Jump to content

Björk


Uruloki
 Share

Recommended Posts

Jeg synes vi burde ha flere artisttråder.

 

Er jo temmelig "ny fan" sjøl, det sa virkelig pang for et par uker siden, etter gjentatte forsøk på å forstå Post. Har vel brukt 5 år på å skjønne greia, nå har det blitt en total "dille". Homogenic står, i denne tidlige fasen, fortsatt som hennes mest solide album synes jeg. Heftige beats, glimrende vokalprestasjon og gode touch med såkalt "epicness". Men Vespertine har begynt å slå ned for fullt også. Debut synes jeg er et rart tilfelle foreløpig, ujevnt første halvdel, før det virkelig settes fart og kvalitetskurven stiger i vanvittig fart, og alt toppes med fuckings MESTERVERKET "Play Dead". Som jeg for øvrig nesten ble over meg av glede for å høre igjen. Da jeg jobba på kinoen ble den spilt i pausen i en av salene mens jeg rydda der, og hver eneste gang jeg hørte den over disse flerfoldige månedene lovet jeg meg selv å finne ut hvilken fantastisk låt det var, for en mer detaljert plassering enn "det er nok Björk" klarte jeg ikke på stående fot der og da. Men det var altså denne.

 

Tja, hva mer? Noen andre som liker dama? Kom med favorittalbum og så videre. Generelt preik, kan man vel si. Tenker å stikke innom Platekompaniet og handle inn Medúlla og Volta i dag, om de har dem liggende. Tror jeg skal sette på Dancer in the Dark i kveld også. Er soundtrack-albumene hennes verd å sjekke ut?

 

Litt YouTube passer jo også alltid inn.

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

 

Er småforelska i denne dama.

 

Tre beste album:

 

1. Post

2. Vespertine

3. Homogenic

 

Ti beste låter, sånn i farten:

Joga

Hyper-Ballad

Isobel

Bachelorette

Play Dead

Isobel

Pagan Poetry

Hidden Place

The Dull Flame of Desire

Heirloom

Link to comment
Share on other sites

 

Kreds for topp 10-lista, nærmest identisk med min. Selv om jeg trolig ville tatt med "Unison" og "5 Years". Kanskje "Pluto", for sinna-Björk på sitt beste. Eller "Possibly Maybe" om enn bare for LEVERINGA av "as much as I, definitely enjoy solitudesss, I wouldn't mind, perhaps, spending little time wiz youuu, sometimes, sometimes".

 

Men nei, det går vel ikke an å ikke bli litt betatt.

 

 

 

http://www.thefader.com/ys_assets/0002/8347/bjork2_main.jpg

 

http://awearnessblog.com/bjork.jpg

 

http://userserve-ak.last.fm/serve/500/190230/Bjrk.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Ha, akkurat de to albumene jeg hadde tenkt å anbefale deg da jeg så du hadde tastet om iherdig Björk lytting i en annen tråd gitt. Da har du jo sånn omtrent ytterpunktene, noe av det særeste og allikevel herligste hun har gjort med Medúlla og kanskje det mest kommersielle på Volta. Mike Patton (som jeg regner med de fleste på forumet liker i alle fall litt) svipper såvidt innom i noen minutter på Medúlla mens Timbaland produserer et par spor på Volta. Også har du jo disse friske afrikanerne ved navn Konono Nº1 som lager sine lydfrembringende objekter bokstavlig talt av søppel og har spikket seg en mikrofon av tre og smelt inn en eller annen bildel som de har fått til å fungere til å fange opp lyd med som trommer ivirig i vei på Earth Intruders etc. etc. Konseptet for Medúlla var ellers å sentrere alt rundt stemmen, og de fleste sporene består utelukkende av stemmeopptak om en da gjerne manipulert og prossesert til det u- eller halvgjenkjennelige. Kun fire spor har innslag av andre instrumenter, henholdsvis bass-synth, piano, gong og synth. På Volta får du forresten litt små-sinna-Björk på "Declare Independence, om en det er litt politisk motivert mer en det mer personlige raseriet som har preget utbruddene hennes tidligere. Vet ikke om du synes det er et pluss eller et minus eller bare noe litt annet.

