Anbefalingstråd for musikk

[marlowe 0]

Ariel Pink's Haunted Graffiti - Before Today

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/48/Before_Today.jpg

 

Det er ikke lov å være forutinntatt. Tilbakemelding postes i denne tråden.

 

Fantastisk plate som eg har høyrt mykje på i det siste. Herleg miks av alle moglege sjangrar. Er nok den mest tilgengelege av Pink sine plater.

[Uruloki 15]

Bra å se at det tikker inn. Guido vil at jeg skal prøve meg på Broken Social Scene og Grateful Dead igjen ja, jasså. Vel, da får jeg vel kanskje det.

 

Kom igjen nå folkens! Her er det bare å komme med tips over en lav sko. Helt åpenbare valg er lov, ikke så farlig om jeg har hørt noe før, det dukker alltid opp et par gode tips inni der et sted uansett. Det jeg skaffer meg nå er det jeg må klare meg med frem til sommeren, så jeg trenger hjelp og veiledning.

[paah 4]

Sparklehorse.

[Peru 6]

Jeg kan gi deg noen albumtitler, men med forbehold om at du benytter deg av smaksprøvene i den andre tråden først.

 

Perfume - Triangle

Utada Hikaru - Ultra Blue

 

og urelatert til vårt prosjekt:

electrik red - how to be a lady volume 1

[Badering 2]

http://ecx.images-amazon.com/images/I/61lw3iPa-CL._SL500_AA300_.jpg

+

http://ecx.images-amazon.com/images/I/51IdyfIQUmL._SL500_AA300_.jpg

 

http://ecx.images-amazon.com/images/I/51BIUMKyeDL._SL500_AA300_.jpg

Can, Boards of Canada, Stereolab, Velvet Undergrond, pluss pluss. Alle soundtrack som har Holger Czukays Cool in the Pool burde prises høylytt!

 

http://www.youtube.com/watch?v=o250Kfzcmmc

[CypheroN 10]

Du bør sjekke ut litt black metal, Uru. Det er lenge sia'.

 

Nærmere bestemt det franske bandet Deathspell Omega. Og spesielt fullengden Si Monumentum Requires, Circumspice (2004).

 

Og du må gjerne høre denne låta først, så du vet hva du går til. Fra albumet.

 

http://www.youtube.com/watch?v=39a-XD6D67I

 

10/10.

[marlowe 0]

Dead Moon

The Cramps

The Gun Club

[Tristano 0]

Støtter Baderings forslag om å sjekke ut This Nation's Saving Grace. Alt av The Fall er verdt å sjekke ut, men TNSG er en god start.

 

Ellers så kan jeg anbefale Deceit av This Heat. Sinna og bråkete post-punk plate, hvor de synger om frykten for atomkrig og slike hyggelige ting. Kan minne om Can til tider, men mye hissigere (spesielt trommespillet, legg merke til trommespillet!) og med surere synging. Beste plata å spille når man er forbanna på alt og alle.

 

Smakebit #1

 

 

Smakebit #2 (ikke fra Deceit, men jeg må nesten nevne den også)

 

 

Elsker hvordan den plutselig blir en helt annen sang etter to minutter.

[Uruloki 15]

Deceit og This Nation's Saving Grace er selvsagt husfavoritter allerede. Eller i hvert fall sistnevnte, ikke hørt nok på Deceit egentlig. Tips til hvor jeg skal gå videre med både The Fall og This Heat mottas selvsagt med takk.

 

Ellers forventer jeg at enda flere bidrar her.

[Angeleno 0]

Skriver forresten under på Fever Ray-tipset. Hadde alltid sett for meg at jeg kom til å like det, men ikke i så stor grad. Slått overende, gitt.

 

Og for et cover. Coveret ser ut som musikken høres.

 

http://www.thelineofbestfit.com/wp-content/images/2009/01/feverray_frcover.jpg

[Uruloki 15]

Har da hørt Fever Ray. Det var jo jeg som fikk Montag til å like sin første plate fra 2000-tallet etter å ha tipsa ham om det.

