Hvilken Scorsese-film så du sist og hva syntes du om den?

[Kubrick 0]

http://archive.sensesofcinema.com/images/directors/02/scorsese2.jpg

 

Den obligatoriske tråden må vel på plass.

 

 

Er en stund siden, men den siste jeg så var vel The Aviator. Flott håndverk med solide skuespillerprestasjoner, men ikke en film som sitter i alt for lenge.

[CypheroN 10]

Raging Bull i starten av januar. Satt som et skudd, eller skal jeg si slag?

[Fubarino 4]

Aviator var siste. Midt på treet.

[paah 4]

Mean Streets en gang i september. Veldig bra.

[morty 8]

Aviator her også. Så interessant at jeg ikke engang har giddet nevne det på "hva så du sist".

[morty 8]

A Personal Journey with Martin Scorsese Through American Movies - Marty i co-regi med Michael Henry Wilson, og strengt tatt ikke en film, men et tv-program. Amerikansk filmhistorie sett fra Scorseses ståsted, helt frem til New Hollywood, hvor han selv blir en del av historien. Scorsese plukker gullkorn fra sin oppvekst, som får filminteressen i meg opp på kokepunktet. Som en aldrende mann, med en fot i graven og den andre i barndommen, så smaker Martys dypdykk fortreffelig. Ekstra pluss for småkryddering med "intervju" av kjente og kjære filmpersonligheter som King Vidor, Billy Wilder, Fritz Lang, Samuel Fuller, De Palma og John Ford. Tommel opp!

[Montag 4]

A Personal Journey with Martin Scorsese Through American Movies -

Så den på PK til 99;-

Er den verdt det?

[pretender 4]

Jepp. Bra nerdemat!

 

Ikke at jeg tror du liker nerdemat.

 

Jeg er helt sikker.

[TMwtP 8]

Tok oppfordringen mens jeg ventet på at forumet skulle komme tilbake og så en Scorsese-film i går kveld, derav denne posten. Det ble et gjensyn med Taxi Driver, som jeg faktisk oppgraderte fra 8 til 9/10. Husket ikke at den var så bra, åpenbart, men så er det også sikkert 20 år siden jeg så den.

[Svankmajer 21]

Så den på PK til 99;-

Er den verdt det?

 

Det er den lett verdt. Så den for noen dager siden selv ettersom mitt bibliotek hadde filmen. Er litt over 3 timer med en personlig refleksjon over amerikansk filmhistorie fra Scorsese. Det er litt det man forventer synes jeg. Det er personlig reflekterende, men også ganske oversiktlig og fit. Han deler filmen delvis opp i forhold til årstall, og delvis i forhold til regissørens ulike roller i amerikansk film. Jeg syntes det var spennende, og Scorsese skal hedres for å ikke ta opp bare store regissører, men fokuserer mye på streberne og rebellene innenfor og utenfor systemet. Det likte jeg veldig godt. En person man trodde ville være obligatorisk, Alfred Hitchcock, blir overraskende nok ikke en gang nevnt for eksempel(med unntak av mot slutten der han nevner store navn han ikke har nevnt). Mens en fyr som Samuel Fuller får mye oppmerksomhet.

Jeg må nesten innom filmen igjen bare for å plukke opp noen anbefalninger.

 

Mitt største ankepunkt er dog kanskje et vanskelig ett, men jeg savnet egentlig litt mer om hvordan europeisk film hadde innflytelse på mange av filmskaperene i USA. Det er jo noe av det rent essensielle med f.eks New Hollywood. Dette nevner han ingenting om. Selv om jeg ser at til tross for at det er over tre timer her så er dette antageligvis for kort for å få med alt. Likevel synes jeg nesten hans meninger om hvordan franskmennenes auteurteori påvirket regissører i Hollywood(eller eventuelt ikke) særlig var dypt savnet. Man kan kanskje argumentere for at Scorsese ikke ser Hollywood på den måten noen av oss gjør.

Han snakker likevel mer om det han kaller "artister" i Hollywood, så det går jo greit da.

