1001 filmer du må se før du dør

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/87/Mdgtt1936.jpg

 

1001 film # 98 – Mr Deeds Goes To Town (1936)

 

 

 

“When the servant comes in, Mr. Hallor, I'm going to ask him to show you to the door. Many people don't know where it is.”

 

 

 

Regi : Frank Capra

 

Med : Gary Cooper, Jean Arthur, George Bancroft

 

En godhjertet “samaritaner” arver 20 mill dollar fra en ukjent onkel, og må takle de kyniske rævslikkerene i storbyen NY.

I følge ” Motion Picture Herald” i en artikkel ble filmen forbudt i Tyskland pga den hadde “ikke-ariske” deltagere i produksjonen.

Remake har blitt laget flere ganger, blant annet Mr Deeds med Adam Sandler og en tvserie.

Frank Capra innesatt en oppskrift her som er laget om og mikset på et ukjent antall ganger. Glimrende film med Gary Cooper (kjent fra #250 - High Noon aka Sheriffen ). Filmen for øvrig satte et nytt ord i den engelske ordboken, ordet ”doodle”, eller bedre kjent det vi kaller å tegne kruseduller etc.

Artig Gary Cooper trivia : Moren hans het Alice !

 

Morsom og velspilt film som anbefales til innkjøp, lett underholdning uten å lage hodebry for noensomhelst

 

4/5

 

 

Neste film : Camille ( Kameliadamen)

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9/9d/Camille_2.jpg

 

1001 film # 99 – Camille (1936)

 

"His eyes have made love to me all evening"

 

Regi : George Cukor

 

Med: Greta Garbo, Lionel Barrymore, Robert Taylor

 

Romantisk Drama satt i Paris 1852

 

En livsglad men syk Marguerite, går gjennom livet stadig i festhumør og champagneflasken innabords.Samtidig så blir helsen verre og verre. Hun forelsker seg i den naive Duval. Men hun må velge mellom ham og den rike Baronen Varville

 

Greta Garbo’s personlige favoritt av henne egne filmer, Garbo, ei ”method-actress” gikk rundt i soveromstøflene sine for bli og samtidig virke komfortabel.

 

Basert på en roman av Alexandre Dumas, som han igjen baserte på en dame han hadde en affære med. Damen døde i en alder av 23. Jeg antar tuberkulose eller noe lignende.

 

I musikalen Annie (1982) blir kutt fra filmen, inkl. slutten vist mens Annie og ”Daddy” Warbucks er på kino.

 

Garbo vant oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Fantastisk skuespill tvers over, spesielt likte jeg Robert Taylors Baron Varville. Personlig synes jeg Garbo er for melodramatisk og til tider overspillende.

 

noe melodramatisk og til tider kjedelig såpeopera tendenser, ellers en fin film, anbefales for Garbo tilhengere

 

3.5/5

 

Neste film : Sabotage (1936)

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/37/Sabotage1936.jpg

 

1001 film # 100 – Sabotage (1936)

 

Regi : Alfred Hitchcock

 

Med : Sylvia Sidney, Oskar Homolka & John Loder

 

Basert på en roman av Joseph Conrad (The Secret Agent)

 

 

 

En kinoeier, Mr Verlock er medlem av en hemmelig organisasjon med sabotører i London. Han bor med sin kone Sylvia og hennes yngre bror Stevie. De vet ingenting om Mr Verlocks hemmelige liv. Scotland Yard setter en ”undercover” agent på saken, Ted…som må jobbe i butikken vedsiden av kinoen for å etterforske ham. Mr Verlock får ordre av ”top goncho’en” i organisasjonen å sette en bombe i undergrunnen. Mr Verlock sender lille Steve med ”leveransen”.

 

Homolka spiller veldig troverdig og uforglemmelig som en sleip og usympatisk Mr Verlock ( et navn hentet fra Nosferatu, count Orlok ?)