 

Synes ellers du skal skamme deg over å kalle "Play Dead" for siste sporet på Debut uten å nevne at det er et rent bonusspor på den såkalt internasjonale utgaven som ikke var med på førsteopplaget. At det blir stille i rundt førti sekunder eller hva det nå var burde vel kanskje være et hint? At det opprinnelig var filmmusikk (til "The Young Americans" som jeg ikke har sett) gjorde det vel temmelig naturlig til kinopausebruk.

 

Filmmusikken til Drawing Restraint 9 kan du glatt vente med til du evt. får sett filmen, om du ikke absolutt må høre hvor en del av hornene på Volta er samplet fra. Flere spor er uansett ikke egentlig Björk, her serveres alt fra sånn japansk muiskalsk teater jeg har glemt hva heter (Noh viste det seg å være) til Will Oldham som preiker over litt stemningsskapende lyder med melodi ved Mathew Barney og instrumentale stykker og/eller stemningsskapende abstrakt stemmebruk som skal passe til å se at Björk tar seg et bad eller illustrere værforhold osv. Omtrent like interessant som å høre på Lord of the Rings musikken uten å ha sett filmene om en bortimot forguder Howard Shore eller noe, kan kanskje fungere for å få frem enda mer forventning til filmopplvelsen men ellers ikke et selvstednig verk på noen måte. Gull for oss som likte filmen dog.

 

Det første albumet fra 1977 må du jo bare høre, en elleve år gammel Björk Guðmundsdóttir jamrer i vei "Álfur Út Úr Hól" (islandsk versjon av Fool on the Hill) og annet med unødig mye fløyteinnslag. Fryktelig sjarmerende. I blant finner en bootleg utgaver eller møter en stolt eier som gjerne låner bort et eksemplar, dette er så bra at islenderne gjerne vil holde det for seg selv.

 

Er du blitt virkelig blodfan må du jo også ha med deg Björk Guðmundsdóttir & tríó Guðmundar Ingólfssonar utgivelsen "Gling-Gló" fra 1990, før hun startet sin moderne solokarriere altså. Tittelen blir sånn ca. ding-dong på norsk, og det er omtrent så dypt dette albumet høres ut. I mine jazzmessig ikke alltid helt fininnstilte ører høres trioen ut som helt grei bebop men ikke stort mer mens Björk utgjør wow-faktoren. Islandske jazzklassikere og et par jazzstandarder gjort med islandsk tekst, superkoselig skive.

 

The Sugarcubes er selvsagt essensielt. Mener jeg først hørte Björk da NRK viste et intervju og videoen til "Regina" (fra "Here Today, Tomorrow Next Week") lenge før jeg ante at det skulle bli stor karriere på noen av disse herlige særingene. Anbefaler nevnte album rett og slett siden det er hva jeg har rukket å høre mest på.

 

Punk perioden hennes kjenner jeg ikke noe særlig til utover det lille jeg har lest om "Kukl", fusion gruppen "Exodus", "Tappi Tikarass" og fjortisprosjektet "Spit and Snot" etc.

 

- dette burde sikkert vært renskrevet og skjært ned litt men det orker jeg bare ikke nå.

Link to comment
Share on other sites

 

Nå viste det seg jo at PK ikke hadde Medúlla inne, så oppdraget er ikke helt utført enda. Har fått med meg a capella-fokuset ja, er vel fortsatt spent på hvordan det funker. Er'e noe for meg liksom? Får komme med litt Volta-tilbakemeldinger her senere. Prøve å møte det med et åpent sinn osv, til tross for at bortimot alle, til og med Björk selv, er lunkne til det.

 

Vel, jeg liker når Björk er sinna uansett jeg, om det så gjelder banking av reportere eller politisk fanebæring. Men egentlig mente jeg vel heller "sinna-Björk" i den musikalske forstanden. "Pluto" for eksempel, hvor hun er voldsomt slem og kantete med arrangementet, gauling og forvrengt vokal. Eller den barbariske, rullende snerringa i "Play Dead".

 

Angående "Play Dead" får jeg vel kanskje beklage, men jeg fant det først ut etter innlegget var skrevet at det faktisk er et bonusspor. Joda, kanskje jeg burde skjønt det, litt forskjell i stil, men den glir jo fortsatt inn. Men det må jo sies at dette bonussporet ble lagt til kun 6 måneder etter albumet først ble utgitt, så jeg ser ikke på det som en stor forbrytelse å omtale låta som en del av Debut. Alle som ikke kjøpte albumet mellom juli og november 1993 vil nok ta det for gitt at "Play Dead" er der, og noe sier meg at det gjelder de fleste.

