Caché (Skjult)

[maestro 1]

CACHÉ

(Skjult)

 

9 / 10

 

http://img227.imageshack.us/img227/6999/cacheposter1fm3cn.jpg

 

Legger ut anmeldelsen av Caché som jeg har skrevet for FilmListen.no her - det har jo vært en del interesse og snakk rundt denne filmen på forumet, så vi som har sett filmen - og andre - kan kanskje videreføre diskusjonen her. Når det gjelder anmeldelsen min så er jeg ikke veldig fornøyd med den. Saken er at jeg skrev den altfor lang opprinnelig, men vi har en teit maksgrense for antall tegn på FilmListen.no som jeg ikke tenkte over. Dermed måtte jeg kutte anmeldelsen ned med flere hundre tegn og jeg har aldri vært særlig flink til å drepe mine darlinger, slik at anmeldelsen har en del mangler og kan virke ganske amputert. Idiotiske meg klarte samtidig å slette originalanmeldelsen, dermed har min director's cut-anmeldelse av Caché gått tapt for alltid. Men her er hvert fall FL-versjonen....

 

 

Caché (på norsk Skjult) er på overflaten en psykologisk thriller og et mysterium, hvor en borgerlig, fransk familie terroriseres av en ukjent person som sender dem absurde videokassetter og brev. Frykten sprer seg gradvis innenfor husets fire vegger; hvem er avsenderen og hva er hans motiver?

 

Den tysk-østerrikske regissøren Michael Haneke har vært av Europas mest vitale filmskapere siden 90-tallet, så det er ikke uten grunn mange (meg inkludert) har sett fram til hans siste film. Og Haneke innfrir, definitivt!

 

Allerede de første sekundene er enorme i all sin enkelhet. Umiddelbart begynner Haneke å leke med sitt publikum idet han presenterer bilder som først etter en stund viser seg å være hentet fra en videokassett. Det går først opp for oss da bildet begynner å spole sakte bakover. Filmen begynner nemlig med at familifaren Georges (Auteuil) og hans kone Anne (Binoche) hoderystende stirrer på videobilder som viser huset deres filmet fra utsiden.

 

Caché er stillferdig og kompleks, men jeg tror den likevel vil appellere til overraskende mange fordi den ved siden av mye annet også kan sees som en effektiv psykologisk thriller som det er lett å følge. I hvert fall en god stund. For de som kun lar seg rive med av filmens thrilleraspekt vil nok føle seg snytt og frustrerte når Haneke presenterer sin tvetydige slutt. Noen vil hate det – andre vil elske det som et utgangspunkt for uendelige diskusjoner.

 

http://img140.imageshack.us/img140/9206/cache17wq.jpg

 

Men hvis vi skraper litt i overflaten, så vil vi se at det skjuler seg mye mer bak historien. Foruten å være en spennende "hvem gjorde det"-film, så er Caché meget velgjort i det å skape et troverdig miljø med fokus på ekte mennesker og deres individuelle og relasjonelle dilemmaer. Foreldrene lever bekymringsløse liv hvor hverdagen består av å diskutere trivielle spørsmål over middagsbordet etter at de har kommet hjem fra sine jobber i tv- og litteraturbransjen. Deres felles barn, Pierrot, blir kysset kjært på kinnet når han setter seg til bords, men hvor dypt stikker den genuine kjærligheten og forståelsen av hverandre?

 

Når den eneste virkeligheten foreldrene utsettes for kommer gjennom fjernsynsskjermen, så er kanskje ikke deres manglende handlingskraft og viklende atferd når noe alvorlig og drastisk inntreffer like vanskelig å forklare.

 

Filmen tar i dette momentet opp en rekke temaer. Det handler om skyldfølelse. Om tillit. Om kommunikasjon. Og om å holde noe skjult.

