Jump to content

1001 filmer du må se før du dør


Mifune
 Share

Recommended Posts

Nei, det her er skivebom uten like, Infenso. Mifune gjør et stort bidrag til dette forumet; det er jo veldig travelt å måtte klikke seg inn på imdb hver eneste gang man lurer på noe om en film. Så her sparer Mifune oss opp til flere tastetrykk og gir oss samtidig sin egen bedømmelse. For eksempel er denne datert og kjedelig. Uvurderlig informasjon! Nå vet jeg det og kan lett styre unna slike daterte filmer. Denne her er jo så datert at den er helt fra 1934, det er over 70 år det!
Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/40/Gable_ithapponepm_poster.jpg

 

1001 film # 86 – It Happened One Night (1934)

 

Regi : Frank Capra

 

Med : Clark Gable

 

En bortskjemt adelig pike rømmer fra faren for å ende opp med en reporter som kjenner henne igjen fra avisene. Enten så venter den ”store” historien eller den ”store” kjærligheten.

 

Helt ok koselig romantisk komedie av Capra.

 

Filmen har karakterer som skal ha vært inspirasjonen til Snurre Sprett, Pepe Le Pew, Yosemite Sam, dette kommer frem i Fritz Frelengs upubliserte memoairer. Filmen blir også sett på som den første ”screwball” komedien og blitt nevnt i flere lister med ”best comedies” i hovedteksten, blant annet Premieres ”50 best comedies” .

 

Rent Oscarmessig er den en av første av tre filmer som vant samtlige ”store” Oscars, inkl. Best Film. Clark Gable gav oscaren vekk til en pike, ”det viktige var å vinne den, ikke eie den”. Piken returnerte Oscaren til Gable familien etter Clark døde.

 

Anbefales for Capra entuisiaster og Gable fans, personlig hadde jeg litt større forventninger etter å ha sett The Bitter Tea Of General Yen som var fantastisk.

 

I mine øyne en film som er mer romantisk, avslappet og koselig enn direkte morsom. Men kommer vel an på øyet som ser.

 

3/5

 

Neste film : The Thin Man (1934)

Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/de/Thethinmanposter.jpg

 

1001 film # 87 – The Thin Man (1934)

 

“Waiter, will you serve the nuts? I mean, will you serve the guests the nuts?”

 

Regi : W.S. Van Dyke

 

Med: Myrna Loy & William Powell

 

 

 

Her er min type humor :)

 

Et stadigflørtende ektepar kjegler med fin fin humor samtidig som de løser saker lett som det. Nick (Powell) er en pensjonert detektiv glad i alkohol og Nora (Loy) en rik arving. Hunden deres Asta ble en populær karakter.

 

Budsjett på ”latterlige" 232 000 dollar, tjente inn 1,4 mill og spilt inn på 12 dager…..

 

Humor og krim i en fin blanding. Cesar Romero spiller en glatt sleiping, bedre kjent for Jokeren i ’66 tv serien Batman (dvs bedre kjent for oss av den yngre garden da NRK viste serien på tidlig 90 tall).

 

Filmen er konservert av Kongressen i ’92

5/5

 

Neste film : Captain Blood

Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/88/Captain_Blood.jpeg

 

1001 film # 88 – Captain Blood (1935)

 

Regi : Michael Curtiz

 

Med : Errol ”In like” Flynn, Olivia De Havilland, Basil Rathbone

 

"Up that rigging, you monkeys! Aloft! There's no chains to hold you now. Break out those sails and watch them fill with the wind that's carrying us all to freedom!"

 

En uskyldig dømt irsk lege blir sendt til Karibien. Han planlegger rømning og ender opp som en beryktet sjørøver.

 

Robin Hood i sjørøverklær….

 

Elsket ”swashbuckler” da jeg var liten, og da spesielt #114 Adventure Of Robin Hood (også med ”In like” Flynn). En solid 2 timers lang eventyrfilm med sjørøvere. Errol Flynn er og var den ubestridte swashbuckler kongen av lydfilmer, en trone han overtok etter Douglas Fairbanks.

