Diskuterfilm kårer: Beste franske film

[CypheroN 10]

Jeg har faktisk ikke sett Le samouraï.

Og jeg har ikke sett Army in the Shadows, men slik du og Uru beskriver den, så virker de som brødrefilmer (ja, vet at det er Melville begge to)

[morty 8]

Le boucher (Claude Chabrol, 1970) - På tross av at der skjer nær ingenting, og at mordene holdes på avstand, er dette en mesterlig studie i spenning. Chabrol bruker tid til miljø, krakterer og steming. Der bygges gradvis en uhygge, uten å begå noen klassiske triks, som holder en på kanten av setet. Den subtile fortellerkunsten, det mesterlige fotoarbeidet, de varme tonene og den alldeles nydelige Stéphane Audran. Musikken underbygger at noe vil skje, og inntil det skjer, er det vårt eneste referansepunkt. Dypdykket inn i disse karakterene er vidunderlig befriende, medmennesklig ektefølt, noe dagens filmskapere burde tatt mer lærdom av.

 

 

Star suburb: La banlieue des étoiles (Stéphane Drouot, 1983)

http://img819.imageshack.us/img819/6518/vlcsnap07802.png

Fin liten sci-fi kortfilm, satt til suburbia i rommet. En ung jente drømmer om glitter og glamour, og får sjansen når hun vinner en radiokonkurranse. Men alt går ikke helt som det skal. Nydelig utført, blander svart/hvitt og farger. Fin lek med popart.

[Uruloki 15]

Tok et gjensyn med À propos de Nice i går natt. Epic.

 

... og fullførte Vigo-filmografien i dag.

 

Zéro de conduite (1933)

Virker som en ganske tydelig forløper til Lindsay Andersons If... denne her, spesielt i sluttscena, men sistnevnte føles vel hakket friskere. Naturlig nok kanskje. Én helt strålende slow-motion-scene, men forutenom det ble det litt halvinteressant barneskoleopprør. Føles noe datert.

 

 

L'Atalante (1934)

Igjen er det enkeltscenene som stikker seg ut, og igjen er det slow-motion og undervannsscenene som ruler gata. Vigo hadde tydeligvis en greie der. Men for å være helt ærlig ble dette litt klassikerpliktløp for min del. Ikke noe sjelsettende totalt sett.

[Outze 0]

@Uru: Filmgudene gråter når du beskriver L'Atalante som et pliktløp. En av de mest klare og vakre filmene jeg har sett. Det er en tragedie at vi mistet Vigo så tidlig.

[Uruloki 15]

L'Atalante (Vigo 1934)

Likte denne godt, men svarte kanskje ikke heilt til forventningene i forhold til at det er en film jeg i år og dag har hatt lyst til å se og hørt store ord om. Det er en vakker og veldig poetisk film; full av sjarm, humor og filmatisk presisjon, men kan ikke måle seg med Renoirs La Règle du Jeu. Tidløs, kanskje, men ikke en av tidenes beste.

Du snudde kjapt om, får man si.

 

Jeg klarte ikke helt å se hva som skulle være ekstraordinært her, grei romantisk skuring og Michel Simons karakter er for så vidt interessant, men jeg har da sett mer innovative greier fra 30-tallet, og ikke minst, greier som holder seg bedre den dag i dag.

 

Nei, À propos de Nice er nok min Vigo-favoritt, gitt.

[Outze 0]

Du snudde kjapt om, får man si.

 

Jeg klarte ikke helt å se hva som skulle være ekstraordinært her, grei romantisk skuring og Michel Simons karakter er for så vidt interessant, men jeg har da sett mer innovative greier fra 30-tallet, og ikke minst, greier som holder seg bedre den dag i dag.

 

Nei, À propos de Nice er nok min Vigo-favoritt, gitt.

 

Absolutt. Når jeg så den gang to var det en helt annen opplevelse. Jeg ble forelska i filmen. Og når jeg kjørte den på nok en gang i forbindelse med denne kåringa så ble det klart at dette kanskje er den vakreste filmen jeg har sett. Derimot skal jeg nok få problemer med å forklare til deg hvorfor den er så deilig, for det er noe som det er umulig å sette fingeren på skikkelig; men fra innkjøringa i introduksjonen og skyggen av båten kvilende i vatnet så slår denne filmen meg i bakken. Kanskje det er en type film som gror veldig etter et par ganger? Se den igjen da vel. Og igjen. Så gjør jeg det også, hehe.