 

Ellers var det litt som jeg ellers synes om Scorsese sine filmer egentlig, både bra og bittelitt tørt på én gang. Scorsese sin edruelige interesse og observasjon for små semi-uvanlige detaljer i ellers ganske alminnelige settinger fanger ikke alltid min interesse og gjør meg litt utålmodig innimellom, men i det store bildet synes jeg han kommer i mål med dette prosjektet.

 

S,

[Svankmajer 21]

The Last Temptation Of Christ

 

http://danielsupanick.files.wordpress.com/2009/05/last-temptation-of-christ-poster.jpg

 

Denne elsket jeg. Noe av det beste jeg har sett av film på veldig veldig lenge. Vil tippe den blir stående som min favoritt av Scorsese når temaet er over. For de som ikke kjenner til filmen så er den altså ikke basert på Bibelen, men på boken The Last Temptation Of Christ av Nikos Kazantzakis. Den handler om de siste dagene til Jesus før han korsfestes, men er fortalt veldig annerledes enn slik vi kjenner den.

Hele konseptet bygger på at Jesus som menneske, ikke bare må lide under det å være i en kropp av kjøtt, blod og smerte, slik de fleste Bibelske skildringer tilsier.. men at han også må gjennom alle menneskelige svakheter, ynkeligheter og lyster også for å komme til det som er hans mål hele tiden. Han innrømmer f.eks sin ynkelighet foran Judas, som portrettes herlig vis og modig i denne filmen. Nesten som en pappafigur for Jesus. Det er mange ting her som utfordrer og grenser til det totalt blasfemiske og ikonoklastiske, men likevel forteller akkurat det samme som den tradisjonelle Bibelhistorien.. men det utrolige er faktisk bedre. Med mye mer dybde, følelser og ikke minst trancedens enn jeg noensinne har sett tidligere. Jeg følte meg faktisk for en gangs skyld veldig engasjert og utfordret av denne gamle historien. Noe som er godt gjort.

 

Jeg klarer på en måte mer å sette pris på historien og budskapet mye mer når jeg ser at Jesus liksom ikke bare var en slags perfekt og god helgen som ble satt i en menneskekropp, blir korsfestet av menneskene og gråter over dem etterpå. Det er noe så hovent over den historien i utgangspunktet, fordi det liksom representerer så mange kristne sin oppførsel også. "Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør"-type holdning.

Samme med dette at korsfestelsen både var planlagt og samtidig ikke, på en gang. Denne filmen tar faktisk det hele seriøst og er ikke overfladisk.. og fungerer ikke som et eller annet annet søtt julepostkort.

 

S,

[Kubrick 0]

Who's That Knocking at My Door (1967)

Scorseses første er en ganske særegen sak, her kjøres det på med glidende kamera og lange perioder med musikk. Spennende å se teknikkene, men filmen ble vel egentlig aldri noe over middels interessant. Godeste Martin var dog mer opptatt av pupper på denne tiden, noe som selvfølgelig trekker opp.

 

Boxcar Bertha (1972)

Mer pupper, men bortsett fra det ikke så mye å rope hurra for.

 

Alice Doesn't Live Here Anymore (1974)

Manusmessig veldig atypisk Scorsese kanskje, men han klarer å holde historien interessant hele veien med intens kameraføring, og ikke minst flotte skuespillerprestasjoner. Forholdet mellom mora og gutten er glimrende portrettert, og ballansen mellom humor og drama er solid.

 

The Age of Innocence (1993)

”Godt håndverk” er vel kanskje et utbrukt utrykk, men det har vel sjelden truffet bedre enn på denne filmen. Her viser han hvilken mester han er bak kameraet, regi og foto er av høyeste klasse, får Fanny och Alexander-vibber av scenene inne i huset, og Gone With The Wind-vibber av utescenene. Også her må jo skuespillet trekkes frem, Lewis og Pfeiffer er plettfrie.

[Papillon 3]

Svankmajer: Ta en titt på dette essayet om The Last Temptation of Christ av mannen som skriver utfyllende om hver eneste film i Criterion Collection. Tror du vil like det.

