAdam (Stewart) som er ute etter sin fars morder, Dutch Henry Brown (McNally). Etter å ha vunnet over Brown i en skarpskytter konkurranse i Dodge (hvor det ikke er lov å bære våpen til vanlig pga godeste sheriffbrødrene Earp), hvor han vinner det fantastiske Winchester’73 geværet (våpenet som vant det ville vest, 133 ble laget). Brown stjeler våpenet etter å ha slått ut Lin i et bakhold.

 

Her følger vi våpenet i det det forlater Browns hender etter å tapt et pokerspill, til en indianerhandler, så til Indianerhøvdingen Young Bull, videre til Steve, en feiging som blir skutt av Waco Doan, for så å havne i Browns hender igjen.

 

 

Mer vaskekte western blir det nesten ikke, her har du lovløse cowboyer, indianere og blåjakker. James Stewart i en mer voldelig rolle her, men alikvel sympatisk, han tjente utrolige 600 000 dollars på denne filmen, pga at han fikk en prosentandel og derfor en lavere skatteandel visstnok…sinnsykt mye penger på den tiden. Han fikk også da spille filmen Harvey som kom i 1950

 

Fin fortellerstil der vi følger Winchesteren like mye som karakterne, den blir som en egen karakter

 

Herlig forrykende western med masse action, Fritz Lang skulle egentlig lage den, men havnet i Stewarts regissørvalg nemlig Anthony Mann, og dette ble hans første A film.

 

Frem med popcornet og nyt denne action/western til fulle….

 

Legg merke til :

 

En veldig ung Tony Curtis som blåjakke og scenen hvor Lin skyter gjennom et frimerke festet til en ring (utført av skarpskytterlegenden Herb Parsons)

 

4/5

 

Neste film : Rio Grande (1950)

[Mifune 0]

1001 film # 227 – Rio Grande (1950)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/0f/RioGrande.jpg

 

Regi: John Ford

Med : John Wayne, Maureen O’Hara

 

Filmen tar sted etter borgerkrigen, når unionen fokusert å ta rotta på apachene. Union offiseren Kirkby Yorke har ansvaret å trene rekrutter ved en utpost rett med Rio Grande. En av rekruttene er hans sønn som han ikke har sett på 15 år. Til tross for at mora dukker opp og vil ta sønnen med hjem, nekter han. Mora, Kathleen og Kirby har vært separert i årevis forelsker seg på nytt og bestemmer seg for å prøve på nytt. Men Yorke har en tøffere kamp i vente når han har en utradisjonelle metode for å lure apachene, noe som kan føre til krigsrett.

 

Synspunkter :

 

Siste film i Fords “cavalry” trilogy. Fort Apache og She Wore A Yellow Ribbon var navnet på de to andre, alle med John Wayne i rollen.

 

 

Rio Grande er basert på faktiske hendelser, blant annet den dramatiske krysningen av Rio Grande, hvor to stuntmenn druknet. Filmen er filmet i Monument Valley som er velkjent fra omtrent samtlige Ford filmer.

 

 

John Wayne gjør en god jobb her, og det er for så vidt ikke noe å utsette på noen av skuespillerne heller, men Wayne stikker ut som en karismatisk og troverdig oberst.

 

 

Ellers ble dette omtrent Pearl Harbor om att for meg. Lang og tekkelig romanse og selvglorifisering av det amerikanske forsvaret gjør dette til en kjedelig affære gjennom omtrent hele de første 1t20min, resterende 25min tok seg noe opp.

 

 

Fin å se på, fin musikk, noen få fine actionscener og stort sett kjedelig

 

3/5

 

Neste film : All About Eve (1950)

[Mifune 0]

1001 film # 228 – All About Eve (1950)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/22/AllAboutEve.jpeg

Regi : Joseph L. Mankiewicz

Med : Bette Davis, Anne Baxter

 

Handler om teaterverdenen denne gang, Bette Davis spiller den respekterte, men aldrende Broadway stjernen Margo Channing, Anne Baxter spiller Eve Harrington, som overbeviser Channing om at hun er hennes store fan, og dermed klarer å få seg en jobb som hennes assistent, noe som ender opp med at hun gradvis truer mer og mer Channings karriere og privatliv ved å bli den store nye stjernen.

 

Skal være basert på en anekdote av den tyske skuespillerinnen Elisabeth Bergner, ang. Mary Orr som hadde et lignende forhold mellom 1943-1944.

 

Filmen er også Marilyn Monroes første viktige, men liten rolle.

 

Dette er den typen klassiker som en ikke ser blir laget i dag, mest fordi det jeg tror i hvert fall er at publikum krever mer. Og at denne typen ligner mer og mer på det vi ser på som såpeopera i dag.

 

Bette Davis er fantastisk som den aldrende Margo Channing. Hun stjeler samtlige scener og gjør filmen uforglemmelig.

 

Det blir litt for mye såpeopera for min smak dette her, og derfor utenom scenene med Davis blir filmen noe kjedelig til tider. Mye dialog og det eneste som driver filmen er karrierestigen til Eve, spilt av den noe kjedelige Anne Baxter.

 

Scenografien er fin nok, og minner meg litt om Lubitsch’s filmer som hadde den glamorøse og det luksuriøse utseende.

