1001 filmer du må se før du dør

[Mifune 0]

Hæ? Forklar.

 

Ellers gir wikipedia-oversettelser kryss i margen og anklager om plagiat fra den akademiske seksjonen.

 

"The story is noted for its complexity, with many characters double-crossing each other and many secrets being exposed throughout the narrative. The title is a euphemism for death; it refers to a rumination in the book about "sleeping the big sleep"."

 

 

synes hun er stiv og stokkete. Klein og kjedelig.

 

så lenge meningene er mine egne og fakta delen er noe jeg har hentet og oversatt fra en annen nettside må du sette så mye kryss du vil. Må en ikke ha akademisk utdanning for å i det hele tatt skal ta seriøst plagiatanklager ?

[Frenzy 5]

Nå høres jeg sikkert kjedelig ut, men når 50 prosent av teksten er fakta så hadde det kanskje vært redelig å gi beskjed at det er hentet direkte fra wikipedia. Menmen, det største problemet er: når du bruker poengskala, samt har en så kort personlig begrunnelse så har jeg ingen aning om hva som ligger til grunn. Sant nok, der står en kort beskrivelse av hva som "trekker ned", men jeg føler etter 189 anmeldelser at jeg ikke kjenner Mifune og hva du syns er interessant og uinteressant.

 

Men når alt kommer til alt så er det så lite aktivitet på dette forumet at til og med litt skrale tekster ønskes velkommen. Så for all del, fortsett med prosjektet ditt.

 

Bacall synes jeg er alt annet enn stiv og stokkete, klein og kjedelig. Hun er kanskje den noir-dama som uttrykker mest med ansiktet sitt og som har en egen subtil skuespilllerstil som jeg mener passer svært godt inn i noir-universet. Hun virker alltid til å skjule noe mørkt og spennende i motsetning til for eksempel Rita Hayworth, som er for "moderlig" og "streit" for min smak (selv om hun er veldig vakker).

[Mifune 0]

1001 film # 192 – Great Expectations (1946)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/85/Great_expectations.jpg

Regi : David Lean

Med : John Mills, Alec Guinness

 

Pip, en godhjertet og godtroende ung foreldreløs, bor med den vennlige smeden Joe Gargery, og hans sjefete, utnyttende kone Mrs Joe. Når Pip finner to rømte fengselsfugler, føler han seg presset til ordne med mat til de skumle fangene. Han stjeler så paien Mrs Joe har laget for å mate dem til tross for faren for at konsekvensene vil bli nok en økt under spanskrøret. Under middagen hjemme (som manglet en pai) kommer en soldat innom for å ettersøke fangene og etter en stund blir de oppdaget og tatt med til fengselet igjen. Den ene godhjertede fangen tar skylden for at paien ble stjålet.

 

Senere blir Pip invitert for være lekekameraten til Estelle, en arrogant adopter datter av den noe eksentriske men styrtrike Miss Havisham på bostedet hennes. Pip forelsker seg i den kjølige Estelle til tross for at hun fikk lov å ”knuse” hjertet hans av Miss Lavisham

 

Så senere på Pips 14 årsdag får han tilbudet av en advokat om utdanning betalt av en anonym person slik at han bli en gentleman i London og få godt betalt i tillegg.

 

Etter årevis i rikdom er han blitt for god for sin gamle familie og er en skikkelig snobb, finner han ut at det ikke var Miss Lavisham som stod bak utdanningen hans som han først antok, samtidig den sanne historien om henne, hans ekte sponsor og Estelle.

 

Første film med en snakkende replikk for alles Obi Wan : Sir Alec Guinnes….

En klassisk dickensfilmatisering med alle de rette ingrediensene. Liker du historier om 1800 tallets England som f.eks Oliver Twist, Tale Of Two Cities og andre dickens fortellinger er denne rett opp gata. En fantastisk filmatisering av en udødelig klassisk forfatters mesterverk.

 

Eneste jeg ikke likte er at perioden i filme hvor Pip skal være i sine siste tenår og mot en alder av 25 blir spilt av John Mills som var 38 på den tiden. En kunne strengt tatt funnet en annen skuespiller mer mot den samme alderen som rollefiguren.

Med filmatiseringen av Charles Dickens roman Great Expectations var mine forventninger ikke annet en ehhhh….store ! Er og har alltid vært en stor tilhenger av Dickens’ fortellinger pga tiden de er fra, og de spennende karakterne. David Lean etter hva jeg husker mener jeg også regisserte Oliver Twist, en annen Dickensbasert fortelling. Men han er nok mest kjent for filmer som Bridge on the River Kwai og Lawrence Of Arabia. To mesterverk jeg er sikker på dukker opp på 1001 trådene før eller senere.