 

Naturlig nok med tanke på tiden da, ble den hemmelige organisasjonen fort antatt å være Nazi Tyskland. Filmen inneholder en tegnefilm laget av Walt Disney (Who killed Cock Robin?)

 

Ikke all verdens lyd og bilde, men rent spenningsmessig er dette uten tvil et mesterverk av Hitchcock.Husk ikke å gjøre samme feilen som meg…tok feil av denne og Saboteur ((9/10) 1942) en også glimrende film av Hitchcock…har du tid så ser du den og. QT brukte et klipp fra filmen i Inglorious Basterds for å demonstrere brannfaren med kinoruller på den tiden.

 

Mest minneverdige scene er uten tvil når guttungen bærer den sjebnesfylte pakken mens vi publikum teller ned klokken til den uungåelige katastrofe...pinebenken next! Noe dødpunkter som gjør filmen av og til kjedelig til å være en Hitchcocker, og jeg synes ikke at filmen hadde noen fin flyt. Noe grovt gjennomført til å sammenlignes med Hitch's mest kjente verk. Men absolutt en film som bør anskaffes for sort/hvitt- eller H'cock entuisiaster

 

4/5

 

 

Neste film : Dodsworth (1936)

[Era Vulgaris 0]

Du beskriver filmen som kjedelig, og synes ikke at den hadde fin flyt, men likevel gir du den 4/5?

[Mifune 0]

Du beskriver filmen som kjedelig, og synes ikke at den hadde fin flyt, men likevel gir du den 4/5?

 

 

var litt kjapp på tastaturet, den var "noe" kjedelig, men jeg anbefaler den for det.

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/1/17/Dodsworth_poster.jpg

 

1001 film # 101 – Dodsworth (1936)

Regi : William Wyler

Med : Walter Huston, Ruth Chatterton

 

En amerikansk forretningsmann Sam Dodsworth selger bilfabrikken sin for reise ut for å oppdage europa sammen med den yngre kona si. Kona er kontrollerende og redd for å bli gammel, så hun utforsker litt mer enn geografi. Sam ser frem til en tid som pensjonist og bestefar, noe som ender opp i en skilsmisse.

Walter Huston ( Far til John, bestefar til Anjelica , Danny og Tony) er en glimrende skuespiller, troverdig som en livsglad forretningsmann på søk etter andre gleder i livet enn materielle goder, og ikke minst i siste halvdel som en nedtynget skilt eldre mann.

Fantastisk engasjerende og troverdig skuespill og historie. Anbefales for alle som liker gode drama filmer. Huskes best for sin detaljerte visning av et ekteskap mellom to forskjellige personer med forskjellige ønsker i livet.

 

5/5

Neste film : Things To Come

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/a/ae/Thingstocomescifi.jpg

 

1001 film # 102 – Things To Come (1936)

 

Regi : William Cameron Menzies

 

Med : Raymond Massey, Edward Chapman

 

 

 

H.G. Wells’ fremtidsvisjon, filmens handling strekker seg over 100 år.

 

Selve handlingen foregår i Everycity ( lett gjenkjennelig som London ), hvor på selve juleaften blir utsatt for flybombing. En verdenskrig starter i 1940. Denne krigen varer i flere tiår helt til mesteparten av menneskene fremdeles i live (mesteparten født etter krigen startet) ikke vet hvem som startet krigen eller hvorfor. Produksjonen står på null og samfunnet er brutt ned til primitive småbyer. I 1966 sletter en stor pest ut flertallet av disse småbyene, men et knippe mennesker overlever. En dag lander et merkelig fly ned i en av disse byene for å informere om en organisasjon som skal gjenopprette samfunnet og sakte men sikkert bevege seg over hele verden for å bygge opp samtlige samfunn. De neste tiårene består av en massiv gjennoppbygning og til slutt er samfunnet rikt og mektig. Verdens samfunn lever nå i underjordiske byer. I år 2035, samme dag som menneskets første reise til månen, oppstår en revolusjon mot progress (hvor folk mener at progressen var skyldig i krigens start) , de får en massiv støtte og blir voldelig.

