Jump to content

Western


Kiddo
 Share

Recommended Posts

Bra å høre! Yellow Sky og Man of the West er must for deg akkurat nå - filmer som plasserer stolte, egenrådige mennesker i et følelsesløst, nakent landskap og blir glødende bilder på Kitses anitomier som bevarer mystikk og ambivalens i verdener som er i bevegelse.

 

Da var det en good move at jeg allerede har gått til verks med å skaffe begge filmene. Yeey for me.

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 124
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 

Fint å se at det er litt aktivitet i denne tråden fortsatt.

 

Det interessante med Scott er jo, protagonist eller ikke, at han ofte spiller 'a man with a past' i Boettichers filmer. Det er ikke godt å vite hvilken ballast han egentlig bærer på verken i Seven Men From Now eller i The Tall T. Noen ond, innful jævel var han vel likevel aldri - a la forvandlingen Henry Fonda ble til dels i C'era una volta.

Link to comment
Share on other sites

 
Nå har jeg kommet meg ca halvveis i min forutsigbare western-maraton og med unntak av She Wore a Yellow Ribbon har det vært et inspirerende møte med en sjanger jeg nødvendigvis må bli bedre kjent med på grunn av et eget fordjupningsfag dette semesteret. Gjensynet med Once Upon a Time in the West beviste at westerns til og med kan være så bra at jeg elsker dem, mens både Butch Cassidy and the Sundance Kid og Man of the West var top notch- og The Ox-Bow Incident, Forty Guns og High Noon var alle gode filmopplevelser. Videre blir det en trippel Peckinpah, en trippel Mann pluss Yellow Sky, før jeg sier meg d-done for denne gang. Da kommer det nok også en liten topp-20.
Link to comment
Share on other sites

 

Fint å se at det er litt aktivitet i denne tråden fortsatt.

 

Det interessante med Scott er jo, protagonist eller ikke, at han ofte spiller 'a man with a past' i Boettichers filmer. Det er ikke godt å vite hvilken ballast han egentlig bærer på verken i Seven Men From Now eller i The Tall T. Noen ond, innful jævel var han vel likevel aldri - a la forvandlingen Henry Fonda ble til dels i C'era una volta.

Enig i de to eksemplene, jeg bare lurte på om han faktisk hadde flere strenger å spille på. Han passer jo ypperlig i rollene i Boetticher-filmene, så det er ingen krise. Hadde bare vært et interessant skue.

Link to comment
Share on other sites

 

Mye godis og flotte tips i denne tråden!

 

Har sjekket ut litt western i det siste, starter med to lettvektere. Westernkomedien er vel ikke overrepresentert her?

 

Support Your Local Sheriff & Support Your Local Gunfighter (Burt Kennedy, 1969 & 1971)

 

Frontet av kjekkasen James "Slick" Garner, med Jack Elam -han legen i Cannonball Run- som rølpete sidekick. Den ene storsjarmør, kjapp i kjeften og rask på avtrekkern. Den andre usjarmerende, dvask og lettere forfyllet tullekopp. Ok. Ikke stor filmkunst, men frisk lettbeint underholdning. I "...Local Gunfighter" må Garner duellere med en viss Swifty Morgan, noe han ikke er spesielt lysten på. Han møter opp sittende på et esel stroppet med dynamitt, hvorpå Swifty proklamerer:"You can't gunfight a man sitting on your ass!" Kan det bli bedre? Neppe! Jeg har sans for samspillet mellom karakterene, lekende og tydelig preget av den gode stemningen. Slikt søler over på seerne.

 

True Grit (Henry Hathaway, 1969)

 

Denne føles mye eldre enn den er, kanskje preget av et stagnert studiosystem? Dette er jo perioden med "det nye Hollywood", Easy Rider og ungt blod. Skutt fra hofta, blodsprut og liberale tanker. For all del, jeg klager -nødvendigvis- ikke. Flere steder er det visuelt vakkert, på en "they don't make them like that anymore"-måte. Men er det galt av meg å forventet mer mørke? Mer skitt? Mer hestemøkk, flatfyll og betente skuddsår? Det er som Kiddo så fint bemerker:"...mer fokus på det komiske", uten at jeg kan sammenligne den med Coenbrødrenes. Hathaway er lettbeint og litt fjollete, det kler ikke historien. Wayne føles også ujevn, og Glen Campbell...vel, han var der for å sjarmere pikene! (Tanta til dama påpekte forøvrig dette, hun var ungpike -og Glenkåt- da den kom ut...) Angående piken, Mattie Ross. Ehhh, ikke helt med på den. Men Robert Duvall, han liker jeg derimot veldig godt! En skuespiller som vanligvis gir meg lite. The Duke har forøvrig gjort langt bedre enn dette. Uenig?