 

"Dette er filmen Sloth i The Goonies ser, og senere henter sin inspirasjon fra....HEY YOU GUYS !!!!"

 

Definitivt verdt 80 kr på play.com, anbefales herved.

 

 

4/5

 

Neste film : Mutiny On The Bounty (1935)

Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5d/Mutiny_bounty_19.jpg

 

 

1001 film # 89 – Mutiny On The Bounty (1935)

 

 

“A Thousand Hours of Hell For One Moment of Love!”

 

 

 

Regi : Frank Lloyd

 

Med : Clark Gable, Charles Laughton

 

Filmen er basert på en mytteriet på skipet Bounty, som forandret den brutale og sadistiske sjødisplinen utført av sjøoffiserene, til den mer modern humane behandlingen i moderne tid.

 

Mytteriet ledet av Fletcher Christian ( Gable ) mot den brutale s.o.b.’en Cpt. Bligh( Laughton ).

 

Glimrende skuespill av Gable og selvsagt Laughton. James Cagney skal visstnok eksistere som en ekstra i denne filmen.

Gable uvitende om Laughtons homoseksualtitet tok ham med på horehus,som Laughton skulle ifølge hans kone være ”noe flatterende” (kone ?). Irving Thalberg ansatte Gable og Laughton i håp om at de ville hate hverandre, da Gable som var en noe intens homofob, og Laughton en åpen homofil som i tillegg hadde med seg sin muskuløse kjæreste ansatt som massør. Planen fungerte tydeligvis.

 

Engasjerende og velspilt historisk film, Laughton stikker av med oppmerksomhetsmedaljen. Hans portrtett av den svært kyniske og voldelige kapteinen er uforglemmelig.

Klassisk og tidløs film som er verdt både tid og penger.

 

Anbefales til innkjøp

5/5

Neste film : A Night At The Opera

Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/45/A_Night_at_the_Opera_Poster.gif

 

1001 film # 90 – A Night At The Opera (1935)

 

“You can’t fool me, there ain’t no sanity clause”

 

Regi : Sam Wood m/flere

Med : Marx Brødrene

 

 

 

Marxbrødrene gjør sine typiske humorstreker for å sørge at snobbeliten mobbes og kjærligheten seirer for to forelskede par. Flere musikalske innslag medfølger

 

litt kjedelig og unødvendig musikk, men humoren er selvsagt på topp så dette merkes ikke. Jeg fikk lyst å se flere Marxfilmer etter denne og Ducksoup

 

Anbefales, trygt kjøp….

 

5/5

Neste film : The 39 Steps

 

Rediger

Link to comment
Share on other sites

 

Det kreves ikke stort mer enn et kjapt google-søk for å finne trivia, plot og innkjøpsmuligheter. Syns disse "anmeldelsene" dine ser mer og mer ut som parodier på seg selv. Det er ikke godt å vite om du i det hele tatt har sett filmene du skriver om. "Filmen handler om ditt og datt, det interessante er at ditt og datt skjedde under/rundt innspillingen, anbefales, gjerne til innkjøp, 4/5".

 

Slik jeg forstår det, poster du dette her med håp om mer respons enn du fikk på VGDebatt. Jeg tror ikke det er brukerne på VGD som er problemet her, men snarere dine egne skriverier og mangelen på subjektivitet. Hva fikk du ut av filmen? Det er først og fremst det jeg ønsker å lese om.

 

 

ikke alle filmene har så mye "kjøtt på beina" rent innholdsmessig, noen er med for det innovative kamera eller redigeringsarbeidet som ligger bak, noe som igjen gir meg lite å anmelde og må ta ty til det rent faktiske produksjonsmessig, andre ting som gjør disse filmene viktige kan også være vågal dialog eller svært kontroversielle skuespiller (f.eks Mae West). Judge Priest aner jeg er noe forut sin tid da den har en autoritær hovedperson som tenker "folkelig" og setter "idioter" og andre skinnhellige på plass med sin noe sarkastiske humor. Noe som jeg kanskje burde ha nevnt i anmeldelsen.