[Svankmajer 21]

Svankmajer: Ta en titt på dette essayet om The Last Temptation of Christ av mannen som skriver utfyllende om hver eneste film i Criterion Collection. Tror du vil like det.

 

Takk for tips. Skal få lest det.

 

S,

[Svankmajer 21]

Kult at du også ser litt Scorsese, Kubrick! Prøv å få sett en Scorsese-film eller to i løpet av temaet da, folkens! Det er litt derfor vi har det.

 

Jeg har fått sett After Hours.

 

Som jeg så på datamaskinen min. Egentlig ikke å foretrekke, men.

Uansett.

 

Jeg er ganske enig med BadSmile sin dom her. Litt surrealistisk, tja kanskje. Men en slags småabsurd komedie. Noe depressiv ja.. av grunner litt vanskelig å forklare. Mulig det er den dystre litt lukkede atmosfæren. Folk virker generelt veldig ensomme. På en måte minnet den meg litt om regissører som Mike Leigh og Ken Loach. Det som binder den til en komedie er egentlig litt mer vanskelig. Hele filmen er jo full av dumme misforståelser, som ender med en mann på sprang. Tematikk som egentlig kan minne mer om screwball-komedier. Kanskje derfor så interessant å se det i en slik type film. Kanskje det som gjør det litt originalt.

De mørke New York gatene og atmosfæren er veldig Scorsese. I allfall kan jeg se likheter mellom denne og Taxi Driver iallefall.

 

Surrealismen vet jeg ikke om jeg får til å feste da. Synes denne holdt seg forholdsvis på bakkenivå, til tross for at hendelsene er ganske far-out. Dette er ikke surrealisme da?

 

Likte filmen ganske godt da.

 

S,

[paah 4]

Shutter Island

Fungerer veldig bra, denne her. Scorsese er flink til å ikke gi fra seg for mange ledetråder, og passer på at seeren til envher tid er sånn passe forvirret og sulten på mer. DiCaprios rolletolkning overbeviser ihvertfall meg, og jeg må si at jeg stiller meg litt undrende til Montags kritikk. Klart det er gøy å mislike en skuespiller med så mange pretty boy-roller på rullebladet, men det er kanskje på tide å innse at DiCaprio faktisk har vokst til å bli en av Hollywoods bedre skuespillere.

 

Shutter Island er ingen enorm opplevelse, det hadde jeg heller ikke forventet meg. Men som spenningsfilm fungerer den veldig bra, og da særlig den første timen. Her er filmen på sitt mest gåtefulle og uhyggelige, før spenningen og den påtrengende musikken tar over i stadig større grad- uten at filmen noengang blir dårlig.

[morty 8]

Cape Fear

http://i47.tinypic.com/2z7g651.png

Max Cady(De Niro) slipper ut av fengsel etter 14 år, for en voldtekt han mener ble for strengt dømt. Han beskylder sin advokat Sam Bowden(Nolte), for å ha holdt tilbake opplysninger som ville redusert straffen. Noe som viser seg å tilfelle. Nå søker Cady hevn ove ham, med å ramme familien, Bowdens kone(Lange) og hans 15-årige datter(Lewis). Scorsese serverer en saftig blanding av seksualitet, synd, straff, hevn og film noir. Samt en touch av Hitchcock. Mer i den kommende artikkelen!

[Zann 8]

Cape Fear er blant de usette Scorsese-filmene jeg har mest lyst å se. Har du sett originalen, hvordan forholder den seg til den? Eller, det er vel fare for at du har tenkt å svare på dette i artikkelen.

[Kubrick 0]

Shutter Island.

