Jump to content

Hva leste du ista


Billy Behranu
 Share

Recommended Posts

 
 

David F. Wallace sin uferdige bok, Pale King. Første skjønnlitterære murstein jeg har lest av ham. selv om W. påstår alt er sannhet og fungerer i realitet som et memoir eller biografi om du vil. mye spennvidde på emner han går igjennom, hvor kanskje hovedgreia er kjedsomheten og den byråkratiske tilværelsen i et skattekontor 1985. Grisefett, og selv i sin uferdige tilstand fungerer det svært godt. Sier jo meget + om hans grep rundt språkkunsten og setningene, og ikke minst hans humoristiske sans for situasjon, små observasjoner et. al. Sært også å lese om selvmord og angst, med vissheten om hva han gjorde like etter. Har lyst å bare hoppe på I.J., etter å ha lest alt og alle av hans essays og artikkler som er publisert, men det spaces for øyeblikket med Mother Courage av Brecht, som kryssleses sammen med essay om brecht og teater av bjørneboe. Jeg åpner også en diktsamling av ginsberg, men ender alltid opp med å bare lese Howl igjen for femtende gang.

 

Askildsen: Får meg til å være takknemlig for min nåværende ungdom. Bleak as fuck. Gamlinger som pisser på seg, nei nei nei. Er Thomas F. vanskelig å finne? Finner den ingensteds.

 

Kjøpte også nettopp Simon Reynolds sin Totally Wired: Post-Punk interviews & overviews. Har ikke du lest den, zann? Den virker ganske bra, anekdote-wise i hvert fall! Burde man lese Rip it up? hva slags bok er det? hm!

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...
 

Kjøpte også nettopp Simon Reynolds sin Totally Wired: Post-Punk interviews & overviews. Har ikke du lest den, zann? Den virker ganske bra, anekdote-wise i hvert fall! Burde man lese Rip it up? hva slags bok er det? hm!

 

Ja, man burde lese Rip It Up. Totally Wired er som en slags add on-pakke til den første boka, fullstendige intervjuer og noen tekster det ikke ble plass til i første omgang. Begge er selvfølgelig essensielle hvis man er interessert i musikk fra denne perioden.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Queer av William Burroughs. Det første som slår meg er at dette må være det lystigste jeg har lest av Burroughs hittil. Noe som jeg finner rart, siden Burroughs skrev boka for å komme over at han skjøt Joan Volmeer. Men som Burroughs selv sier; "in deep sadness there are no sentimentality, only facts". Og selv om det begynner lystig, med en William Lee som har kommet seg ut av den apatiske rusen fra Junky, er det en frustrert Burroughs som kommer fram mellom linjene. Han prøver å forføre en ung mann kalt Allerton. Forteller ham ville skrønehistorier for å imponere ham. Men Allerton annerkjenner ikke Lee, noe som gjør at skrønehistoriene blir bare villere. De begynner som ganske uskyldige, men ender til slutt nesten opp i Naked Lunch-territoriet. Det hele ender med en farseaktig jakt etter den legendariske Yage-planten i den Sør-Amerikanske jungelen, og med en sliten Lee som faller inn i gamle vaner igjen.

 

Annet som slår meg at i forskjell fra den totale apatien i Junky, får vi nå et dypere blikk inn i Burroughs følelsesliv. Begge novellene omhandler to ting som preget livet til Burroughs, og språket reflekterer tilstanden hans i denne perioden. Men det som binder dem sammen er hvor fremmedgjort Lee er for alle han møter. De er ofte ikke mer en skygger eller deler av virkelige personer. Det gjør Lees forsøk på å knytte seg til Allerton mer trist. Mer fåfengt. Det er alltid en jakt på å passe inn hos Burroughs. En jakt på en mening. Men når Lee setter sprøyten inn i armen igjen på slutten av Queer, virker det som om Interzone ikke er langt unna.

 

Flott bok, flott forfatter.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Skal skaffe meg The Pale King.

 

Har eksamen om to dager, men har bare sittet og lest DFW i hele dag. Brief Interviews with Hideous Men og Oblivion. Og sett intervjuer på youtube. For en fantastisk fyr han var.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Godt å høre, Badering. Utsatt DFW alt for lenge, bare lest en av novellene hans. Ante ikke at han hadde tatt livet sitt før jeg så videoen Papillon linket til. Han slo meg alltid som en veldig positiv fyr.