 

 

 

Post-apokalyptisk (for de som så filmen da og for så vidt nå), dystopisk og klassisk sci-fi står på agendaen. Filmen var nesten profetisk å regne, da 2. Verdenskrig brøt ut. En mengde overspilling og melodrama, men effektene er brukbare med tanke på årstallet. Men plottet og temaet er tidløst, dette er et mesterverk i min øyne. I tillegg er jeg svak for sci fi, post-apokalyptika og dystopi. Det som trekker ned er at handlingen ikke ulikt boken er noe vanskelig å følge, nå er det ikke så detaljert som i boken, men mye er avhengig av at publikum har lest boken for å trekke linjene mellom enkelte handlinger og karakterer.

 

Det skal sies at H.G. Wells skal ha uttalt under innspillingen at han hatet Fritz Lang’s Metropolis så mye at han ba skuespillerene å gjøre akkurat det motsatte av hva som ble gjort i den filmen. Han skal visstnok hatt stor kunstnerisk kontroll over filmproduksjonen i en grad som var og er den dag i dag sett på som uvanlig stor for en manusforfatter.Men det endelige kuttet av filmen har ikke så mye av hans kontrollerende hånd, da filmen originalt varte i 130 min.

 

4/5

 

Neste film : Le Romand De Tricheur aka The Story Of A Cheat

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/de/Captains_Courageous_VHS_cover.jpg

 

1001 film # 104 – Captain Courageous (1937)

 

Harvey: I bet I know a lot of things you don't know. I know that's not French you're singing.

Manuel Fidello: That's right. About ten million people know it's Portugese.

Harvey: I bet you can't speak French.

Manuel Fidello: Right now, I sorry I speak *English*

 

Regi: Victor Fleming

 

Med: Lionel Barrymore, Spencer Tracy, Freddie Bartholomew, Mickey Rooney

 

Forfattet av Rudyard Kipling

 

Eventyr Drama/115 min

 

Harvey Cheyne er en avskyelig, bortskjemt drittunge, vant til å få viljen sin. Ombord et cruiseskip faller Harvey overbord om nesten drukner. Heldigvis blir han plukket opp av en fiskerbåt. Han prøver å bestikke mannskapet til å få ham hjem for å så få en belønning, men ingen tror på ham. Fanget på båten må han venne seg til arbeidet til fiskerene og lære mer om den virkelige verden.

Harvey må altså lære seg arbeid, og sammen med matrosen Manuel (Tracy) må jobbe sammen. De utvikler et kameratforhold sammen.

Spencer Tracy vant sin første oscar for denne, ikke verst for at dette var en rolle han opprinnelig ikke ville ha. Mest fordi han måtte synge og krølle håret, og Joan Crawford mobbet ham ved å kalle ham Harpo (Marx). Siste filmen til grandonkelen til Drew, Lionel Barrymore før han havnet i rullestolen pga osetoarthritis.

 

Engasjerende, flott skuespill av den unge Freddie Bartholomew som den bortskjemte Harvey Cheyne, , en av datidens mest berømte barnestjerner. Lionel Barrymore og Spencer Tracy er ikke verst de heller.Spesielt artig er en mr Tracy som skal spille en portugiser, men klarer knapt en cockney aksent. En historie hvor moralen er hardt arbeid lønner seg og styrker sjelen osv osv.