Link to comment
Share on other sites

 
The Duke har forøvrig gjort langt bedre enn dette. Uenig?

Nei.

Ikke at han er dårlig, og Akademiet har vel gjort verre brølere enn dette (Jon Voight i Midnight Cowboy var en av de andre nominerte). Men han er feks bedre i sin aller siste film, The Shootist. Der var det nok ikke vanskelig for ham å leve seg inn i rollen, han visste at han var kreftsyk.

Andre roller: The Searchers, Rio Grande, Fort Apache, She Wore a Yellow Ribbon.

Link to comment
Share on other sites

 

Da har jeg avsluttet leken med den glimrende Yellow Sky og den kule Pat Garrett and Billy the Kid, så her kommer topp 20:

 

1. No Country for Old Men (Coen 2007)

2. Dead Man (Jarmusch 1995)

3. McCabe & Mrs. Miller (Altman 1971)

4. Once Upon a Time in the West (Leone 1968)

5. The Good, the Bad and the Ugly (Leone 1966)

6. Rio Bravo (Hawks 1959)

7. Yellow Sky (Wellman 1948)

8. Unforgiven (Eastwood 1992)

9. The Man Who Shot Liberty Valance (Ford 1962)

10. Man of the West (Mann 1958)

11. A Fistful of Dollars (Leone 1964)

12. For a Few Dollars More (Leone 1965)

13. My Darling Clementine (Ford 1946)

14. Butch Cassidy and the Sundance Kid (Hill 1969)

15. True Grit (Coen 2010)

16. The Naked Spur (Mann 1953)

17. Pat Garrett and Billy the Kid (Peckinpah 1973)

18. The Ox-Bow Incident (Wellman 1943)

19. Forty Guns (Fuller 1957)

20. Little Big Man (Penn 1970)

Link to comment
Share on other sites

 

Bra å se litt aktivitet her!

 

The Long Raiders (Hill, ’80). Det er noe med Hills filmer som gjør at jeg gang på gang vender tilbake til de, selv om han lager mye kjipt og de beste egentlig har ganske mye teit ved seg (til og med The Driver har sine korny og unødvendige scener). Her er det akkurat som om han haster seg av gårde, vil bli fort ferdig, eller bare komme seg raskt fram til den siste shootouten. Som nesten er en kopi av åpningsshootouten i The Wild Bunch. Bankranere som rir ut av byen, loven som dukker opp fra hustak og fyrer løs i tette bildeutsnitt, kropper som faller i slo-mo og dør, døden fordelt ut over flere klipp... Filmen føles veldig livsfjern, likegyldig, rett-fram på en kjip måte; konstruert uten lidenskap eller ambisjoner. Den prøver bare halvhjerta å etablere tid og sted og forhold mellom folk. Ikkeno nytt: bare karakterer som rir og raner og skyter ut av det blå og damer som venter pent hjemme, blod og slo-mo fra Peckinpahs hode… Jeg håper dette var en oppdragsfilm, selv om jeg tviler.

 

Heaven’s Gate (Cimino, ’80). Mange åpenbare likheter med The Deer Hunter, ja man kan nesten kalle den en Vietnam-Western. Åpner med dans og moro, før en tidsforflytning skjer og vi er i den gjørmete hverdagen til en immigrantfamilie som får besøk av en leiemorder (Walken). Naturen er SVÆR, det utheves i gjentatte totalbilder med varsom innreding av mise-en-scenen som ofte skaper en atmosfærisk dybde. Skutt av samme fyr som fotograferte McCabe, og det er visse tydelig likheter, men denne føles mindre hemmelig. Det kommer selvfølgelig av rytmen også – McCabe flyter som et kontrollert, gåtefullt dikt, denne som en villmann som bare har tatt noe beroligende for anledningen. Men selv om filmen er dramatisk og bildene gjerne er tettpakka med folk (når vi er i den summende byen tidlig i filmen var det som å være i Blade Runners folksomme gater) eller møbler, virker Cimino interessert i det ensomme og rolige. Likevel: hele filmen er veldig mye. Ikke veldig bra. Men ikke dårlig heller.