 

Great Expectations har alt en Dickens historie skal ha, fargerike karakterer som tyranniserende autoriteter, svindlere, banditter og eksentriske rikfolk.

 

4/5

 

Neste film : Notorious (1946)

[Mifune 0]

1001 film # 193 – Notorious (1946)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/08/Notorious.JPG

Regi : Alfred Hitchcock

Med : Cary Grant, Ingrid Bergman, Claude Rains

 

Det er for stort mellomrom i 1001 lista når det kommer til gode Cary Grant filmer. Mannen oser sjarm og kontroll. Ingrid Bergman er fin nok hun, talentfull og vakker.

Notorious er som kjent en av de virkelig gode Hitchcockfilmene (har han noen som er ”virkelig” dårlige egentlig?), at mannen er nevnt blant de STORE regissørerne faller derfor egentlig naturlig hen.

Notorious handler ikke om en gangsterrapper på 90 tallet, men om Alicia Huberman, som har en far dømt for jobbe med tyskere. Hun får muligheten å rette på familienavnets rykte ved å spionere på nazistvenner i Brasil. Hvor langt er hun villig til å integreres ?

 

En utrolig spennende film som eneste virkelige minus er at den er for kort, og for fokusert på kjærlighetsforholdet mellom Huberman og Devlin. Claude Rains er jo alltid glimrende, skulle ønske en fikk se mer av den ”sosioteten” som bestod av nazister.

 

Bergman, Grant og Rains, sammen med en fantastisk samling av skuespillere i biroller gjør dette til den ultimate ”spy vs spy” historien. Spenningen bygger seg sakte opp gjennom filmen, for så å bli løslatt tvers over hele filmen. Devlin og Alicia snuser omkring vinkjelleren i det kelneren trenger å åpne flere flasker til festen. Og når Devlin finner Alicia last inne på rommet sitt og prøver å fyre henne opp til å bli med ham ut av ondskapens hus er bare to eksempler som bygger mot filmens klimaks.

Grant som den iskalde og metodiske Agent Devlin er gjennomført, og Bergmans noe løsslupne Huberman er en forfriskende karakter fra alle de ”jomfruelige” karakterene i hennes andre filmer. Ikke for å glemme er dette en veldig vågende film sett på med dagens øyne, med tanke på den sensualiteten Bergman fremviser.

Uten tvil en av de aller beste Hitchcockfilmene som jeg har sett til nå.

4/5

 

Neste film : Black Narcissus

[Mifune 0]

1001 film # 194 – Black Narcissus (1946)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/0e/Blacknar.jpg

Regi : Powell & Pressburger

Med : Deborah Kerr, David Farrar

 

En gruppe nonner reiser til et avsideliggende sted i Himalaya for å starte en skole, et sykehus og for å ”temme” de lokale og miljøet deres ved konvertering og hagearbeid. Bare for å oppdage at de blir etter hvert forført av omringelsene i en konvertert seraglio, og av den lokale briten og agenten Dean (David Farrar). Clodagh (Deborah Kerr), modersøsteren og lederen prøver å komme over et feilet forhold hjemme i Irland. Spenningen er til å ta å føle på som Deans avslappa sjarme imponerer Clodagh, men også tiltrekker den mentalt ustabile søster Ruth

 

(Kathleen Byron), som blir patologisk sjalu på Clodagh som ender i et nervøst sammenbrudd og voldelig klimaks. Et underlagt tema blir den unge generalen (Sabu) arvingen til en trone i en indisk stat som kommer for å konvertere, han blir tiltrukket av en lavere kaste danserinne (Jean Simmons).

Black Narcissus er ikke en tidlig blacksploitation film som en kunne tro ut ifra tittelen. Men en av de vakreste britiske filmene jeg har sett, settene er helt utrolige og eksloderer i farger og kreativitet. Allerede 15 sekunder ut i filmen ser en at dette er noe helt annerledes enn noe annet på denne tiden. Pressburger og Powell er ikke som andre regissører verken i hjemlandet eller Usa, når alle andre passer budsjettet med å lage sort hvitt filmer, lager P&P fargesprakende vakre produksjoner.

Selve handlingen, en slags suggestiv erotika skal vi tro regissørerne er ikke så god som fotografien, noe enkel til tider og rimelig banal uten at det ødelegger noe for min del. Like mye en film om sensualitet og galskap. Men også en noe merkelig film om livet på himmelens tak og fortidens stemmer som kommer og hjemsøker de levende.

Med tanke på at bare noen måneder etter filmen hadde premiere, oppløste England India som britisk koloni, noe som gjør sluttscenen utrolig fin og en slags farvel til noe de aldri eide eller kunne forstå. Dette er noe som mange diskuteres, men det blir egentlig bare med tanken, siden filmens handling er tett opp til boken som ble skrevet i 1939.