 

Beklager om ikke anmeldelsen falt i smak, men hadde heller håpet på om du hadde sett filmen og så heller kommet med kritikk mot meg og aller helst kommet med din anmeldelse av filmen. Nå vet ikke jeg om du har sett denne men du ga meg heller ikke det inntrykket.

Link to comment
Share on other sites

 

Nå vet ikke jeg om du har sett denne men du ga meg heller ikke det inntrykket.

Jeg fikk heller ikke det inntrykket av din "anmeldelse". Ser ikke helt poenget med å ha egne tråder for slike oppsummeringer som her presenteres - til slikt fungerer IMDB utmerket. Jeg forslår at du fremover legger litt mer arbeid i å gi oss din opplevelse av filmen. Slik det er nå kan du like godt legge inn årene.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg gjennomførte et lite prosjekt og telte opp antall ord i anmeldelsene dine (minus setninger som "Regi: person X", "lengde: 94 min", som jo egentlig ikke er setninger i det hele tatt). Det ble totalt rundt 19 000 ord. Om vi tar i bruk litt simpel matematikk finner vi at dette tilsier en gjennomsnittslengde på ca. 211 ord i hver av de 90 anmeldelsene så langt. Om vi tar de siste 20 anmeldelsene, blir det bare rundt 3200 ord og labre 160 ord per anmeldelse, først og fremst dratt opp av f.eks Triumph des Willens. I tillegg kan man jo spørre seg hvor mange av disse ordene som kun er plotbeskrivelser. Mitt inntrykk gjennom opptellingsprosessen var at det er en ganske stor bestanddel. Uansett hvordan man ser på det, kan man vel si at du befinner deg betydelig langt under anmeldelsesforumets retningslinjer om minimum 600 ord per tekst (ikke at dette er en definitiv regel, men likevel).

 

Professor Uru melder seg ut, grinebiter Uru melder seg inn:

 

Ser du virkelig på fem setninger som en anmeldelse, og viktigere, synes du virkelig det fortjener en egen tråd? Folk poster i gjennomsnitt lengre "tekster" i hvilken-film-så-du-sist-tråden, og det skal ikke så mye til for å slå den egentlig.

Link to comment
Share on other sites

 
Eg synest prosjektet i utgangspunktet er spanande, men slik det framstår no hadde det sikkert passa betre i ein blogg enn i eit forum, som jo er ein plass der ein skal drøfte. Det mister også ein del av sin aktualitet når tekstane allereie er ferdigskrivne for lang tid sidan, og her berre blir oppgulpa.
Link to comment
Share on other sites

 

http://3.bp.blogspot.com/_RnlFOOpc8ls/TGXq-WOGbzI/AAAAAAAAD_M/CGYTh68usZU/s400/The+39+Steps4.jpg

 

1001 film # 91 – The 39 Steps

 

”What are The 39 Steps?”

 

Regi : Alfred Hitchcock

Med: Madeleine Carroll, Robert Donat

 

Richard Hannay møter ei dame på en kabaret, etter at hu blir med han hjem avslører hun at hun jobber for en utenlandsk regjering for å avsløre spioner. Han tror ikke henne før hun dukker opp på soverommet hans med en kniv i ryggen og et kart som viser til et sted i Skottland. Han blir mordmistenkt og eneste løsning er å finne morderen og avdekke spionorganisasjonen.

 

Denne filmen har alt du trenger i en thriller, sympatiske hovedkarakterer, følelsen av paranoia og en atmosfære som gir et lite gnag av illebefinnelse og eventyrlyst, hvem kan du stole på og god gammeldags forræderi.

 

Klassisk Hitchcock tema her, hvor en ordinær mann blir fanget opp i ekstraordinære situasjoner som er utenfor hans kontroll samt pålitelighet og forræderi står i senter.

