Mifune 0 Posted January 13, 2011 Author Report Share Posted January 13, 2011 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/43/The_Palm_Beach_Story_postr.jpg 1001 film # 150 – Palm Beach Story (1942) Regi: Preston SturgesMed : Joel McRea, Claudette Colbert “I'm the Wienie King! Invented the Texas Wienie! Lay off 'em, you'll live longer.”En oppfinner trenger penger til å utvikle hans store ide, Hans kone som elsker ham, bestemmer seg for å skaffe pengene ved å skille seg fra ham og gifte seg med en millionær. Fort en tittel som kan forveksles med en sann historie, men langt ifra. Her bys på romantisk sprø komedie gjorde screwballkomedie til en kunst. Manuset er stappet med onelinere som blir kastet mot publikum i en sånn fart at en må nesten stoppe, spole tilbake og få det med seg en gang til. En film som ble kontroversiell hos de konservative inkl. Hays sensuren som sendte skriptet tilbake flere ganger pga seksuelle intensjoner og dialog, samt fremvisningen av ekteskap og skilsmisse. Lett tok de heller ikke på likheten med en av karakterene på John D Rockefeller... Filmens tittel skulle egentlig vært "Is Marriage Necessary !?". Noe som takket være Hay's ble forvandet til The Palm Beach Story Skuespillermessig er den tilnærmet perfekt, Mary Astor og Claudette Colbert har fått manuset skreddersydd, mens en aldri så liten favoritt blant flere nemlig Joel McCrea forsvinner litt i bakgrunnen og det er litt trist. Men om du er ute etter screwball er PBS obligatorisk, som en definitivt kan like. Filmen starter i raskt tempo og raser kanskje mot en noe uforutsigbar, men allikevel kjip slutt da den er kanskje av den mer utroverdige typen. Rudy Vallee er fantastisk som JD Hackensacker III, en ekstentrisk millionær og svært underholdende. 4/5 Neste film : Now, Voyager (1942) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 13, 2011 Author Report Share Posted January 13, 2011 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/49/NowVoyagerPoster.jpg 1001 film # 151 – Now, Voyager (1942) Regi : Irving RapperMed : Bette Davies, Paul Henreid, Claude Rains "Oh, Jerry, don't let's ask for the moon... we have the stars," Overraskende underholdende må jeg innrømme, er ingen tilhenger av såpeopera og mistenkte at dette var dette var en film som omfavnet et slikt publikum. Viser seg at jeg ble servert en interessant og tilfredstillende historie. Ikke så mye satte jeg pris på den ”corny” og utenomekteskapelige kjærlighetsaffæren (som virker som er noe Hollywood liker i filmene sine) mellom Davis og den gifte mannen Paul Henreid, men likte godt den noe originale vrien på ”ugly duckling blir til vakker pike. Som innebærer en unibrau Davis som må holde ut med en dominerende og svært ubehagelig mor, og i tillegg bruker sin erfaring for å hjelpe en person i samme problemstilling som underdanig kompleks.Gladys Cooper var uforglemmelig og svært god som den irriterende brutale moren, Janis Wilson som blir hjulpet av Davis mot slutten har en tendens til å overspille noe vanvittig. Men en svært fin moral, samt sentimentalitet som er god og myk at en klarer å overse det. Claude Rains, som er sympatisk og tiltalende som psykologen hennes. Han får en rekke gode dialoger i filmen, og det skulle vel bare mangle. En forgjenger til subsjangeren ”chick flick”, spesielt ”makeover” film hvor hovedkarakteren i begynnelsen er en stygg andunge som transformeres til en vakker svane.Filmen som kulminerte karrieren til Bette Davies, og som trekkes frem når en spesielt diskuterer Davies. 4/5 Neste film : Casablanca Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 13, 2011 Author Report Share Posted January 13, 2011 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9d/Casablanca,_title.JPG 1001 film # 152 – Casablanca (1942) Regi : Michael CurtizMed : Humphrey Bogart, Ingrid Bergman, Claude Rains, Sidney Greenstreet, Peter Lorre "Of all the gin joints in all the towns in all the world, she walks into mine." Nå har jeg sett Casablanca et par ganger siden jeg kjøpte “special edition” dvd’en og om det er noen film som fortjener en rundgang i dvdspilleren er dette en av dem. Blir aldri helt lei av denne og legger merke til detaljer en før kanskje gikk glipp av. (referansen til Vichy la jeg først merke til nå!!??) Kommer ikke på en film på denne tiden som appellerer til et så bredt publikum og omtrent alt i filmen er for meg så nære som perfeksjonisme som det går an å bli.. Hvorfor ?? Dette er en svært god sjangerblanding, ikke overgått eller sammenlignbar med noen annen film jeg kommer på. Når folk tenker Casablanca er det kanskje lettest å tenke den som en romantisk drama, noe jeg tror de fleste gjør. Men den inneholder også en mengde spenning, drap og eventyrfølelser. En kan også kalle dette en karakterstudie, sentrert på Rick, og så er det flere øyeblikk med god humor, tenker da på lommetyven ("This place is full of vultures, vultures everywhere!") og det eldre paret på siste kvelden før de emmigrerer til USA ("What watch?"). Men Casablanca er ikke bare fantastisk som en helhet, den er også fin i bruddstykker om en analyser den i biter og ser på enkle replikker, scener og fremføring alene. Kommer noen på en film som har mer gode sitater ? (pulp fiction kanskje ? sunset blvd ??) Og ikke bare er dialogen flott, den er uforglemmelig levert av Humphrey Bogart (”I was misinformed”) og Claude Rains ("I am shocked, shocked to find that gambling is going on here"). Så mange av scenene har blitt en del av film historien, bare Chaplin har kanskje like ikoniske scener lagt på film. Da spesielt med tanke på den siste scenen, kanskje best gjenkjent av de fleste som har sett Casablanca. Filmen hadde ikke vært den samme i dag om Rick og Ilsa hadde endt opp sammen som et lykkelig par.Om fremføringene, så har det blitt ytret så mye som den unike kjemien mellom Rick og Illsa, om Claude Rains fantastiske omvendelse av karakteren Renault, Peter Lorres scenetyveri som Ugarte og Sydney Greenstreet som Ferrari, og for ikke å glemme Dooley Wilson som Sam. To andre fremføringer jeg vil gjerne ta opp er de ofte oversette og undervurderte karakterene Major Strasser spilt av Conrad Veidt som spiller den personen som kan defineres som virkelig ond, samtidig