Jump to content

Beau Travail


Frenzy
 Share

Recommended Posts

Beau Travail

 

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-236038.jpg http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-231666.jpg

 

OBS: Spoilere forekommer i denne artikkelen.

 

Claire Denis ”Beau Travail” er en subtil og stilsikker beretning om Sersjant Galloup i den franske fremmedlegionen. Filmen er mer enn en enkel kritikk av krigens meningsløshet fordi Denis vil forstå komplekse forhold innad i militæret. Denne angrepsmåten gjør Beau Travail til en humanistisk skildring av antihumane forhold, for stillheten og tomheten i samspill med repetisjon og disiplin gjør hovedpersonen mer og mer frustrert og psykisk nedbrutt.

 

Den Franske fremmedlegionen er stasjonært i det afrikanske landet Djibouti og er ledet av Sersjant Galloup spilt av Denis Lavant. Claire Denis ikler Beau Travail med en vakker og stilsikker estetikk: De militære øvelsene er vakre. Soldatene løper, forser hinder, svømmer under vann, tar armhevinger. Alle disse øvelsene og ritualene blir observert av Denis, og er en viktig brikke i forståelsen av militæret. Et mannskor synger majestetiske og kraftfulle sanger som blir akkompagnert av bilder av muskuløse menn som trener. Dette fyller seeren med en slags ærefrykt og gir inntrykket av at de utfører noe meningsfylt. Treningen ser ikke ut som vanlig trening, men som en slags kroppslig meditasjon Denne disiplinen og kroppslige treningen gir assosiasjoner til buddhistmunkers lignende praksis; kroppslig kontroll, selvkontroll og trening er nesten noe spirituelt og meditativt. Troppen er ikke i noen kamper eller konflikter, så tilværelsens tomhet blir fylt med disse øvelsene.

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-232480.jpg http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-229861.jpg http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-231100.jpg http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-231377.jpg

 

Den øverste sjefen Forestier og sersjant Galloup virker til å ha et spesielt far-og-sønn-lignende forhold. En ny soldat, Gilles, kommer inn i hæren og sersjant Galloup er sjalu på denne soldaten. Gilles, gjør en heltedåd og redder en medsoldat, noe som gjør at Kommandør Forestier berømmer og gir oppmerksomhet til Gilles. Dette plager Galloup. Til slutt virker det som om Galloup legger en felle for å kvitte seg med Gilles. Han gir en svart soldat uvanlig hard straff og når Gilles griper inn for å stanse det, straffer Galloup ham hardt. Han kjører han ut i ørkenen og tilsynelatende ødelegger kompasset hans, etterlatt for å dø. Mange tolker det som homoseksuelle følelser som han vil fornekte og at det er det sentrale temaet, noe jeg ikke ser noe problem med, men som jeg tror blir forvekslet med Denis feminine blikk. Tross alt, Galloup er involvert i et forhold til en lokal kvinne. For meg virket det mer som en sønn som er misunnelig fordi broren hans får all oppmerksomhet og at det spiller inn på familiemetaforen. Galloup er en outsider som ikke passer inn i det vanlige samfunnet. ”Unfit for civil life” som Galloup sier selv. Han finner sin plass i militæret med en farsfigur som gir ham oppmerksomhet. Dette kommer i ubalanse da Gilles kommer inn i bildet.

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-234778.jpg http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-235049.jpg

 