 

Filmen er endret fra Buchan’s novelle og allikevel fremstår som et originalt verk, noe som er mer eller mindre unikt. Elsker slike filmer hvor ”unevnte” store og skjulte organisasjoner er med, en vet bare at de er organiserte til fingertuppene og har folk overalt.

 

Så lenge en ikke unngår sorthvit filmer som pesten så bør en definitivt få med seg denne klassikeren. Filmens handling er styrt selvsagt med en stø hånd og har en perfekt flyt, i plottet dukker det opp støtt og stadig overraskelser.

 

Mange uforglemmelige scener og øyeblikk her, men den som sitter best i minnet er hvor Richard og Pamela sitter lenket fast i rommet, og blir derfor tvunget til å komme overens og derfor kjent med hverandre. En finner jo ut etter en time og to om en kan stole på noen da.

 

Velspilt, engasjerende og med interessante samt karakaterer en får sympati med.

Dette er den essensielle Hitchcock filmen, den er og forblir tidløst, filmen bør innfinnes i enhver seriøs samling.

 

5/5

Neste film : The Bride Of Frankenstein (1935)

Link to comment
Share on other sites

 
 
Ja, så mange minneverdige øyeblikk. Klippet mellom skriket og togfløyta; bibelen i brystlommen og ikke minst Mr memory. Jeg elsker denne filmen og skjønner ikke hvorfor jeg lot være å inkluderte den i min topp100-liste.--
Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/4b/Brideoffrankposter.jpg

 

1001 film # 92 – The Bride Of Frankenstein (1935)

 

"We belong dead"

 

Regi : James Whale

Med : Boris Karloff, Colin Clive, Elsa Lanchester, Ernest Thesiger

 

Frankensteins monster overlevde møllebrannen, ved hjelp av en underjordisk brønn. Og Dr. Henry Frankenstein får besøk av sine gamle lærer Dr. Pretorius som sitter på vitenskapelig data begge trenger for å skape en ”partner” til monsteret slik at det kan parre seg og lage en ny ”rase”

Filmen begynner der den første avsluttet.

 

Artig greie folk flest ikke tenker så mye på, tittelen “Bride Of Frankenstein” refererer til Dr. Henry Frankensteins brud, vakre Elisabeth. Og ikke monsterets ”brud” spilt av Elsa Lanchester. Det eneste klassiske monsteret uten ”bodycounts”, siden vi får se ”henne” knapt 5 minutter.

Dr Pretorius fulle navn slik det egentlig skulle fremstå er Septimus Pretorius, latin for Majestetiske Syv som refererer til de syv dødelige synder og indikere hans natur.Siden vi da har også passert 1934, og Hays koden var i full vigør. Filmen ble noe redusert fra 2 timer til 75 minutter. Antallet ”bodycounts” måtte reduseres til 10. En del blasfemi måtte klippes vekk, fikling med kors og lignende, nesten nakne bryst osv osv.

 

Filmen ble forbudt i flere land, mens den merkeligste sensuren kommer fra Japan, der scenen til Dr. Pretorius hvor han plukker opp en miniatyrutgave av noe som ligner Henry 8 med en klype. Grunnlaget for sensuren var at den latterligjorde kongelige.

Andre sensurgrunnlag var skjulte homoerotiske koder og nekrofili. Disse kristne ser det de vil se tydeligvis. Men til tross for all blasfemisensuren er filmen stappet med ”skjulte i det åpne” kristne symboler og metaforer

Det mest minneverdige fra denne filmen er ”brudens” hissescene, siden hun fysisk frastøtes monsteret. Lanchester brukte svanens ”forsvars / angreps lyd). James Whale ble presset til å la Frankenteins monster snakke og det ødela litt av stemningen for min del. Filmen sliter litt der og tror jeg, Whale hadde ikke særlig lyst å lage denne filmen og det synes da filmen flyter noe dårlig og har en god del dødtid, men filmen ble godt mottatt, og Universal tjente inn godt med penger. Det som trekker opp karakteren for min del er de sedvanlige ingrediensene som gal og galere vitenskapsmenn, monsteret og hans velfriserte ”bride to be”

En remake er på trappene…

 

4/5

Neste film : Top Hat

Link to comment
Share on other sites

 
 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/a/a3/TopHatORGI.jpg

 

 

1001 film # 93 – Top Hat (1935)

 

"All is fair in love and war, and this is revolution!"