som han ikke er en-sidet og forutsigbar type (minner meg om Fiennes rolle i Schindlers Liste). Likte også godt S.K. Sakall som spiller Carl, den joviale servitøren på Rick’s Cafe Americain. Han har mer tilstedeværelse enn Lorre, Greenstreet og Wilson, også mulig mer enn Veidt. Elsker reaksjonen hans når lommetyven bumper borti ham, eller når han reagerer på ”What Watch” replikken. Må også nevne når han gav Strasser det ”beste bordet” siden han var tysk ville han nok ha tatt det uansett. En oversett og undervurdert fremføring med andre ord. Er det noen svakhet I Casablanca ? Alle filmer sitter på en eller flere uansett hvor perfekt de virker. Så en kan nok finne noen i Casablanca om en leter, f.eks hvor troverdig er dette med de gjennomfartspapirene er. Mer kommer jeg ikke på.. Så uansett hvor mye filmer som kommer, og hvor mange oppfølgere som overfyller skjermene i fremtiden, og ikke minst alt søppelet vi må filtrere for å finne perlene, en ting er sikkert om vi vil se en skikkelig klassiker….We’ll always have Casablanca Artig trivia :et bilde av tyske skuespiller Conrad Veidt som spiller nazioffiseren Major Heinrich Strasser havnet på pulten til Batmanskaperen Bob Kane, og vips ! varJokeren født… Humphrey Bogart måtte ha plattformsko for å spille vedsiden av Ingrid Bergman. Hangaren brukt i filmen ble revet for ca 4 år siden… 5/5 Neste film : To Be Or Not To Be (1942) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 14, 2011 Author Report Share Posted January 14, 2011 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/c/cc/To_Be_or_Not_to_Be_1942_poster.jpg 1001 film # 153 – To Be Or Not To Be (1942)Regi : Ernst LubitschMed : Carole Lombard, Jack Benny ”1 : Heil Hitler !!!!! 2: Heil myself…!”En film som ble laget mens Usa spilte kortene sine på begge sider av krigen. Og de tjente aldri så lite på å være nøytrale. Filmen ble selvsagt ikke sluppet på kino før USA var med på å bekjempe tyskerene. En perle av en komedie som har mange gode one linere å by på. Gode skuespillere står for perfekt komisk timing og med en tanke i bakhuet at de trodde på filmens budskap. Som på den tiden kunne vært selvmord rent karrieremessig. Under nazistenes okkupasjon av Polen, en skuespiller trupp kommer i konflikt med en polsk soldats jakt på en nazispion. En rimelig dårlig mottatt film av kritikerene som hatet at filmen tok noe så alvorlig som nazistene og gjorde ”harmløse”. Alle fikk motbør bortsett fra Carole Lombard, som døde 2 mnd etter postproduksjonen (noen som ser et mønster ? Alle er dritt, med mindre de skulle finne på å dø…kan ikke snakke dritt om noen som dævva.!!!.) I ettertid har denne som mange andre filmer med dårlig mottagelse den gang da blitt ”perler” og den beste Lubitsch filmen som ble laget. Kritikerene skal ha blitt spesielt forskrekket og fornærmet av Col. Earhardts replikk : "Oh, yes I saw him in 'Hamlet' once. What he did to Shakespeare we are now doing to Poland." Men alikevel så har filmen i ettertid blitt en klassisk komedie. Jeg mener at kritikere den gang da som i dag er noen avdanka rasshøl med en jobb som ikke har noen mening. I deres forsvar med tanke på Lombards død, angrepet på Pearl Harbor og krigens herjinger i europa var folk ikke i humør eller klar til å le av nazistene. Lubitsch har vært forsiktig i filmen til tross for hans jødiske bakgrunn, verken ”jøde” eller”jødisk” blir brukt i replikkene, mens en karakter spilt av Felix Bressart er tydeligvis jødisk pga replikken : "What you are I wouldn't eat!", hvorpå andreparten sier tilbake : "How dare you call me a ham!". En replikk som ble tvert fjernet var en av Lombards, som ble fjernet etter hun døde i en flyulykke. Hennes replikk var : "What can happen on a plane?". Men den skal være restaurert i tilgjengelige kopier. Nazister er morsomme…..tidløs klassiker. 5/5 Neste film : Cat People Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 14, 2011 Author Report Share Posted January 14, 2011 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cd/Catpeople1942.jpg 1001 film # 154 – Cat People (1942) Regi : Jaques TourneurMed : Simone Simon, Kent Smith "You can fool everybody, but landie dearie me, you can't fool a cat. They seem to know who's not right."En amerikaner gifter seg med en serbisk immigrant som frykter hun vil bli forvandlet til en katte person etter hennes hjemlands myter om de skulle være intime sammen. En noe kjedelig grøsser i dag, mest kjent for ”buss” teknikken. I en scene hvor en venter ”morderen” eller ”monsteret” er iferd med å slå til, musikken er på klimaks og du sitter å venter på det ”uungåelige rundt hjørnet……så kommer det en buss…hehehe. En teknikk kopiert av en haug grøssere i ettertid og den dag i da. Filmens lave budsjett (140 000 USD) gjør at de store effektene uteblir, og at mye foregår i mørket og blant skygger som gir publikums fantasi en liten støt. En teknikk Hitchcock mer eller mindre perfeksjonerte.Nødvendig for filmens budsjett, da et kostyme ville antagelivis vært utroverdig . Første delen av filmen er karakterdreven, og en blir forberedt på de lokale mytene fra Serbia om Kong John og kattefolkene, 2 del og siste del kommer ”effektene” mørke skygger og farlige kattedyr som trekker litt opp.En grøsser som pionerte teknikker som er omtrent obligatoriske i dag. Troverdig skuespill, ”kattekvinnen” Irina spilt av Simon får en til å føle sympati og frykt. Det som trekker ned er at filmen har lange dødpunkter og jeg kjedet meg 80 % av filmens spilletid. Når en film varer 1 t 12 min så burde ikke det være et problem. Men sett med dagens øyne kan jo det være grunnen.Kjøp den om plottet tiltaler, skuespillerene er ikke dårlig, men filmen var noe kjedelig til tider… 3/5 Neste film : The Magnificent Ambersons Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 14, 2011 Author Report Share Posted January 14, 2011 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/74/Magnificent_ambersons_movieposter.jpg 1001 film # 155 – The Magnificent Ambersons Regi: Orson WellesMed: Joseph Cotten, Anne Baxter, Dolores Costello En bortskjemt gutts arv til den dalende Ambersonsformuen kommer mellom hans enkemor og mannen hun elsker. Denne var vanskelig å få tak på, den har Welles ånd over hele prosjektet rent