 

Enkelte scener ble fjernet etter ramaskrik fra diverse katolske tilhengere.

Liker du gode filmer, gode skuespillere eller bare flott kinematografi må du se denne, helst på kino (om det lar seg gjøre)

KNALLFILM !! må eies (helst på bd)

5/5

 

(faktakilde : Wikipedia)

Neste film : It’s A Wonderful Life (1946)

[Uruloki 15]

A group of Anglican nuns travels to a remote location in the Himalayas (the Palace of Mopu, near Darjeeling) to set up a school and hospital and 'tame' the local people and environment, by conversion and gardening, only to find themselves increasingly seduced by the sensuality of their surroundings in a converted seraglio, and by the local British agent Dean (David Farrar). Clodagh (Deborah Kerr), the Sister Superior, is attempting to forget a failed romance at home in Ireland. Tensions mount as Dean's laid-back charm makes an impression on Clodagh, but also attracts the mentally unstable Sister Ruth (Kathleen Byron), who becomes pathologically jealous of Clodagh, resulting in a nervous breakdown and a violent climax. In a subplot, 'the Young General' (Sabu), heir to the throne of a princely Indian state who has come to the convent for his education, becomes infatuated with a lower caste dancing girl (Jean Simmons). The title "Black Narcissuss" is the name of the scent that Sabu perfumes his handkerchief with, symbolizing the allure of the mountain setting and people to the Westerners.

 

Black Narcissus was released only a few months before India achieved independence from Britain in August 1947. Film critic Dave Kehr has suggested that the final images of the film, as the nuns abandon the Himalayas and proceed down the mountain, could have been interpreted by British viewers in 1947 as 'a last farewell to their fading empire'; he suggests that for the filmmakers, it is not an image of defeat 'but of a respectful, rational retreat from something that England never owned and never understood'.The story in the film quite closely follows that of the book, which was written in 1939.

 

The version of the film originally shown in the United States had scenes depicting flashbacks of Sister Clodagh's life before becoming a nun edited out at the behest of the Catholic Legion of Decency.

[Uruloki 15]

Plagiatanklager bør tas seriøst uansett hvem man er, å kopiere andres verk er ikke sett ned på kun innenfor akademia akkurat. Poenget mitt er vel at jeg ser liten verdi i et underforum dedikert til Wikipedia-oversettelser, hvor det ikke engang nevnes noe om at det er fra Wikipedia, og dermed blir presentert som "egne skriverier". Dette er selvsagt problematisk. For ikke å nevne at Wikipedia ikke akkurat er verdens beste kilde, og som oftest ikke gir oss lesere særlig mye "nytt".

 

Er selvsagt enig med Frenzy angående Bacall. Helt klart den noir-dama som har desidert mest "screen presence", som kan komme inn i hvilken som helst scene og stjele den. Hun har en ufattelig tilstedeværelse, en slags latent seksualitet og forlokking som alltid ligger såvidt under overflaten, tonnevis med "edge" for å bruke et ord jeg liker godt. Selve definisjonen på en "stjerne", hver scene med henne blir viktig og minneverdig.

[herr_kalkun 9]

[Mifune 0]

1001 film # 195 – It's a Wonderful Life (1946)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9/95/Its_A_Wonderful_Life_Movie_Poster.jpg

Regi : Frank Capra

Med : James Stewart, Donna Reed

 

Handler om en engel som skal redde George Bailey fra selvmord. Engelen Clarence viser George hvordan han forandret livene til nære og fjerne og hans bidrag til samfunnet.

En påskostet produksjon som ble sett på som en umiddelbart flopp pga sitt budsjett og heftig konkurranse under filmens premiere, og dette til tross for at den innledningsvis så tjente den inn det dobbelte av dens produksjonskostnad. Capra ble noe upopulær hos studioene etter denne da han ble sett på som ukvalifisert til å lage mainstream filmer.

En skikkelig feel good film laget av Capra, hvor en ser inspirasjon hentet fra Dicken’s En Julefortelling.

Filmen er skikkelig uberkoselig fra starten av og velspilt av samtlige, de som stikker mest ut er selvsagt James Stewarts George Bailey og Lionel Barrymore’s Mr. Potter er ikke noe annet en storartet, Barrymore spilte faktisk i et radioteater under den tiden hvor de nettopp spilte Dicken’s En Julefortelling der han var ingen ringere enn Ebenezer Scrooge.

En film som uten tvil vil røre, fremme julestemning og få deg til å krølle deg godt opp i sofaen med en varm kopp kakao under kalde vintrer.