 

Neida, kan nok skjønne at dette ikke faller i smak hos alle, men Vigo har blitt en favoritt her i gården i alle fall.

[Angeleno 0]

Delicatessen. Liker stilen til Jeunet når han får karakterer å jobbe med og forme og ikke bare roter seg bort i whimsicalt fjas, det er vel dette som kom ut av samarbeidet med Marc Caro. Mange fine visuelle gags jeg kan sette pris på, og settingen er et godt utgangspunkt for den morbide, mørke humoren, men der stopper det, og den siste halvtimen prøver den å leve videre på etablering av karaktererene. Det virker som om Jeunet og Caro tror at karakterene er så godt etablerte den første timen at man bare kan peise på med tøysete kaos etter det, men filmen mister tråden. Ellers, som sagt, helt alright film og det beste jeg har sett fra denne kanten.

[morty 8]

Au coeur de la vie/In the Midst of Life (Robert Enrico, 1963) - Betsår av tre kortfilmer, L'oiseau moqueur/The Mockingbird, Chickamauga og La rivière du Hibou/An Occurrence at Owl Creek Bridge. Basert på Ambrose Bierce skrevene verk.

 

L'oiseau moqueur/The Mockingbird (1962)

 

http://img153.imageshack.us/img153/4206/vlcsnap08039.png

 

En nordstatssoldat på post i natten. Noen gir seg ikke til kjenne, og han skyter mot personen. Han hedres for sin innsats, men hjemsøkes av hendelsen. Han vender tilbake for å nøste opp spor, og sovner av under et tre. Her drømmer han seg tilbake til sin barndom. Sin bror. Deres mockingbird. Hans varm og elskverdige mor. Naturen. Elvene. Dampbåtene.

 

Chickamauga (1962)

 

http://img716.imageshack.us/img716/3285/vlcsnap07913.png

 

En døvstum gutt sovner i skogen, og våkner opp etter et slag. Han vandrer gjennom den blodige slagmarken, som for ham fremstår som en gigantisk lekeplass.

 

 

La rivière du Hibou/An Occurrence at Owl Creek Bridge (1962)

 

http://img440.imageshack.us/img440/5479/vlcsnap08097.png

 

En mann skal henges fra en bro av blåjakkene, men faller i vannet og kommer seg fri. Etter å ha unnsluppet deres kuler, finner hjem og springer begeistret inn i sin kones armer.

 

Det er som om jeg befinner meg i noe Jean Epsteinsk, et sørgmodig poetisk landskap hvor kamera er tåken som smyger seg gjennom sørstatssumpene. Jeg har aldri sett den amerikanske borgerkrigen skildret bedre, med en hjerteskjærende sårhet og forståelse for sørstatsfolk som medmennesker. Ingen helter. Ingen skurker. Bare mennesker i dette kaotiske landskapet, ofte som skygger i den overveldende naturen. Det er nesten noe southern gothic over det, med en touch av Edgar Allan Poe. Av de tre så er det An Occurrence at Owl Creek Bridge som er mest kjent, Frenzy har allerede nevnt Twilight Zone, og derfor den som har høstet mest respekt. Men av alle de tre fremragende verkene, så er det Chickamauga som slår sokkene av meg. En slags miks av Gene Kearney brilliante Silent Snow, Secret Snow og Jean Epstein. Vidunderlig!

[Kiddo 0]

Har lukta litt på denne trilogien, ser veldig bra ut morty.

