Jump to content

Visninger og rop, Runde 11: Teorema


Frenzy
 Share

Recommended Posts

Teorema

 

http://4.bp.blogspot.com/_Jc0JerDibCA/SxTgVHjtUbI/AAAAAAAABsA/tZ-dJB0nxTE/s1600/teorema.jpg

 

Et teorem er en påstand som allerede er bevist på basis av andre teoremer eller aksiom (det som blir regnet som selvinnlysende).

Wikipedia:

Teorema means theorem in Italian. Its Greek root is theorema (θεώρημα), meaning simultaneously "spectacle," "intuition," and "theorem.

 

Teorema er en film laget av Pier Paolo Pasolini fra 1968 med Laura Betti, Silvana Mangano, Massimo Girotti og Terence Stamp. Terence Stamp spiller en mystisk person som dukker opp hos en middelklassefamilie og endrer livet til alle familiemedlemmene på forskjellige vis. Mirakler tar plass, seksuelle oppvåkninger og kunstnerisk inspirasjon. Pasolini utvidet historien og gjorde den om til en bok i ettertid. Ennio Morricone har komponert filmmusikken.

 

http://www.bergen-filmklubb.no/images/Teorema1.jpg

 

Pasolini lykkes alltid med å engasjere meg, provosere meg og ikke minst aktivisere meg på et intellektuelt nivå. Han er en provokatør, en poet, en samfunnskritiker og en utrolig dyktig filmskaper. Teorema så jeg for første gang for litt over et år siden på cinemateket i Bergen. Jeg ble bergtatt fra første stund. Pasolini viser en virtuos forståelse av film, komposisjon og kunstnerisk uttrykk og det hele kommer sammen perfekt i Teorema. Filmen er veldig abstrakt og åpen, den blander en slags mytologisk urverden med den moderne, den spiller på religion, seksualitet og kapitalisme. Jeg tror og håper denne filmen kan vekke begeistring, provosere og åpne for gode diskusjoner og interessante refleksjoner. Det er heller ikke en film som har blitt analysert til døde, og således føler jeg vi kan bringe noe nytt til bordet.

 

Den eneste jeg vet som har sett denne er Infenso (beklager, men du kan kanskje benytte anledningen til å se den igjen?) og har heller ikke hørt så alt for mye prat om Pasolini her inne. Forhåpentligvis vil flere få øynene opp til en av de mest fascinerende personlighetene innen film.

 

Filmen kan kjøpes her (£8 på de britiske sidene, og 200 på platekompaniet):

 

PLAY.COM

AMAZON.CO.UK

HMV.CO.UK

PLATEKOMPANIET.NO

 

 

En lengre forklaring på hva et teorem er: Theorem

 

http://1.bp.blogspot.com/_6gBy1kGztSM/SH-n0pplrtI/AAAAAAAAAHI/tiCqjW5SRc4/s400/teorema%20pasolini.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
 
Dette blir min andre Pasolini, etter The Gospel According to Saint Matthew, som også var ei runde her tidlegare. Den gav meirsmak, så eg trur dette kan bli bra. Filmen har blitt bestilt, så no satsar eg på å vere med på runda når startskotet går. Play.com sitt eksemplar var forøvrig "Out of stock".
Link to comment
Share on other sites

 
 
From Here To Eternity blir vel danket ut her :(

 

Klart ikkje det! Denne tråden skal, meiner eg, ikkje kome i gong før din er avslutta.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Denne tråden er bare opprettet litt tidligere for at folk skal kunne bestille filmen før runden sparkes igang. Dette skal og vil ikke overskygge/stjele oppmerksomheten fra ditt filmvalg, Cyph.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
  • 3 weeks later...
 
Da er denne runden offisielt startet. Noen som har fått filmene sine i postkassen ennå? Takk til Pretender for tips til billig utgave på PK, som sikkert er det raskeste alternativet om man ikke har fått bestilt filmen ennå.
Link to comment
Share on other sites

 

Da er denne runden offisielt startet. Noen som har fått filmene sine i postkassen ennå? Takk til Pretender for tips til billig utgave på PK, som sikkert er det raskeste alternativet om man ikke har fått bestilt filmen ennå.

 

Fekk filmen for ei veke sida, så eg skal sjå den godt innanfor tida denne gongen. Greitt å starte dei ulike rundene med å ha tilgjengeleg med ein gong i alle fall.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Så denne for noen dager siden, så det begynner å bli på tide å skrive noen ord. Noe av grunnen til at det har gått så lenge er at jeg egentlig ikke har peiling på hva jeg skal skrive.

 

En mann besøker en overklassefamilie, og nærmer seg hvert familiemedlem på en seksuell måte. Når mannen drar igjen reagerer de alle forskjellig.

