Jump to content

Diskuterfilm kårer: Beste franske film


Angeleno
 Share

Recommended Posts

Hitill:

 

  1. Sans Soleil (Marker)
  2. Trois Couleurs: Bleu (Kieslowski)
  3. Trouble Every Day (Denis)
  4. Au Revoir, les Enfants (Malle)
  5. A Man Escaped (Bresson)
  6. 400 Blows (Truffaut)
  7. Black Moon (Malle)
  8. La Jetée (Marker)
  9. Le Samouraï (Melville)
  10. My Life to live (Godard)

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 230
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Slenger ut en foreløpig topp 10 selv:

 

1. Le scaphandre et le papillon

2. La haine

3. Irreversible

4. Caché

5. Trois couleurs: Bleu

6. Du rififi chez les hommes

7. Belle de jour

8. La double vie de Véronique

9. De 400 slagene

10 La jetée

Link to comment
Share on other sites

 

Fort og gæli førsteutkast, dropper filmer fra ikke-Franske regissører:

 

1. Week End (1967)

2. Rififi (1953)

3. Le Cercle rouge (1970)

4. Les Diaboliques (1955)

5. Bande à part (1964)

6. The Wages of Fear (1953)

7. Irréversible (2002)

8. Pierrot le fou (1965)

9. The 400 Blows (1959)

10. Last Year at Marienbad (1961)

11. La Grande Illusion (1937)

12. La Haine (1995)

13. Army of Shadows (1969)

14. The Diving Bell and the Butterfly (2007)

15. Le Mépris (1963)

16. Eyes Without a Face (1960)

17. À bout de souffle (1960)

18. Alphaville, une étrange aventure de Lemmy Caution (1965)

19. Les Doulos (1962)

20. Un prophète (2009)

 

 

Filmer som skal sees før fristen:

Hiroshima mon amour

Jules et Jim

Seul contre tous

Play Time

Vivre sa vie

Le Samourai

Bob le flambeur

Au revoir les enfant

Elevator to the Gallows

Link to comment
Share on other sites

 
Fort og gæli førsteutkast, dropper filmer fra ikke-Franske regissører:

Da må du droppe Le fils, for brødrene Dardenne er belgiere og filmen er belgisk.

 

wertoi, var det ikke du som skaffet deg en Melville-boks? Kommet i gang? Føler meg forresten sikker på at Jacques Audiard er en fyr du kan like.

Link to comment
Share on other sites

 

Dette er jo tilnærmet umulig uten imdbs power search, men får vel en bedre oversikt etterhvert.

 

1. La passion de Jeanne d'Arc (Dreyer)

2. La pianiste (Haneke)

3. Sans Soleil (Marker)

4. La Grande Illusion (Renoir)

5. Au Hasard Balthazar (Bresson)

6. Discreet charm of the bourgeouise (Bunuel)

7. Ma Nuit Chez Maud (Rohmer)

8. Hiroshima mon amour (Resnais)

9. La chute de la maison Usher (Epstein)

10. Le Testament d'Orphée (Cocteau)

11. Le Feu Follet (Malle)

12. 35 Rhums (Denis)

13. La double vie de Veronique (Kieslowski)

14. Menilmontant (Kirsanoff)

15. Mouchette (Bresson)

16. Masculin feminin (Godard)

17. Le Samourai (Melville)

18. Le Yeux sans Visage (Franju)

19. Le Salaire de la Peur (Clouzot)

20. La Grande Bouffe (Ferreri)

Link to comment
Share on other sites

 

wertoi, var det ikke du som skaffet deg en Melville-boks? Kommet i gang? Føler meg forresten sikker på at Jacques Audiard er en fyr du kan like.

 

Jeg sa at jeg hadde gjort det, men feiga faktisk ut idet jeg så skulle bestille den. Tenkte at det fikk vente til jeg hadde råd til føde og husleie. Har siklet etter den siden, jevnlig sjekket om ikke prisen har holdt seg på samme nivå (det har den), og slenger meg rundt så snart jeg er ferdig med eksamener og endret adresse. Denne kåringa var jo sånn sett et velkomment spark i ræva.

 

I stedet jobber jeg for øyeblikket med en Bunuel-boks jeg har hatt liggende urørt altfor lenge.

 

Men apropos, mye relevant til gode priser på amazon: den nevnte Melville-boksen (16£, 6 filmer), en Rohmer-boks (12£, 8 filmer) og en Chabrol-boks (12£, 8 filmer). Blir nok et lite raid her når ting har falt på plass, tenker jeg.