 

4/5

Neste film : Midnight Song aka Ye Ban Ge Sheng (1937)

[Mifune 0]

http://e.imagehost.org/0500/ph050140.jpg

 

1001 film # 103 – Roman De Tricheur (1937)

 

Regi: Sasha Guitry

Med: Sasha Guitry

Komedie/81 min

 

Livshistorien til en sjarmende svindler, lite dialog bortsett fra hovedskuespilleren /regissørens vittige narrasjon. Som gutt, eneste overlevende i en familietragedie når han blir sendt på rommet uten middag (giftig sopp) for å ha stjålet, hans konklusjon er at uærlighet belønner seg. Gjennom år med kriminalitet og artige eventyr, så dukker det opp to kvinner i hans liv. En lekker blondine som er juveltyv og ei smellvakker gamblerske. Til slutt møter han mystiske Charbonnier som reddet livet hans under 1.ste verdenskrig, som fører ham til mer ærlige karrierer.

Jævlig artig film som overrasket meg, morsom og engasjerende uten tvil. Anbefales big time. En film jeg sent vil glemme.

En ”stumfilm” som har narrasjon av Guitry, som spiller ”juksemakeren”. Eneste scenen hvor det finnes dialog er mellom Baronessen og ham på kafeen hvor han sitter og skriver ned sine memoarer. Gjennom sin fortelling om oppveksten hvor han som barn hadde en stor familie. Vi følger historien videre hvor han er gigolo, med på å sabotere et attentat mot tsar Nicolas den andre, en geografilekse om Monaco, en tur til casinoene, WW1 og en karriere som sniktyv.

Guitry var ofte kritisert i Frankrike for å ha et stort ego, men det er nettopp det som gjør filmene hans interessante.

Filmen kan for øvrig sees på youtube, definitivt verdt 81 minutter av livet ditt.

 

5/5

 

Neste film : Captain Courageous (1937)

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/5/5d/SongatMidnightDVD.jpg

 

1001 film # 105 – Ye Ban Ge Sheng (1937)

 

Alt. Titler : Song at Midnight / Midnight Song / Phantom Lover

Regi : Weibang Ma-Xu

Grøsser/118 min

 

Jeg foretar meg da et lite dypdykk i kinesisk filmhistorie…

 

Kineserenes versjon av Phantom Of The Opera forfattet av Gaston Leroux. Nyinnspilt flere ganger, sist av Ronny Yu i 1995. Det vil si at det heller er en tolkning av Leroux’s POTO og ikke en direkte nyinnspilling.

Historien begynner i et gammelt teater, hvor mange viktige skuespillere en gang hadde forestillinger. Nå er det forlatt og ryktene forteller om et spøkelse av den berømte sangeren Song Dangping (Shian Jin) hjemsøker stedet. En natt ankommer et reisende teatergruppe med håp om suksess i det berømte teateret. Skuffet da de oppdager at teateret ikke er i bruk og at det er falleferdig. Til tross for dette, begynner de å forberede debuten, og den unge sangeren Sun Xiaoou (Chau-Shui Yee) blir valgt ut til hovedrollen. Xiaoou trekker seg tilbake for å øve alene, men har problemer med å synge et stykke korrekt. Da hører han spøkelset som det virker som om prøver å lære ham hvordan han skal synge. Med spøkelsets hjelp blir Xiaoou en sukssess, men når han prøver å takke læremesteren oppdager han hemmeligheten bak Song Dangping.

Stemningsfull grøsser, med mørke korridorer og interessante karakterer. Men langt fra noe mesterverk, dette problemet hviler på det lave budsjettet som kommer tydelig fram. Noe lange og kjedelige operascener. Pluss skal den ha for lite melodrama og overspilling noe som er veldig vanlig i tidlig samt moderne asiatisk film. Og dyktige skuespillere spesielt da Shian Jin som operafantomet.

Filmen gjorde Weibang Ma-Xu og Chau-Shui Yee til store stjerner i Kina på 40 tallet...

