Jump to content

Diskuterfilm kårer: Beste franske film


Angeleno
 Share

Recommended Posts

 
  • Replies 230
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 
Jeg har sett Pickpocket, mouchette, au hasard Balthazar, a man escaped og Les dames du Bois de Boulogne. Av de liker jeg Mouchette og Balthazar best og Pickpocket minst.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Bresson-dag! Vi starter med å dele ut 10 poeng til dodraugen for korrekt svar.

 

Forestiller meg at du kommer til å like The Devil Probably, Uruloki.

 

A Man Escaped

Bra! Jeg kan slå meg til ro med at Bressons mekaniske stil fungerer flott til en thriller-hybrid som dette, hvor alt er strippet ned til historiens grunnleggende elementer, en mann har flyktet, her er prosessen i detalj. En voldsom konsis og fokusert film, og treplankeskuespillet/modelleringa er ikke like fremtredende, kanskje jeg sluker det fordi det er en film som kun bryr seg om handling fra A til B, og at det heldigvis ikke er noen forsøk på å lage mennesker ut av karakterene.

 

Pickpocket

Her går det galt igjen, dog. Papillons raffinerte håndbevegelser er det eneste jeg får ut av denne, for sekvensene som kun er viet til lommetyveri er ypperlig koordinerte, med et A Man Escaped-aktig fokus på det rent essensielle i en handling som blir utført. Men så kommer all dialogen og alt det andre i mellom, og Bresson-maskinmenneskene gjør sitt inntog, og jeg vrir meg i stolen av alle de usikre blikkene og disse steinstøttene som visstnok skal være mer levende og ekte enn livet sjøl, og handlingsreferat-fortellerstilen setter i gang for fullt i en menneskelig setting, der den absolutt ikke fungerer (i motsetning til A Man Escaped). Gørrkjedelig. Men fint lommetyveri.

 

The Devil, Probably

Men hva skjer her da? Denne tok meg litt på senga, for her virker det jo som at Bresson plutselig har blitt menneske igjen. Er dette hans minst raffinerte og rendyrkede film? Eller er det den eneste filmen hvor Bressons uttrykk virkelig gjør seg (det synes i hvert fall jeg, da)? Jeg vet ikke, og selv om det fortsatt er litt "gå fra A til B, gjør C og D, si E og F"-tendenser, passer det for så vidt inn som et ledd i fremmedgjøringa og motløsheten og apatien i filmen. Jeg aner ikke om jeg og Bresson spiller på samme lag om hva filmen egentlig handler om, sikkert ikke, men det bryr jeg meg ikke så veldig om. Slik jeg ser det er det i hvert fall en rebelsk film, men det jeg setter mest pris på er vel at den faktisk bryr seg om å si noe i stedet for å være et 2 timer langt handlingsreferat. Råbra bruk av arkivbilder også, enkelte sekvenser er "pure cinema" for å nevne et overbrukt DFilm-begrep. Ganske fantastisk faktisk. Overraskende, meget overraskende.

 

 

Vurderte å ta et gjensyn med L'Argent for å se om jeg hadde likt den bedre nå, men slo fra meg tanken ganske fort.

Link to comment
Share on other sites

 

Bra du ser Bresson! Jeg tror jeg kan ha tjent på å lese Forbytelse og straff før jeg så Pickpocket. Blikkene og stemningene åpnet seg når jeg følte hva som foregikk i hodene på karakterene, særlig hovedpersonen. Og disse du kaller steinstøtter, jeg synes faktisk de er mer virkelig enn det meste annet på film.

 

The Devil, Probably har jeg ikke sett, den må sees.

 

Nå må du kjøre på Uru. Se resten.

Link to comment
Share on other sites

 

Forbrytelse og Straff ligger for øvrig klar i hylla, men du veit jo hvor treig jeg er med lesinga.

 

Jeg tror jeg har sett nok Bresson for en stund nå. Tipper uansett det blir noen pensumsrelaterte gjensyn når jeg begynner på filmskole.

Link to comment
Share on other sites

 

Godard-dag!

 

 

Made in USA (1966)

Forstod egentlig ingenting av hva som skjedde her. Tøyse-Godard i pop-art-humør, med null kronologi og bare masse fjas, men det er en herlig bruk av "As Tears Go By" av Stones, superknæsje farger og Anna Karina, så jeg liker det uansett. Denne setninga fra dvdbeaver synes jeg var ganske beskrivende: "... this piece of pop art is like a Looney Tunes rendition of The Big Sleep gone New Wave".