 

Er spent på Audiard, ja. Skal definitivt prøve å få med meg Profeten, i alle fall.

Link to comment
Share on other sites

 

Bra tiltak.

 

For dere som sliter med powersearch så har jo Advanced Titles Search en funksjon nederst som gjør at en kan begrense det til filmer som er på "my ratings". Hvis en i tillegg setter land til Frankrike og språk til fransk så får en kuttet det ganske inn til beinet.

 

Sist sett av fransk film for meg er Arnaud Desplechins Un Conte de Noël, eller på norsk en julefortelling.

 

En dysfunksjonell familie samles til den første felles julefeiringen på 6 år på grunn av interne stridigheter. Alle bærer på sine synder, laster og tap men blir tvunget hjem av en syk mor. Det slenges med leppen i alle retninger, drikkes over en lav sko, hvem sover hvor og hvem bryr seg? Mørk humor, intelligent historie og strålende skuespill av samtlige gjør dette til et bunnsolid drama og klart en av beste jeg filmene jeg har sett hittil i år. Anbefales selvfølgelig på det varmeste.

Link to comment
Share on other sites

 

Første film ut i forbindelse med denne kåringen ble:

 

Persepolis (Paronnaud/Satrapi, 2007)

Finfin coming of age-film der vi følger en iransk jentes oppvekst under den islamske revolusjonen. En politisk ladd film, men de biografiske sidene ved filmen føles universelle, og det vil nok være lett for mange å identifisere seg med hovedpersonen. Fin balanse mellom humoristiske og mer melankolske scener, samtidig som filmen føles viktig og aktuell. Gir den en tommel opp, men ikke en plass på lista.

Er denne fransk?

Link to comment
Share on other sites

 

La nuit fantastique(1942)

 

Smått surrealistisk romantisk komedie. Denis er stresset foran eksamen i filosofi. Han studerer hele dagen og jobber som blomsterhandler om kvelden. Dermed blir det lite tid til søvn, noe som resulterer i at han stadig sovner på jobb. Den harde hverdagen resulterer i en del drømming i våken tilstand. Han forelsker seg i en kvinne som går igjen i alle drømmene. Nå han endelig får litt sammenhengende søvn "våkner" han i drømmen og starter jakten på kvinnen.

 

Etter tidligere å ha sett (de fantastiske) L'argent og L'inhumaine av Marcel L'Herbier var det forfriskende å se hans mer lekne og useriøse side. Jeg likte veldig godt designet på drømmeverden. Det var liksom akkurat passe. Ikke for over the top til at det overskygget det fantastiske fotoet eller den spesielle lyssettingen, men heller ikke for fantasiløst til at det ble kjedelig. Slutten var kanskje ikke helt der oppe, men dette blir nok en kandidat til å ta med videre.

 

http://www.beauvaisfilmfest.com/wp-content/uploads/2009/09/la-nuit-fantastique.jpg

 

http://3.bp.blogspot.com/_z8UEQxY4COI/SZTZm3DFgGI/AAAAAAAAAQs/9PZJx23W_4I/s400/nuit-fantastique-1942-04-g.jpg

Link to comment
Share on other sites

 

La nuit fantastique ser fantastisk ut.

 

La boulangère de Monceau, den første av Eric Rohmers moralske fortellinger og debutfilmen hans. Tikker inn på knappe 23 minutter. Gjør ikke allverden ut av seg, men fungerer fint som enkel historie rundt moralske kvaler. Det er en viss 60-tallsfølelse, noen lekne jump cuts, effektiv og subjektiv bruk av voiceover og Barbet Schroeder som løfter denne opp, og jeg liker godt hvordan Rohmer sakte bygger opp en underliggende nerve i trekantdramaet. Det er utvilsomt noe spesielt ved denne her. Har stor tro på My Night at Maud's, Claire's Knee og i det hele tatt Rohmer.

 

Har noen sett The Thorn in the Heart, dokuen Michel Gondry lagde i fjor? IMDb: Michel Gondry chronicles the life of Gondry family matriarch, his aunt Suzette Gondry, and her relationship with her son, Jean-Yves.

 

Må være bra.

Link to comment
Share on other sites

 

Er denne fransk?

 

Ja. Eneste som ikke er fransk ved Persepolis er opprinnelseslandet til dama bak tegneserien. Men fi,men ble laget i Frankrike, med fransk tale, og store deler av handlingen utspiller seg i Frankrike.

 

Skal prøve å bidra til denne, sto over forrige. Blir mye Bresson, tror jeg.