regimessig. Ikke misforstå, filmen er mesterlig regissert og utført av skuespillerene.Storyen engasjerte meg rett og slett ikke i det hele tatt. Skuespillet er bra nok det, men å se gnålete bortskjemte drittunger over tid er rett og slett krevende…. Filmen skulle opprinnelig være nesten 2,5 timer, og hadde det vært tilfellet haddet begått selvmord 46 minutter ut i filmen samt la en ”happy ending” og fjernet den originale. Original negativene ble brent for å ordne mer plass i arkivene til RKO. Kanskje filmen hadde også vært en annen om Welles hadde fått sin versjon gjennom.I mine øyne er ikke dette en Welles film, men et eksempel på hollywoodtyranni på sitt verste. Filmen skal være unik den sammenheng at end creditsene blir annonsert av stemmen til Welles, noe jeg kan huske også var tilfellet i Sacha Guitry’s geniale Roman De Tricheur (# 103)Ikke umulig at dette er en film som må sees på den ”rette” dagen eller en må det rette ”humøret” for å kunne nyte denne.Storkoste meg under Citizen Kane, men kjedet meg under de fantastiske Ambersons ! 3/5 Neste film : Yanke Doodle Dandee Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 15, 2011 Author Report Share Posted January 15, 2011 1001 film # 156 – Yankee Doodle Dandy (1942) Regi: Michael CurtizMed: James Cagney, Joan Leslie, Walter Huston http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/23/Yankee_Doodle_Dandy_poster.jpeg `It seems it always happens…Whenever we get too high hat and sophisticated for flag-waving, some thug nation decides we're a pushover, all ready to be blackjacked. It's not long before we start looking up mighty anxiously to make sure the flag is still waving.Usa’s befolkning noe deprimert og opprørt pga bombingen av Pearl Harbor var mye av grunnen til at en film som Yankee Doodle Dandy ble laget, en patriotisk og oppløftende musikalsk biografi ”basert” på livet til musikal komponist, skuespillforfatter, skuespiller og sanger George M. Cohan. En storslått produksjon av en musikal uten tvil, Cagney er selvsagt ikke feil, han likte seg best i musikaler med dansestykker og det synes. Dette er uten tvil en feel-good type film, alle karakterer er hyggelige folk, og handlingen inspirerer og en snillpatriotisk. Sangene fenger og Cagney danser som han ikke har gjort annet. En ganske så rettfram biografi med musikk og dans, rent historisk korrekt er den ikke da saker som Cohans skilsmisse og nye ekteskap er fjernet, samt noe fikling med kronologien til livet hans. Filmen skal være såpass historisk ukorrekt at Cohan selv uttalte etter premieren : Fin film, hvem handlet den om ?En storslått produksjon av en musikal uten tvil, Cagney er selvsagt ikke feil, han likte seg best i musikaler med dansestykker og det synes. Jeg likte den pga Cagney og den koselige historien. Så frem med popcorn og det amerikanske flagget og flagre til masta knekker i pur nostalgisk glede, litt for finpusset for å se på den som en ren bio av karen er ikke mulig kanskje men blir du ikke godt humør av denne så er du en surpomp. 4/5 Neste film : Meshes Of The Afternoon Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 15, 2011 Author Report Share Posted January 15, 2011 1001 film # 157 – Meshes Of The Afternoon (1943) Regi : Maya Deren, Alexander HammidMed: Maya Deren, Alexander Hammid http://www.filmint.nu/files/fckeditor/Image/DVD%20Reviews/Deren-4.jpg streamlink til video En av de første amerikanske kortfilmene (13 min) som bruker surrealisme og psykologiske symboler tydelig inspiriert av 20 tallets franske filmer laget av Bunuel og Dali (Un Chien Andalou & L’Age D’or) Laget av ekteparet (den gang da, til Deren maste på seg ufortjent cred for filmen) Maya Deren og Alexander Hammid. Filmen bruker en haug psykologiske symboler som en blomst på en lang innkjørsel, en nøkkel som faller, en dør blir låst opp og en kniv og en mystisk ”døden” med speil som ansikt, et telefonrør og en sjø.Tankene jeg fikk rundt filmen var at den handlet om en dame som drømte om å ”jage” døden antagelivis for å se den i øynene, og døden som har speil som ansikt vil jeg da påstå at en vil se seg selv. Kniven er nøkkelen for å ”møte” døden.…selvmord er tydeligvis cluet her. Åpen for forslag her karer og damer !!Vanskelig å gi filmen karakter, da dette er en film som er åpen for det meste av tolkninger. Jeg liker godt Bunuel og Dalis arbeid og synes de er mye bedre.Filmen er hyllet av David Lynch i Lost Highway har jeg lest, siden han er noe til surrealist så er ikke det umulig å tro. 4/5 Neste film : Fires Were Started (1943) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 15, 2011 Author Report Share Posted January 15, 2011 1001 film # 158 – Fires Were Started (1943)Alt. Tittel : I Was A Fireman Regi : Humphrey Jennings http://farm4.static.flickr.com/3296/3009780619_bb6065c6b6.jpg Britisk film i ”dokumentar stil” om livet til brannmenn under blitzen og bomberaidene under annen verdenskrig.Hvis vi ser bort fra skuespillet som er selvsagt noe svært stivt og dårlig, så er dette en interessant lektyre. Treningen av brannmenn, montering og sikring av luftballongene som skulle beskytte mot luftangrep osv, hva de gjorde i fritida med familie osv. Vi får en veldig fin innsikt på hvordan det fungerte på den tiden, noe som ikke mange vet i dag. Hvordan organisasjonen og kommunikasjon fungerte er også fremstilt på en veldig lærerik måte. Mens andre kjempet i krigen ellers rundt omkring i Europa hadde disse karene en annen krig å vinne. Filmen er heller ikke en typisk britisk krigspropaganda, som er noe merkelig siden produksjonsselskapet er Crown Film Unit. Velkjent for å lage propaganda for MOI på denne tiden. Den forsøker ikke å glorifisere noe, men viser bare hvordan ting egentlig var, borte er den allvitende og høylytte stemmen som narrasjon som kommenterer hvor modige og veltrente karene er. En ganske rettfram type film som er noe grovt laget. Men allikevel mektig i sitt budskap og svært lærerik. Selve brannene var rekonstruksjoner som regissøren satte fyr på utbomba bygninger, og brannmennene viste så metodene for slukning osv. Det som egentlig hadde vært enda mer interessant, hadde vært en ren dokumentar, for det er dette ikke. Det er en spillefilm hvor en viste brannmenn under selve blitzen og hvor de er skuespillere. Og ikke skriptet med rekonstruksjoner, samt tamme og overspillende brannmenn. En respekterer selvsagt yrket men allikevel kan ikke la være å ville se ”the real deal”. Men en kan ikke få alt.Veldig lærerikt stoff og interessant som i tillegg underholder. 