Stil

Denis har også en til tider voldelig og krass klippestil som i samspill med lyd gir en stikkende og voldsom effekt: En overgang fra dagligdagse gjøremål utført i stillhet til en kraftig eksplosjon og hele bildet fylles med en rød farge. Et annet eksempel er de stille meditative øvelsene som blir brutalt brutt og så klipt til et bråkete diskotek. Diskotekene er fylt med mennesker med tomme, uestetiserte bevegelser utført uten pasjon eller innlevelse. Denne kontrasten mellom noe som virker urgammelt (meditasjon, kroppslig trening) med noe moderne (diskotek) blir brukt allerede i åpningen: Denis viser noe som ligner gamle hulemaleri og klipper rett til diskoteket. Kontrasten ligger ikke bare i det tematiske (gammelt vs. nytt), men både lyd og bilde går gjennom en stor transformasjon: Fra korsang til electronica-pop, og fra maleri av soldater i det fjerne til nærbilde av en kvinne. Diskoteksekvensene blir som en slags dissonans og et uro-moment gjennom filmen. Denis er opptatt av å skildre de store kontrastene i mennenes liv og i livet generelt: Sersjant Galloups sivile liv er preget av en ensomhet som ikke forekommer i hans militære liv, kontrastene mellom soldatenes velorkestrerte øvelser og diskoteket, og mellom soldatene og de innfødte som observerer disse tilsynelatende meningsløse øvelsene med nysgjerrighet og forvirring.

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-221412.jpg http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-228909.jpg http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-231570.jpg

 

Kjønn og familieforhold

Denis er også opptatt av kjønn. Hun skildrer menn fra et feminint perspektiv. De svømmer nakne, de stryker og henger opp klær, skreller poteter og de trener i bar overkropp. Noen tolker det slik at filmen vil ta opp homoseksuelle temaer, noe som jeg tror er forvirret med dette feminine perspektivet. Denis gjør det også klart at på det psykologiske plan så er militæret som en slags familie. Den autoritære farsfiguren, pliktene, samholdet. En samtale mellom kommandør Forestier og en taxisjåfør:

Forestier: ”My bastards are good kids”

Taxisjåfør: ”They’re your only family. You’re a father looking out for his sons

 

Det kan tenkes at soldatene søker til dette miljøet pga manglende familieforhold selv. Gilles forteller kommandør Forestier at han ikke kjenner sine egne foreldre og var etterlatt på en togstasjon som spedbarn. De føler ingen tilhørighet til samfunnet og søker seg inn i en alternativ familie.

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-230638.jpg

 

Billy Budd

Claire Denis er visstnok inspirert av Herman Mellvilles ”Billy Budd” som handler om en sjømann som blir forrådt av sin venn og anklaget for mytteri på en båt i den Britiske flåte. I Beau Travail gir Denis Gilles rollen som Billy Budd og sersjant Galloup rollen som John Claggart. Hun fokuserer i motsetning til Melville på Galloup og forteller det via hans øyne; forræderen som feller uskyldige Billy Budd. Det er en tragisk historie som ender i kollaps og selvmord. Det interessante er at både Billy Budd og Beau Travail tar for seg konsekvensene av humanisme innad i militæret: Merkelappen som blir plassert på den er ”svakhet” og konsekvensene er at offiserer mister sin autoritet overfor troppen. Denis ser ulempene ved denne antihumane praksisen og kobler den opp til et problematisk patriarkalsk samfunn.

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-233975.jpg

 

 

Beau Travail er et fascinerende mesterverk hvor Denis lar det narrative ta veldig lite plass rent tidsmessig, men likevel så dominerer den bildene som blir vist. Alt blir fortalt veldig subtilt og åpent; man kan bare spekulere i om Galloup virkelig begår selvmord, om hans harde straff mot en svart soldat er rasisme, om forholdet hans til Gilles er preget av homofile følelser eller søskenrivalisering. Denis bildekomposisjoner, bruk av musikk, lange tagninger avbrutt av brå klipp og mise-en-scene er virkelig til å beundre. Galloups ”lidelsesballett” til slutt er virkelig gripende og sår, og som tematisk avrunder denne på en mesterlig måte.