 

The Shooting (Hellmann, ’67). Ikke mye hygge her. Sola er for sterk, det er for lite vann. Når Hellmann gir oss nærbilder av ansikt – han er rimelig sparsommelig med di – snakker vi intense materialiseringer av svette, jord, slit og uuttalt desperasjon, som ellers ligger og drar seg i mer åpne bilder. Veldig bra film, absurd (fet) slutt!

 

The Naked Spur (Mann, ’53). ”Choosin' a way to die? What's the difference? Choosin' a way to live - that's the hard part.” Minner egentlig ganske mye om The Shooting, bare at folka her prater mye mer. Mer uttalt og synlig desperasjon. Dessuten er det ikke ørken, men skog, vann og fjell her. Det er ikke naturen som er nådeløs, men folka. Atmosfæren er som i en noir (et uklart moralsk kart, isolasjon) og denne er mer klaustrofobisk, svett og sint der Man of the West kjører på med sorgtunge, åpne sletter. I ingen av filmene finnes helter, bare mennesker som dreper andre mennesker av forskjellige grunner. Robert Ryans karakter, en mester i hersketeknikk, oppsummerer filmens atmosfære bra når ”dama” hans, Janet Leigh, er forskrekka over at han akkurat har skutt en fyr, kaldt, som en tur i parken: ”Just another gun I’ll never have to look into, you understand?”

 

http://i53.tinypic.com/vfureu.pnghttp://i51.tinypic.com/w7hjtc.png

http://i53.tinypic.com/2vtcuva.pnghttp://i56.tinypic.com/14mfm69.png

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 2 weeks later...

1. Dead Man (1995)

2. The Good, The Bad And The Ugly (1966)

3. The Assasination of Jesse James By the Coward Robert Ford (2007)

4. Once Upon A Time In the West (1968)

5. For a Few Dollars More (1965)

6. The Good, The Bad, The Weird (2008)

7. True Grit (2010)

8. 3:10 To Yuma (2007)

9. Unforgiven (1992)

10. The Proposition (2005)

 

Ein del av dei trenger gjennsyn, pluss at eg har sett nokon fleire western filmer, men dei ligger litt under desse. Eg opptaterer nok lista etter vert. Satser på å få sett litt meir Western, liker det godt.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg så Yellow Sky i går. En ting som slo meg var den fine filmingen av landskapet. Med svart/hvitt fikk du dessuten veldig dramatiske kontraster. Om jeg skulle gjette, så vil jeg tro at den som hadde ansvaret for endel av landskapscenene i filmen, må ha vært godt kjent med fotografen Ansel Adams. Synes det er mye Adamsinspirert bildebruk i filmen.

 

Det var et godt tips av en film. Ikke noe for fruen i huset, men det var ikke å vente :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

 
True Grit (Joel & Ethan Coen, 2010) - Selv om jeg liker skuespillerprestasjonene, spesielt Matt Damon, så er dette desverre den minst interessante av Coenbrødrenes filmer. Visuelt er den nesten litt kjedelig.
Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Godt å høre, Logaren.

 

Har ikke sett sånn kjempemasse western siden sist, men noen har det jo blitt.

 

http://i55.tinypic.com/90t66r.png

Track of the Cat (Wellmann)

Emosjonelle dueller! Ikke så kraftfull som jeg hadde håpa, men barskt og elegant, en film om hvordan være mot hverandre i cinemascope. Er du pingle? Er du egenrådig? Vil du pule meg? Ja, det spørres sånn i sparsommelige, skarpe iscenesettelser som setter folk opp mot hverandre; dame som patriark, mann som oppgitt fyllik, og en gjeng av den yngre garde som bjeffer til hverandre, samt holder kjeft. Begge deler er et problem. Mennesket, familie, for noe rare greier.