 

The Beast Must Die (Chabrol, 1969). Her sørger kamera for å hente ut følelser av alt det fotograferer. Der det fotograferte – mise-en-scenen – i Rays filmer kjenner til karakterenes følelser, spiller kamera her rollen som aktiv ’fortolker’ av deres indre spetakkel – det er som en oppilda penn som beskriver omgivelsene med lidenskap, et bankende hjerte. Mise-en-scenen er naturalistisk, himmelen er verken lys eller mørk, men Chabrols utsnitt og kjøringer er så poetiske. Og riktig, riktig så tankefulle og emosjonelle på samme tid. De lytter til hva folka sier og fortolker/tar tempen på deres ønsker, motiv, problemer... På en måte minner denne ganske mye om Kill Bill (hevnhistorie med et aktivt og kreativt filmspråk) - men der Tarantinos filmer nettopp forblir kreative og kule (og jeg hadde et gjensyn med Kill Bill for litt siden og synes den var veldig bra, dette er ikke nødvendigvis for å disse Tarantino), er Chabrols poetisk åndsfraværende, følelsesmessig intrikate og moralsk tenksomme. Samtidig som de er kreative og kule.

 

Hei topp 100!

[Fubarino 4]

Elevator to the Gallows (1958, Malle)

 

Lite som tiltalte meg her, den skal vel slite å komme med på en komprimert liste. Det er først og fremst de to ungdommene som ødelegger. Så lenge Jeanne Moreau er tilstede(og Miles Davis) så er jeg fascinert. For ikke å snakke om at slutten føles veldig ut som hastverksarbeid, den blir rett og slett for lettvint.

[morty 8]

...eller Lila en informasjonsguide for en campingplass.

 

Men er det ikke det da? Er i alle fall infoen i slutten av filmen...

[Montag 4]

Men er det ikke det da? Er i alle fall infoen i slutten av filmen...

Det er vel bedre å benevne den som en reklamefilm rettet mot et dopbelastet og hyperaktivt ungdomspublikum.

[pretender 4]

Men er det ikke det da? Er i alle fall infoen i slutten av filmen...

Jo, du har rett. Sjekket det nå. Hadde helt glemt den biten. Misforstått filmen fullstendig, egentlig.

 

 

 

Det er vel bedre å benevne den som en reklamefilm rettet mot et dopbelastet og hyperaktivt ungdomspublikum.

Den kan vel være begge deler? Det ene beskriver dens sjanger, det andre dens publikum.

[Zann 8]

Hva står det på slutten, egentlig? Jeg kan ikke fransk. Den er i ihvertfall distribuert av Autour de Minuit som vanlig kortfilm. Er det en oppdragsfilm?

 

http://blog.autourdeminuit.com/production/lila/

[Uruloki 15]

http://blog.autourdeminuit.com/wp-content/uploads/2009/03/carte-recto-600x399.jpg

 

Er vel liten tvil om at det er en slags infofilm for en campingplass, ja. Men hvem bryr seg om hva den opprinnelige intensjonen var? Her er det som står i slutten:

 

camping-club des lilas

 

33115 pyla-sur-mer

 

950 emplacements et locations

 

accès direct à la plage

 

chèques-vacances acceptés

 

215 jours de soleil par an

 

dimanche 17 août 2008

 

 

Jeg kan bare bittelitt fransk selv, men google translate sier i hvert fall dette:

 

Camping Club Lilac

 

33115 pyla-sur-mer

 

950 steder og utleie

 

direkte tilgang til stranden

 

Feriebilletter akseptert

 

215 soldager i året

 

Søndag 17 august 2008

 

 

Ingen overraskelse at Montag prøver å holde i live den utdaterte "gammel fis vs. raddisungdom"-konflikten dog.

[Fubarino 4]

Det er vel bedre å benevne den som en reklamefilm rettet mot et dopbelastet og hyperaktivt ungdomspublikum.

[Kosmonaut 11]

Fra gymnaset:

latest downloaders...

10. stephaneraymond

9. Julien

8. Morty

7. awf

6. Cyph

5. Papillon

4. Speiknor

3. dodraugen2k

2. Uruloki

1. Zann

 

Må vel ta en kikk på denne jeg også snart.