5/5Neste film : The Man In Grey (1943) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 16, 2011 Author Report Share Posted January 16, 2011 1001 film # 159 – The Man In Grey (1943) Regi : Leslie ArlissMed: Stewart Granger, James Mason, Margareth Lockwood http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/7e/Man_in_Grey.jpg En film jeg visste fint lite om, sett bort fra at selveste James Mason spiller en slu og brutal markis. En skikkelig chickflick som blir ansett på som den første filmen i Gainsborough rekken(en serie med periode - / kostymedrama laget på den tiden). Stewart Granger derimot er et navn som jeg mener å ha hørt, men ikke hatt noe erfaring med som jeg kan huske rent filmmessig. Filmen handler om et venneforhold fra helvete hvor den velstående og blide Clarissa møter den fattige og bitre Hesther. Clarissa gjør det hun kan for å beholde vennskapet, mens Hesther gjør det best mulig for ta fra henne alt hun eier.Filmen begynner under WWII da en RAF offiser møter en WREN offiser, og de oppdager at deres familier har knyttet bånd en gang i fortiden. Vi opplever da at sjebnene til tross for at de er 100 år mellom seg krysses. James Mason er høydepunktet her, velkjent tespianer og den ultimate badguy på høyde med Peter Lorre. Litt kjedelig når min kopi har noe elendig lyd og grøtete bilde. Ellers en film som minner om Wuthering Heights (umulig kjærlighet) og Tatt Av Vinden (komplisert kjærlighet). Noe overlesset skuespill og melodrama og alt for lite Mason gjør dette til en helt ok seanse. Men den havner litt i limbo etter å ha sett de to øvrige filmene som er nevnt. 3/5Neste film : The Life And Death Of Col. Blimp (1943) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 16, 2011 Author Report Share Posted January 16, 2011 1001 film # 160 – The Life And Death Of Col. Blimp (1943)http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/3f/Colonel_Blimp_poster.jpg Alt: The Adventures of Colonel Blimp Regi : Michael Powell, Emmerich Pressburger Med : Roger Livesey, Deborah Kerr “War starts at midnight !” Filmen beginner i 1943, midt oppi annen verdenskrig. Major General Clive Wynne-Candy blir tatt til fange under en militærøvelse av soldater ledet av en ung løytnant som bestemte seg for å angripe tidligere enn planlagt. Dette pga at han mener at nazistene kommer ikke til å krige en ”ren” kamp og at en skal være forberedt på alt og kjempe med like skitten taktikk tilbake. Candy protesterer i ren forfengelighet at ”War starts at midnight!” og de begynner å slåss og faller i bassenget. Så begynner flashbackdelen hvor Clive var en ung løytnant over 40 år siden, og vi følger han gjennom hans svært fargerike karriere som soldat i den engelske hæren frem til dagen i dag (dvs 1943). En fiktiv handling som engasjerer på en unik måte. Måten handlingen tar deg fra Clives R&R tid etter Boer krigen i Sør Afrika til første verdenskrig og til filmens handling når full sirkel. Hans kontroversielle vennskap med en tysk offiser (som er antinazist, og sliter i sine eldre dager med at barna har blitt nazister). Noe av det mest troverdige skuespillet, jeg trodde ikke mine egne øyne når en ser samme skuespiller transformeres sakte men sikkert fra en vital 20 årig løytnant til en mer rotund og brautende brigadier general. Sliter med å finne noen særlige svakheter, da jeg likte filmen svært godt og er blitt en ”ny” favoritt. Kanskje om jeg en dag ser den for andre gang (noe jeg garantert kommer til å gjøre) Roger Livesey spiller Candy, må være en av de beste skuespillerene England hadde på-40 tallet, en sjelden metodeskuespiller i glansperioden til tespianere som Olivier. Filmen er også unik i den grad at den ble laget i en tid hvor rasjonering var en viktig del av å vinne krigen. Regissøren kommer her med en film hvor han til tross for dette hadde tilgang til militær personell, kjøretøy og utstyr. For ikke å glemme Churchills korstog for å få stoppet filmen (enten pga rasjoneringen eller at Candy kunne være en parodi på Churchill, men egentlig vet en egentlig ikke hvorfor). En velregissert film... Anton Walbrook spiller den tyske offiseren Kretschmar-Schuldorff som etter en duell med Candy ender opp som hans beste venn, blir fremstilt som veldig realistisk, og ikke så overdrevet og karaktisert som Candy. Glimrende fremføring av samtlige skuespillere og ikke minst Deborah Kerr som hadde ikke mindre enn 3 roller ( første som Candys tapte kjærlighet som endte opp som Schuldorffs kone, andre som kona til Candy, plukket ut fordi hun minnet han om sin første store kjærlighet, og tredje en kvinnelig sjåfør plukket ut fordi hun lignet på kona (etter hennes død). En film jeg anbefaler alle tilhengere av krigsfilmer, garantert et bra kjøp. Gleder meg til å se den en gang til i fremtiden allerede. 5/5 Neste film : I Walked With A Zombie (1943) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 16, 2011 Author Report Share Posted January 16, 2011 1001 film # 161 – I Walked With A Zombie (1943) Regi: Jaques TourneurMed : James Ellison, Frances Deehttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9/93/Iwalkedwithazombie.jpg“Do you belive in witchcraft?” En ung pleierske (Betsy Connell) kommer til vestindiske øyene for å ta seg av kona til en plantasjeeier (Paul Holland). Kona ser ut som om hun lider av en slags psykologisk katatonisk tilstand som påfølget etter en feber. Hun bestemmer seg for å finne et botemiddel til kona,om hun så må bruke voodoo seremoni for å gi det hun tror Paul vil ha. Enda en Tourneur film, mannen bak Cat People.. Filmens handling er bygd opp rundt tittelen og er noe inspirert av Charlotte Bronte’s Jane Eyre. Karakterene er nyanserte, de sorte karakterne blir fremstilt som komplekse og ustereotypiske. En rolig og lavmælt type grøsser, med uhyggelig atmosfære. Kan det forklares vitenskapelig eller er det voodoo magi ? Er langt ifra den zombiesjangeren en kjenner i dag og har ingen ting til felles med det som i dag havner under den definisjonen.Kan være litt kjedelig om en forventer seg grøsser ala Romero’s kjente serie. En nyinnspilling av produsentene bak Saw filmene ble annonsert i 2007. 