Regi: Mark Sandrich

Med : Fred Astaire, Ginger Rogers

Musikk : Irving Berlin

Entertaineren Jerry Travers jobber for produseren Horace Hardwick i London, Jerry demonstrerer de nye dansestegene sent en natt på Horace’s hotell, noe som er veldig plagsomt for naboen i underetasjen, Dale Tremont. Hun tar turen opp en etasje for å klage på bråket, og begge to er øyblikkelig tiltrukket.

Første film skrevet som var tilpasset Astaire og Rogers, etter denne var de livslange venner. Dansing, lettspiselig historie,art deco eleganse, farse, morsomme biroller og den ideelle kjemien de to hovedpersonene viser frem.

Anbefales etter slitsomme dager på byen eller jobben, og tenking er utelukket, men også til familiekos.

 

3/5

 

Neste film : Partie De Campagne aka A Day In The Country (1936)

Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/3b/Partie_de_campagne.jpg

 

1001 film # 94 – Un Partie De Campagne

 

Regi : Jean Renoir

Med: Sylvia Bataille, George D’Arnoux

Spilletid : 40 min

 

En Parisisk familie tilbringer dagen på landet. Datteren forelsker seg i en mann på et vertshus, hvor de tilbringer dagen.

 

Filmen ble aldri fullført av grunner jeg ikke finner ut, men tipper det har noe med Renoirs reise til Usa etter andre verdenskrig, været skal også ha vært en faktor. Filmen ble klippet og limet sammen av ” forsiktige” hender i det som blir antatt var Renoirs visjon

Franske menn ute etter hanky panky. En liker mora, en liker dattera. Kan tenke meg dette er noe som gjorde ”europeisk” film den ble betraktet som i Hayseraens Amerika. Voldtekt er vel nøkkelordet.

Jean Renoir dukker opp i filmen som Uncle Poulain.

 

Filmen er og desverre forblir uferdig. Filmens status er filmkverulanters mekka når det kommer til å diskutere hva den egentlig handler om. Sånn som historien blir vist er det to skoler ute å går.

1. en voldtektsmanns drøm

2. den yngre datteren som har giftet seg under tvang med en eldre mann reiser på landet med familien og oppdager en gammel flamme og kjærligheten blomstrer på nytt

 

mulig den også handler om en fin dag på landet hvor folk flørter og forelsker seg under solen...

 

Ikke en film som ”gav” meg så mye. Hvorfor er denne egentlig på 1001 lista ? er det at den er omdiskutert som den er eller fordi det er en Renoir film (han har for øvrig mye kult på cv’en sin.) Det som trekker opp for min del er det vakre franske landskapet, en noe pikant og rimelig kontroversielt tema (er) som er like viktig i dag som da.

 

3.5/5

 

Neste film : Modern Times (1936)

Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/6e/Moderntimes.jpg

 

 

1001 film # 95 – Modern Times (1936)

 

Regi : Charlie Chaplin

Med : Charlie Chaplin

 

Siste “stum” film til Chaplin og den siste hvor Landstrykeren er med. Chaplin skulle egentlig lage en lydfilm, men ombestemte seg i frykt av at ”lyden” ville ødelegge Landstrykerkarakteren, og fjerne interessen for ikke-engelske fans i utlandet. Filmen har derimot noe dialog og synkronisert musikk og lydeffekter.