 

Minus med filmen i mine øyne er at siden dette er en Capra film så vet en slutten før den kommer. Karakterenes problemstillinger blir løst på en svært optimistisk måte og en positiv feel good atmosfære gjennom det hele gjør ikke filmen akkurat til en realistisk drama, en film hvor alle (utenom en) er koselige positive mennesker som hjelper alle som trenger hjelp. Sentimentaliteten blir noe overlesset til tider. Men sånn er Capra og filmen hadde ikke vært det den er om den hadde blitt laget annerledes…

En film som uten nøling fra min side anbefales til innkjøp, se den en kald vinterskveld med fyr i peisen, og nære og kjære rundt deg.

 

4/5

(faktakilde : wikipedia & Imdb)

Neste film : Gilda (1946)

[Mifune 0]

1001 film # 196 – Gilda ( 1946)

 

 

Regi : Charles Vidor

Med : Rita Hayworth, Glenn Ford

 

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/2a/Gilda.jpg

Handlingen tar oss med til Argentina, Johnny Farrell er en svindler og en gambler som blir reddet av Ballin Mundson, en eier av et kasino. Johnny begynner å arbeide for Ballin som hans høyre hånd. Situasjonen endrer seg kjapt når Gilda kommer inn i bildet, Farrell’s tidligere elskerinne og Ballinns nåværende kone.

 

Filmen med Hayworths signatur rolle som den ultimate “femme fatale”, kjent for påkostet fotografi (som synes spesielt med scener hvor Hayworth er med) pluss sangene ”Put The Blame on Mame og Amado Mio.

Gilda viser seg å være den filmen som gjorde Rita Hayworth provoserende sensualitet reise opp blant stjernene. Og mot filmens slutt viser hun seg å være en slags motsetning til noirens femme fatale standard, nemlig sårbar liten katt, fremfor en kaldhjertet og manipulativ møkkakjerring. For å sitere Morgan Freeman i Shawshank Redemption : "I love the shit she does with her hair",

 

 

Filmen blander sjangre, men kan sees som en slags eventyr-noir og er tydeligvis en ”kvinnefilm” hvor sensualiteten må ha strukket et på halser i sensuren.

Tydeligivis en film laget for ”mainstream” bølgen på den tiden, eventyr og romantikk med nazister i eksil som bad guys.

 

Glenn Ford er for meg den kvintessensielle amerikaneren, han spilte tross alt fosterfaren til Supermann i Richard Donners film fra 1979. Kanskje litt vanskelige å se han i en rolle som kanskje kan beskrives som en antihelt, og bruker knyttnevene. Han har alltid vært en koselig teddybjørn av en bestefar som alltid vet best og har et smil på lur.

 

Rita Haywort er smellvakker og synger utrolig fint ”Put The Blame On Mame”. Nydelig foto over det hele. Gode skuespillere driver filmen godt, minus er manuset som får filmen til å virke noe stakkete og stivt.

Fin film som jeg ikke har problemer med å anbefale til noirtilhengere. Ser den gjerne en gang til.

 

4/5

Neste film : Mons. Verdoux (1947

[Mifune 0]

1001 film # 197 – Monsieur Verdoux (1947)

 

Regi : Charles Chaplin

Med : Charles Chaplin

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/b/b3/Monsieur_verdoux57.jpg

 

Handler om en arbeidsledig bankansatt, og hans sosiopatiske metoder for å tjene penger. Hans inntekt kommer fra gifte mål med rike damer som han dreper. Hans kriminelle løpebane blir noe stagget da to av hans koner ødelegger hans normale rutine.

Charles Chaplin er som best kjent for sine stumme roller med Landstrykeren, her har du en film hvor Chaplin snakker og samtidig har mye av Landstrykerens fysikk med i karakteren Monsieur Verdoux. Filmen er en svart komedie, som pga sin ateistiske og umoralske handling laget et sant helvete for Chaplin da han skulle ha den gjennom sensuren. Filmen er basert på en ide av Orson Welles, som han igjen hentet fra den ordentlige konemorderen Henri Desire Landru, og filmens Verdoux har noen få likheter med den reele morderen som han er basert på. Welles skal også ha uttalt at han var med på manuset, men kontrakten mellom ham og Chaplin ikke tyder på dette.

Filmen er ikke noe annet en glimrende, mord blir gjort til noe morsomt og som Mons. Verdoux sier det i filmen som var ment som en kommentar til Amerikas krigføring :” Drep noen få og du er en morder, drep et tusentalls og du er en helt…tallene helligjør en”

En kan si at under høringene for kommunismeanklagene mot han ble bygget pga denne filmen. Samt hans offisielle standpunkt var at han var for et samarbeid mellom Usa og Sovjet under og etter krigen. Men jeg digresserer…….