 

Hvem denne mannen var, og hva han egentlig gjorde aner jeg ikke. Men det virker i alle fall som samtlige fikk et nytt syn på livet etter besøket av vår mann. Det er interessant med tanke på Pasolinis politiske ståsted og legning, at det tilsynelatende er familiens tjener og den homoseksuelle sønnen som kommer best ut av besøket.

 

Filmen har svært lite dialog, og beveger seg i et rolig tempo, men den blir aldri kjedelig. Likevel fant jeg den aldri spesielt interessant heller. Handlingen føltes veldig mekanisk fremstilt (hvis det sier noe), og jeg syntes ikke filmen gav meg spesielt mye.

 

Mozarts Rekviem som ble brukt mye i filmen er forresten nydelig, og trekker automatisk filmen opp et hakk.

Link to comment
Share on other sites

 

Teorema (1968)

http://img13.imageshack.us/img13/6102/theorem20bfi20pdvd007.jpg http://img13.imageshack.us/img13/6381/theorem20bfi20pdvd011.jpg

 

Er ikke mye jeg har å si om denne filmen. Jeg likte den... tror jeg. Teknisk sett var den god, elsket det silent sort hvit sekvensene i begynnelsen, var råkult. Ihvertfall med det herlige musikken i bakgrunnen. Mozart om jeg ikke tar feil? Morricone hadde vel også en finger med i musikkdelen. Poetisk følelse igjennom hele greia, drømmeaktig til tider. Var noe som irriterte meg, var noen ganger man så skyggen til film crewet, slik liker man ikke. Skuespillet var plettfritt, meget godt med andre ord. Historien var vel grei må jeg si, men ikke noe mere enn det. Brydde meg ikke noe særlig om hva som skjedde egentlig, ikke at det ødela filmopplevelsen tho. BFI utgaven hadde ypperlig bildekvalitet, uten tvil ett godt kjøp bildemessig og lydmessig.

 

Ellers så var det en fornøyelig opplevelse, og kanskje jeg tar en titt på noen andre Pasolini filmer etterhvert (Kun sett Salo og denne, hatet Salo tho, noen andre anbefalinger?)

Link to comment
Share on other sites

 

Ellers så var det en fornøyelig opplevelse, og kanskje jeg tar en titt på noen andre Pasolini filmer etterhvert (Kun sett Salo og denne, hatet Salo tho, noen andre anbefalinger?)

 

The Gospel According to St. Matthew, Edipo re, Porcile og Uccellacci e uccellini (Hawks and Sparrows) er alle knallfilmer. Har ikke sett Mamma Roma og Accattone, men disse skal også være blant hans beste.

Link to comment
Share on other sites

 

At historien gir lite, tror jeg kan ha sammenheng med hvor mye energi man orker å legge i å tyde den. Den er utvilsom åpen for mange forskjellige tolkninger. Her er bare så mange mytiske og stemningsskapende symboler; mannen i ørkenen (det primale), den mystiske gjesten (en muse? frelser? demon?), hushjelpen som en jesus-allegori (spenstig siden hun er kvinne og av den lavere klasse), det faktum at far og sønn har sex med gjesten etc etc. Der er så mange spørsmål, jeg følte den som veldig stimulerende fordi den setter i gang tankeprossesser og meditative mekanismer uten å gi noe fasit eller svar.

 

Dette er jo ikke en dramatisk, ekspresjonistisk film eller en spenningsfilm. Det er en filosofisk meditasjon som er unik, ladet av allegorier; religion, politikk, sex, kunst, inspirasjon etc. Synd at den ikke appelerer mer enn rent formalistisk :/

Link to comment
Share on other sites

 

Fikk med meg masse av det du nevner, alt symbolikken og slikt. Skjønte litt hva han skulle frem til, men synes at det ikke ga meg så mye. Kanskje litt feil å si men. Fikk ikke helt med at far og sønn hadde sex med gjesten tho, uten tvil var den en erotisk stemning blant dem, men sex? Vil heller kalle det psykisk sex.

 

Den krever vel gjensyn uansett, sikkert masse annet jeg gikk glipp av.

Link to comment
Share on other sites

 

Fikk med meg masse av det du nevner, alt symbolikken og slikt. Skjønte litt hva han skulle frem til, men synes at det ikke ga meg så mye. Kanskje litt feil å si men. Fikk ikke helt med at far og sønn hadde sex med gjesten tho, uten tvil var den en erotisk stemning blant dem, men sex? Vil heller kalle det psykisk sex.

 

Den krever vel gjensyn uansett, sikkert masse annet jeg gikk glipp av.