 

 

Le Petit Soldat (1960/63)

Voldsomt rett-frem til Godard å være, kanskje enda mer konvensjonell enn A bout de souffle. Herlige nattscener skutt i kornete sort-hvitt med dårlig lyssetting, om man skal følge boka; jeg blir så glad av slikt! Fotoshoot-sekvensen er helt vanvittig, da satt jeg klistra. Som en slags langtagning hvor Godard forelsker seg gradvis i Anna Karina for første gang gjennom kameraet. I bunn og grunn en ganske ordinær thriller, men med nok kunstpreik, visuelle utskeielser og fokus på det ikke-thrillerske at den har en Godard-signatur åkkesom. Intens.

 

 

2 or 3 Things I Know About Her (1967)

Hvordan beskrive denne da? En blanding av Je vous salue, Sarajevo og Vivre Sa Vie kanskje.

 

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/09.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/05.jpg

 

 

Essaystil som fjerner seg langt fra den ellers så hyperaktive 60-talls-Godard, rolig, behersket undring.

 

Hvisket poesi i en kaffekopp.

 

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/08.jpg

 

 

Brutale bylandskap og stillhet.

 

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/01.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/02.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/04.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/06.jpg

 

 

Sigarettglo og politikk, og det eneste som er sikkert er at han må begynne fra starten igjen.

 

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/07.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/2or3/03.jpg

 

 

"And if you can't afford LSD, try colour TV."

 

Tror jeg har funnet en ny Godard-favoritt, gitt. Helt enormt.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Tror jeg har funnet en ny Godard-favoritt, gitt. Helt enormt.

 

Kult. Knall denne ja- jeg ser fortsatt ansiktet til Marina Vlady stirre mot meg når jeg sover.

 

@KAH: Har du sett denne da? Det her må jo være din greie.

Link to comment
Share on other sites

 
Definitivt min greie, men jeg hadde sett Godards nyere og etter min mening enda mer modne "essayfilmer" da jeg så denne, og det var heller ikke alt jeg syntes fungerte like godt, mener jeg å huske. Mulig det var noen politiske kommentarer som beklageligvis forstyrret opplevelsen. Dette var jo samme året som Week End, hehe. Fortjener nok et gjensyn, var ikke av optimal kvalitet den jeg så heller. Uansett gjør det meg spent på hva Urris vil synes om f.eks Notre Musique, men det kan jo hende det går omvendt vei for han, at de nyere filmene må måle seg opp mot denne.
Link to comment
Share on other sites

 
Wow, 2 or 3 Things I Know About Her ser utrolig ut. Du kommer til å elske Notre musique. Den er magisk, at den i skrivende stund ligger sist på topp tyve på min personlige liste i denne kåringen sier ingenting om hvor god filmen er, det sier mer om hvor vanvittig mye bra jeg har sett av fransk film. Flotte poster av pretender og Uruloki forresten, fint at aktiviteten har tatt seg opp, omtrent som forventet korresponderer det fint med at filmtitting er noe som hører høsten til. Så, er det noen som kan gå god for noe av Roger Vadim? Om jeg får tid ser jeg for meg at jeg kan like And God Created Woman.
Link to comment
Share on other sites

 
Skal få sett Notre Musique snarest, ja. Nouvelle Vague er også hot shit, om jeg har forstått riktig? Sånn ellers har jeg Passion, The Detective, First Name: Carmen og Oh, Woe Is me liggende. Hva bør prioriteres (selv om jeg kanskje burde se noe annet enn Godard også)?
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Madame de... (Max Ophüls, 1953) - Jeg var litt trøtt, mett, småberuset og dvdn led av elendig teksting. Men det var slående vakkert utført, med mye utsøkt kameraarbeide. Flott fortalt, men et par humpete parti og endel dialog som -desverre- fløt vekk. Akkurat det hjalp ikke, så den fortjener et gjensyn i en bedre utgave. Men ga helt klart mersmak til Ophüls.
Link to comment
Share on other sites

 
Ser ut som alle ser Madame de... for tia! Det gjorde jeg også. Finfin, visuelt sett meget bra, som nevnt så mange ganger, men jeg ble vel ikke slått totalt overende. Bergman er fortsatt kongen når det gjelder overklassedrama for min del.
Link to comment
Share on other sites

 

Jeg fikk nettopp med meg "An Occurrence at Owl Creek Bridge", en fransklaget kortfilm fra 1962. For en film! Filmen tar plass i sørstatene i USA, hvor en mann skal bli hengt fra en bru av militæret. Hvorfor han skal henges får vi ikke vite. Vi følger hans flukt fra militæret ned elver og gjennom skoger. Vi blir servert en utrolig vellaget poetisk film, hvor kamerabevegelser, lydeffekter og musikk er mesterlig sammensatt. Siden man vet så lite om bakgrunnen og om hovedkarakteren prosjekterer man følelser og meninger hele tiden. Hvem er denne kvinnen i kjole utenfor et stort gotisk sørstatshus som mannen ser for seg? Selve flukten fra hengingen blir som en gjenfødelse, akkompagnert av en svart bluessanger som melankolsk synger "I want to live". Det ligger en dyp melankoli og vond følelse over filmen, noe som blir ytterligere styrket av en fantastisk slutt.