Link to comment
Share on other sites

 

Da har jeg gjort klart arsenalet av filmer som skal ses i sommer (i tråd med denne kåringen). Blir først og fremst filmer av filmskapere jeg ikke har sett alt for mye fra (altså ikke Godard, hehe) og et par gjensyn med filmer som jeg tror har godt av et gjensyn. Tar gjerne imot forslag til ytterligere perler dere veit om... men bare hvis de kan være gode nok til å komme inn på en én-per-regissør-topp20liste. Ah, for en deilig sommer det blir.

 

- L'Atalante (Vigo 1934)- deuxième

- Le Samourai (Melville 1967)- deuxième

- Céline et Julie vont en Bateau (Rivette 1974)- deuxième

- Zazie dans le Métro (Malle 1960)- deuxième

- Un Prophète (Audiard 2009)

- L'heure d'été (Assayas 2008)

- Le Trou (Becker 1960)

- A Man Escaped (Bresson 1956)

- Le Boucher (Chabrol 1970)

- Le Beau Serge (Chabrol 1958)

- A Nous la Liberté (Clair 1931)

- Jeux Interdits (Clément 1952)

- Plein Soleil (Clément 1960)

- Le Salaire de la Peur (Clouzot 1953)

- Les Diaboliques (Clouzot 1955)

- Le Belle et la Bête (Cocteau 1946)

- Orpheus (Cocteau 1950)

- Les Parapluies de Cherbourg (Demy 1964)

- Les Demoiselles de Rochefort (Demy 1967)

- Beau Travail (Denis 1998)

- Rififi (Dassin 1955)

- Rois et Reine (Desplechin 2004)

- Coeur Fidéle (Epstein 1923)

- La Chute de la Maison Usher (Epstein 1928)

- La Maman et la Putain (Eustache 1973)

- Chant d'Amour (Genet 1950)

- Le Feu Follet (Malle 1963)

- Au Revoir Les Enfants (Malle 1987)

- Ma Nuit chez Maud (Rohmer 1969)

- L'Amour l'après-midi (Rohmer 1972)

- Cléo de 5 à 7 (Varda 1962)

- Zéro de Conduite (Vigo 1933)

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Beau Travail - Min første Denis, og jeg skjønner at jeg må få sett fler. Jeg liker veldig godt regien, hvordan historien vises gjennom den tidligere fremmedlegionæren Galloups erindringer, uten at hans øyne er det eneste perspektivet, hvor suggererende og vakkert soldatenes tilværelse skildres (den består stort sett av monotone øvelser). Dette er rammen rundt trekantdramaet i Galloups hode, han er sjalu på en ung soldat som stjeler en eldre offisers oppmerksomhet, hvorav sistnevnte er den eneste Galloup egentlig har knyttet seg til (jeg synes far-sønn-bror-koblingen i Frenzys tekst om filmen stemmer ganske godt). Dialog og bilder forklarer plottet veldig subtilt og sparsomt, men tilstrekkelig til å forstå både plottet og karakterene, og ikke mer enn at man kan trekke egne slutninger, noe jeg fant veldig tilfredsstillende her. Bra saker, dette her. Og med kanskje tidenes dansescene på slutten!
Link to comment
Share on other sites

 

Tentativ liste:

 

01. Au Hasard Balthazar (Bresson, 1966)

02. La Samouraï (Melville, 1967)

03. Le diable probablement (Bresson, 1977)

04. Le fabuleux destin d'Amélie Poulain (Jeunet, 2001)

05. Sans soleil (Marker, 1983)

06. Mouchette (Bresson, 1967)

07. Vivre sa Vie (Godard, 1962)

08. La Double vie de Véronique (Kieslowski, 1991)

09. Hiroshima Mon Amour (Resnais, 1959)

10. Caché (Haneke, 2005)

11. L'Argent (Bresson, 1983)

12. Les quatre cents coups (Truffaut, 1959)

13. Jules et Jim (Truffaut, 1962)

14. La Scaphandre et le papillon (Schnabel, 2007)

15. Au Revoir les Enfants (Malle, 1987)

Link to comment
Share on other sites

 
 

Fordi filmer som f.eks Amélie og Såmmerfuggern finner plass blant "gamle greier", tenker du? Husker jeg fikk en lignende kommentar om den gamle favorittlista mi på Shompy, om at det var merkelig med at det plutselig dukket opp noen sånne nyere og enkle filmer blant diverse bautaer, hehe. Men her gis plassering etter hjertet, og da blir smakskonsistens plutselig et fremmedord.