 

http://i54.tinypic.com/4g3osp.png

Apachen (Kolditz, ’73)

Østtysk western. Åpner rimelig fett, med enorme, utstrakte totalbilder med elektrisk gitar på lydsporet og indianere som rir som skygger i det tørre ørkenlandskapet. Men så begynner historien å ta form og filmen blir ganske kjip. Ofte enkle, litt slappe iscenesettelser og mediumshots uten særpreg. Tydelige planker (ellerno) på ryggen til de som blir skutt av pil fra bue. Gjøkkeno det. Men pila og blodet er viktigere enn hvordan den blir skutt og hvordan blodet blir vist. Der ligger problemet.

 

http://i52.tinypic.com/ta5w81.png

Along the Great Divide (Walsh, ’51)

Dette flyter veldig bra. Fra det lille jeg har sett, har Walsh noe veldig ”klassisk” over seg. Det er en film som dette Hellmanns The Shooting virker å være en modernistisk respons til. Walsh får til noen veldig klare, enkle, ”mytiske” bilder her, som i eksempelt ovenfor. Det er tilløp til like stor utnyttelse av den kjipe, langflate ørkenen og de rare, runde fjellformasjonene som i Yellow Sky — Wellmann presser dog mer saft ut av landskapet. En fin film, men bare moderat begeistra.

 

http://i51.tinypic.com/2uo557a.png

The Man From Laramie (Mann, '55)

Herregud, Mann slutter ikke å imponere. Han skaper ofte en ganske enorm dybde i bildet, som uthever det utrygge, det voldsomme, det farlige eller det ensomme. En kjøring mot slutten er et godt eksempel på hvordan Mann forteller med kamera og mise-en-scene (du kunne bare droppa lydsporet faktisk (det er en løgn)), jeg sitter bare og nyter, du får en smakebit på smaken i en spoiler som ikke røper noe av filmen, men som sparer scrolling til neste post...

 

 

http://i53.tinypic.com/23j4ntg.png

http://i52.tinypic.com/2j3n1uo.png

http://i56.tinypic.com/vy9j0x.png

http://i54.tinypic.com/nxq9s6.png

http://i56.tinypic.com/2moxstk.png

http://i55.tinypic.com/m9awdh.png

http://i53.tinypic.com/2jg6pzn.png

 

Link to comment
Share on other sites

 
Flott innlegg, Kiddo. Du eier denne tråden og er til stor inspirasjon! Man From Laramie skal definitivt sjekkes ut! Fant en interessant liste; Time Outs "50 beste westernfilmer". En del standard, men også noen eklektiske valg (Requiescant, A man called horse, the missouri breaks, day of the outlaw, vera cruz, Forty guns) .
Link to comment
Share on other sites

 

Kult, takk for linken! De har jo til og med en Pasolini-film på lista. Kanskje det er der jeg skal gå videre med han, før eller etter Teorema (som jeg har trua på).

 

Har du sett Day of the Outlaw? Tror du vil like den.

 

Gleder meg til Meek's Cutoff!

 

Spenstig å se Heaven's Gate så høyt oppe.

 

Å ha The Good, the Bad and the Ugly over My Darling Clementine er teit.

 

Må få sett Dead Man og — fy faen, jeg gleder meg — Winchester '73.

 

Ellers glemte jeg at jeg så Blazing Saddles her om dagen. Den var morsom.

Link to comment
Share on other sites

 

Kult, takk for linken! De har jo til og med en Pasolini-film på lista. Kanskje det er der jeg skal gå videre med han, før eller etter Teorema (som jeg har trua på).

 

Har du sett Day of the Outlaw? Tror du vil like den.

 

Gleder meg til Meek's Cutoff!

 

Spenstig å se Heaven's Gate så høyt oppe.

 

Å ha The Good, the Bad and the Ugly over My Darling Clementine er teit.

 

Må få sett Dead Man og — fy faen, jeg gleder meg — Winchester '73.

 

Ellers glemte jeg at jeg så Blazing Saddles her om dagen. Den var morsom.