[Badering 2]

Samtlige av platene jeg har hørt av The Fall (er jo en haug av dem, kommer jeg noen sinne til å høre dem alle liksom) er VERDT å høre på, har alltid flere store høydepunkter. Ikke at det er et jævla bra tips da, "hør på alle skivene". Hex Enduction Hour, Slates, Perverted by Language er tre nøkkelskiver kanskje. Men jo mer man dukker ned i diskografien deres, eller Mark E. Smith + randoms + en kone her og der, forstår man mangfoldigheten, "always the same, always different" eller hva faen herr peel sa. Eneste konsekvente er vel MES sin gale babling og hyling. Tusen Peel sessions det er verdt å se på også.

 

HEY STUDENT! HEY STUDENT!

 

http://www.youtube.com/watch?v=NMoGDzkplrI

[GoreGalore 0]

Ser at det finnes forskjellige versjoner av både Between The Buttons og Aftermath av The Rolling Stones. Hvilke burde jeg gå for?

[Uruloki 15]

Vel, jeg synes jo fortsatt at det aller kuleste på Aftermath er Paint it Black jeg da, så jeg har bare den amerikanske versjonen. Dette er muligens blasfemi i Stones-leiren. Et godt alternativ kan jo være å skaffe seg de amerikanske versjonene av begge og slenge med Flowers på kjøpet (som inneholder alt som ble droppa på de amerikanske versjonene av Aftermath/Buttons, pluss noen ekstra singler).

[GoreGalore 0]

Takker, da gjør jeg det!

[Angeleno 0]

Hvor starter man med Deerhoof?

[Uruloki 15]

Friend Opportunity og Apple O'.

[Peter 0]

uten at jeg har noe videre kjennskap til Deerhoof, så synes jeg ihvertfall Milk Man var en grusomt svingende plate.

[dodraugen 1]

Nevnte Dday One i hiphop-tråden for en stund siden. Vil anbefale Heavy migration nok en gang. At den plata ikke har fått mer oppmerksomhet er en liten tragedie. For å virkelig selge: Synes denne er jevngod med Entroducing, hvis ikke et lite hakk bedre.

 

Vanskelig å plukke ut en låt som virkelig skiller seg ut, hele albumet er bunnsolid.

 

[GoreGalore 0]

Noen som kan anbefale noe nyere fransk pop/folk/indie-greier? Fikk plutselig lyst til å høre noe bra musikk på fransk.

[Uruloki 15]

Kanskje ikke "nyere", men Serge Gainsbourg selvsagt. Angeleno kan utdype om dattera. Zann og Peru har vel også god peiling på dette her, føler jeg, selv om det kanskje dreier seg mest om 40 år gammel jentepop.

[GoreGalore 0]

Joda, kul kis det der, men ikke helt det jeg er ute etter. Flere forslag?

[Uruloki 15]

Har ikke så mye mer å komme med, nei. Musikksmaken min er dessverre meget anglofil. CocoRosie og Phoenix kanskje?

[Angeleno 0]

Tro meg, Serge er akkurat det du er ute etter. Alle, absolutt alle, liker Histoire de Melody Nelson! Eller Jane Birkin/Serge Gainsbourg.

 

Men hvis du absolutt vil være sær og ikke gå for en av musikkhistoriens største popvisjonærer er det greit for meg! Da stepper jeg inn i god ånd og kan utdype om datteren. Charlotte har to album av nyere dato jeg anser for å være helt der oppe. 5:55 er en nydelig samling poplåter, ført i spissen av Radioheads faste mann Nigel Godrich, med Air som sørger for luftige, avslappende arrangementer. Om den namedroppingen ikke er en garantist for kvalitet kan jeg sikkert betrygge med at "The Operation" er en låt som elegant bruker en operasjon som metafor for kjærlighet, og Charlotte hvisker "And if I pull this off, I'll refuse the Nobel Prize / Instead I will look into your eyes", det er superforførende, lekent og sensuelt. Hva er det å ikke like?

 

Oppfølgeralbumet IRM er mer skranglete, skurrete og rufsete i presentasjonen, et naturlig resultat av at Beck drar i spakene. Du nevner "indie-greier" i etterlysningsteksten, check. Men det er nesten like bra. Klimakset nås på EP-en Live At Sunset Sound med liveopptak.

 

Charlotte Gainsbourg har også en coverversjon av Just Like A Woman sammen med Calexico, som er "helt vill".

 

Hva med Françoise Hardy? Jacques Brel?

[GoreGalore 0]

Takker for svar, skal sjekke dem ut!