Lessons of Darkness

[KAH 3]

Lessons of Darkness

Herzogs apokalyptiske visjon

http://i50.tinypic.com/sfdnvo.jpg

 

 

Denne filmen har vært klassifisert som en dokumentar. Veldig misvisende, spør du meg. Ei heller kan den kalles en spillefilm. Lektionen in Finsternis, eller som den er bedre kjent under på engelsk, Lessons of Darkness, er derimot kanskje den filmen som best kan gjøre oss kjent med Herzogs infamøse «ekstatiske sannhet». Dette er ikke først og fremst kritikk av fenomenet krig, eller av den maktpolitiske galskapen som oppstår når det er snakk om olje, råvaren som får jorda til å gå rundt. Tid, sted og kontekst blir aldri nevnt. Dette er Herzog, for anledningen med et romvesens øyne, som besøker en planet, kanskje vår, og den synes allerede å være ødelagt.

 

At det er nettopp oljebrønnene i Kuwait som er gjenstand for Herzogs oppmerksomhet er derfor uviktig, de tjener sin funksjon som bilde på enorme ødeleggelser, på en sivilisasjon som har gått til grunne, og Herzog kunne neppe funnet et mer apokalyptisk motiv på jordas overflate enn disse oljebrønnene som står i lys lue, med titalls meter høye flammer og svart røyk som danner et formørkende teppe under en blå himmel man bare så vidt kan skimte. Enorme og oljekledde områder omsvøpt av flammer og røyk, Wagner og annen mollstemt klassisk musikk som akkompagnement, det er en dyster verden Herzog har ankommet og presenterer for oss.

 

http://i49.tinypic.com/sp7ri9.jpg

 

Noen mennesker er tydeligvis igjen. Herzog intervjuer dem om det grufulle de har opplevd, om handlingene familiene deres ble utsatt for. Det er han selv som tar jobben som tolk og oversetter det de sier for oss. Mest sannsynlig snakker de om noe helt annet, det virker slik. For Herzog gjør det ingenting. Det kunne skjedd, og det har skjedd. Hva er nå uansett språk i den store sammenheng, det er noe annet som skal frem, drivkrefter. Videre blir vi vist torturredskaper brukt under den krigen som har skapt de øde markene Herzog flyr over, de er gjenfunnet og lagt utover et bord. Merkelig nok er det mange av gjenstandene som er helt ordinære kjøkkenredskaper og verktøy, men klarer vi ikke likevel å forestille oss en egnet bruksmåte for disse i tortursammenheng? Det er som om Herzog minner oss på menneskets kreative ødeleggelsesdrift, kanskje iboende i oss alle. I hendene våre kan en brødrister skape smerte hos andre. Det er en svært dyster verden Herzog har ankommet.

 

Men den er også vakker. Ilden i oss har skapt majestetiske, grandiose flammer som nesten når opp til himmelen, og med røyk som strekker seg enda litt lenger. Vi har, som Herzog sier gjennom filmens åpningssitat, bevisst feilkreditert den franske vitenskapsmannen og filosofen Blaise Pascal, gått ut på samme måten som vi entret verden, dersom man sporer vår tilblivelse langt nok tilbake, med et smell: «The collapse of the stellar universe will occur -like creation- in grandiose splendor.».

 

http://i48.tinypic.com/w9cj6s.jpg

 

Det er ikke bare ofre igjen. Noen mystiske skapninger med pussige drakter og minst like iøynefallende masker nærmer seg flammene, som følge har de med seg gigantiske stålbeist. Det er igjen dinosaurenes tid, jura. Det er et nært samarbeid mellom stålbeistene og de små skapningene, det virker som om de skal forsøke å slukke flammene, i det minste temme dem. Var disse monstrene opprinnelig tenkt å skulle bringe velstand, frihet og fred, var det meningen at teknologien skulle kontrollere ilden? Nye monstre ble i stedet utviklet, mekaniske rovdyr og flammekastere, og selv om ilden i perioder nesten har vært slukket bobler oljen fortsatt, ukontrollert og uberegnelig. En liten gnist er nok.