 

Merkelig nok kjøpte tvserien "Twilight Zone" opp denne filmen og viste den som en del av serien. Den kan også ses i sin helhet på youtube, om man ikke er så veldig kresen på kvaliteten.

 

http://www.dharmaflix.com/w/images/6/6b/Owlcreek.jpg

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/11111lcsnap991716gj9.jpg

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/01212lcsnap990357wv0.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

Flott tips der, Frenzy! Har tre Robert Enrico kortfilmer, denne inkludert, på lur.

 

Le tempestaire (Jean Epsteins, 1947) - En liten fiskerlandsby, en storm, et dårlig omen og en stormtemmer. En 22 minutter fantastisk liten lydfilm fra Epstein, med bøtter av poesi, bølgeskvulp, slow-motion og enkel historiefortelling. Legger ved et klipp jeg lastet opp. Gåsehudfaktor.

 

http://www.youtube.com/watch?v=35NpjxT89PI

Link to comment
Share on other sites

 
 

Army of Shadows (1969, Melville)

Tja, hva kan jeg si? Sterkt. Og utrolig kaldt og effektivt. En voldsomt presis og no-bullshit-film, som likevel slipper ut store følelser i enkelte nøkkeløyeblikk. Det første drapet var kraftig kost, gitt. En oppvisning i off-screen-action, sånn er jeg fæn av. Visuelt sett glimrende, igjen, på grensen til minimalistisk, med imponerende bruk av dybde, lag på lag med nøye plasserte personer og objekter, "deep focus" om man skal bruke det kjipe ordet; virtuost i hvert fall. Jeg føler at jeg ikke klarer helt å skrive de riktige ordene her, for dette er jo klassikermateriale, og jeg sliter med å skrive om slikt. Jeg likte den meget, meget, meget godt i hvert fall.

 

 

Nå er presset på deg, Angeleno. Nå skal du se Sans Soleil.

 

Fikk også med meg to av Jean Vigo-kortfilmene på tampen.

 

À propos de Nice (1930)

Soundtracket som fulgte med var dessverre Montag-musikk, så jeg kjørte den heller sammen med "Red" fra Dronevil av Boris. Anbefales på det STERKESTE. Fikk temmelig Lila-vibber av denne her, og heldigvis syncet musikken seg opp slik at det ble stillhet i dansescenene her også. Overraskende eksperimentell og et veldig påtrengende "utsnitt av livet", med en meget tilstedeværende filmskaper. Det var ikke helt slik jeg hadde sett for meg Vigo. Poetisk reportasje, eller noe slikt. Nakenhet i film fra 30-tallet er selvsagt alltid et pluss også. Mulig det var musikken som gjorde mye av forskjellen, men jeg elsket denne! Tror jeg må se den igjen litt... seinere i natt.

 

Taris, roi de l'eau (1931)

Det er vel litt begrenset hvor interessant en 10-minutters svømmeinstruksjonsfilm kan bli, men det er likevel noe poetisk over slow-motion-klippene og enkelte av undervannsscenene. Den beste av sitt slag, uten nevneverdig konkurranse (om noen), får jeg vel si. Fin kuriositet.

 

 

 

I morgen får det bli Le Samourai, Zero de Conduite og L'Atalante.

Link to comment
Share on other sites

 

Sans Soleil får vente. En eller annen gang skal jeg få kjøpt den.

 

Men at du så og likte Army in the Shadows, det er bra! Presis, veldig no-bullshit, som sagt. Men først og fremst det mest spennende som finnes.

 

Jeg har faktisk ikke sett Le samouraï.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Taris, roi de l'eau (1931)

Det er vel litt begrenset hvor interessant en 10-minutters svømmeinstruksjonsfilm kan bli, men det er likevel noe poetisk over slow-motion-klippene og enkelte av undervannsscenene. Den beste av sitt slag, uten nevneverdig konkurranse (om noen), får jeg vel si. Fin kuriositet.

Det er da ikke en instruksjonsfilm. Ikke mer enn at Jeanne d'Arc er en film om korrekt brenning av bål, eller Lila en informasjonsguide for en campingplass.

 

Ellers har du kjørt mye bra på spilleren i det siste.

Link to comment
Share on other sites

 

Hehe. Vel, hvordan vil du beskrive den da? "En studie av en svømmer" er kanskje mer korrekt, men fortellerstemmen som i detalj beskriver hele svømmeprosessen fikk det vel til å tippe litt over i instruksjonsvideo-terrenget for min del, i motsetning til f.eks Meditation on Violence av Deren som kun ble en "studie av bevegelse".

 

Satser på at spilleren min fortsetter å kjøre bra film fremover!

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...