Jump to content

Hva leste du ista


Billy Behranu
 Share

Recommended Posts

 
 
Akkurat lest ferdig Hundene i Tessaloniki av Kjell Askildsen. Solide noveller, men likevel et par hakk under Thomas Fs siste nedtegnelser til almenheten. Ingen av novellene imponerte meg på samme måte som den sistnevnte samlingen, og jeg synes temaene i dem ble litt for like. Men det kan ha med forventninger å gjøre og at jeg har lest litt mye annet om de samme temaene i det siste. Neste gang jeg skal lese noe av Askildsen blir det en av romanene hans, tenker jeg.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Jeg leser A heartbreaking work of staggering genius nå, og noterer at den faktisk er ganske ok (s. 1-150) når den først kommer i gang.

 

"men side 1 er vel første side det!?"

 

Nei, her har forfatteren tuklet mye, og skriver både to og tre forord, ja til og med infosiden med utgiverår og rettigheter og slikt er forandret, fordreid, tilgriset. Det er mye meta, metameta og metametameta, og det er litt irriterende og ikke så veldig morsomt, nesten litt besynderlig, men så begynner boka og da funker det. Håper den holder seg ut. (Og håper fjolleriet i starten har en funksjon (noe han faktisk hevder at det har osv osv))

 

Det er en viss sjanse for at jeg blir møkklei.

Link to comment
Share on other sites

 
Leste nettopp ferdig The Pearl av Steinbeck, i forbindelse med engelskfaget på skolen. Jeg likte den faktisk overraskende godt. God driv, mye bra skildringer, og enkelt og greit en engasjerende historie. En flott liten bok.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Huff og huff. I forbindelse med norsken har vi blitt pålagt og lese "Den ømme morderen" av Arne Berggren til mandag. Siden boka vart kort (105 sider eller noe med rimelig stort fonttype), tok jeg og leste hele greia på bortimot en time nå nylig. Den handler om ei jente, Maria, som blir voksen og oppdager alt med sex og det å foreleske seg i eldre gutter. Boka er "todelt" som i at ca. annenhvert kapittel så får vi høre historien fra noen andre enn Marias perspektiv; en "skytsengel" som observerer henne fra avstand og slikt.

 

Nå vet ikke jeg helt hvor revolusjonerende den fortellerformen er, men boka er egentlig ganske dårlig. Historien er ikke spesielt spennende, spekket med flere klisjéfylte sexskildringer og en ganske så opplagt tvist mot slutten. Dette var heller bedagelige greier, må jeg si. Nok en time av livet mitt jeg aldri vil få igjen :(

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 1 month later...

Akkurat ferdig med å lese The Wind-Up Bird Chronicle av Haruki Murakami. Jeg vet ikke helt hvor jeg har denne boken da jeg sitter igjen med en hel del spørsmål som ikke ble besvart. Det er vel meningen at jeg skal fylle inne disse sorte hullene selv, men akkurat nå føles det i alle fall skikkelig utilfredstillende.

Jeg likte boken ganske godt og koste meg når jeg leste den (Kanskje jeg koste meg ekstra mye siden jeg egentlig har alt for mye skolearbeid som ble skuffet vekk til fordel for lesning i vinduskarmen).

 

Noen her som har lest noen av Murakami andre bøker?

Link to comment
Share on other sites

 

Jau, har lest endel av bøkene til Murakami. "Norwegian Wood", "Dance, dance, dance", "Sputnik sweetheart". Liker de godt. Jeg har litt problemer med å skille de fra hverandre - syns de ofte tar opp mye av de samme tema, fortellerstemmen er også ganske lik fra bok til bok, men det er et godt univers å befinne seg i.

 

"Kafka on the shore" skiller seg ut. Noe av det beste jeg noensinne har lest. Her blander han vestlig og japansk kulturell innflytelse til noe nytt. Realistisk og magisk. Ei bok som garantert henger lenge i.

Link to comment
Share on other sites

 
 
jeg for min del kom aldri ordentlig i gang med hverken Trekkoppfuglen eller Kafka on the Shore, men har derimot lest og likt Norwegian Wood og Dance, Dance, Dance godt. Enig i det som blir sagt om at fortellerstemmen er lik, kan få inntrykk av at det er samme fyren i alle, men synes NW og DDD skiller seg klart fra hverandre i stemning. South of the border... var også fin synes jeg.
Link to comment
Share on other sites

 

Da fikk jeg endelig plukket opp Flowers for Algernon. Ganske lettlest og kort sak, så det er ingen fare å begynne på denne, Papi. Tok den i et par vendinger da jeg først begynte på den (par kvelder jeg ikke fikk sove og presto). Banco er jeg fortsatt ikke ferdig med, siden denne bare ble kjip etter hvert i forhold til Papillon-bøkene.