 

Takk for mye tips og info i hvert fall! Noterer at jeg får sjekke ut Drawing Restraint 9 først, aner ikke om Barney er noe for meg, kanskje. Debuten får jeg vel også sjekke ut med tia, selv om jeg tror jeg prioriterer "storhetstiden" for nå. Samme med jazz-albumet. Jeg holdt nesten på å plukke med meg Sugarcubes-debutplata i dag, som et substitutt for manglende Medúlla. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke bare slo til.

 

 

 

Jeg liker for øvrig ikke Mike Patton i det hele tatt.

Link to comment
Share on other sites

 

Mja, "Declare Independence" er også ganske røff i kantene om en på en litt annen måte en "Pluto". Litt "klubbete", litt politiske slogans, mye overstyring eller forvrengning om du vil. Tror du kan komme til å like den.

 

Og jazzalbumet har noe herlig ved seg, et eller annet skjer når Björk skal synge jazz. Føles litt svulstig å uttrykke det slik men du skjønner vel noenlunde hva jeg mener med hvor herlig det er å føle at en blir omsvøpet av denne praktfulle stemmen. Følte det i alle fall slik tidligere men det virker som ganske lenge siden sist jeg hørte hele og så mye annet har jo endret seg men nok om det.

 

Er ellers også omtrent like spent på hva du kan komme til å synes om Medúlla, selv jeg syntes det ble for sært på første forsøk men det har gradvis blitt et av mine absolutte favorittalbum. Tving deg gjerne gjennom hele albumet om du reagerer mest med "hva faen?" i første omgang og legg det til side for en stund så skal du se at du sikkert snart gleder deg til å befinne deg i Bjørks Medúlla univers igjen. Kan med andre ord kreve litt tilvenning men vil si det er vel verdt det. og med mindre du skulle finne den japanske utgaven med et ekstra spor avsuttes det ganske festlig med "Triumph of a Heart" som atpåtil er jordet med a cappella hip hop elementer og stemmer som simulerer freshe synthlinjer (vet ikke om det egentlig kalles det, men du skjønner hva jeg mener når du hører det). Feel good-Björk.

 

Og hvorfor i helvete røsket du ikke med deg sukkerbitene? Så kan du bli med i en av de mange klubbene for å klage over Einar Õrns disharmoniske, småskingrende stemme og absurde utbrudd om hvor mye han misliker hummer og andre sakligheter. Eller evt. bli en av de få som hyller han som en essensiell del av det glade kaos som sukkerbitene sto for. Forøvrig leste jeg at han var med på å grunnlegge Reykjaviks første internett kafé, litt vel tidlig så vi snakker vel ren fiasko. Lenge leve de små digresjonene. Uansett, første albumet har jo både gjennombruddslåten "Birthday" og mesterverk som "Delicious Demon". Såkalt sprudlende galskap. Absolutt anbefalt, og så ville du vært en tredjedels på vei til å ha en komplett samling av sukkerbitenes studioalbum.

 

Men debuten da, mediter litt på bildet ragoo postet og forsøk å forestille deg en elleve år gammel liten Björk Guðmundsdóttir som covrer Beatles på islandsk og fortell meg hvordan du skal få ro i sjela før du har hørt dette. Nei, kanskje finnes det dem som lever fint uten men herregud så søtt det er. Men det er nok smartest å prioritere annet inntil videre.

Link to comment
Share on other sites

 
Tilvenning burde ikke være noe problem, og ikke tro at jeg gir opp om Medúlla ikke treffer meg der og da. Det tok jo som sagt rundt 5 år før jeg begynte å digge Post. "Hva faen?"-førsteinntrykk er jeg vant til når det kommer til Björk.
Link to comment
Share on other sites

 

For Uro og alle andre interesserte som ikke har sikret seg kopier allerede eller lurer på om de burde det slenges det herved ut et par Spotify lenker:

 

Drawing Restraint 9 (frarådes fortsatt folk som ikke har sett filmen, men kanskje verdt en gjennomlytting allikevel)

 

Medúlla

 

Gling-Gló (Björk Guðmundsdóttir & Tríó Guðmundar Ingólfssonar, 1990)

 

 

The Sugarcubes på Spotify (desverre kun det første albumet uten bonusspor, et par singler og en samling men fin fin innføring det)

 

 

Tok meg et par porsjoner tid å lære meg å sette i alle fall litt pris på enkelte av Mike Pattons prosjekter (ikke fem år, men kanskje et eller to). Han blir nok aldri noen favoritt, men å ikke like Mike Patton i det hele tatt tilskriver jeg foreløpig langt fremskreden utvidet trassalder.

