Jump to content

Hva leste du ista


Billy Behranu
 Share

Recommended Posts

 

Litt generell nyskjerrighet har fått meg til å lese catcher in the rye av J.D Salinger. En streit oppvekstroman som fortelles av en 17 år gammel gutt, Holden Caulfield, som er av en noe opprørsk natur.

 

Denne boken inneholder mer enn det du leser, hvis du starter å lese mellom linjene. Nå vet jeg ikke helt fakta i dette, men endel profilerte mordere, som f.eks. Chapman som skjøt Lennon lest "catcher in the rye" ;) For de som har sett Mel Gibson i "Conspiracy Theory", husker vel denne boken.

 

Boken har i alle fall inspirert mange kunstnere, av ulike slag. Den er mettet med symbolikk, som kanskje vil falle på plass om man gidder å sette seg inn i det. Uansett, en nydelig bok.

Link to comment
Share on other sites

 
Så så, jeg var bare midtveis da jeg skrev den lille stubben der. Mente ikke å trivialisere boken. Jeg likte den også. Når det gjelder symbolikk og dypere mening så lønner det seg som regel å lese hele verket før man begynner å tolke, så du skjønner sikkert at jeg ikke strødde om meg med fikse teorier og liknende.
Link to comment
Share on other sites

 

Så så, jeg var bare midtveis da jeg skrev den lille stubben der. Mente ikke å trivialisere boken. Jeg likte den også. Når det gjelder symbolikk og dypere mening så lønner det seg som regel å lese hele verket før man begynner å tolke, så du skjønner sikkert at jeg ikke strødde om meg med fikse teorier og liknende.

 

Eh?

 

Jeg fortalte nå bare litt om boka, på ingen måte belærende. Eller skal fortelle deg noe. Så så :D

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg var kanskje litt unødvendig hard der, ja. Burde kanskje knekke av noen topper...

 

 

Uansett, jeg er nyskjerrig på hva du mener med "mettet med symbolikk". Hadde vært spennende å høre din tolkning av hendelsene good ol' Caulfield utsettes for. Ja, og noen av symbolene du mener er viktige. Om du har lyst.

Link to comment
Share on other sites

 

Alt i orden ;)

 

Nei, det sies at JD Salinger var opptatt av frimueri og symbolisme. De er jo kjent for å legge igjen hint, som kun kan forstås av de innvidde. Boken er jo elsket av konspirasjonsteoretikere, og det har vært spekulert i om boken på noen mennesker har en helt spesiell utløsende faktor. Trigge noe i sinnet, som får deg til å gå inn i transetilstander. Flere kjente mord og morforsøk har blit knyttet til denne boken, da morderen har drevet å lest på denne boken. Kanskje du leste i avisene i dag, om han som skjøt John Lennon. Han hadde med seg "Catcher In the Rye".

 

Jeg personlig er uhyre fascinert av slike små detaljer, det gjør nok det hele litt mer mystisk. Min erfaring med boken, som jeg leste for mange år siden. Den var litt oppløftende fortellermessig, hørte rykter om at taxi driver skulle vært bygd på den samme lesten. I ettertid har jeg fått lære, at den handler mye om å våkne opp. I boken er det jo mye seksualitet ute å flyr, og der er noen klare symboler på endel viktige elementer i boken. Du får lese, og har det notert bak øret ;)

 

Pass på så du ikke går inn i noen transe nå ;)

Link to comment
Share on other sites

 
Men kan ikke "Catcher in the Rye" sin popularitet hos mordere og andre skrullinger enkelt forklares med at Salinger beskriver fremmedgjøring og en følelse av å ikke passe inn i samfunnet? Dette er sikkert følelser slike mennesker går rundt med. Det var hvertfall det jeg fikk ut av boka, og jeg kan ikke huske at jeg la merke til så mange mystiske symboler der. Men slikt går vel over hodet mitt uansett, så hva vet vel jeg.
Link to comment
Share on other sites

 