 

http://i442.photobucket.com/albums/qq144/vaagnes/vlcsnap-236888.jpg

 

Skrevet av: Erik Vågnes

Link to comment
Share on other sites

 
Flott, Frenzy, ikke bare er det godt at månedstemaet er ordentlig i gang, men dette er jo også en finfin tekst, der du berører mye av det jeg oppfatter som sentralt i filmen. Skjønner at du likte filmen veldig godt (kaller den jo til og med et mesterverk!), og det kunne jo slått begge veier, særlig i og med at du ikke hadde sett noe annet av Denis før du gikk løs på den. Fint med mange bilder og! Helt enig i at det ikke er homofil tematikk som er i fokus her, men at blikket nok kan villede noen til å tolke den slik. For meg er det skildringen av en foreldet kultur og utgåtte idealer som står sentralt i denne filmen, en kultur som står i sterk kontrast til de verdiene "den moderne mannen" har tilegnet seg i samfunnet og de kravene som stilles til ham der, og dette møtet skildrer filmen som noe absurd og dehumaniserende, såvel som en kilde til konflikt i sinnet. I tillegg har du det rytmiske og danseaktige preget som filmens form bærer preg av, og som er ganske unikt. Åpningen er interessant, som du også nevner og hvor du trekker frem noen poenger som jeg ikke har tenkt over, likeledes den spesielle avslutningen som jeg opplevde som veldig effektfull. Godt jobba!
Link to comment
Share on other sites

 

Jeg liker innholdet bedre enn skrivestilen din; du berører mye av det som gjør Beau Travail til slik en duggfrisk film og skriver utfyllende om kvinneperspektivet, men jeg skulle gjerne sett at du var litt mer konkret på hva som gjør at du oppfatter filmen som et mesterverk. Det blir litt for mye analyse og litt for lite kritikk etter min smak. Liker dessuten at du snakker om Billy Budd såpass utfyllende som du gjør, og vil kanskje hevde at grunnen til at mange ser på Beau Travail som en homoerotisk film ligger i adapsjonsmaterialet, noe som gjør det naturlig å trekke dette aspektet inn, og selvfølgelig den meget ambiguøse sluttsekvensen. Her synes jeg Denis lykkes med å beskrive hvordan vi uttrykker og utfolder oss, både kunstnerisk og seksuelt, som noe mer enn et hetero/homo-dikotomi (med bifili som en olebrummsk "ja takk, begge deler"), men gjør både seksualitet og kunst til noe ytterst personlig og demokratisert.

 

Slik jeg opplevde filmen handlet den ikke om forterskede maskuline idealer, selv om forståelsen av Galloup som livsfarlig i fred og ubrukelig i krig kanskje er riktig, men om individets behov satt opp mot systemets kolonialiserende dominans. Trangen til å frigjøre seg fra (fiktive) idealer satt opp mot behovet for medmenneskelige ritualer. Jeg tror Denis viser større visdom enn en slik pasifistisk lesning av Beau Travail gir uttrykk for, og at hun (som du, Frenzy, er inne på) heller fremstiller fremmedlegionen som et fullgodt broderskapelig alternativ til det samfunnet har å tilby, men uten den demokratiske balansenerven. Dermed kan resultatet fort bli totalitær smålighet, som blir Galloups hamartia, eller tragiske feil. Spesielt scenen med Galloup og den unge (prostituerte?) piken viser oss en person som ikke er komfortabel med samfunnets krav. Her virker Galloup nesten aseksuell i sin søken etter innpass, noe som gjør scenen utrolig sart.

 

 

Jeg ser reisen fra hulemaleriene til diskoteket i åpningssekvensen som en slags anerkjennelse av hvor forgjengelige idealene våre egentlig er. Det samme ser vi med de nakne guttekroppene, Galloup trues av tidens tann på mer enn en måte. Hun gjør mannlige skjønnhetsidealer til en del av frykten rundt det å gå til grunne, et interessant grep som ligger svært nært den stadig mer androgyne vesteuropeiske zeitgeisten.

 

Treningen ser ikke ut som vanlig trening, men som en slags kroppslig meditasjon Denne disiplinen og kroppslige treningen gir assosiasjoner til buddhistmunkers lignende praksis; kroppslig kontroll, selvkontroll og trening er nesten noe spirituelt og meditativt.
Interessant. Selv mener jeg at Denis estetiserer mannskroppen for å vise hvor sårbar Galloup er, hvor lite kommandoen hans hviler på.