 

Ellers må jeg nevne at Medúlla var for meg mer "hva faen?" ved første møte enn i alle fal jeg kunne forestilt meg på forhånd. Dette er ikke Björk hopper rett i strupen på reportere "hva faen?", dette er svanekjole "hva faen?". Dette er soundtracket til Elton Johns gamle garderobe som vekkes til liv "Beds and Broomstricks" style men filmet av noen som skulle ønske de fikk samarbeidet med Tarkovsky før han døde og redigert i samarbeid med venner av Autechre. Noe sånt. Nå overdriver jeg kanskje litt, men ikke mye i forsøk på å beskrive hvordan det føltes å forsøke seg på denne utgivelsen i første, andre og kanskje tredje omgang. Og det verste som kan skje er vel at du finner ut at "så sært var det da ikke" e.l.

 

(egentlig slår ikke dette albumet meg som så fryktelig sært etter hvert, det er nok mye at det går så på tvers av forventningene til et Björk album - men herregud så deilig det var å skrive det der)

Link to comment
Share on other sites

 

Jepp, er klar over at det aller meste ligger på Spotify. Men Sonnets/Unrealities XI er feiltagga! Slik går jo ikke an når man har Last.fm. Og jeg føler vel at Medúlla fortjener et kjøp uansett, så det får vente foreløpig. Strålende albumbeskrivelse forresten, nesten like bra som matrapportene dine!

 

Mike Patton, kanskje trassalder, har vel ikke helt kommet over den på et par-tre måter, kanskje ikke. Alt jeg har hørt av Faith No More så langt synes jeg er dødskjipt. Og hele PERSONEN Mike Patton oser kleinhet for min del. Jeg håper for så vidt at jeg aldri "skjønner greia" med ham.

 

 

 

Jeg har for øvrig alltid digga svanekjolen!

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 4 weeks later...

Det er noe med "Unison" altså. Normalt sett er jeg jo typen som får frysninger av åpenbare Godspeed-klimaks og slik, og det er jo noe i nærheten av dét her også, men for en gangs skyld er det ikke det som påvirker meg. Når hun visker "unison" helt mot slutten dog, får jeg et helt vanvittig gåsehudsjokk, tror faen meg jeg dauer hver gang. Og jeg aner ikke hvorfor. Aldri skjedd før. Eksepsjonell låt.

 

Volta har ikke overbevist i det hele tatt etter et par gjennomlytninger.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Hehe, jeg hadde rett i at Bachelorette ville være den neste låta du kicka på etter Jóga, ja? Bra at du også skjønner greia. Velkommen i klubben!

 

Jeg kan vel forresten rangere litt jeg også nå:

 

1. Vespertine/Homogenic

2. Post

3. Debut

4. Volta

 

Topp 11 låter:

Unison

Bachelorette

Jóga

Play Dead

5 Years

Pagan Poetry

Hidden Place

Isobel

Hunter

Possibly Maybe

Hyperballad

 

For vanskelig å kutte ned til 10.

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 9 months later...

Nytt album snart!

 

Pitchfork: Are you working on anything at the moment?

 

B: Yes, it will be ready in few months.

Er kun her, dette intervjuet, disse få ordene, ikke noe nevnt en gang et ymse sted på nettet ellers. Merkelig. Men nytt materiale!

 

Brannfakkel: Declare Independence er en av hennes beste låter.

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 6 months later...
 
Ganske kul låt. Artig når den går 90-talls drill'n'bass-bananas de siste sekundene. Omar Souleyman skal være med på en remix! Det gleder jeg meg til å høre.
Link to comment
Share on other sites

 
Lovende! Satser på at dette kan veie opp for Volta. Bananas-partiet mot slutten er, som Zann sier, (med litt større ord) fantastisk.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
  • 2 weeks later...
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...