Uansett en film som jeg rent komisk sammenligner med Kubrick’s Dr Strangelove. Forut sin tid, hysterisk morsom, herlig mørk og har en politisk motivasjon. Chaplin var uten tvil et geni, og nok en gang med Monsieur Verdoux så gjorde han et aldri så lite mesterverk.

 

Filmen kunne glatt vært lengre…

En ny favoritt skrives opp i listen min…

 

5/5

 

Neste film : Out Of The Past (1947)

(faktakilde: Wiki)

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/a/a6/Outofthepast.jpg

 

 

1001 film # 198 – Out Of The Past (1947)

 

Regi :Jaques Tourneur

Med: Robert Mitchum, Kirk Douglas, Jane Greer

 

Jeff Bailey, en bensinstasjonseier i en småby, har en mystisk fortid som kommer tilbake for å hjemsøke ham, når en dag han får ordre om å møte med en gambler Whit Sterling. På vei til møte forteller han kjæresten sin om fortiden og vi ser filmen i flashbacks. Jeff var en gang en hardkokt detektiv ansatt av Sterling for å finne elskerinnen hans Kathie som skjøt Whit for så å stikke av med 40 000 dollars .Han sporer henne til Acapulco….hvor den deilige Kathie får Jeff til å glemme Whit…tilbake til nåtid, Whit’s nye jobb for Jeff er en felle, men Jeff’s forhåndsberegning får ham bare mer fast i tvinga.

Filmen har blitt nyinnspilt en rekke ganger blant annet Citta Violenta (1970) med Charles Bronson, Against All Odds (1984) med bl.a. Jeff Bridges.

Fin regi og Mitchum er tøffere enn toget med sine knockoutssmørbrød. Med sine trøtte øyne og melankolske stemme så viser han en voldelig og likegyldig holdning i sin karakter som gjør ham en arketypisk skuespiller innen noirstilen Jane Greer er filmens ”femme fatale” og gjør en fin jobb som sleip og kald fristerinne. Kirk Douglas har ikke den store rollen her, men har ganske stor tilstedværelse under de få scenen han dukker opp som den truende men også svært menneskelige Whit Sterling.

 

Ikke ofte jeg legger merke til kvaliteten på screenplay, men i denne filmen stikker det virkelig ut som veldig bra, noe forvirrende til tider, og kan kjede seg fort om en ”faller” av lasset.Men måten det avslører det komplekse plottet ved bruk av flashbacks og ypperlig dialog er veldig imponerende til tider. Ikke verst av en film som ved sin releasedato ble sett på som en B-film.

 

Min favoritt scene må være hvor Jeff har frokost med Whit ved Lake Tahoe. En oscarvinnende (burde i hvert fall det) scene, han er skikkelig kald og skamløs.

En obligatorisk noir film. Som havner glatt i samme kasse som alle de andre store noir titlene.

4/5

Neste film : The Ghost And Mrs Muir (1947)

[Mifune 0]

1001 film # 199 – The Ghost And Mrs Muir (1947)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/0a/The-Ghost-and-Mrs-Muir-Posters.jpg

Regi : Joseph L Mankiewicz

Med : Gene Tierney, Rex Harrison

 

"In my opinion, you are the most obstinate young woman I have ever met."

På 1900 tallet, en viljesterk enke Lucy Muir flytter vekk fra storbyen for å bo i Gull Cottage ved den engelske kysten, til tross for at ryktene vil ha det til at huset er hjemsøkt. Sikkert nok, samme natt møter hun spøkelset til Kaptein Gregg. Et vennskap, og en umulig kjærlighet oppstår. Sammen må de komme over situasjonen og gjøre det beste ut av den.

 

En romantisk ”fantasy” film med et noe harmløst spøkelse, ingen rysare for å si det sånn. Men regner med filmen ble laget for den ”umulige” kjærlighetssituasjonen. Filmen blander flere sjangre, og mestrer det på en fin måte. Gene Tierney’s Mrs Muir (gallisk:Hav) er velspilt og ble kritikerrost. Rex Harrisons Kpt Gregg er mer ”komisk” enn direkte velspilt og troverdig.

Joseph Mankiewicz blander her flere sjangre på en uvanlig måte, filmen begynner som en slags grøsser fra 1940 tallet, settingen ligner veldig på Hitchcocks Rebecca og Lewis Allens The Uninvited.

 

Jeg synes at filmens generelle tone bekrefter en slags unison tro på et etterliv, en overbevisning like gammel som mennesket.

 

Filmens minus for min del er at pga de forskjellige rolletolkningene blir ikke kjærlighetsforholdet troverdig. Mrs Muir er en viljesterk og sympatisk enke, mens Kpt Gregg er en brautende sjømann som slenger ut maritimt slang til enhver anledning. Noe som gjør at kjemien mellom de to kollapser så fort kjærlighetsfølelsene kommer frem.