 

Den Pasolini-filmen er ikke en pasolini-film men en obskur spaghettiwestern hvor Pasolini har en rolle. Teorema er et mesterverk spør du meg, men det blir spennende å se om det er noe for deg. Meek's Cutoff gleder jeg meg også til. Håper den får kinodistribusjon! Day of the outlaw har jeg ikke sett, men takk for tips!

 

Hva synes du om The Proposition, forresten? Har hørt mye på soundtracket i det siste, og syns å huske at jeg likte den godt når den kom (2005?).

Link to comment
Share on other sites

 

Oida, jeg får skylde på at jeg ikke er vant til topplister som inkluderer skuespillernavn.

 

Jeg husker også at jeg likte The Proposition (2005, ja), så den vel for ca. tre år siden. Synes å huske et ganske spenstig forhold mellom lyd og bilde, og en skitten, skitten verden. En atmsofære av uberegnelig vold. Men ikke noe som har satt seg.

Link to comment
Share on other sites

 

Fint innlegg som vanlig, Kiddo. Jeg likte forøvrig også The Man From Laramie, og Winchester '73 er faktisk nesten helt på høyde med den. Track of the Cat syntes jeg ble litt tam, om du skjønner hva jeg mener.

 

Èn ting til:

 

Kiddo = ikke sett Dead Man????!!!!?!?!?!?!

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg har sett gjennom noen filmer siden sist:

 

Butch Cassidy and the Sundance Kid

----------------------------------------

Denne var egentlig en gedigen skuffelse, spesielt med tanke på at den på 1980-tallet var en av de tøffeste filmene jeg visste om. Slik jeg husket det var slutten superepisk. Ved gjensyn i dag bleknet filmen, men det er kanskje ofte slik. Ikke noe å si på skuespillerprestasjonene.

 

High Noon

-------------------------

Dette var en skikkelig højdare. Uansett hva man måtte synes om Gary Coopers syn på politikk og svartelisting av filmmakere i 1950-åras Hollywood, dette var det klasse over. Sekvensen med klokken mens vi venter på toget er en klassiker. Cooper skaper en troverdig hovedrollefigur.

 

Man of the West

 

Noe merkelig å se Gary Cooper i farger. Han spiller på den samme antiheltrollen som i High Noon slik jeg ser det. Filmen føles mindre dynamisk og dramatisk sett etter High Noon. Det er mulig det skyldes de duse Technicolor fargene kontra kontrastene fra svarthvitt i High Noon. Veldig severdig film.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

http://i51.tinypic.com/es5jc0.png

Barquero (Douglas, ’70)

Litt schizofren, eller iallefall en rakker med psykiske problemer: forsøk på noe eventyraktig blanda med noe naturalistisk; mørk og hard, der kulene gjør vondt, men samtidig har den en litt lettbeint tone, en tone av kruttlappistoler. Warren Oates er intens som megaloman bad guy med enorme psykiske problemer og Van Cleef tilbakelent som stoisk helt. Eller: han framstår iallefall stort sett som en helt, helt med stor h, før en Peckinpahsk off-screen-voldtektsscene. Karakterene har problemer, filmen har problemer, men ganske gøy.

 

http://i53.tinypic.com/qnw9x3.png

Blood on the Moon (Wise, 48)

Den avgjørende duellen tar ikke sted i det åpne, lyse ørkenlandskapet eller i en blotta bygate, men i den dunkle, nattlige skogen. Dette er en ufri verden, med svik rundt hver kneik. Antihelten har lov til å ombestemme seg. Det holder ikke å være stolt og handle etter eget forgodtbefinnende. Wise er en regissør som virker veldig opptatt av stemninger. Og det er noen bilder her som påkaller den samme følelsen av isolasjon og goldhet som skriker ut av hvert utsnitt i Odds Against Tomorrow. Ja, denne er jo ikke blandt de minst noirske westerne heller. Den er dypt ulykkelig. Noen få ekspositoriske sekvenser ødelegger litt, men det er vanskelig å klage for mye. En nevekamp i en bar er en av filmens beste scener og minner veldig om den i Canyon Passage:

 