4/5Neste film : Seventh Victim Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 16, 2011 Author Report Share Posted January 16, 2011 1001 film # 162 – The Seventh Victim (1943) Regi: Mark RobsonMed: Tom Conway, Jean Brooks http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/46/The-Seventh-Victim-poster.jpg“Jacqueline, you've spoken so often of ending it all I can't understand why this should be so difficult for you. You have only to drink a little.” En ung dame, Mary (Kim Hunter) leter etter hennes savnede søster og oppdager en satanisk kult i Greenwich Village, NY. Og hun oppdager at kulten kan ha noe med hennes søsters forsvinning å gjøre. Filmen blir sett på og diskutert som enten en prequel eller etter sequel til Cat People, da karakterer som Dr Louis Judd og Elisabeth Russells "kattekvinne" karakter Mimi dukker opp i begge. Ansett som Lewtons beste produksjon. Den har de beste scenene, mørk og full av fortvilelse ligger over som et lokk over denne uforglemmelige filmen. Filmen har en aldri så liten svakhet, og det er måten historien blir fortalt, mange scener er meningsløse og har lite sammenheng. Plutselig visste jeg ikke hvem filmen handlet om, Mary eller søsteren hennes ?? Psykologisk thriller som mulig har vært inspirasjon for filmer som Rosemarys Baby og Psycho. En lavmælt grøsser produksjon fra produsenten bak Cat People og I Walked With A Zombie.Atmosfæren er uhyggelig og farene lurer i skyggene. Uhyggelig og den skumleste Val Lewton produksjonen jeg har sett til nå. En nyinnspilling er på vei 4/5 Neste film : The Ox-Bow Incident Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 17, 2011 Author Report Share Posted January 17, 2011 1001 film # 163 – The Ox-bow Incident (1943) Regi : William A WellmanMed : Henry Fonda, Dana Andrews, Anthony Quinn http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/71/Ox_box.jpg “God better have mercy on you. You won't get any from me.”To løsgjengere passerer gjennom en by, når nyhetene om en drept bonde og kveget hans er blitt stjålet. Byfolka, sammen med løsgjengerene danner en lynsjegjeng for å fange de skyldige. De finner tre menn som besitter kveget og lynsjegjengen er bestemt på at retterdigheten skal seire. En westernfilm jeg vil påstå havner i båsen som er for kinogåere som er villig til å se en film for å bli mer enn underholdt og derfor ”ukjent” for mannen i gata kanskje, men den er en fabelaktig studie i gjengmentalitet. Sinna byfolk med blod på tann = kaos og lovløshet. Temaet og den underliggende beskjeden er viktigere enn selve sjangeren og plottet. Den viser hvordan overilte beslutninger kan skygge over sunn fornuft og logikk. Og ikke minst kan den sammenlignes med menneskets indre demoner som setter verdien på ”uskyldig til det motsatte er bevist” lavere enn hva som er den mest inntagende beslutningen innad grupperinger Henry Fonda alene er en god god grunn til å se filmen, men filmen bør også sees for sin helhet innen skuespillere da den egentlig er et ”ensemble piece” . Engasjerende og glimrende skuespill fra den sinna gjengen med blant annet Jane Darwell fra Grapes of Wrath, og en ung Anthony Quinn som den mystiske mexicaneren Juan Martinez. Eneste filmen lider av er et noe stramt budsjett. Noe en ser på et noe klaustrofobisk sett filmet inne i et studio.Uansett en spennende western som bør gi folk ”brainfood”Dette er en must-see western film !Anbefales til innkjøp…. 5/5Neste film : Shadow Of A Doubt (1943) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 17, 2011 Author Report Share Posted January 17, 2011 1001 film # 164 – Shadow Of A Doubt (1943) Regi: Alfred HitchcockMed : Joseph Cotton, Theresa Wrighthttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/2b/Original_movie_poster_for_the_film_Shadow_of_a_Doubt.jpg” I can't face the world in the morning. I must have coffee before I can speak.” Politiet leter etter en seriemorder som kalles The Merry Widow Murderer og Charlotte oppdager at hennes “onkel Charlie” ikke er den han begir seg for å være. En film som skulle bringe en følelse av trussel til en ”hvorsomhelst” liten by, og gjør det glimrende måte. Den havner ikke blant Rear Window eller Psycho som er mine absolutt Hitchcock favoritter men filmen har mye kvalitet, så den er ikke vanskelig å anbefale videre. Joseph Cotten fikk vel ikke mange sjanser til å spille en virkelig skummel kjeltring. Hans naturlige ro og sjarm er en stor fordel for å skape en mørk karakter som du aldri er helt komfortabel med. Han har masse kjemi sammen med Theresa Wright som spiller hans niese som har et nært forhold til onkelen sin. Fikk inntrykk av at deres forhold ble noe ”romantisk” i kvalitet, det blir ikke nevnt direkte og mulig det ligger som en underhistorie. Tar for seg ondskapen som ligger skjult der du minst venter det, i din egen familie. Spennende noir og velspilt. Og ikke minst nervepirrende slutt som er svært overraskende. En av de beste amerikanske produksjonene med Hitchcock i regissørstolen, samt regissørens egen favoritt ifølge hans egne utsagn. Filmen lider litt av en veldig vanlig oppbygning innen spenning, og historien er nesten for god til dette. Må eies av Hitchcocktilhengere ! 