 

3/5

Neste film : Odd Man Out (1947)

[Mifune 0]

1001 film # 200 – Odd Man Out (1947)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/1/15/Odd-man-out-poster.jpg

Regi : Carol Reed

Med : James Mason

 

Johnny McQueen, lederen for en hemmelig irsk organisasjon, har gjemt seg i huset til Kathleem og hennes mor for å planlegge et ran som vil gi organisasjonen hans nok penger til å fortsette sine aktiviteter. Under ranet går ting galt, Johnny blir såret og klarer ikke å komme seg tilbake til gjemmestedet, han forsvinner så i bakgatene til Belfast. En storstilt menneskejakt bli igangsatt, og byen blir forseglet av politiaktivitet. Politisjefen går inn personlig for å fange Johnny og gjengen hans, Kathleen går for å lete etter ham.

 

Litt annerledes å se James Mason i en sympatisk rolle, noe han klarer fint selvsagt. Jeg er heller ingen ekspert å irsk aksent, men synes også at Mason klarer det utrolig bra.

Odd Man Out er en spenningsfilm som omhandler heltens strabasiøse natt for å komme fra A til B. Og som alle eventyr møter han forskjellige personer. Noen hjelper ham, mens andre er ikke fullt så behjelpelige.

 

På overflaten er filmen riktig underholdende og spennende, men går en litt dypere ser en at filmen har dybde og gjør derfor filmen spennende for ”moviebuffs” En føler virkelig med McQueen her, hans paranoia, hvem kan han stole på, personer som har vært hans venner snur ryggen og en blir sjeleglad når en endelig viser seg med en hjelpende hånd.

 

Settene og foto i denne filmen er nydelige, McQueens gjemmested, Shell’s merkverdige rom med kanarifugler , det detaljerte Victorianske

Gjestgiveriet, snøen som dekker McQueen mens han ligger bevisstløs i snøen. McQueen har en rekke illusjoner i hans smerte og feber, og illusjonene blir vist smakfullt i noe som ligner drømmesekvenser. De saktegående tankene av en døende man, idet han prøver å finne ut hva, hvorfor og ikke minst hvor han skal gå. Reed gjør mye ut av denne filmen med dialogløse scener og ”closeup” scener, mørke gater med underlige vinkler gjør det nesten surrealistisk og skaper en atmosfære av ubehag, alt dette i et aldri så lite mesterverk. Ikke fullt så god som Reeds mest kjente film The Third Man som kommer senere

 

Med andre ord en film for den enkle kinogjenger samt en film for oss som liker det ”lille” ekstra.

 

4/5

Neste film : Ladri Di Bicicletti ( The Bicycle Thieves) (1948)

[Mifune 0]

1001 film # 201 – Ladri di Biciclette (1948)

Aka The Bicycle Thief / The Bicycle Thieves

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/20/Ladri3.jpg

OBS ! SPOILERS !!!

 

En velomtalt film denne gangen fra den italienske regissøren Vittorio De Sica .Filmen følger stilen neorealisme og hva meg angår noe av det bedre i den formen. Nå har jeg ikke sett mye neorealisme før denne, har noen tidlige Rossellini produksjoner som er fordøyd og må innrømme at jeg er noe skeptisk hver gang jeg setter på en slik type film.

Ladri Di Biciclette eller bedre kjent som The Bicycle Thief, tar for seg fattige Ricci som får seg jobb hvor det kreves at han har en sykkel. Han låner seg penger til å kjøpe en sykkel og begynner å jobbe. Men sykkelen blir frastjålet mens han jobber, og dermed begynner jakten. Eneste måte å forsørge familien er nemlig sykkelen.

 

En veldig dyster film der Ricci og sønnen er desperate etter å finne sykkelen, og etter en lang lang jakt så ender det i tårer og mulig fremtidig elendighet for den allerede fattige familien. Neorealisme ble som kjent først laget av Rossellini i hans Roma, Citta Aperta og meningen med denne stilarten var å bringe en realisme innen film. En av faktorene i neorealisme var bl.a. ukjente skuespillere eller vanlige folk noe som jeg vil påstå ikke gjør filmene mer realistiske men lider av dårlig skuespill. Ladri Di Bicicletta derimot har to skuespillere, Ricci spilt av Lamberto Maggiorani og Enzo Staiola som hans veslevoksne sønn og sammen løfter de to filmen fint på sine amatørmessige skuldre, og jeg vil påstå at filmen er troverdig slik de to bringer en slags verdighet over livet deres i all elendigheten.

 

Filmen til tross for sin historiske betydning og influens over dagens regissører er moraliserende og havner derfor litt i unåde hos meg. Sier litt at filmen havnet på topp 15 listen til Vatikanet for å ”vise flotte humanistiske verdier”.