 

Ble sittende å se en del youtube-klipp om og med DFW, jeg også. Infinite Jest skal kjøpes snarest.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Ja, må ikke glemme essayene hans. Essaysamlingene er gull verdt, fantastiske observasjoner over hele linja. A Supposedly Fun Thing I'll Never Do Again og Consider the Lobster er like hysterisk som informativ om det meste han skriver om.
Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...
Leste nettopp Epp av Axel Jensen. Ganske greit, indre monolog, mye repitisjon og paranoia som i blandt er ganske morsomt. Man får et ganske fragmentisk innblikk i denne dystopiske fremtidsvisjonen, og mens man blir introdusert av et par konsepter, føles det som at mye holdes skjult. Noe som i og for seg styrker boka. Ganske hypp på å se den illustrerte utgava, med tegning av Pushwagner. Bra bra.
Link to comment
Share on other sites

 

Tok akkurat frem igjen "Atlantis, Alien Visitation and Genetic Manipulation".

 

De som ønsker en utbrodering gjør så på eget ansvar.

 

http://wapedia.mobi/thumb/127f503/en/fixed/470/352/Virginrecordlogo.jpg?format=jpg

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 1 month later...

Driver å leser meg opp på et norsk samtidslitteratur-prosjekt jeg fant ut jeg kunne trenge. Pløyer meg gjennom restene av bøkene man bør lese av Solstad (Genanse og Verdighet, ferdig, veldig bra, Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, samt en samling med essay og artikler)

 

Hvem andre kan passe i et slikt prosjekt? Askildsen, Fosse... Ellers kan jeg så jævla lite om dette her, tenkte post-andre verdenskrig litteratur. Noen idéer, dere O' store litteraturvitere?

 

For alt jeg vet er kanskje prosjektet ditt overstått, men her er likevel noen mulige kandidater:

 

Thure Erik Lund

Landets fremste nålevende forfatter. Punktum. Skildringene er alltid dypt organiske, stemningen intens, psykosen gløder skremmende ofte i bakgrunnen og prosaen gnistrer formelig av egenart. Myrbråtenfortellingene er et must (må nesten skyte inn at Zann har æren for at jeg oppdaget Lund - takk).

 

Stig Sæterbakken

Anbefaler deg å begynne med S-trilogien. Siamesisk er småsyrlig og vittig (om enn litt umoden), men utviklingen frem mot den tredje boken Sauermugg er til gjengjeld formidabel. Den sistnevnte er urokkende og deprimerende tvers igjennom. Usynige hender og Ikke forlat meg er ellers gode underholdningsromaner med mange fine skildringer av det patetiske menneskets følelsesliv.

 

Tor Ulven

Prosa i samling står fremdeles nesten ulest i bokhylla, og alt jeg har studert så langt er spredte bruddstykker. Men hvilken stemning! Humor blandes med desperasjon og rastløshet med bitterhet. Tekstenes tosidighet fascinerer meg. Jeg gleder meg til jeg får tid nok til å fortære hele boken fra perm til perm.

 

Planlegger ellers om å lese noe av Tomas Espedal i nærmeste fremtid. Har trua.

Link to comment
Share on other sites

 

David Foster Wallace - Infinite Jest

Kanskje ikke det beste stedet å begynne. Ingen grunn til å bestride Wallaces geni, men Infinite Jest går fra det genuint inspirerte til rene transportetapper i fremmedord og esoterika. Liker Hal-delene best, men noen av skildringene fra avvenningsklinikken er også utmerkede. Kommer sent til å glemme AA-medlemmet som ikke vil klemme, for eksempel. De innvevde essayene er også førsteklasses, så hvis jeg fortsetter med noe, blir det en essaysamling. Har Pale King og The Broom of the System på Kindlen.

 

Louis Ferdinand Celine - Reisen til nattens ende

Celines reise inn i natten, er en pikaresk skildring av rotløshet og livstrøtthet, og selvfølgelig er den mesterlig. Vi følger den forskrudde legen Bardamu fra første verdenskrig til han drar til Afrika og blir ansatt i Utsugningskompaniet. Ferden går videre til Statene, før Bardamu ender opp fanget i kjærlighetsintriger i Frankrike. Skildringene tar forskjellige nyanser av svart, og det smøres tjukt på med misantropi og menneskeforakt. En stor og menneskelig komedie.