4/5Neste film : Ossessione (1944) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 17, 2011 Author Report Share Posted January 17, 2011 1001 film # 165 – Ossessione (1943) Regi:Luchino ViscontiMed:Clara Calamai, Massimo Girottihttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/f/f2/Ossessione.jpg En boms ender opp i et kjærlighetforhold med en restauranteiers kone, sammen planlegger de å drepe ham og leve lykkelig sammen resten av livet. Et tidlig bidrag innen italiensk neorealisme, til tross for at det diskuteres for og imot dette. Den er uten tvil en forgjenger til formen, men havner nok utforbi da den stryker på bruk av (da) kjente skuespillere. Basert på novellen The Postman Always Rings Twice av James M. Cain uten at Visconti satt på rettighetene, noe som gjorde distribusjonen i utlandet vanskelig. Fascistene og kirken laget et forbud mot filmen innenlands i tillegg, noe som gjorde at filmen egentlig ikke så mye til dagslys før 1975.Likte spesielt at filmen er laget mye på on-location, hvor en får se mye av det landlige italia. Og minst med tanke på at filmen er laget under fascismen og andre verdenskrig. Vakkert italiensk landskap, gode skuespillere gjør filmen spennende og interessant.Laget av en mann lysår foran sin tid som fikk intensitet og god kjemi ut av skuespillerene. Noe en ikke kan si om alle regissører. Ellers litt småkjedelig til tider uten at selve filmen lider av det. Gode skuespillere som holder filmen oppe. Det filmen lider av derimot er at tidsrammen rundt det hele skjer for kjapt til at det hele ble troverdig, og derfor urealistisk. De faller for hverandre så kjapt, samme med tempoet hvor de skal drepe ektemannen, Gino eskalerer sitt forhold til strippersken, og alt dette skjer nesten litt for kjapt. Og at hun ofrer så mye for en mann hun nettopp har møtt blir temmelig utroverdig. Jeg trodde at jeg hadde gått glipp av noe i filmen. Uansett så har jeg ikke problemer med å anbefale denne filmen videre. 4/5 Neste film : Meet Me In St. Louis (1944) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 19, 2011 Author Report Share Posted January 19, 2011 1001 film # 166 – Meet Me In St. Louis (1944) Regi: Vincente MinnelliMed : Judy Garland, Margaret O’Brien, Mary Astorhttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/27/Meet_Me_In_St_Louis_Poster.jpg ” You'll all be safe with me; I've got twelve guns in my room!” En romantisk musikal som handler om fire søstre under 1904 Louisiana Purchase Exposition Fair.Filmen debuterte bl.a. sangen Have Your Self A Merry Little Christmas og The Trolley Song fremført av Judy Garland.Filmen er veldig hjertevarm og livsglad, en av de fineste musikalene laget og MGM viste fint hva de gjorde. Året er 1944 og en mengde amerikanske fedre og sønner er langt vekke hjemmefra og feirer jul i et krigsherjet europa og i stillehavet. Og hjemme ventet en familie i dyp savn etter sin sønn eller far. Og med dette er vel filmens ”target audience” inneforstått med tidsånden.Vi blir presentert et drømmebilde av Amerika hvor alle er velstående, og alle er høflige og gode borgere. Alle er sunne og friske mennesker. Tjenerne later som de er gretne men forguder egentlig sine herrer. Tenåringsjentene er flørtende men ulastelige korrekte. Et sterkt amerikansk ekko fra fordums tid hviler i familiens eldre. Med andre ord : det perfekte Amerika ! Men dette er en musikal og et ”technicolor” monster som en kanskje ikke skal ta så alt for seriøst. Men en ”gøy” film å se på, hvem liker ikke sanger som ”The Trolley Song” en sang som en glatt kan se at Judy Garland har det kjekt med å fremføre, eller Have Yourself A Merry Little Christmas som har blitt fremført av utallige artister gjennom årene, men jeg tviler på at den har blir fremført bedre av noen andre enn Garland. En økonomisk produksjon kanskje, men regissert med stø hånd av Minnelli så den krigsherjede amerikanske økonomien merkes knapt. OG filmen gir et lite innblikk i Garlands liv også, dette var den siste filmen før hun giftet seg med regissøren og det synes at hun enda hadde et vakkert utseende i en alder av 22, men kunne glatt gått for 16. Filmene etter viser at hun utseendemessig slet med pillemisbruk og derfor hennes dalende karriere gikk mer eller mindre nedover.En svært vakker og rørende produksjon som viser et ”drømme”Amerika som neppe har eksistert. Men sangene er uforglemmelige og like mye legendariske. 4/5Neste film : To Have And Have Not (1944) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 19, 2011 Author Report Share Posted January 19, 2011 1001 film # 167 – To Have And Have Not (1944) Regi: Howard HawksMed : Humphrey Bogart, Walter Brennan, Lauren Bacall http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/f/fa/Tohaveandhavenot.jpg“You know how to whistle, don't you, Steve? You just put your lips together and blow.Harry Morgan og hans alkoholiserte “sidekick” Eddie, jobber på en båt som de leier ut til turister o.l. Men pga krigen som er rundt dem er ikke foretningen slik som den burde, men etter en kunde som skylder dem en større sum ikke klarer å betale for seg i sin svært døde tilstand må de revurdere sin nøytralitet for å ta en jobb for motstandsbevegelsen. De må frakte en flyktning på rømmen fra nazistene til øya Martinique. Spennende film, kjemien mellom Bogart og Bacall er ideell.En god del likheter med Casablanca. Nok en gang spiller Bogart en amerikansk utvandrer samt den haug andre detaljer i plottet. Bacalls karakter er noe eldre enn Bacall selv på den tiden, noe som gjør henne litt stiv og stokkete til tider, men scenene med hun og Bogart er elektriske. Men samtidig er dette filmen som forente paret og har gjort dem til en av Hollywods legendariske par . I dag hadde de kanskje gått under navnet LaurHum eller HumfLau med tanke på TomKat og Brangelina. Uansett var det deres hete scener sammen som lage Hollywoodhistorie. Det som driver filmen er utrolig nok ikke det at den er basert på en av Hemingways mer dårlige noveller men filmens stjerner, Humphrey Bogart og Walter Brennan. Og sammen er de filmens radarpar samt ”comic relief” Walter Brennans karakter er en skikkelig romdrikker og har en tendens å si for mye i sin bedrukne tilstand. Nå har jeg ikke lest novellen og kan stå for at den er dårlig, men tar en sjanse kanskje med å tro folk flest her.Filmen foregår som sagt under andre verdenskrig, og nazistene på øya her er kanskje mer kjent som den franske styringsmakten bedre kjent som Vichyalliansen. Som var en av Hitlers støttespillere under krigen, i dag kjent for hudprodukter og mineralvann. En bør også legge merke til debuten til Hoagy Carmichael på pianoet (musikkens hans fenger ganske bra, en slags blues jazz (med en Tom Waits aktig stemme), Veldig fin musikk. En film med de rette elementene for å lykkes, lider av at den er så å si veldig lik Casablanca til tider og mister ett poeng på originalitet men anbefales uten tvil, fin å ha i en Bogartsamling.! 