Tittelen er bevisst feil oversatt, for de som er italiensktalende her inne vil vite at ”Ladri” er faktisk flertall og den engelske tittelen bør egentlig være ”The Bicycle Thieves”(kilde:Wiki). Noe filmens hardcore fanboys har laget en del ramaskrik over…grunnen regner jeg med er fordi hadde den vært i flertall så hadde det kunne virket avledende for folk flest , før de så slutten vel og merke. Tittelen er også å finne i sin rette oversettelse i andre utgivelser

 

Konklusjonen min er at dette er obligatorisk materiale for neorealismetilhengere, også en fin innledning for interesserte og nybegynnere som meg. Til tross for all elendigheten kommer jeg nok ikke til å glemme den fantastiske prestasjonen gjort av fabrikkarbeideren Lamberto Maggiorani og guttungen Enzo som bærer hele filmen. Et lite minus for moralske pekefinger, men skal heller la den ”slide” med tanke på når den ble laget…Har aldri vært noe tilhenger av neorealisme pga stort sett dårlige skuespillere, men her fungerer det som sagt. Elsker restaurant scenen og slutten hvor den stakkarslige faren og sønnen går bortover gaten uten å ha funnet sykkelen.

 

4/5

Neste film : Letter From An Unknown Woman

[Mifune 0]

1001 film # 202 – Letter From An Unknown Woman (1948)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/c/cd/Letterunknownwoman.jpg

Regi: Max Ophüls

Med: Joan Fontaine

 

SPOILERS!

 

Vienna, ca 1900. Stefan Brand en tidligere konsertpianist planlegger å stikke fra en duell, han mottar et brev fra tjeneren sin fra en ukjent kvinne som han da leser. I flashbacks ser vi det livslange begjæret til Lisa Berndle av ham. Først en jente som var hans nabo, så en ung kvinne som i all hemmelighet bærer barnet hans, så som en moden kvinne som møter ham igjen for så å forlate mann og sønn for å være med ham. Hver gang han møter henne husker han ikke hvem hun er eller om de har noen gang møttes. Morgenen etter, han har lest brevet, og hennes mann venter oppreisning….

Nok en tragisk historie om umulig kjærlighet.

Max Ophuls har en del gode filmer på samvittigheten, kanskje best kjent for filmer som Le Ronde, Earrings Of Madame D. Lola Montes og denne. Han viser oss et sjarmerende 1800 talls Europa, men skyver ikke tilsides den urettferdigheten og råheten over klasseskillene, og kjærligheten var praktfull men kortvarig.

 

Joan Fontaine er den skuespilleren her som stikker mest ut og bærer mye av filmen, hele hennes liv, som hun skriver i brevet er flashbacks.

Tror dette er mest sannsynlig Louis Jourdan’s beste rolle, han var ikke særlig populær i hjemlandet Frankrike. Han gjorde det bra i Usa, kanskje best kjent i rollen som slemmingen Prince Khan i 007 klassikeren Octopussy.

Filmens foto skinner veldig, slik at skuespillerene, kanskje spesielt Fontaine stråler på lerretet. Som passet veldig fint da hun spiller en mild pike med begrensede ressurser.

 

En veldig rørende, som kanskje lider av litt kjedelige scener. Men den ensgasjerte og med gode skuespillere så fengte den godt.

 

4/5

 

Neste film : Secret Beyond The Door (1948)

[Kongeslask 1]

Vienna

 

Makan.

[Outze 0]

Hehe, the English are coming!

[Frenzy 5]

wikipedia-fail!

[Mifune 0]

1001 film # 203 – Secret Beyond The Door (1948)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/5/51/SecretBeyondtheDoorPoster.jpg

Regi : Fritz Lang

Med: Joan Bennett, Michael Redgrave

 

En psykologisk ”freudiansk” versjon av det klassiske Blåskjegg eventyret. En nysgjerrig kvinne åpner en dør hun ikke får lov til å åpne for å oppdage en grusom hemmelighet.

Ei ung dame reiser til Mexico på ferie før hun gifter seg med en gammel venn, som hun anser på som et trygt valg som ektemann. Men, der finner hun drømmemannen – En attraktiv og mystisk fremmed som oppdager henne gjennom folkemengden. Etter bare noen få dager gifter de seg, og flytter inn i hans store villa, hvor han har en egen avdeling med rom som er inspirert etter berømte drap. Hun oppdager en haug hemmeligheter om huset og hennes ektemann, men det hun virkelig lurer på er hva som skjuler seg bak en viss dør som hennes ektemann alltid har låst.