 

http://i56.tinypic.com/1zggair.pnghttp://i52.tinypic.com/95wqqs.png

http://i51.tinypic.com/2l94bhc.pnghttp://i54.tinypic.com/30l0yzd.png

 

 

http://i51.tinypic.com/nwd8k5.png

Frontier Marshall (Dwan, ’39)

Avbalansert og yrende, med en åpningssekvens på høygir, full av heftige dobbeleksponeringer! Jeg merker jeg sjeldent tenkte Oi Fy Faen, utenom i nevnte åpningssekvens, og i motsetning til i My Darling Clementine, en tydelig slektning av denne – de er vel basert på samme roman, i tillegg til å ha formmessige likheter. Men det er hele tida noe å glede seg over. Kamera ser med temperert – men ikke avkjølt – blikk, kjører gjerne inn mot folka om det blir intimt, men avstår ofte fra close-ups av enkeltansikt. Det kollektive blir utheva, mennesket er ikke alene, det er ekstremt mye liv i disse bildene, man får skikkelig følelsen av en folksom by, et samfunn i bevegelse, der relasjoner og roller ikke er satt. En ganske bra film (som jeg tror pretender vil like om han ikke har sett den).

 

http://i51.tinypic.com/o5ave8.png

Ride in the Whirlwind (Hellman, '65)

Dødsbra! Det eneste kjennetegnet ved det modernistiske sies å bare kunne defineres ved å se det aktuelle verket i lys av de stilartene det motsetter seg. Denne vektlegger det som ofte blir valgt bort i den klassiske westernfilmen: det tilfeldige. Og ventetida... De slitne ansikta her er slitne. Svette og jævlige. Ventende på døden, eller noen ekstra timer i den nådeløse ørkenen (ja, hvis du skulle lure: landskapet er ikke vakkert, men dritkjipt) hvor loven bare er gira på å få deg hengt, før lovmessighetene har talt. En fin død er alt du har å se fram til, om du skulle være heldig. Sistebildet, en ironisk elegi over et av westernfilmens mest ikoniske bilder, er en av de mørkeste og vakreste sluttene jeg har sett i sjangern.

Link to comment
Share on other sites

 

http://i55.tinypic.com/2mziesz.png

Run for Cover (Ray, ’55)

Jeg blir jo som regel overraska over Rays filmer, de kommer stadig med noe nytt, noe som overskrider de trygge, konvensjonelle rammene han jobber innafor, gjennom en frisk syntetisk stil, og åpninga her er fin, fra det ambivalente førstemøte til den blodtørstige mobben entrer banen, men så blir det ganske uinteressant, og jeg hater å klage på skuespillet, men han unge fyren her, John Dereck, er så jævlig teit, og det er hu svenske dama og. Ja, filmen føltes like lang som den setninga der.

 

http://i52.tinypic.com/16llgle.png

Colorado Territory (Walsh, ’49)

Jeg liker enkelheten, klarheten, den tydelige sammenhengen, i både denne og Along the Great Divide. Jeg liker det. Men det er ikke det som gjør meg glad. Det som gjør meg glad er hvordan Walsh skyter og redigerer hester som rir, en liten mann i det svære stein-/ørkenlandskapet, og gønnere som brukes. Det har en energi. En tydelig energi. Den sentimentale fatalismen (joda, den er fet) og de Store Temaene er, når det kommer til stykke, uinteressante og kommer i veien for det han virkelig er god på: det rene uttrykk for rå bevegelse.

 

http://i55.tinypic.com/2pot6xi.png

Wagon Master (Ford, ’50)

En mindre gæærn og mer konvensjonell Seasons of the Year. Neida, det er en overdrivelse. Men begge deler en formal balanse som bildelegger menneskets temming av natur'n. Filmen er bra, kanskje ekstremt bra, men jeg klarer ikke å la være å tenke på hva Epstein kunne gjort med disse bildene! Jeg kan heller ikke la vær å tenke på hvor kult det hadde vært å brukt scener fra denne og Colorado Territory og kjørt de i slow-motion, kanskje som en del av filmteori, en Film ist. om westernsjanger’n! Hva sier’u, papi?

 

http://i51.tinypic.com/2b8jvb.pnghttp://i54.tinypic.com/2qa0cc8.png

Disse bildene følger hverandre; balansen jeg snakka om.