 

Mange tolker det som homoseksuelle følelser som han vil fornekte og at det er det sentrale temaet, noe jeg ikke ser noe problem med, men som jeg tror blir forvekslet med Denis feminine blikk. Tross alt, Galloup er involvert i et forhold til en lokal kvinne.
Dette kunne du gjerne ha utdypet.

 

Denis er opptatt av å skildre de store kontrastene i mennenes liv og i livet generelt.
Denne påstanden kommer litt ut av ingenting.

 

De svømmer nakne, de stryker og henger opp klær, skreller poteter og de trener i bar overkropp. Noen tolker det slik at filmen vil ta opp homoseksuelle temaer, noe som jeg tror er forvirret med dette feminine perspektivet. Denis gjør det også klart at på det psykologiske plan så er militæret som en slags familie.
Jeg ser ikke hvorfor det ene utelater det andre.

 

Det interessante er at både Billy Budd og Beau Travail tar for seg konsekvensene av humanisme innad i militæret: Merkelappen som blir plassert på den er ”svakhet” og konsekvensene er at offiserer mister sin autoritet overfor troppen. Denis ser ulempene ved denne antihumane praksisen og kobler den opp til et problematisk patriarkalsk samfunn.
Bra!
Link to comment
Share on other sites

 
Slik jeg opplevde filmen handlet den ikke om forterskede maskuline idealer, selv om forståelsen av Galloup som livsfarlig i fred og ubrukelig i krig kanskje er riktig, men om individets behov satt opp mot systemets kolonialiserende dominans. Trangen til å frigjøre seg fra (fiktive) idealer satt opp mot behovet for medmenneskelige ritualer. Jeg tror Denis viser større visdom enn en slik pasifistisk lesning av Beau Travail gir uttrykk for, og at hun (som du, Frenzy, er inne på) heller fremstiller fremmedlegionen som et fullgodt broderskapelig alternativ til det samfunnet har å tilby, men uten den demokratiske balansenerven. Dermed kan resultatet fort bli totalitær smålighet, som blir Galloups hamartia, eller tragiske feil. Spesielt scenen med Galloup og den unge (prostituerte?) piken viser oss en person som ikke er komfortabel med samfunnets krav. Her virker Galloup nesten aseksuell i sin søken etter innpass, noe som gjør scenen utrolig sart.

 

 

Jeg ser reisen fra hulemaleriene til diskoteket i åpningssekvensen som en slags anerkjennelse av hvor forgjengelige idealene våre egentlig er. Det samme ser vi med de nakne guttekroppene, Galloup trues av tidens tann på mer enn en måte. Hun gjør mannlige skjønnhetsidealer til en del av frykten rundt det å gå til grunne, et interessant grep som ligger svært nært den stadig mer androgyne vesteuropeiske zeitgeisten.

 

Har glemt å svart deg, men jeg er enig i kritikken din. Jeg nevner at den homofile vinklingen er legitimt, men ikke en del av min tolkning. Interessant at der er slike hentydninger i Melvilles tekst, det visste jeg ikke siden jeg ikke har lest den. Må si din tolkning her er veldig interessant og veldig velartikulert, du sier veldig mye som jeg hadde vanskligheter med å uttrykke. Filmen er utrolig kompleks og kompakt!

Hvordan tolker du diskotek-scenene? Jeg føler det er noe urovekkende ved dem, noe skremmende ved dem. Det føles ut som hun vil formidle en form for overfladiskhet eller tomhet i disse menneskene.

 

Hva mener du med at Galloup virker aseksuell i sin søken etter innpass? Du tolker den scenen som at han vil passe inn i samfunnets normer? En homoseksuell lesning?

Link to comment
Share on other sites

 

Noen ganger, om med Beau Travail var det dessverre tilfelle, tar det litt tid før jeg blir fanget av en film. Derfor har jeg ikke det klare bildet av diskotekscenen jeg føler jeg trenger for å bedømme den rettferdig, men jeg skal komme tilbake til det når jeg etter all sannsynlighet ser filmen igjen på Cinemateket om noen dager.