Ellers anbefalt for fans av kinesisk grøss…

 

4/5

Neste film : Le Grande Illusion

[Era Vulgaris 0]

Igjen synes jeg karaktersettingen din er rar. Igjen skriver du at deler av filmen er "noe kjedelig", og du mener også at dette er "langt fra noe mesterverk". Hvorfor får denne da samme karakter som Captain Courageous, som basert på din anmeldelse virker som en bedre film? Det kan virke som om du gir enkelte filmer bedre karakterer enn det du egentlig mener at du fortjener. Nå mener ikke jeg å være vanskelig eller noe, men jeg hadde likt å få en slags forklaring av hva du legger i de ulike karakterene, for personlig synes jeg ikke karaktersettingen din henger helt på greip.

[Jizzmopper 0]

Det kan jo kanskje være en ide å bruke en karakterskala fra 1 til 10 for å være mer presis.

Eller bare utdype, konkretisere og begrunne litt mer........på en subjektiv måte selvfølgelig....

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/33/GrandeIllusion.jpg

 

1001 film # 106 – La Grande Illusion (1937)

 

”The theater's too deep for me. I prefer bicycling.”

 

Regi: Jean Renoir

 

Med : Jean Gabin, Dita Parlo,Pierre Fresnay, Eric Von Stroheim

 

To franske offiserer blir skutt ned under et rekogniseringsoppdrag, og havner mer eller mindre uskadd i en tysk fangeleir under WW1. Her blir de kjent med blant annet en jødisk bankeier og en kartingenør. Sammen planlegger de å rømme ved å grave en tunnell

 

”Jean Renoir brukte sine egne erfaringer som krigerpilot under første verdenskrig. Renoirs anti-krigs mesterverk sier farvel til klasse systemet til det europeiske samfunnet og inviterer til det menneskelige over begrensingene til klassene og nasjoners grenser” –Rottentomatoes.com

 

Filmens tittel ”Le Grand Illusion” referer til en bok fra 1913 ”the Great Illusion” skrevet av Norman Angell, som dets tema var at krig er utdatert,uvitenskapelig og absurd. Få som vet det i dag er at dette var en sensasjon da boken kom ut og ble brukt som argument eller bevis for at en lang europeisk krig aldri kunne skje. Renoir plukket ut tittelen bevisst for hans film slik at publikum uten problemer skulle kjenne den igjen.

 

Goebbels hatet Renoir og kalte ham ”kinematografisk fiende nr 1”, og gjorde personlig jobben å sikre at filmen havnet i Nazistenes klør under den franske okkupasjonen. Men filmen ble smuglet til Berlin av en annen nazi offiser ved navn Frank Hansel, som etter krigen havnet filmen hos russerene i arkivene i Moskva. Ikke før i 60 årene ble filmen renovert av Renoir selv.

 

Her er det skuespill I toppklasse, jeg likte spesielt Stroheim’s Van Rauffenstein.

 

Anbefales til innkjøp, en perfekt film…

 

5/5

 

 

neste film : Stella Dallas (1937)

[Mifune 0]

Det kan jo kanskje være en ide å bruke en karakterskala fra 1 til 10 for å være mer presis.

Eller bare utdype, konkretisere og begrunne litt mer........på en subjektiv måte selvfølgelig....

 

 

skalaen 1 - 10 vil ikke bli mer presis mener da jeg, og den strider imot reglene på anmeldesesforumet som krever en skala 1-5 (siden jeg bryter 600 ords regelen må jeg nesten prøve å forholde meg til resten av reglene)

 

er ellers enig i siste rest av ditt innlegg, og skal se om jeg ikke forbedrer meg etterhvert akkurat her....

[Era Vulgaris 0]

De reglene gjelder da vel bare anmeldelser som publiseres på forsiden? Og selv om anmeldelsene dine vel er av en viss interesse, er de ikke akkurat særlig interessante som forsidesaker. Forsiden er dessuten inaktiv, så sånn sett er ikke reglene relevante i det hele tatt for øyeblikket.

[Uruloki 15]

Era har rett i at man ikke må bruke 1-5-skalaen på ting som ikke skal publiseres, ja. Hadde heller sett at du føyet deg til 600-ord-regelen når du først vil forholde deg til noe.