 

(Lista bærer nok også litt preg av at jeg har sett veldig lite fransk film. Hadde opprinnelig 20 potensielle kandidater som jeg så kuttet ned til 15, så ikke allverdens å ta av. Satser på å få sett en del mer i ferien.)

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Un homme qui dort

Litt usikker på hva jeg egentlig synes om denne. Filmen følger typiske hverdager/kvelder til en inneslutta og likegyldig student. I løpet av filmen blir det ikke sagt et ord. Det er ingen interaksjoner eller andre karakterer. En kvinnelig fortellerstemme uttrykker det som kan tenkes å være hovedpersonens tanker, men jeg er usikker. Tror dette fort kunne blitt en forumsfavoritt her, men jeg trenger nok et gjensyn. Klarte kanskje ikke helt å fange essensen, men dette var definitivt interessant.

 

La vie de bohème

En utrolig fornøyelig komedie. Vi følger tre fattige artister som blir venner gjennom tilfeldigheter. En forfatter, en musiker og en maler. Humoren er mørk og til tider ganske tragikomisk, ofte i sammenheng med å skaffe penger til husleie eller gjeld. Tidvis fikk jeg assosiasjoner til Down by law, ikke fordi den ligner noe særlig, men kanskje på grunn av karakterene og deres relasjon. Selv om det ikke er noe særlige likheter der heller. Jeg vet ikke. Dette var i alle fall veldig friskt

Link to comment
Share on other sites

 
 
Den gjør i alle fall det ifølge IMDB. Det er enkelte valg som allerede er listet opp av andre, som jeg mener er mye mer kritikkverdig enn denne.
Link to comment
Share on other sites

 

Startet kåringen rolig med Jour de fête (1949)

En søt og uskyldig film om hvordan den amerikanske kulturen påvirker alt annet. Postmannen Francois, spilt av Tati selv, skal effektivisere postleveringen etter å ha sett en film som viser hvordan man gjør det i statene. Hilarity ensues. Jeg lo høyt for meg selv, noe et fåtall komedier presterer, og er dermed et kvalitetstegn. Elendig fargelegging og dårlig teksting trekker igrunn ikke ned. Faktisk tvert imot, det hele ble mer sjarmerende. Hubba-bubbaspråk og nostalgi

 

Får listeplass, men ikke høyt oppe

 

Filmer som jeg har liggende

Le locataire (The Tenant)

Les quatre cents coups (The 400 Blows)

Seul contre tous (I Stand Alone)

Irreversible

La chute de la maison Usher (The Fall of the House of Usher)

Touchez pas au grisbi (Hands of the Loot)

La règle du jeu (Rules of the Game)

Les enfants terribles

Le doulos (Doulos: The Finger Man)

Link to comment
Share on other sites

 
Startet det franske ballet med Un Prophète, og det var så absolutt ikke et dårlig valg. Det er en fin balanse her mellom den brutale realismen og ”kulheten” som hører hjemme i en film som finner sted i et fengsel, og en kunstnerisk subjektivitet og varme som traff meg godt. Synes den skiller seg fra andre fengselsfilmer på en positiv måte i den kurven og dualismen vi får være vitne til i "hverdagen" til Malik og ikke bare tøffe-gutter-stilen hele tiden. Regien, med unntak av et par litt teite tekniske spillopper, er elegant og samtidig både rå og grov- noe som på uforklarlig måte passer perfekt til både historien og en hovedperson som du ikke kan unngå å føle stor sympati med samme hva som skjer. Det er varme i det kalde, det er tempo i det rolige, og det er rytme i den tidvis usystematiske formen. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg alle detaljene i handlingen etter hvert, noe som nok skyldes at jeg var mye mer opptatt av hvordan Audiard bygde opp en ganske ambivalent atmosfære hele veien, og at jeg derfor ikke lefler meg i noe moralsk eller samfunnskritisk perspektiv (som garantert er mulig). Budskap kan du bare drite i sier denne til meg, noe Kiddo-favoritten R (hehe) kunne lært noe av. Tror ikke jeg har lyst til å skrive mer om denne nå like etter jeg har sett den, men jeg synes dette var en knallgod start på min utforsking av nyere fransk film i tråd med denne kåringen, og selv om jeg tviler på at denne får listeplass på grunn av den store mengden materiale, kan det faktisk skje siden jeg har planer om å ha én film per regissør i min endelige liste. For jeg synes faktisk denne filmen var overraskende bra.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...