4/5Neste film : Laura (1944) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 20, 2011 Author Report Share Posted January 20, 2011 1001 film # 168 – Laura (1944)http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/d6/Laura23234.jpgRegi: Otto PremingerMed: Gene Tierney, Dana Andrews, Vincent Price En film jeg opprinnelig trodde var regissert av Hitchcock (mest sannsynlig pga filmer som Rebecca og Marnie). En kriminial noir ”whodunnit” med ekstremt vakre Gene Tierney. Og andre kjente som Dana Andrews og en meget annerledes og barteløs Vincent Price. Filmen viste seg å være regissert av godeste Otto Preminger. Filmen dreier seg rundt drapet på Laura, og detektiven Mark McPherson runder opp de mistenkte for avhør samt vi får seg en haug flashbacks. Laura var populær, menn ville ha henne, kvinnfolk ville være henne. Tvister i plottet oppstår…. Laura har et genialt manus, publikum tror de har løst saken så kommer ”skruballen” som kaster ”den” teorien til himmels. Skuespillet er pur melodrama, men Clifton Webbs fremføring av Waldo er hva en bør legge merke til. Hans karakter er en ondskapsfull avisreporter som bruker spalten sin som våpen mot alle som han ikke liker. Hvis noen ønsker å se noir film på sitt best evil jeg absolutt anbefale Laura på blåresept fordi den har noe for alle: romantikk, thriller, mysterie, humor og alt i alt ikke så aller verst som underholdning på en fredagskveld. Mordmysterier er jo alltid moro. Scenografien er pen spesielt maleriet av Laura som uten tvil har en hjemsøkende tilstedeværelse. Også musikken er en egen karakter som skaper en ubehagelig atmosfære.Tvers over en veldig gjennomført affære, uten tvil verdt et innkjøp. Gleder meg til neste Tierney film allerede, hun var veeeldig pen å se på… 4/5Neste film : Gaslight (1944) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 20, 2011 Author Report Share Posted January 20, 2011 1001 film # 169 – Gaslight (1944)http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/66/Gaslight-1944.jpgRegi : George CukorMed : Charles Boyer, Ingrid Bergman, Angela Lansbury Av en eller annen grunn trodde jeg dette var en Jack The Ripper affære, men hadde bare nesten rett. Et mordmysterie er det i hvert fall. Regissert av George Cukor som har regissert flere filmer på 1001 listen hittil; Camille og Philadelphia Story. Bergman og Cotten er to skuespillere jeg har sett i filmer fra 1001 listen også.Handlingen tar for seg ei operasangerinne, Paula kommer tilbake til London etter flere år utlandet, for så flytte inn i samme leilighet hvor hun fant tanten sin brutalt myrdet 10 år siden. Handlingen er satt til 1800 tallet. Hun blir manipulert av sin kjæreste og huspleierske til å tro hun er gal.Filmen er krim noir med noe romtrangt scenografi for å forsterke Paulas klaustrofobi og isolasjon. Psykologisk drama, paranoia og iskaldt bedrag står på agendaen. Ingrid Bergman gjorde research på et hjem for mentalt syke for å studere folk med nervøse sammenbrudd. Og hun gjør en flott fremføring som Paula, en urolig og engstelig dame. Vi ser henne som ung jente i begynnelsen, så som en moden kvinne for så å se henne som en person redd for sin egen skygge og vi vet hva som foregår inne i hodet hennes. Hun frembringer alle de rette følelsene overbevisende. Rett og slett plettfritt. Charles Boyer er en fantastisk Gregory Anton, en mann som er tosidet og slu, med et skjult agenda for å få det han trenger ut av Paula. En virkelig ond mann som er virkelig er kapabel til det meste. En av Boyers beste filmpersonligheter og hans kjemi med Bergman er utrolig gjennomført. 5/5Neste film : Henry V (1944) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 20, 2011 Author Report Share Posted January 20, 2011 1001 film # 170 – Henry the Fifth (1944)http://commentisfree.guardian.co.uk/hal.jpgAka : The Chronicle History of King Henry the Fift with His Battell Fought at Agincourt in France Regi : Laurence OlivierMed : Laurence Olivier, Renee Asherson, Robert Newton, Leslie Banks ”O! for a Muse of fire, that would ascend the brightest heaven of invention; a kingdom for a stage, princes to act and monarchs to behold the swelling scene” Eneste jeg visste var at dette var selvsagt et Shakespeare stykke og med Olivier i regi og skuespillerensemblet. Olivier var kjent som et naturtalent innen shakespearskuespill og kunne uttale monolger med intens realisme og troverdighet. Det jeg likte mest ved filmen var de fantasifulle settene, filmen begynner som en 1600 talls miniatyr over London, og ender opp i Shakespears Globe teater, filmen utvikler seg fra et intimt teaterstykke og settene blir større og større, så 20 minutter ut filmen ender vi opp i Frankrike, og de store slagscenene ved Agincourt tar sted. Olivier er utrolig karismatisk og lever opp til ryktene som en genuin shakespearianer. Fargerik film som bruker teatersett på en svært fantasifull måte, også tydelig basert på portettene fra middelalderen (13-1400 tallet).Det som trekker filmen ned er at den er langdradd (over to timer) og ofte svært kjedelig. Dialogen er selvsagt monologer skrevet av Shakespear og er derfor uten tekst svært vanskelig å følge, noe som derfor anbefales. Filmen var laget som en moralsk ”boost” til britene under annen verdenskrig, og derfor økonomisk støttet av den britiske regjeringen. Mer eller mindre en alliert propaganda film med tanke på invasjonen ved Normandie. Utelatt er mye av det Shakespear skrev om Henry’s henrettelse av en ulojal venn og løftet om å voldta befolkningen både kjødelig og økonomisk da dette ikke ville akkurat ”booste” den allierte invasjonen i tysk okkuperte Frankrike.En viktig film fra en tid hvor det britiske folk og militæret var melankolsk og deprimert pga krigen, og svært viktig for massen regner jeg med. Og derfor er den obligatorisk i filmsammenheng, underholdende for hardcore Shakespearianske tilhengere. Originalt og flott laget men og svært kjedelig… 3/5 Neste film : Ivan The Terrible pt 1 & 2 aka Ivan Grosny (pt 1: 1944)(pt 2: 1958) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