 

Synspunkter :

 

I utgangspunktet et spennende plot, men som havner i limbo pga en forvirrende dialog og et noe ustrukturert hendelsesforløp. Må innrømme at jeg hadde denne litt høyt i tankene med tanke på hvem som regiserte den. En haug med tvister gikk med over hodet tydeligvis og jeg gav opp i slutten .

Fine effekter og skummel stemning, men til tider svært langdradd og kjedelig som ikke engasjerte meg noe særlig…

Anbefales tilhengere av noir, samt lyn-og-torden-scener-i-store-skumle-hus-connosieurer

3/5

 

Neste film : Force of Evil (1948)

[Mifune 0]

1001 film # 204 – Force Of Evil (1948)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/2c/Forceofevil.jpg

Regi : Abraham Polonsky

Med: John Garfield

 

Handlingen tar for seg advokaten Joe Morse (Garfield) som jobber for en mektig gangster, Tucker som ønsker å kontrollere ”tall-lotteriet” i New York. Joe’s eldre bror Leo styrer en av disse lotteriene.

Filmen er kjent for bruk av realisitisk foto ”locations” (av New Yorks trafikkbilde), nesten poetisk dialog og ofte innslage av bibelske allusjoner (Cain & Abel, Judas , Stigmata)

 

Jeg synes tittelen byr på masse spenning og engasjement, men lever langt ifra den. Hvor spennende er det med tall lotteri blant gangstere egentlig ? Ikke noe særlig !

Filmen lider av melodramatisk skuespill og er til tider kjedelig og uengasjerende. En gangster i ny og ne dukker opp og løfter interessen min av og til. Samt slutten har en moralsk slutt (takket være Hayes) som definerer det endelige løpet til Joe. Ellers er filmen noir definert.

 

Garfield gjør filmen hakket mer engasjerende, samt filmen er en tydelig inspirasjon eller hint til hva krim drama en finner i en Scorsese film

 

Se den hvis du føler noir samlingen er ukomplett, om du er fan av John Garfield eller tilhenger av noir / gangsterfilmer

 

3/5

Neste film : Spring In A Small Town (1948)

[Mifune 0]

syt syt ! nei ikke fra Wiki her damer...kom med synspunkter hvis dere har sett den.

[Outze 0]

Mine synspunkt er som dine; bra film med mye bra i seg. Det synes jeg.

[Montag 4]

1001 film # 204 – Force Of Evil (1948)

 

3/5

 

 

Jeg er dypt uenig i den noe lunkne vurderingen din av denne klassikeren - en film som Scorsese har talt meget varmt om. Dette er en tour de force fra ende til annen og lett blant tidenes beste noir. Vi snakker dessuten ikke så mye om et moraldrama som en systemkritikk.

 

Filmens dialog er forresten - som seg hør og bør - hardkokt, drivende elegant og meget siterbar. Hvem kan vel ikke annet enn å elske linjer som dette?

 

Joe Morse: If you need a broken man to love, break your husband. I'm not a nickel, I don't spend my life in a telephone! If that's what you want for love, you can't use me.

Edna Tucker: You're not strong or weak enough.

[Mifune 0]

1001 film # 205 – Spring In A Small Town (1948)

 

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/52/Spring_in_a_Small_Town_poster.jpg

 

 

Aka: 小城之春(for å glede enkelte kverulanter her inne) / Xiaocheng Zhichun

 

Regi: Fei Mu

Med: Shi Yu, Wei Wei, Zhang Hongmei, Li Wei

 

Filmen tar plass i en ruin som tidligere var et bosted for Dai familien. Dai Lyan (Shi Yu) er invalid og tilbringer dagene i bakgården i en nostalgisk lengsel etter fotidens dager. Hans ekteskap med Zhou Yuwen (Wei Wei) har lenge vært kjærlighetsløst, til tross for at begge har følelser for hverandre. Lyans yngre søster Dai Xiu (Zhang Hongmei)er for ung til å huske så langt tilbake, og leker muntert blant ruinene av hennes hjem.

Inn I denne trasige men statiske eksistens kommer Lyans barndomsvenn Zhang Zhichen (Li Wei), en doctor fra Shanghai og tidligere flamme til Zhou Yuwen fra før hun møtte sin nåværende ektemann. Resten av filmen viser detaljert konfliktene til Zhou Yuwens følelser mellom hennes kjærlighet til Zhang og lojalitet til hennes ektemann og familie.

 

Ikke rare forventningene til denne da tittelen alene, og plottet virker dørgende kjedelig. Men egentlig langt ifra intimt, elegant, engasjerende og troverdig skuespill, uten den typiske sentimentaliteten som er standard i kinesiske filmer. Konfliktene til stakkars Zhou blir fortalt med hennes indre stemme, som er overaskende troverdig og følelsesladd.

 

Neste film : Red River (1948)