 

Jeg likte Flowers for Algernon godt. Til å være fra 1959 er den jo nær sagt fabelaktig i hvordan den behandler problematikken med psykisk utviklingshemmede. Litt enkle løsninger her og der, men ikke noe sjenerende. Ettersom hva man legger i historien kan man nok få litt av hvert ut av den. En veldig god idé til en fortelling som spenner vidt uten å posere som noen pretensiøs tungvekter av den grunn (slik som god sci-fi skal være).

Link to comment
Share on other sites

 
 

I dag er det 31 år siden Jens Bjørneboe tok livet sitt, og det synes jeg vi skal markere med å lese Ti bud til en ung mann som skal frem i verden om igjen. Godt over 40 år gammelt og fortsatt aktuelt.

 

 

Jeg gjør en litt dyster oppfølger her i så fall, kan ikke garantere for ordlyden siden min bok med mannens dikt befinner seg på et annet kontinent, og jeg må ta til takke med en nettversjon. I tillegg ligger jeg tilstrekkelig mange timer etter dere sånn at jeg er datomessig korrekt også. Det er et vemodig dikt, nå må ingen bli overdrevent triste her, da må jeg gjøre en edit altså. Jeg er nemlig rimelig sikker på at den vennen han snakker om er døden.

 

Jens Bjørneboe

BESØK

 

God aften, venn, jeg ser du kommer atter!

Du ville tale litt med mig i kveld?

Du ville høre mine fottrinn og min latter,

og se om allting gikk mig riktig vel?

 

Du vet så godt at jeg er alltid trofast,

og du kan komme når du vil til meg.

I mine tanker er du evig bofast;

der har jeg bygget op et hus til dig.

 

Det hender når jeg sitter ensom inne

at jeg blir næsten lykkelig, fordi

en stor og stille fred går gjennem sindet.

Da vet jeg hvem det er som drar forbi.

 

Du går forbi og kaller sakte på mig,

og det gjør godt å vite at det er du.

I disse dager kan din stemme nå mig;

den er det eneste som når mig nu.

 

Ja, du kan være sikker: Jeg skal komme!

En aften når du søker mig igjen,

da skal jeg legge sammen alle bøker

og reise mig og følge dig, min venn!

 

--

Ikke for det, har sett folk som tolker det som om det dreier seg om viktigheten av å ha gode venner etc, men det tror jeg er litt bom. Jeg er nesten litt i tvil om slikt bør leses av unge sjeler her på forumet, kanskje ha 30-årsgrense på dette innlegget?

--

Så liver vi opp med en strofe fra et litt mindre dystert dikt, "Tilegnelse"

 

" Alt som er til på jorden,

alt hvad naturen ga meg,

- frysende, vék av lykke

gir jeg det atter fra meg!"

 

 

OK, det få avrunde minnestunden, roger over og ut.

 

PS: Kan jo gi en lett anbefaling om diktbrevutvekslingen mellom Li Po og Tu Fu, på 700-tallet, vet ikke om alt fins i norsk omdikting, men. Georg Johannesen har jo gått løs på en del av Tu Fu. Og Olav H. Hauge (master of the universe) har jo diktet en del til Li Po. Skjer titt og ofte at de må drikke seg litt fulle under månen og sånn, når det blir for hardt å være dikter. Før de ror hjem på elva.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 months later...
 
 
 

Ja ja. Jeg har ihvertfall lest en del som har med leieforhold og boforhold å gjøre denne sommeren. Det var egentlig ikke intendert, la bare merke til det her om dagen:

 

Perec - life: a users manual

Banks - Trailerpark

Wallant - The tenants of Moonbloom

 

burde kanskje lese Malamuds 'the tenant' og da, bare for å fortsette liksom. Fine bøker, ja.

Link to comment
Share on other sites

 
Leste No Country For Old Men av McCarthy og det er noe som skurrer oppi hodet. Tror jeg skal la den hvile en stund og lese den igjen, for vet det ligger noe nede i dypet der jeg har gått glipp av. Fin fin bok som gjør at jeg gleder meg stort til å se filmen.
Link to comment
Share on other sites

 

Nettopp gjort meg ferdig med Forfengelighetens Fyrverkeri, en sabla god bok. Og til tider utrolig morsom. Sjelden jeg sitter å gapskratter av en bok, men det gjorde jeg av denne.

 

Har dessuten begynt på Korreksjoner av Jonathan Franzen og den lover veldig godt.

Link to comment
Share on other sites

 
Bøker jeg har lest den siste måneden: Dag Solstad - T. Singer (Veldig deprimerende om resignasjon, men godt skrevet og drivende), Hanne Ørstavik - Tiden det tar (Den overfladiske kristne kjernefamilien slår sprekker. Fin symmetrisk form, begynner og slutter med jeg form, med en lang periode med tredje person i midten), Richard Brautigan - En konføderal general fra Big Sur (Hippiebok uten å være for hippie og machobok uten å være for macho)
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...