 

Godt skuespill rent gjennom, Bette Davis alene dro denne filmen opp til følgende karakter :

 

4/5

 

Neste film : Sunset Blvd (1950)

[Mifune 0]

1001 film # 229 – Sunset Blvd (1950)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/0a/SunsetBoulevardfilmposter.jpg

Regi : Billy Wilder

Med : William Holden, Gloria Swanson, Erich Von Stroheim

 

"I'm ready for my close-up mr. Demille"

 

Handler om en utbrent manusforfatter, Joe Gillis (William Holden) i Hollywood, som etter å blitt forfulgt av kredtorer så befinner han seg ved et glemt hollywoodpalass, ubebodd ved første glans. Bebodd var det ”indeed”, tidligere hollywoodstjerne fra 20tallet Norma Desmond (Gloria Swanson), en falmet stjerne fra stumfilmens æra. Hun tar ham inn i håp om å få Joe til å lese og omskrive et manus hun i årevis har arbeidet med.

 

Sammen med tjeneren Max (Erich Von Stroheim) som sitt hovedansvar er å skjerme Norma fra det virkelige livet utenfra som har glemt henne for lenge siden. Han skriver fanbrevene som holder henne skjøre mentale tilstand ved like.

 

 

La oss begynne med skuespillerene, William Holden som da var filmens ukjente ansikt, mest kjent for mediokre filmer fra denne tiden. Flere skuespillere gikk gjennom kverna før han, mot Wilders vilje til å begynne med ble filmens hovedrolle. Jeg synes han gjør en fin karakter, laidback og passe desperat etter penger.

 

Gloria Swanson er glimrende, en skikkelig stjerne. Hun spiller omtrent seg selv. Både den virkelige Gloria og karakteren Norma var store stjerner under stumfilmens æra. Eric Von Stroheim var en som regisserte filmene hennes, som ironisk nok spiller hennes butler/tjener. Samme gjorde Cecile DeMille. Hun samlet ektemenn og brukte en haug med penger (angivelig 8 mill på 20 tallet alene). Da lydfilmen kom klarte ikke Norma Desmond tilvenningen, og der slutter sammenligningen. Swanson ble oscarnominert for rollen som Norma, og gjorde en rekke tvjobber på 60-70 tallet før hun pensjonerte seg.

 

Eric Von Stroheim var et artig gjensyn, nå har jeg sett filmer av og med ham fra stumfilmenes tid, blant annet Foolish Wives, han dukket også opp som Capt. Von Rauffenstein i La Grande Illusion.

 

Han gjør en like uforglemmelig rolle her. Legg spesielt merke til scenen hvor han og Joe er i garasjen og han nevner de tre store talentregissørene fra stumtida: D.W. Griffith, Cecile De Mille og Max Von Mayerling. (som sistnevnte egentlig er Erich Von Stroheim)

 

Filmen har en masse artige referanser fra stumfilmtida, likte spesielt scenen hvor Joe’s narrasjon forteller om Norma’s venner og kolleger fra stumfilmtida kom for å spille kort, folk som folk hadde glemt for lenge siden…de blir nevnt uten navn, men en kjenner glatt igjen en eldre Buster Keaton og H.B Warner.

 

Jeg bør egentlig kommentere Wilders regi, men filmen er på den store topp lista til AFI, så det burde si seg selv, egentlig har jeg ikke peiling på hva en skal si om god regi. Filmen har allikevel en fin flyt og atmosfære. Sammen med skuespillerene får vi en perfekt film.

 

En haug med flotte replikker, utrolig velskrevet...

 

En helt fantastisk film som blir enda bedre om du har sett en og to store stumfilmer, og gjerne vet litt om dem da filmen har flere referanser fra disse. Rett og slett en ubeskrivelig kul film, velspilt til tusen og gjør dens noe triste klimaks U F O R G L E M M E L IG.

 

En ny favoritt er risset inn i tapeten…..og ja dette er første gang jeg ser den !

 

Kjøp den, ei den og SE den !!! Et lite tips til dere som ikke har sett den, filmen får ekstra dimensjoner hvis en allerede har sett filmer som f.eks Foolish Wives av Stroheim. også DW Griffith samt Demille sine episke stumfilmer. Stumfilmene i 1001 er en fin pekepinn.

 

5/5

Neste film : Los Olvidados (1950)

[Mifune 0]

1001 film # 230 – Los Olvidados (1950)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/08/Los-Olvidados-Poster.jpg

Alt:tittel : The Young And The Damned

 

Regi : Luis Bunuel

Med : En haug ukjente mexikanske småbarn

 

Handler om Pedro, Big Eyes og ”el Jaibo” som er medlemmer og sistnevnte leder en gjeng med kriminelle småunger i Mexico. Vi får oppleve den voldelige og fattige hverdagen med likegyldige foreldres og myndighetenes behandling av rakkerungene.

 

Luis Bunuel lager her en som kan ligne på en typisk neo realistisk film, men har likevel bare elementer av den, samt noe surrealisme mer om det kan dere lese om her i wiki-artikkelen.

 

En lite optimistisk film for å si det mildt, dens innhold får meg til å tenke på filmer som Cidade De Deus og andre lignende filmer.

 

Kontroversene lot seg ikke vente på, den provoserte pressen, myndighetene, middel-og øvre klassefamilier slik at traileren ble fjernet etter 3 dager.

 

Om ikke filmen er direkte velspilt så provoserer den litt i dag og. Møkkete og skittent bilde gir filmen et naturlig bilde. Temaet er like viktig i dag som da, den tar for seg den uendelige syklusen av fattigdom og fortvilelse.

 

Anbefales til folk som er ute etter et usminket og seriøst bilde av elendigheten i storbyen Mexico.

 

DVDutgaven skal inneholde en alternativ "happy ending"

 

4/5

 

Neste film : In A Lonely Place (1950)

 

 

Kilder : Wiki & Imdb