 

http://i51.tinypic.com/11avo1f.png

Western Union (Lang, ’41)

Noe helt annet enn Rancho Notorious. Mindre vill, rasende, snål. Mer beherska, rolig, strømlinjeforma. Selv om det er grums med flere av karakterenes identitet — som i Rancho, åpner filmen mesterlig, setter grunnlaget for konflikten fra start — er denne mye mer snill og vennlig i tonen, lettere å bare hygge seg med. Det er veldig synlig at Lang har et filmøye. Hver komposisjon, og alt i en komposisjon, kommer med den største klartenkthet. Og fargene her er strålende. Og skyggebruken, til tider enorm — sjekk ovenfor!

 

http://i54.tinypic.com/okmrlx.png

Rocky Mountain (Keighley, ’50)

En tilbakeblikkfortellerstemme og bilder som oppfanger steinen, fjellet, og uthever dens gråhet, kjedsomhet og hardhet, fører tankene til noir. Men det blir litt dævt, det her, med mye Meningsfulle dialogscener mens man venter på de farlige indianerne. Og jeg mener, bare se på noen av mesterne, som Mann, de Toth, Ford, Walsh og Boetticher, hvordan de fotograferer landskap, bruker det slik de vil; da blir dette litt tamt. Men langt ifra dårlig, altså, og mot slutten er det en brutal scene som gir det introen lovte: en total nedslakting, der de Gode blir griseeid av indianere. Det er hardt å være cowboy, soldat.

 

http://i54.tinypic.com/5fexrd.png

By the Sun’s Rays (Giblyn, ’14)

Tja. Litt barnslig. Men det er godtatt, filmen var jo bare en kid. Kul kikkert!

 

 

-

PS: Når jeg leser over det der ovenfor, så ser jeg at jeg bare blir mer og mer barnslig og teit. Blander inn Epstein her og! Men det med å lage en film som teoretiserer westernfilmen, det mener jeg seriøst hadde vært kult.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 6 months later...

Topp 20:

 

01. McCabe & Mrs. Miller ROBERT ALTMAN 1971

02. Dead Man JIM JARMUSCH 1995

03. El Topo ALEJANDRO JODOROWSKY 1970.

04. The Naked Spur ANTHONY MANN 1953

05. Yellow Sky WILLIAM A. WELLMAN 1948

06. Canyon Passage JACQUES TOURNEUR 1946

07. Forty Guns SAMUEL FULLER 1957

08. Bend of the River ANTHONY MANN 1952

09. Man of the West ANTHONY MANN 1958

10. Pat Garrett & Billy the Kid SAM PECKINPAH 1973

 

11. 7 Men from Now BUDD BOETTICHER 1956

12. C'era una volta il West SERGIO LEONE 1968

13. Winchester '73 ANTHONY MANN 1950

14. Meek's Cutoff KELLY REICHARDT 2010

15. The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford ADREW DOMINIK 2007

16. Rio Bravo HOWARD HAWKS 1959

17. The Big Gundown SERGIO SOLLIMA 1966

18. My Darling Clementine JOHN FORD 1946

19. Il Buono, il brutto, il cattivo SERGIO LEONE 1966

20. The Shooting MONTE HELLMAN 1967

 

Det blir langt mer westerntitting etter eksamen den 29. Day of the Outlaw, Sergeant Routledge, Great Day in the Morning, Johnny Guitar, Lone Star, Ride Lonesome og Will Penny er blant filmene jeg har klare.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

For en liste! Willy Penny ser bra ut, skal prøve å få sett den snart selv. Resten av de usette – ja, jeg trenger vel ikke å si noe.

 

Får vel nesten ta en liten oppdatering (jeg ser i etterkant at det blir mer oppramsing), selv om det er lenge siden jeg så alle disse, utenom Fritz Lang sin.