Selvsagt, men det blir ikke fullt så mystisk da ;)

 

Men boken har endel viktige symbolske elementer, som skal være med å forklare boken nærmere. At Salinger bruker av den kunnskapen han har tiltatt seg, det er ikke så veldig mystefistisk. Boken handler jo mye om seksualitet, og fremmedgjøring som du skriver Zann.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg oppfatter også at boken handler om fremmedfølelse, seksualitet og oppvåkning. Disse tingene med konspirasjonteorier og frimuererlosjer går meg i så fall hus forbi. Skulle gjerne likt at du ga noen eksempler på symbolikk her, ikke bare sa hva som kan trekkes ut av boka.

 

Dette med transetilstand hørtes litt teit ut, skal jeg være ærlig.

Link to comment
Share on other sites

 

Dere tar dette litt for seriøst, jeg fortalte bare noen morsomme anekdoter. Så tror jeg ikke vi skal legge noe mer i det, personlig syns jeg det er uhyre fascinerende og spennende. Det er vel ikke uten grunn at Scorsese/Schrader bruker mye av "Catcher...", som grunnlag for hvordan man bygger filmen. Den er jo løst basert på han som ville ta Reagen av dage, som også hadde et nært forhold til denne boken. Om de bruker dette i filmen for å stimulere seg selv, eller om det faktisk gir filmen en ekstra dimensjon. Det vet jeg ikke, men det gir noe til mysteriet. Syns nå jeg...

 

Det er mye jeg syns høres teit ut, men det betyr jo ikke at det kan være spennende. Politikere høres jo teite ut hele tiden, likevel stemmer vi på dem ;)

 

Symbolikk i boken, som jeg har lært i retrospektiv, er f.eks. endene. Merk deg forskjellen i karakteren når han beskuer endene, og filosoferer over disse skapningene. Hva gjør ender? De reiser i flokk, de står samlet mot farer og lignende. Videre kan man jo begynne å se på anden som symbol, hva betyr den rundt om i verden. Jeg tenker nok at Salinger vet dette, og vet å bruke disse symbolene.

 

Der er vel også en hatt, som går igjen og igjen. Prøv å legg merke til dette, se om du kanskje får noe ut av det. Salinger har i alle fall en baktanke ved dette, og bruker den for å fortelle noe mer. For å få oss nærmere innpå karakteren, uten å måtte ty til å overforklare.

Link to comment
Share on other sites

 

jeg tar gjerne i mot boktips. Har lest Halvbroren og Beatles til særemne på skolen. Likte begge veldig godt, men halvbroren var best. I tillegg har jeg drivi og snusa litt i en psykologibok, noe som har veldig interessant. Akkurat nå ligger en bok som heter 1984 på nattbordet mitt, men får aldri starta på den pga konstant prøvelesning.

 

Tar som sagt gjerne i mot tips, og hvis noen vet om noen interessante psykologibøker så si ifra

 

1984 er fantastisk. Anbefales. Kan skjønne at den er kan være litt vanskelig i begynnelsen, selvom jeg aldri hadde noen problemer med den.

 

Hvis du liker Saabye anbefaler jeg deg Maskeblomstfamilien, min favoritt.

 

Nettopp ferdig med Hamsuns Sult, og må derfor ha noe av den 'lettere' sorten nå. Valget falt på Doppler.

 

Sult er en av favorittene.

 

Snodig at du valgte Doppler etter Sult, boka har jo blitt tydelig inspirert av Hamsuns Markens Grøde. Bevisst valg?

Link to comment
Share on other sites

 
 

Sult er en av favorittene.

Snodig at du valgte Doppler etter Sult, boka har jo blitt tydelig inspirert av Hamsuns Markens Grøde. Bevisst valg?

Ikke i det hele tatt, får man vel være ærlig å si. Sult er absolutt en av favorittene her òg.

Link to comment
Share on other sites

 
 

1984 må nok vente til etter det #¤%&/ særemnet. HERK!