En kommentar til det industrielle samfunnet (og mulig inntoget til lydfilmen som Chaplin var en motstander av), hvor det foregikk en desperat ansettelsespolitikk og elendige arbeidsforhold(les: den store depresjonen). Den første Chaplinfilmen med et tydelig politisk tema. Ideen Chaplin fikk var visstnok fra en reporter som forklarte ham om en samlebåndsfabrikk i Detroit, arbeiderene var nervøse vrak og fabrikkeierene var kyniske og søkte stadig etter effektivitet til tross for at det gikk dårlig utover arbeiderene.

 

Chaplin ble også beskyldt for å være ”uamerikansk” (kryptokommunist) av McCarthy regjeringen. Pga scenen hvor han ved et uhell plukker opp et rødt flagg og veiver med det for å få oppmerksomheten til han som mistet det. Hvor han derpå hisser på seg venstreorienterte og ender opp med å starte et demonstrasjonstog. Han har tydeligvis blitt inspirert av Metropolis her i noen scener som er veldig like.

 

Denne ”uamerikanske” beskyldningen er i ettertid trukket tilbake, og filmen er nå lagt inn i det amerikanske nasjonale filmarkiv.

Glimrende underholdning fra start til slutt som vanlig fra mannen med barten (ikke Hitler!) Chaplin er Chaplin her og…nuff said !!!

 

5/5

 

Neste film : Swing Time (1936)

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/40/Swing_Time_Poster.gif

 

 

1001 film # 96 – Swing Time (1936)

Regi : George Stevens

Med: Fred Astaire, Ginger Rogers

 

“A glorious songburst of gaiety and laughter!”

 

Nok en film fra tiden da ordet “gay” betydde ingenting annet enn ”glad og bekymringsfri”

Lett og enkel romantisk komedie hvor allting ender godt.

Dansing, morsomme biroller, farse og to ideelle hovedpersoner med god ”screencarisma” er nok en engang nøkkelordene i en Astaire/Rogers film.

Sterkt influert av Hays koden selvsagt med utvøvende moralske utgangspunkt, heldigvis er Ginger Rogers noenlunde sexy, en datidens ung Patricia Arquette rent utseendemessig.

Dansescenene tok sitt på skuespillerene, føttene til Rogers begynte å blø pga arbeidspresset (Hadde de ikke verneombud på den tiden ?). Filmen blir uansett sett på som den beste med Astaire & Rogers, hvor hver dansesteg blir sett på som mesterverk.

Obama refererte til en replikk i denne filmen i sin innsettelsestale som president av Usa, "pick ourselves up, dust ourselves off" var den…

Morsom og koselig familiekos, eller bare som veldig lett underholdning med kjæresten

 

4/5

 

Neste film : My Man Godfrey (1936)

Link to comment
Share on other sites

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/62/My_man_godfrey.jpg

 

1001 film # 97 – My Man Godfrey (1936)

 

Regi: Gregory La Cava

Med: William Powell, Carol Lombard

 

En småblåst i hodet av ei snobbefrøken ansetter en uteligger til å være hennes butler, men denne butleren er ikke som andre. Ydmyk og intelligent er han omringet av trangsynte rikfolk eggeklare for den mentale institusjon.

Basert på Eric Hatchel’s 1101 Park Avenue, en screwball komedie med en av mine favorittskuespillere fra -30 tallet, William Powell som også var med i den fantastiske # 87 - The Thin Man. En remake med David Niven ble laget i 1957, David Niven var også med å reklamere originalen i en radioepisode.

William Powell hadde vært skilt med Carole Lombard i tre år før filmen ble laget, men han tvilte ikke at ekskonen var perfekt i rollen som Irene.

Filmen er som omtrent alle andre jeg har hatt i prosjektet, ivaretatt av kongressen som preservert pga kulturelt og estetisk viktig. Den er også på Premiere’s liste over ”50 Greatest comedies of all time” i 2006. Eneste film som er nominert til 6 oscars, men tapte alle…

Engasjerende og velspilt….Powell er glimrende

5/5

Neste film : Mr Deeds Goes To Town

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...