[Era Vulgaris 0]

Altså, for min del spiller det ingen rolle hvilken karakterskala Mifune velger å bruke, men jeg føler ofte at det ikke er særlig klart hvorfor filmene blir karaktersatt som de gjør. Jeg savner altså, som Jizzmopper, mer utdyping og konkretisering. Hvis jeg nesten utelukkende blir servert handlingsreferat og trivia, kan jeg like gjerne lese på imdb eller wikipedia. Anmeldelser med et litt mer personlig preg inviterer kanskje til mer debatt også, og det må vel nesten være et ønske når disse anmeldelsene faktisk har fått et helt underforum å boltre seg i.

[Mifune 0]

De reglene gjelder da vel bare anmeldelser som publiseres på forsiden? Og selv om anmeldelsene dine vel er av en viss interesse, er de ikke akkurat særlig interessante som forsidesaker. Forsiden er dessuten inaktiv, så sånn sett er ikke reglene relevante i det hele tatt for øyeblikket.

 

der lærte jeg noe nytt, trodde dette gjaldt samtlige innlegg i forumet. Men håper du følger med videre, og at jeg forhåpentlig finner noe mer å skrive om filmene rent personlig. Av og til synes jeg det er vanskelig å sette en haug med ord på enkelte filmer som er viktig pga det tekniske, og føler da at det kan blir noe overlesset fordi jeg må skrive mest mulig, men er også enig i at en viss mengde mer dybde bør forventes.

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/63/Stella-dallas-37.jpg

 

 

1001 film # 107 – Stella Dallas (1937)

 

 

 

Regi : King Vidor

 

Med : Barbara Stanwyck, John Boles, Anne Shirley

 

En datter av en fabrikkarbeider klatrer seg opp i sosieteten, og sikrer seg finansielt via et romantisk forhold og ekteskap. Ekteskapet er dessverre ingen suksess, og hun ender opp med å dedikere livet sitt til å få sin datter inn i sosieteten.

 

En film med mye til felles med #105 – Dodsworth, et ekteskap som halter pga en festglad yngre kone, og en eldre ektemann som søker et liv med ro sammen med familien. Stella Dallas ble en kjempesuksess og etter filmen kom ut så ble det laget en radioserie om karakterenes forhold i ettertid. Radioserien varte i hele 18 år.

 

Fin film med til tider engasjerende handling og dyktige skuespillere, men havner litt i skyggen av Dodsworth, som er et mesterverk i mine øyne. Filmen halter også litt av Stanwycks noe mekaniske skuespill, og ender opp som melodramatisk til tider. Filmen virker også gammelmodig utdatert til og med sett på med 30 talls øyne. Men alt i alt en grei dramafilm fra King Vidor. Stanwyck er ei skuespillerinne som blir bedre med tiden er min erfaring, her skinner ikke hun helt igjennom. Søt er hun da...

 

En film jeg tror folk vil finne rørende og trist, tårer vil nok felles hos damene.

 

Se den hvis du er glad i såpeopera !

 

3/5

 

Neste film : The Life Of Emile Zola

[Kiddo 0]

Filmen virker også gammelmodig utdatert til og med sett på med 30 talls øyne.

 

[...]En film jeg tror folk vil finne rørende og trist, tårer vil nok felles hos damene.

 

Er ikke den siste kommentar'n litt... gammelmodig?

[Mifune 0]

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/62/The_Life_of_Emile_Zola_poster.jpg

 

1001 film # 108 – The Life Of Emile Zola (1937)

 

Regi : William Dieterle

 

Med : Paul Muni

 

Ca 120 min

 

 

 

 

"LONG LIVE THE FRENCH ARMY !!! BUT NOT IT'S GENERALS !!!!"

