21 Grams

[Crinderman 0]

http://www.beniciodeltoro.ca/21GramsSpecialEdition.jpg

En gang i blant kommer det filmer som på en eller annen måte prøver å få det til å bruke hjernen og sette sammen biter, å prøve å forstå delene uten å ha sett hele konteksten. 21 Grams er en av disse.

 

I likhet med Roegs Bad Timing og Nolans Memento er ikke det vi sær i linær rekkefølge, men forskjellige tider og opplevelser som vi ettervært forstår mer og mer av. I begynnelsen vet du ikke helt hva som har skjedd. Dessuten må du prøve å finne ut hvordan puslebrikkene passer sammen. Hva som kom først og hva som kom etter er det store mysteriet. Men som filmen fortsetter blir det klarere og klarere.

 

Men filmen er ikke bare en "cinematic" lek ala Godard, dette er samfunnsrealisme, hard, trist og rett i fjeset.

 

Vi møter mennesker som virkelig er i smerte. Vi ser deres reaksjoner og hvordan de kommer seg gjennom livet sitt. Hadde vi vært i 70-tallet nå ville dette uten tvil bli kalt "grit". Våre tre hovedpersoner er spilt av Sean Penn, Naomi Watts og Benedico Del Toro, så godt skuespill er vel en selvfølge.

 

De kjemper alle mot sine indre demoner. De prøver å bli hele mennesker igjen. De er skadet og usikre. Disse menneskene påvirker på forskjellige måter hverandres triste liv. Alejandro González Iñárritu usminkede stil blir det bare enda sterkere. Denne filmen bokser deg i leveren og jeg må innrømme at selv om det gjør vond er det veldig vanskelig å se bort.

 

 

Det som knytter disse tre menneskene sammen er en ulykke. Del Toro kjører på og dreper Watts mann og deres to barn. Penn er dødsyk, men overlever takket være Watts sin manns hjerte. Vi ser menneskene både før og etter. Del Toro, den nykriste familiefaren med kriminell og voldelig fortid, Penn, den døende mannen som blir tatt vare på av sin kone mens de prøver å fa henne befruktet slik at han kan bringe hans barn til verden og Watts, den reformerte narkomanen og mer eller mindre lykkelige familiemoren.

 

Etter ulykken tar alt en drastisk vending og filmen tar en titt rett inn i karakterenes sjel. Hva gjør en slik hendelse med deg.

 

Del Toro bryter sammen og begynner å hate jesus. Han vil i fengsel, men da familien og vennene får ham ut prøver han å komme tilbake til hverdagen. Dette klarer han ikke og forlater snart familien. Han vil bære smerten alene.

 

Penn får nytt liv, men vil vite hvor hjertet kommer fra. Når han får høre om den tragiske hendelsen begynner han å oppsøke Watts og faller etter hvert for henne. Forholdet til hans kone blir mer og mer distansert til hun forlater ham.

 

Watts knekker sammen, begynner på dop igjen og isolerer seg selv, men som hun blir kjent med Penn begynner hun å få nytt håp. Dessverre varer ikke dette lenge og hun blir besatt av å drepe Del Toro som hevn.

 

 

Det er ganske enkelt å få forståelse overfor karakterene. Deres følelser skriker gjennom skjermen. Vi blir dratt nær dem. Styrken dette skaper gjør at du vil se videre. Mulig at det faktisk blir litt for dystert og mørkt til tider. Realismen tar litt overhånd og blåser ut litt liv, men bare litt. For denne er både gripende og følelsesskapene.

 

Mitt største problem med den er vel kanskje at tittelen ikke blir grunnlagt før i siste scene. Ville likt å få litt mer oppbygging rundt dette. Men det er ikke noe stort problem.

 

Filmen ser på menneskers trang etter kunnskap og trøst. Hva vil gjøre livet ditt bedre? Hvordan kommer du deg vekk fra tomheten, tristheten, skylden, skammen, hatet. Dette er de relativt dype spørsmålene denne filmen stiller.

[Crinderman 0]

Kan vel kommentere på en av filmens sterkeste scener og se om jeg kommer nærmere det dere vil vite noe om.

 

I scenen hvor Del Toro kommer inn på rommet til Watts og Penn, hvor Penn ikke klarer å trykke på avtrekkeren. Stillheten som bryter ut mens Watts angriper Del Toro mens Penn ligger på gulvet er hjerteskjerende. Du føler smerten i ham. Du forstår nesten hvorfor han skyer seg selv. Slike kontraster som dette. Stillhet mens det er noe som egentlig burde skape mesterlig mye lyd er noe jeg iallefall svarer på. Her blir det et sterkt uttrykk på smerte som brekker seg inn i sjelen min og som gir meg både forståelse og noe annet. Muligens skrekk, muligens forvirring, haha. Uansett hva det er så er det sterkt.

[paah 4]

Denne teksten er jo blottet for personlige meninger og refleksjon rundt spørsmålene filmen tar opp. Jeg tror gjerne på at du ikke klarer å skrive en slik tekst som Uruloki etterlyser, men dette er da vitterlig gjort utallige ganger på dette forumet (så ikke kom med den). Les noen av de andre anmeldelsene i dette underforaet, artiklene i artikkelforumet eller de som er skrevet i anledning månedstemaene.

 

En hvilken som helst leser ønsker å lese om forfatterens egen personlige opplevelse av filmen. Jeg tror de fleste som har sett filmen vet hvilke spørsmål den tar opp, og det blir direkte meningsløst å nevne disse når du ikke går nærmere inn på dem. Når man skriver en anmeldelse, må man i tillegg peke på hva som er bra og mindre bra med filmen. Hva gjør 21 Grams til en bra film for deg? At "filmen bokser deg i leveren" er greit nok, men dette blir ganske intetsigende når det står alene. Hva er det som gjør at du opplever filmen som et knyttneveslag?

 

Hva tror du leseren får ut av denne teksten? Det er kanskje et spørsmål du bør stille deg oftere. Jeg får, som du sikkert har skjønt, lite eller ingenting ut av det du har skrevet her.

[Crinderman 0]

Dette har jeg jo allerede forklart. Men ok. De sterke følelsene karakterene viser gjennom filmen, det at de bryter sammen, at ingen av dem er perfekte.

 

Hva tror jeg leseren får ut av det jeg skriver? En god ide om hva filmen er og mine meninger om den. Beklager at du ikke ser det.

 

Men ok. Du får det som du vil. Dere er geniale supermennesker : )

[Zann 8]

Ryddet litt opp i denne tråden og flyttet en del innlegg hit: http://www.diskuterfilm.com/forums/index.php?showtopic=2274

 

Jeg oppfordrer til saklighet og god tone. Crinderman kan vi diskutere i andre tråder, både han og denne filmen fortjener at vi holder oss til saken.

[Crinderman 0]

Ryddet litt opp i denne tråden og flyttet en del innlegg hit: http://www.diskuterfilm.com/forums/index.php?showtopic=2274

 

Jeg oppfordrer til saklighet og god tone. Crinderman kan vi diskutere i andre tråder, både han og denne filmen fortjener at vi holder oss til saken.

 

Skulle be om å få de slettet men nok om det. Takker for flyttingen : )