 

Det jeg mente å si med å beskrive Galloup som nesten aseksuell er at han som person ikke virker å passe inn i et tradisjonelt forhold, hverken homofilt eller heterofilt, at Denis framstiller han som en person med et miserabelt forhold til egen seksualitet, en person som ikke har mot til å finne den emosjonelle fullbyrdelsen et forhold kan gi og som mangler den naturlige autoriteten til å ta (eller finne) seg til rette seksuelt. Om jenta han besøker i starten av filmen er prostituert eller han fungerer som en slags servil sugar daddy for henne, har jeg vanskeligheter med å se for meg at sexen dem imellom er mer forløsende enn sexscenen som følger når Frances McDormand plukker opp den anonyme noksagten i Burn After Reading, et slags jag mot den mannlige orgasme blottet for spontanitet og følelsesmessig kobling som bare understreker sårbarhet, eller i beste fall, distanse. Enda mer pinlig enn tekten i Disgrace.

 

Selvfølgelig kan dette attribueres til en latent homoseksualitet, men jeg tror du har rett i at en slik lesning begrenser Denis' verk mer enn det beriker det, som jeg også forsøkte å få frem i mitt forrige svar. Beklager hvis det ikke kom klart nok frem. Dette tror jeg dessverre også er tilfellet med en såkalt feministisk lesning, ser at Denis i intervjuet i Morgenbladet i dag også fraråder oss ganske sterkt fra å se på henne som en i første rekke kvinnelig filmskaper med den ballasten det gir.

 

Jeg tolker scenen med den unge piken som et slags skrik etter nærhet (til seg selv og til andre, derfor ser jeg også som jeg var inne på tidligere militæret som en slags brorskapsmetafor, kanskje diskotekscenen er en slags forlengelse av dette fordi den handler om sex, noe som uteblir fra den militærorganiserte hverdagen), en nærhet Galloup ikke klarer å finne gjennom konvensjonelle kanaler (derfor blir også dansen som avslutter filmen så forløsende). Ønsket om innpass i samfunnets normer motiverer han kanskje til å oppsøke piken, men det er ikke der hans hamartia ligger. Han gjør den klassiske feilen å forveksle sex med nærhet , og å ønske nærhet over alt annet, og blir dermed dømt til å mislykkes på kjønnsmarkedet. Jeg ser heller ikke bort fra at trekantdramaet mellom Galloup, Forestier og Gilles har seksuelle undertoner, selv om jeg regner meg selv som heteroseksuell har jeg opplevd verdien av anerkjennelse innenfor et maskulint miljø som vel så viktig som seksuell tilfredsstillelse, og det kan være vanskelig å skille mellom... la oss bare si at følehornene( eller værhårene, til Galloup opplever en slags interferens fordi den emosjonelle nerven har kommet i ubalanse. Han er fanget mellom voksenlivet og en pueril verden der Forestier er farsfigur og Gilles en farlig konkurrent.

 

Tror jeg avslutter nå før jeg går meg helt vill. :P

 

Flott at du bidrar under Denis-temaet, og synd at flere ikke har kommentert det som i det store og det hele er en godt skrevet og tankevekkende tekst om en av våre viktigste nålevende filmskapere. Får håpe flere benytter sjansen til å se Denis-filmer på kinoer og Cinematek slik at det blir mer fart i månedstemaet!

Link to comment
Share on other sites

 

Bravo Engangsgrill! Dette er en svært meningsfull og presis beskrivelse av karakteren Galloup. Jeg har tenkt litt over hva som gjør avslutningen så intens. Gjennom hele filmen er vi vitne til en karakter med så mye oppbygget uforløst spenning og frustrasjon, at det å se han danse blir en pur forløsning, nærmest lettelse. Hvor kommer denne spenningen fra?