[Kosmonaut 11]

Har sett flere franske filmer i løpet av kåringen (ikke skrevet et ord om det da, men der er ingenting nytt), og noen av de fortjente å komme med på lista. Her er den oppdaterte listen:

 

01. La cité des enfants perdus (1995)

02. La planète sauvage (1973)

03. Microcosmos: Le peuple de l'herbe (1996)

04. Le samouraï (1967)

05. Qui êtes-vous, Polly Maggoo? (1966)

06. La passion de Jeanne d'Arc (1928)

07. J'irai comme un cheval fou (1973)

08. Gandahar (1988)

09. Irréversible (2002)

10. Les maîtres du temps (1982)

11. Sitcom (1998)

12. Mr. Freedom (1969)

13. Le fabuleux destin d'Amélie Poulain (2001)

14. Le salaire de la peur (1953)

15. Goto, l'île d'amour (1968)

16. Genesis (2004)

17. Alphaville, une étrange aventure de Lemmy Caution (1965)

18. Film ou Visa de censure numéro X (1967)

19. L'arbre de Guernica (1975)

20. Mauvais sang (1986)

 

Er enda tid igjen, og det er mulig jeg ser flere franske filmer i løpet av den tid. Men foreløpig har jeg ingen flere franske filmer på lager, og syntes det var på tide å komme med en ny liste.

[Fredrick 0]

Midlertidig liste. Har ikke fått sett så mye av det jeg har liggende ennå.

 

1. Le samouraï

2. Le scaphandre et le papillon

3. L'armée des ombres

4. Les triplettes de Belleville

5. Ascenseur pour l'échafaud

6. La belle et la bête

7. Caché

8. Belle de jour

9. Irréversible

10. Pierrot le fou

 

11. Tirez sur le pianiste

12. L'année dernière à Marienbad

13. À bout de souffle

14. Le fabuleux destin d'Amélie Poulain

15. La haine

16. Le roman de Renard

17. Persepolis

18. Le doulos

19. Le quai des brumes

20. Delicatessen

[Speik 1]

Er Kieslowskis fargetrilogi franske filmer?

[Angeleno 0]

Yes, de blir vel ansett som franske filmer. Samme med La double vie de Véronique.

[Uruloki 15]

Hvit blir vel som oftest sett på som polsk. Rød og Blå burde gå greit.

[Angeleno 0]

Apropos, gikk for Rouge i kveld. Jeg likte den med visse forbehold. Den er veldig godt konstruert og fungerer på et annet plan enn eksempelvis Bleu, men deler av det som gjør Bleu til en så god film mangler, for å si det rett ut. På flere måter opplever jeg den nesten som lightversjonen av nevnte film: kameraarbeidet er solid og fanger opp lyssetting og atmosfære elegant nok, og Preisners score er selvfølgelig vakker, men det er gjort så mye bedre i Bleu. Litt lite emosjonell tilknytning, kanskje? Må si at Bleu traff meg mye hardere på det punktet, selv om Rouge tar seg opp mot slutten. Men det skader selvfølgelig ikke å ha Irène Jacob lenge foran kameraet, og Trintignant gjør en flott rolle. Han kan dette med å filme ansiktsuttrykk, Kieślowski.

[Uruloki 15]

Har du sett Hvit? Jeg synes Rød gjør en mesterlig jobb i å knytte sammen de to andre filmene. Og jeg ville da trodd at du ville sette pris på all metaleflingen i Rød?

[Speik 1]

Rød er en av mine absolutte favoritter. Blå er også fantastisk, og er hakket mer awesome sånn rent audiovisuelt. Når det gjelder emosjonell kontakt, så er det for meg omvendt; jeg syns Rød treffer hardere. Jeg mener Rød serverte meg mer rent litterært og tematisk, men det er jo bare subjektivt hva man mener er mer interessant enn noe annet. Når det gjelder Blå så kan det være at jeg har vært så opptatt av det formalistiske at det har virket litt distanserende og dermed ikke gitt meg den helt store emosjonelle greia. Men jeg gleder meg til å se den igjen!

 

Forsøk:

 

1. Trois Couleurs: Rouge

2. Le scaphandre et le papillon

3. Le Mepris

4. La double vie de Veronique

5. Trois Couleurs: Bleu

6. L'Année dernière à Marienbad

7. La Riviere du Hibou

8. L'homme qui plantait des arbres

9. Sans Soleil

10. Irreversible