 

Scorsese går tilbake til Hollywood-røttene sine, og lykkes på alle plan. Inspirasjonen fra regissører som Kubrick, Hitchcock og Frankenheimer er så tydelig og velgjort at man som cineast sitter å gliser seg gjennom samtlige 138 minutter. Det er vel lenge siden Scorsese har lekt seg så mye under en film, og dette skinner så vanvittig klart gjennom lerrettet. I tillegg til stødig regi, nydelig foto og usedvanlig stemningsskapende musikk har den en engasjerende historie som fungerer på mange plan. Gjør heller ikke noe at DiCaprio befester sin posisjon i Hollywood-eliten, og at Ben Kingsley er bedre enn på lenge. Strålende!

[morty 8]

Cape Fear er blant de usette Scorsese-filmene jeg har mest lyst å se. Har du sett originalen, hvordan forholder den seg til den? Eller, det er vel fare for at du har tenkt å svare på dette i artikkelen.

 

Hadde faktisk ikke tenkt å dra så mange tråder mellom de to, da Scorsese gjør en film som står på egene ben. Men der er et interessant forhold mellom familien Bowden, som i orginalen er den kjernesunnefamilien med the all american dad. Altså, den klassiske amerikanske helten. Scorsese spør seg heller hvor det ble av denne helten, og Sam Bowden(Nolte) oppfattes kanskje som mindre elskverdig enn selv Max Cady(De Niro).

[morty 8]

Shutter Island. Klikk på meg!

[blausen 12]

Shutter Island - Langt fra overbevist, igrunn ganske skuffet. Makter ikke å overbevise meg på noen områder egentlig. Fint håndverk, og en god, men kanskje litt overspillende Di Caprio. Der stopper det egentlig for min del, det hele blir for anstrengt. Veldig rotete rytme, drømmesekvensene hadde ofte en flau eim. Det luktet lettfattelig plottvist på lang vei, og i enkelte partier kjedet jeg meg ganske mye. Når det hele ebber ut i en relativ ordinær mat-på-med-teskje slutt har jeg egentlig mistet interessen for lenge siden.

[marlowe 0]

Goodfellas (1990). Gjensyn. Eg blei i grunnen litt overraska over at denne faktisk har tapt seg. Ingenting nytt ved plottet, som har eksistert i ulike versjonar gjennom tidene. Robert De Niro verkar påtatt og uengasjert, han stel ikkje scenene han er med i, slik som t.d. i Taxi Driver eller Mean Streets. Ray Liotta klarer heller ikkje å bere hovudrolla skikkeleg, han verkar lite truverdig, sjølv om han kan å sjå herja ut. Lyspunktet er undervurderte Joe Pesci, som maktar å tilføre råskap, humor og spontanitet. Til samanlikning vaks Taxi Driver på meg då eg såg den om att (for tredje eller fjerde gong), for eit par månadar sidan.

[Kosmonaut 11]

Shutter Island

 

Spoilers herein.

 

US Marshal Leo drar Shutter Island -- en øy med et fengsel for sinnssyke -- med sin nye partner for å etterforske rømningen av en kvinnelig pasient. Ingen overraskelser her -- det er noe som ikke stemmer på Shutter Island. Mange spørsmål dukker opp: Hvem kan Leo stole på? Kan han stole på partneren sin? Hvem er denne Laeddis? Hvor er Laeddis? Hvorfor vandrer Leo og Chuck rundt på øya uten mål og mening? Hva er alle disse alt for lange drømmene til Leo? Er dette et sykt forskningsprosjekt? Hva skjer i fyrtårnet? Er Leo lurt til Shutter Island? Svaret på alle disse spørsmålene er: Hvem bryr seg? Jeg bryr meg i alle fall ikke et sekund om Leos karakter drukner sammen med resten av øya.

 

Til slutt kommer selvsagt en twist (daim) som snur alt på hodet, og sier FU til hele filmen. Jadda, denne 'cutting edge' behandlingen høres kanskje idiotisk ut, men den virket i alle fall, så vi så ikke alt dette tullet helt uten grunn...nei, vent nå litt. Dette er som slutten på Gjøkeredet -- bortsett fra at Gjøkredets slutt var trist.

 

Men den så ganske fin ut.

 

http://img251.imageshack.us/img251/6348/leonardodicaprio.jpg

1/1 Leonardo DiCaprio.