 

http://img21.imageshack.us/img21/879/deadmanr.png

Dead Man

Jeg skrev vel aldri om denne, selv om det er lenge siden jeg så den. Føler egentlig ikke for å skrive så mye (kanskje fordi jeg skrev en oppgave på 20 sider om den). Men jeg likte den godt. Føles som en kritkk og en hyllest av sjangerns tidligere verk, samtidig som den blir noe helt eget. En dialog med noe kjent, som samtidig utspiller seg som en slags elegi som skuer mot noe ukjent. Her er ikke sivilisasjonen en vei ut av barbari, men en konsentrering av moralsk forfall, ikke en gang med penere fasade. Her er ikke pistolen et verktøy i kampen mot det onde eller et tegn på frihet, men et middel inn i villedende destruktivitet. Men Jarmusch er aldri gravalvorlig. I alt det dystre er denne selvfølgelig komisk og lettsindig. Men det komiske er jo at den er det uten et smil om munnen.

 

http://img502.imageshack.us/img502/6236/winchester.png

Winchester ’73 (Mann, ’50)

Hardt som et fjell og helt strålende. Noe mellom menneskelig og dyrisk sanselighet i komprimerte utsnitt. For hver Mann jeg ser, får jeg en Mann-favoritt. Jeg tror dog, etter å ha tenkt meg om, at jeg holder en knapp på Man of the West.

 

http://img42.imageshack.us/img42/6662/backlash.png

Backlash (Sturges, ’56)

Denne må jeg nok se igjen, husker ikke så mye av den. Men den var relativt god. Noirsk western. Widmark i en tvilrådig Vest.

 

http://img585.imageshack.us/img585/5005/alongthe.png

Along the Great Divide (Walsh, ’51)

Tok et gjensyn med denne, og det viser seg jo at den er helt vanvittig. innafor topp 10 western, tipper jeg.

 

http://img27.imageshack.us/img27/4505/frankjamesb.png

The Return of Frank James (Lang, '40)

pretender sa det egentlig greit, jeg ble heller ikke noe særlig imponert over denne. Lang kan jo komponere, både med lys og objekter, men det blir litt for rutine, slå inn spiker. Hvor er det rare, buldrende fra Rancho? Sånn spør man seg, og kommer seg jo gjennom uten å bli lei seg.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...

Ikke noe som å starte en søndag der alt har smaken av ambivalens med en 1910-western. White Fawn’s Devotion (James Young Deer) er kanskje en film som først og fremst er interessant i et historisk lys. Regissøren, som er ukreditert og ikke å finn på imdb, var en av de første indianske. Og her snakker vi ingen demonisering av hverken de innfødte eller nyankomne, men problemer i et kjærighetsforhold mellom en nyankommen og ei innfødt! Ekstremt teater i skuespillet. Ei lita kid er helt latterlig å se på. Men så bærer den jo undertittelen "A Play Acted by a Tribe of Red Indians in America", så man kan kanskje ikke klage. Men dette er absolutt ikke filma teater, som onde tunger kan si. Det statiske kameraet rammer inn naturen med et øye for dynamikk. Ja, det er til og med en liten panorering ved en foss.

 

http://img607.imageshack.us/img607/2707/whitefawnhest.png

Indanerne kommer! Skuddrøyk i lufta. Hesten stikker. Se på komposisjonen og bevegelsen i bildet her.

 

http://img849.imageshack.us/img849/9711/whitefawnfjell.png

http://img829.imageshack.us/img829/6687/whitefawnfjell2.png

Teatermennesket må bukke for naturens dødelige hindring: fjellet.

 

http://img405.imageshack.us/img405/3577/whitefawnvann.png

Midt i en jakt dukker et øyebikk av meditativ stillhet opp! Sikkert en glipp, ikke tiltenkt, men sånn går det når man støtter seg på det lange statiske totalbildet. Her har akkurat den jagede forlatt bildet (man kan se røyken fra skudda han avfyrte), og jegeren er på vei inn i det.

 

http://img828.imageshack.us/img828/7888/whitefawnbrutalt.png

Selv om denne ikke demoniserer noen folkegruppe, snakker vi dødstraff uten rettssak. Den lille kidden blir tvinga til å drepe faren sin -- hardcore! Det endelige budskapet i filmen blir forøvrig, ut i fra sånn jeg tolker det, at man ikke ska høre på hva små barn sier. Kanskje er filmen rett og slett et slag for rettsstaten!?

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...