 

Jeg så den igjen nå nettopp, med kommentarspor fra BFI-utgaven. Anbefales. Kanskje beste kommentarsporet jeg har hørt. Det slår meg bare hvor utrolig innholdsrik denne filmen er, og den kan vanskelig oppsummeres skikkelig. Det er nesten pur cinema. Det slår meg at Pasolini analyserer og kritiserer seg selv gjennom denne filmen; sønnen som holder for øynene mens han lager kunstverk (forkastelsen av kunstnerens personlighet, selvhat), alle medlemmene skjuler seg bak de sosiale rollene sine og mannen som leter etter unggutter på togstasjonen for så å kle seg naken, i stedet for å ha sex i skjul på toalettet; kulminasjonen av forkastelsen av masken sin, sin skjulte identitet.

 

Nei, dette er desidert en av mine favorittfilmer.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 

Då fekk eg sett denne, og det innanfor fristen!

 

Første halvdelen av filmen er prega av farse, der Terrence Stamp, som den mystiske framande, forfører kvar einaste person i huset, frå sonen til husholderska, på ein måte som vi i seinare tid har sett att i den amerikanske satiriske komedia Shampoo. Personane verkar usikre på seg sjølve før dei kjem i nærkontakt med Stamp sin karakterer, og etter sine tidlege forsikige tilnærmingar verkar dei å bli brydde av det dei har gjort (hushalderska som rømer og angiveleg prøver å ta livet av seg, sonen som blir skjemd over å ha observert den mystiske mannen naken), før dei til slutt gir seg totalt hen.

 

Stamp sin karakter forsvinn etter den første halvdelen. Men sjølv om han ikkje dukkar opp att, vhil ans møte med dei ulike personane prege dei i resten av filmen. Det er her Pasoline kjem inn på sine vanlege tema, som religion, seksualitet, kunst og politikk, personifisert gjennom dei ulike karakterane. Mykje går nok over hovudet på meg, men eg sit likevel att med eit syn, t.d. at mannen i huset verkar å gå frå kapitalisme til kommunisme, der han gir frå seg makta og rikdomen til arbeidarane på fabrikken.

 

Dette var min andre film med Pasolini (etter The Gospel According to St. Matthew som var i ei tidlegare runde av Visninger og rop), og sjølv om eg ikkje fann denne like bra som den andre, gav det meirsmak på Pasolini. Det er mykje å nyte ved filmane hans, frå foto til lydspor, men ein får nok optimalt utbyte ved å kunne ein del om dei tema han tek opp. Opplys meg!

Link to comment
Share on other sites

 

 

Dette var min andre film med Pasolini (etter The Gospel According to St. Matthew som var i ei tidlegare runde av Visninger og rop), og sjølv om eg ikkje fann denne like bra som den andre, gav det meirsmak på Pasolini. Det er mykje å nyte ved filmane hans, frå foto til lydspor, men ein får nok optimalt utbyte ved å kunne ein del om dei tema han tek opp. Opplys meg!

 

Jeg har skrevet litt om dette lengre opp i tråden; men om du har BFI-utgaven er som sagt kommentatorsporet utrolig berikende. Det slår meg at Pasolinis filmspråk inneholder veldig mye, som kan sammenlignes med store malekunstnere. Mening kan trekkes av mise-en-scene, uttrykk og filmteknikker hele tiden.

 

Mest av alt er vel denne filmen en kritikk av den borgerlige familien hvor alle er blitt komfortable og late i sine tildelte roller; moren som undertrykker sin sydende seksualitet og er såkalt "religiøs" på borgerlig vis uten å mene så mye med den finner til slutt religion på "ekte"vis i en gammel landlig kirke, sønnen oppdager sin skjulte seksualitet og går igjennom en identitetskrise (sikkert litt autobiografisk dette) som fører til såpass problemer med "en selv" at han klarer bare å lage upersonlig kunst (til og med i blinde!), faren gir fra seg sine eiendeler og går tilbake til en primitiv tilstand (han tar et ærlig oppgjør mot seg selv som fører til et sammenbrudd), datteren (innestengt i det klaustrofobiske borgerlige huset, separat fra den virkelige verden) får også et sammenbrudd og prøver å gjenskape situasjoner fra fortiden for å fortrenge nåtiden (hun går rundt med målebånd, ser om og om igjen i bildealbum). Hushjelpen er en slags helgen her; hun er lavere klasse og blir erstattet av en lignende hushjelp med samme navn (som viser bare lite verdsatt hushjelper er, de er bare "hjelpen" og ikke en ekte person som lett kan byttes ut med en helt identisk erstatter) etter et mislykket selvmordsforsøk. Hun finner ut av helt spesielle evner. Til slutt lar hun seg begrave på en byggeplass hvor de skal sette opp et kapitalistisk bygg (og du kan se kommunisttegnet på en husvegg like ved) for å ofre seg, eller være en martyr. Hennes tårer fylles opp i en pytt, et slående bilde.

 

Fint at du såg og likte den, Marlow! :) Jeg anbefaler å sjekke ut Hawks and Sparrows eller Accatone! Eller Salo da, om du orker.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...