 

særemne er jo helt greit abre man velger en bra forfatter\interessant tema.

 

men jeg får jo aldri tid til å jobbe med det uansett for vi har så mye annet å gjøre hele tiden:S

Link to comment
Share on other sites

 
 

Særemne er noe herk ja. Skal lese ferdig "Før hanen galer" av Jens Bjørneboe og skrive en snutt om den i dag, så skal jeg begynne på "Frihetens Øyeblikk" av samme forfatter, før jeg til slutt skumleser "Haiene" av...ja gjett selv, for den har jeg lest før.

 

Hvis dere nå tror jeg har særmene om Jens Bjørneboe, ja da tror dere rett.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Leser Idioten for øyeblikket. Har allerede lest ganske mange av Dostojevskijs bøker, men har bevisst ventet med "de største verkene" til slutt for å et bedre utbytte av de som ikke er så enormt kjente. Elsker stilen hans. Språket flyter som en drøm, og personskildringene er alltid fantastiske. Det samme gjelder forøvrig Idioten. Har snart tippet over 200 sider nå, og det begynner virkelig å skje ting i hans etablerte universet. Ikke merkelig at denne blir sett på som en klassiker.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Ikke at jeg har lest deres samlede verker eller noe, men litt har jeg jo lest opp igjennom årene. Med de klassiske mener jeg de vestlige. Sokrates, Plato, Aristoteles, osv., uten at jeg har fått så veldig mye ut av det. Har blitt lite Confucius, Lao Zi osv., men vesten ligger jo mitt hjerte nærmest, så det er greit.

 

Nietzsche er jo ikke akkurat lett sengelektyre det heller, men selve filosofien føler jeg er litt mer... Selvsagt, på en måte.

 

Den er god og tung den boka til Bataille også, men er helt klart verdt det.

Link to comment
Share on other sites

 

Særemne er noe herk ja. Skal lese ferdig "Før hanen galer" av Jens Bjørneboe og skrive en snutt om den i dag, så skal jeg begynne på "Frihetens Øyeblikk" av samme forfatter, før jeg til slutt skumleser "Haiene" av...ja gjett selv, for den har jeg lest før.

 

Hvis dere nå tror jeg har særmene om Jens Bjørneboe, ja da tror dere rett.

 

har faktisk om samme forfatter nå i særemnet, og synes han er en interessant person med god litteratur, så er ikke akkurat særemnet jeg synes er værst.. værre med all den andre skolen som tar opp tiden jeg kunne ha brukt på særemnet;|

 

leser for tiden litt i Jonas og tar noen essays fra "politi og anarki" og noen dikt nå og da når jeg har tid. velger å ikke ta så mange romaner siden jeg er litt treg å lese og det vil føre med litt mye ekstraarbeid..

kan helelr lese dem senere når jeg får litt bedre tid.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Hvordan er det egentlig funker om dagen? Hvor mye må dere egentlig lese av hver forfatter? Husker jeg i min tid kun leste Fred av Garborg, analyserte den og vips, det var særemnet.

 

kommer vel an på hvor mye arbeid man vil legge i det.. tenkte det var værre før, men du er vel ikke gammel nok til å ha hatt særoppgaven da det var værre:P

 

jaja.. jeg har tenkt å ta en roman, 3-4 dikt og skrive litt om essayene hans..

tror de fleste tar 2 romaner, ihvertfall i kalssen min, men det er jo ikke nødvendigå skrive om en forfatter, og heller ikke nødvendig å skrive om en forfatter på den måten.. særoppgaven må bare være om noe innen norsk litteratur\språkhistorie.

vet folk som har skrevet om norsk språk fra gammelnorsk til idag, og andre som har skrevet om stedsnavn og hvor det har sitt opphav fra osv..

så står ganske fritt så lenge det har noe med norsk språk å gjøre. men det vanligste er nok oppgaven "liv og forfatterskap", altså skrive om en forfatter og fortelle om hva han skrev\analysere det.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...