pretender 4 Posted January 20, 2011 Report Share Posted January 20, 2011 En favoritt dette, godstemning i Hitch-ligaen. Lampebruken er formidabel! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 22, 2011 Author Report Share Posted January 22, 2011 1001 film # 171 – Ivan Groznyy pt 1 & 2 (1944) aka Ivan The Terrible...http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/8c/Ivan_Groznyj_poster.jpgRegi : Sergej EisensteinMed: Nikolaj Cherkasov, Lyudmila Tselikovskaya En mer eller mindre ukontroversiell film laget av Eisenstein denne gangen, det vil si helt til Stalin kjente seg igjen i del 2 (som ble utgitt 1958) og laget et forbud over denne. Sammenlignet med f.eks Strike og Potemkin er ikke denne en propagandafilm laget for å påvirke russerne, men en historisk film om den berryktede Tsar Ivan den Grusomme. En person jeg vil tro de fleste har hørt om. Den er også den første lydfilmen til Eisenstein og derfor noe annerledes form sammenlignet med de mer kjente stumfilmene hans. Filmen derimot har flere symboler som også brukt mye av i hans tidligere arbeid (Øye, Sol, Måne og Skygger for å nevne noen). Mektig åpningscene, og ekstremt dramatisk og stemningsfull med Prokofievs musikk som var laget spesielt for denne filmen.Filmen er filmet mye ved bruk av close-ups, en ser nesten ikke handlingen direkte, men gjennom ansiktutrykkene til skuespillerene. Da spesielt skuespillerenes øyebruk og kast av blikk avslører hendelsene eller følelsene blir dette veldig intenst og til tider parodisk og ufrivillig komisk. Samme kan en si om bevegelsene som kan tyde på at de er teaterfolk som har spilt i denne filmen, men det gjør filmen utrolig nok veldig kul å se på. Dette til tross for at skuespillet er noe overlesset og kanskje ekstremt stivt til tider. Del 1 tar for seg koroneringen av Ivan som Tsar, slaget ved Kazan, hans tidlige år med andre ord og introduksjon av de adelsfamiliene som sloss og kjempet sammen om tronen. Del 2 tar for seg hans kamp om å lage en russisk union (Sovjet), hans noe dårligere side. Og for å ikke glemme hans hevn over Boyarene En tredje del var planlagt, men Eisenstein døde tidlig. Han brukte 3 år på å lage den og det ble jaggu hans siste….en av sovjets første filmer med farge (10 minutter ca i del 2 er i farger) 5/5 Neste film: Double Indemnity (1944) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 22, 2011 Author Report Share Posted January 22, 2011 1001 film # 172 – Double Indemnity (1944)http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/35/Double_indemnity.jpg Regi: Billy Wilder Med: Edward G Robinson, Barbara Stanwyck La oss først ta for oss tittelen, ”double indemnity” er en klausul i en livsforsikring hvor forsikringsselskapet er villig til å betale det dobbelte eller trippelte av forsikringssummen om den personen som er forsikret skulle dø i et uhell. Med mindre personen tar sitt eget liv eller blir drept av et annet menneske eller skulle dø av naturlige årsaker som kreft og lignende, vil klausulen forfalle.En klassiker innen film noir bevegelsen, Double Indemnity tar for seg en forsikringsagent som forelsker seg I en gift kvinne, sammen planlegger de å drepe ektemannen. Regissert av Billy Wilder, en personlig favorittregissør. Og jeg vil tro at flere av hans filmer vil dukke opp ettehvert i dette prosjektet. Skrevet også av ham, sammen med Raymond Chandler, basert på en novelle av James M Cain med samme navn. Cain skrev også historien som ble adaptert til filmer som Ossessione og The Postman Always Rings Twice, filmer som er omtrent samme plot En spennende film uten tvil, samtidig som dialogene er temmelig utdatert samt skuespillet, noe som gjør at filmen blir til tider ufrivillig morsom. Men ellers en glimrende film, favoritten i filmen er uten tvil Edward G Robinson fra filmer som Little Caesar.Barbara Stanwyck (nok en favoritt) er fin å se på, samtidig som hun er dyktig i faget, og gjør en glimrende jobb som filmens ”femme fatale” Fred McMurray spiller Heff. En temmelig troverdig rolleprestasjon, eneste jeg sliter med er noe av dialogen som blir presentert som noe overdrevet og stivt (MÅ han avslutte hver dialog til Stanwyck med ”baby”!). Men dette er kanskje flisespikking vil noen påstå fra en film som blir sett på som McMurrays karriereklimaks. En film som er obligatorisk om en skal utforske film noir stilen, samt sett på av kritikere som en av de beste filmene innen denne formen! 4/5 Neste film : Murder, My Sweet (1944) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mifune 0 Posted January 22, 2011 Author Report Share Posted January 22, 2011 1001 film # 173 – Murder, My Sweet (1944) http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/31/SweetPoster.jpg Regi: Edward DmytrykMed : Dick Powell Regissert av Edward Dmytryk og nok en film skrevet av Raymond Chandler. Philip Marlowe bør vel ringe en aldri så liten bjelle hos noirtilhengere. En karakter skapt av Chandler, og som dukker opp i flere bøker og filmer. Philip Marlowe er en knalltøff detektiv som blir hyret inn for å finne dama til Moose Malloy. En dame som Moose mistet kontakten til etter et opphold i fengsel. For hvert oppdagelse Marlowe gjør oppdager han alt fra løgnere til tyvpakk. Og selvsagt en”femme fatale”. Marlowe blir her spilt av Dick Powell, en fyr kjent fra filmer som Golddiggers of 1933, 42nd Street og Footlight Parade. Og derfor kanskje sett på som den blaut sanger fra Broadway produksjoner enn en hardkokt detektiv. For å si det mildt så overrasker han stort, og er nesten like tøff som Bogart (som for øvrig spiller Marlowe i ”the Big Sleep”) Fin åpningscene hvor Marlowe sitter med bind foran øynene, under avhør og han forklarer hva som har skjedd via flashbacks.Dick Powell lurte publikum da som han lurte meg, med å være en knallhard antihelt enn en ”gay” broadway sanger og danser kjent for musikaler og ”lette” komedier. Folk skal ha trodd de kom til en musikal enn en filmnoir type film. Når han fyrer opp sigaretten ved å tenne fyrstikken på røven til Amor er han jaggu tøff… Finfin detektivstory som havner lett i samme klubb som Maltese Falcon (Sam Spade) og The Big Sleep (hvor Bogart spiller Marlowe).En stilig noir som absolutt anbefales, og er også obligatorisk innen alle noir-tilhengere. Filmen blir også ansett som den ”pureste” av alle Chandler filmatiseringer.Filmen kan bli litt masete og kjedelig til tider, men det er det som trekker ned mest. Pluss at det finnes noir filmer er mye bedre… 4/5 Neste film : The Battle Of San Pietro (1945) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.