 

Han gjør den klassiske feilen å forveksle sex med nærhet, og å ønske nærhet over alt annet, og blir dermed dømt til å mislykkes på kjønnsmarkedet.

Her er en påstand: Det store flertallet av menn ønsker egentlig ikke sex med en kvinne de interesserer seg for. Det som ønskes, som er primærbehovet over alt annet, er nærhet. Imidlertid har jeg vanskelig for å se for meg at denne seksuelt orienterte nærheten vil være ektefølt, eller i det hele tatt fungere, før en ren seksuell relasjon er etablert. Jeg skal være den første til å innrømme at nærhetsbehovet kjennes desidert sterkest. Mange av dere som har følt seg seksuelt frustrerte? Eller er det egentlig samtalene, omsorgen, holde hender, gi hverandre dyrenavn og denslags man savner? Jeg tror bare det er feil vei å gå.

 

OK, en liten avsporing der, men jeg er helt enig med Engangsgrill i at det er viktig for å forstå karakteren Galloup og særlig hans forhold til det motsatte kjønn. Du er også inne på den militære brorskapsfølelsen som en mater av nærhetsbehovet. Noe som kan forklare hvor appellen i denne livsførselen ligger for mange.

 

Så litt øvrig om filmen. Estetisk er den svært omhyggelig (stadig havet som bakteppe - naturen: åpen og statisk - diskoteket, det moderne: lukket og folksomt) og karakterene benyttes effektfullt. De fungerer som modeller som igjen fungerer som objekter i den dansen Denis lar de fysiske rutineøvelsene utarte seg til. Også: For meg å skulle se en film om den myteomspunnede fremmedlegionen ga et ekstra piff av forventning og senere begeistring.

 

Må si at jeg elsket denne filmen. Min første av Denis.

Link to comment
Share on other sites

 
Bravo til Engangsgrill for fine ord ja, men også for å ha trukket Papillon ut fra skyggene. Det var like før jeg meldte deg savnet her på forumet, Papi. Jeg ser at denne filmen nok har dimensjoner ved seg som dels gikk meg hus forbi da jeg så den for første og foreløpig eneste gang, og gleder meg til et gjensyn med ordene i denne tråden i bakhodet.
Link to comment
Share on other sites

 
Godt å se at jeg ønskes tilbake i varmen, takk for det KAH! Ang. Denis er jeg kjempegira på å se mer, så jeg håper filmklubben her fikser biffen. Særlig spent på White Material. Rapportene begynner vel snart å rulle inn?
Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...
Då fekk eg endeleg sett denne. Gode og interessante tankar av både Frenzy og Engangsgrill, synst mykje av det vesentlege ved filmen blir trekt fram her. Som med Chocolat vél også Denis her å observere og vise og vanlege liv, framføre å fokusere mest på ei historie. Flott cinematografi, og eit uvanleg, men passande lydspor. Tok litt intensiv lytting til før eg forstod det var Neil Young som stod bak eit av spora.
Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 weeks later...

Denne så jeg nylig. Min første Denis-film. Wow. Må innrømme at jeg en stund ikke skjønte helt hva jeg skulle få ut av denne, eller hva den handlet om. Stoppet etter 30-40 minutter og leste denne tråden, og følte meg bedre utstyrt til å se filmen.

 

(Bra artikkel forresten Frenzy, og interessant diskusjon etterpå)

 

Ja, jeg oppfattet den poetisk og veldig åpen. Må innrømme at jeg også ser den litt som et feminint blikk på maskulinitet eller noe sånt. Ikke fordi Denis er en kvinnelig regissør nødvendigvis, men pga filmen. Mulig militæret og dets hierarki skildrer noen slags klassisk grunn-natur av hvordan menn er ulik kvinner. Det ga i uansett tilfelle en veldig spesiell opplevelse. Er likevel mye jeg ikke forstår her skal innrømmes. Jeg liker bruken av populærmusikk. Jeg tror som Frenzy sier at hun mener noe om tomhet med det. I denne sammenhengen virker det nesten sånn.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...