 

Handler om forfatteren og poeten Emile Zola en kontroversiell fransk litterær , best kjent for anklagelsesbrevet J’Accuse vedrørende Dreyfus affæren. Hvor en uskyldig fransk offiser var anklagd for spionasje. Brevet var rettet mot den franske presidenten og ble trykket i avisen L’Aurore i 1898. Zola fikk fengselsstraff for brevet men startet en gjenoppretting av saken hvor offiseren fikk gjenoppreisning.

 

Vi begynner tidlig i karrieren til Zola, hvor han fattigslig kjemper seg med sine radikale bøker sammen med sin venn Paul Cezanne ender opp som en verdensberømt forfatter og poet. I sine eldre dager er han rik og berømt, dagene er bekymringsfrie helt til han får besøk av kaptein Dreyfuss’ kone som vil at han skal snakke for mannens frihet.

 

En av datidens beste biografiske filmer og den første til å vinne oscar innen den sjangeren, og Paul Muni er glimrende. Filmen blir til og med i dag erkjent som en av de beste innen biografi av flere kritikere. Før jeg så denne visste jeg ikke hvem Zola var, og visste knapt om brevet J’Accuse. Etter å ha sett denne vet jeg litt mer om Zola og fransk kulturhistorie samtidig som jeg ble underholdt. Noe melodrama må en regne med og jeg føler at mye som blir vist er veldig overdrevet fra det som virkelig hendte. Kanskje ikke en sjokkerende bombe medberegnet at dette er en amerikansk produksjon.

 

Filmen ble faktisk laget baklengs, hvor Muni grodde skjegget og trimmet det ned etterhvert som Zola ble yngre.En film jeg anbefaler for "historybuffs"

 

4/5

 

Neste film : Make Way For Tomorrow

[Mifune 0]

Er ikke den siste kommentar'n litt... gammelmodig?

 

noen ting forandrer seg aldri....

[Era Vulgaris 0]

Det låter jo strålende. Skjønner selvsagt at det er enklere å sette ord på tankene sine rundt filmer som gir en kraftige emosjonelle opplevelser enn filmer som er viktige på grunn av tekniske aspekter, men jeg hadde blitt innmari fornøyd om du så bare skriver et par linjer om hva du synes var bra, og hva du ikke synes var bra. Da hadde i det minste selve den tallmessige vurderingen blitt veldig mye klarere med én gang.

[Kiddo 0]

Stemmer det, hadde glemt det.

 

Da gir det jo faktisk mening at den ikke gjorde noe inntrykk på meg.

[Mifune 0]

http://criterioncast.com/wp-content/uploads/2010/02/Make-Way-For-Tomorrow-505_Box_348x490.jpg

1001 film # 109 – Make Way For Tomorrow

 

Regi: Leo McCarey

Med: Victor Moore, Beulah Bondi

 

Et eldre par er tvunget til separasjon da de mister huset og ingen av deres fem barn vil ha begge foreldre boende i huset sitt.

 

Trist, rørende og temmelig troverdig om et eldre par som må komme overens med eldring.Jeg synes kanskje at disse eldre finner seg i mye tull fra ungene sine. Nesten som jeg ble litt forbannet mot tv og tryglet om litt god gammedags disiplin mot de motbydelige og egoistiske barna sine.

Eneste som jeg føler uteblir fra filmen er om ikke disse eldre har pisset i eget rede, har oppdragelsen uteblitt og ungene frafalt alt som heter samvittighet. Og kopierer ikke ofte barna det foreldre gjør og har gjort ? Fikk litt vanskelig for å tro at barna rett og slett bare var ”rotten eggs” liksom.

 

Det som imponerer litt er jo at denne kom før Tokyo Story, som er veldig lik. Men taper litt for Ozu’s mesterverks lavmælte skuespillere og behagelige tempo.

 

En film med en handling som er aktuell i dag som den gang da. Og til ettertanke for oss som tar oss av neste generasjon..Vil ikke de behandle oss ”eldre” som vi behandlet de som unge.

 

4/5

Neste film : Snow White And The Seven Dwarfs