 

http://img230.imageshack.us/img230/6721/cache27om.jpg

 

Men filmens siktemål beveger seg også utover familiesfæren. Haneke ønsker å berøre et ømt tema i nyere fransk historie; hvordan det franske politiet nedslaktet et hundretalls innvandrere fra Algerie under en fredelig protestaksjon i 1961. En hendelse som det franske samfunnet nærmest har forsøkt å gjemme bort, skyve under teppet. Ved bruk av metaforer fremmer muligens Haneke et normativt syn om at man bør konfronteres med vesentlige ubehageligheter i fortiden for å komme seg videre livet. Gjøre opp for seg. I filmen blir familiefaren Georges nødt til å gjenoppleve og konfronteres med sin skjulte historie fra barndommen; hvor han utsetter en algeriesk gutt for en grusom handling som har gitt ham trautmatiske følger opp gjennom årene. Selv om metaforen til massakeren er åpenbar, er problemstillingen universell og kan gjelde for alle vest-europeiske land som sliter med dårlig samvittighet som følge av sin mangeårige undertrykkelse (i ulik grad og form) av den tredje verden.

 

Midt opp i dette står skuespilleren Daniel Auteuil frem som bærer av alle følelsene og opplevelsene som sammen danner filmens budskap, subtilitetens budbringer. Jeg har ikke ord for hvor stor prestasjon han gjør. Juliette Binoche, og for så vidt også de restererende skuespillerne, følger hakk i hæl med sine eminente, treffende tolkninger.

 

Det er bare å ta av seg hatten for en av de beste filmene på lang tid – uansett land og sjanger. Caché er en film som gjør inntrykk og etterlater en med et uttall av tanker og følelser som gjør at man trenger noen timer til refleksjon. Eller simpelthen å komme til hektene igjen. For dette er sterk kost.

 

Haneke stiller underveis i filmen en rekke spørsmål – og de fleste forblir ubesvarte. Her er det ikke to streker under svarene. Han kommer med antagelser, men det er opp til oss å gjøre opp våre egne tanker.

 

Jeg for min del tenker fremdeles...

 

http://img230.imageshack.us/img230/4608/cache31bl.jpg

[Evgyrt 0]

Støttes!

En fantastisk film. Jeg var så heldig å se den under FILMPORT-festivalen i Oslo. Dette er en film som gnager og gnager. Filmen åpner for to typer diskusjoner. På den ene siden har man det politiske/sosiologiske/psykologiske aspektet. På den andre siden har man det rent narrative og den indre konsistensen. Filmen er åpen for nesten utallige tolkninger, akkurat som en David Lynch-film. Haneke har skjult et virvarr av ledetråder og symbolikk.

 

Det blir nesten feil å nevne for mye av handlingen, da det er lett å spoile. Dette er en film man bør vite minst mulig om før man ser den. Som en rekke anmeldelser har nevnt er det viktig å følge nøye med på den siste scenen. Den gir et visst svar på hvordan hendelsene i filmen er knyttet sammen.

 

Men hvis jeg skal tolke filmen med noen få ord, vil jeg si at den skildrer krisen i den opplyste politisk korrekte franske middelklassen. Hovedpersonen Georges og hans kone tilhører begge den franske kulturelite og er dypt involert i forlagsbransjen og det litterære miljøet. Men Georges må plutselig fire på sine idealer, når han og familien settes under et stadig sterkere press ved at de utsettes for en sofistikert form for terror. I sin kamp for å forsvare familien og for å ikke ta et oppgjør med sin egen fortid, avdekkes ubehagelige sider ved Georges. Som "oldboy" skrev sliter Georges med minner om hvordan han fikk en foreldreløs algerisk gutt fjernet fra familien. Når Georges konfronterer sin mor med disse minnene og de vonde drømmene, vil moren helst ikke snakke om det. Det er for smertefullt og noe man helst bør glemme. Haneke skaper her en parallell til den kollektive hukommelsessvikt som har bredd seg i det franske samfunnet etter undertrykkelsen av algiererne; som kulminerte med den nevnte massakren. Det er noe man helst ikke vil snakke om. Men Haneke tvinger det opp til overflaten.

Vil også anbefale at folk ser den sammen med flere venner, da dette er en film som fungerer ypperlig til diskusjon. Her kan ulike tolkninger brytes mot hverandre.

 

 

 

Evgyrt