 

Gaute Heivoll - Før jeg brenner ned

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor jeg gidder å lese norsk samtidslitteratur, for her spiser skrotet halen til mer skrot. Enda en prisvinner (jeg har tidligere kastet bort tiden min på Knausgård og Grimsrud) som ikke har noe som helst fornuftig å si. En slags skildring av en pyroman, avbrutt av forfatterens kvasitanker om seg selv og familien sin. Ingen psykologisk dybde, masse kunstnerisk ambiguitet, dusinspråk og fraværende komposisjon gjør Før jeg brenner ned til den typen bok du kan lese på en kveld og glemme den neste.

Link to comment
Share on other sites

 
(må nesten skyte inn at Zann har æren for at jeg oppdaget Lund - takk).

 

Så kult!

 

Jeg har begynt på Trolldomsfjellet. Det er litt av et prosjekt har jeg funnet ut, men den er jo engasjerende på sitt tørre, ironiske vis. Men blir nok ikke ferdig før jeg får A Dance with Dragons i postkassen, slik planen opprinnelig var.

Link to comment
Share on other sites

 

Så kult!

 

Jeg har begynt på Trolldomsfjellet. Det er litt av et prosjekt har jeg funnet ut, men den er jo engasjerende på sitt tørre, ironiske vis. Men blir nok ikke ferdig før jeg får A Dance with Dragons i postkassen, slik planen opprinnelig var.

Trolldomsfjellet er dryg, men bra! Fikk A Dance with Dragons i dag, og vurderer å lage en aldri så liten diskusjonstråd. Mange som kommer til å lese?

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Camus' Den Fremmede ('42). Oversatt av Leif Tufte. Meursault, jeg-personen: hvordan skal man beskrive denne personen (likeglad, lidenskapelig avmektig?)? Det er vanskelig å vite. Og jeg synes iallefall man ikke trenger å dømme denne jeg-personen, som en jeg snakka med i går synes var på sin plass. Jeg synes det generelt eller ofte er kjedelig å dømme en person når jeg leser bøker. Ja, eller ser film. Jeg synes det er vanskelig nok å dømme utafor "kunstens verden", stedet for den upartiske betraktning. Jeg-personen i denne boka sliter med å ta parti – eller var det motsatt? Han klarer å leve men ikke å mene eller ønske. Han tar parti kanskje bare for å være høflig, fordi han ikke orker noe annet, eller fordi (og dette er kanskje mer tungtveiende): «ja, sånn kan det sikkert være». «Det er sikkert noe sant i det».

 

Beskrivelsen av rettssaken i andre del er besk. Jeg-personen, som når det angår "treffsikkerheten" i beskrivelsen av hans sjel, heier på anklagerern snarere enn forsvareren (om han kan sies å heie på noen, på noe). Hvordan retorikk, ordas knusende kraft, får en tåreløs begravelse til å framstå som et framtidig mord... Ordlyd kan felle. Ord kan gjøre deg fremmed.

 

Jeg liker hvordan Camus' stil er så kravløs, "giddesløs", usammensatt. Han får fram et underlig komisk raseri. Et lettsindig raseri. En panisk, svett fortielse.

 

Jeg likte dette.

Link to comment
Share on other sites

 
Halveis inn i John Ajvide Lindqvist sin siste roman Lille stjerne merker jeg at jeg er overraskende svak for historier om barn som blir holdt utenfor sivilisjonen. I en kjeller eller lignende. Det er deilig å gå litt dypere inn i en sånn historie enn det som er mulig å gjøre i en film. Håper likevel det snart kommer en ny Dogtooth-lignende film jeg kan kose meg med. Denne boka skriker etter en adaptasjon.
Link to comment
Share on other sites

 
Åja, 1/3 ut i Slik talte Zarathustra, oversatt av Amund Hønningstad. Den strake motsetning til Camus på mange måter. Her revner halsen, orda gjør så bakken rister! Det er godt å lese litt skjønnlitteratur igjen, og jeg tror valget i å lese Camus og Nietzche samtidig og etter hverandre ikke var så dumt (dvs: jeg slukte Camus' bok langsomt i løpet av en dag, tok en liten pause fra Zarathustras ord - før jeg starta på de igjen i dag). Akkurat nå skulle jeg ønske jobb ikke måtte gjøres, og fotballsparking og mennesker ikke var så interessant.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...