 

Når Herzog flyr over innsjøer av olje, over de høye flammene og over ødelagte maskiner og bygninger, så er det med et nysgjerrig og fordomsløst blikk, og det er som om hele menneskehetens historie betraktes, Herzog har dedusert seg frem til dens deterministiske gang utelukkende med utgangspunkt i ødeleggelsene som bivånes. Han tror han skjønner hva som driver historien fremover: Ild, og ilden er utemmelig og alltid eksisterende. Det er et kretsløp som betraktes, og det er for observatøren den naturligste ting i verden at det må forløpe slik det gjør, det ender gjerne i hva man kan kalle kreativ ødeleggelse, for av asken oppstår det noe nytt. Krig har ofte ført noe skapende og godt med seg, en ny giv og forenende ideer, noe som nærmest kan kalles et beklagelig paradoks. Må flammene blusse opp til ukontrollerbare høyder før vi på nytt skjønner at selv bare noen glør er skadelige?

 

http://i49.tinypic.com/2dgl3es.jpg

 

Overfor har jeg forsøkt å formidle hva jeg leser som ekstatisk sannhet i denne filmen og som virker å stå sentralt i Herzogs liv og virke, nemlig et forsøk på å bevege seg bortenfor språk og inngrodde forståelsesrammer for å se på verden og vår eksistens, om ikke med et mer sannferdig blikk, så i hvert fall med et annet et, som kanskje kan stille nye viktige spørsmål på ferden mot den mest sannsynlig uoppnåelige sannheten. Hva ville et intelligent vesen fra en annen planet trodd om oss dersom det hadde landet i Kuwait i 1991 og fikk se det samme som vi får se i denne filmen? De flammende oljebrønnene i Kuwait er et glimrende motiv ikke bare fordi de utgjør et overbevisende bilde på undergang og ødeleggelse, men fordi synet er helt fremmed også for oss. De storslåtte bildene synes nesten uvirkelige, og er derfor det best tenkelige utgangspunktet for Herzog dersom han skal klare å få oss med på å for et stakket øyeblikk betrakte vår verden med nye øyne.

 

Man kan beskylde regissøren for et pessimistisk syn på menneskeheten som en naturlig forlengelse av det kaoset universet er og for dermed å innta en fullstendig amoralsk holdning, men Herzog ønsker kanskje bare å gjøre oss oppmerksomme på at i kaos er alt mulig, ingenting er nødvendigvis gitt. På slutten minner han oss på dette på sin egen måte, ved å avslutte med følgende sitat, i det mennene som akkurat har slokket flammene på nytt tenner på geysirene av olje: «Two figures are approaching an oil well. One of them holds a lighted torch. What are they up to? Are they going to rekindle the blaze? Is life without fire become unbearable for them?... Others, seized by madness, follow suit. Now they are content. Now there is something to extinguish again.» Ildens naturgitte opprinnelse er for Herzog her, slik jeg tolker ham, ikke nødvendigvis et uomtvistelig faktum.

 

http://i45.tinypic.com/2qx5i10.jpg

 

Men hva hadde vi vært uten lidenskapen, flammene, ilden? Jeg blir minnet på et dikt av Robert Frost som jeg tillater meg å sitere i sin helhet, som en mer eller mindre naturlig del av denne lille tekstens ekstatiske sannhet:

 

Some say the world will end in fire,

Some say in ice.

From what I've tasted of desire

I hold with those who favor fire.

But if it had to perish twice,

I think I know enough of hate

To say that for destruction ice

Is also great

And would suffice.

 

En annen lesning av denne filmen er fullt mulig, og faller seg kanskje mer naturlig for mange. Man kan fint bare nyte dens skjønnhet - bildene, musikken og de voldsomme kreftenes storslagenhet. For meg dokumenterer den Herzogs besøk på den mystiske planeten Tellus.

 

http://i49.tinypic.com/143hrpg.jpg

[Z.Marcas 4]

"fast reply"

 

steike, for en fantastisk artikkel!

jeg kaster meg inn i ilden, som for å føle en slags tilstedeværelse

jeg ønsker ikke å misbruke utropstegnet;

livet er et forsøk på, nettopp det, liv!

og dette er det KAH formidler gjennom hver eneste linje i denne tekst, som jeg følte om, og om igjen

[KAH 3]

Jeg liker linjene dine bedre enn noe i min tekst, hehe, men takk for hyggelige ord!

[Kiddo 0]

En fascinerende artikkel. Dette med "et romvesens øyne" synes jeg er treffende. Noen regissører (som Herzog og f.eks. Weerasthakul) finner fram til noen så jævlig evokative bilder, bilder som minner oss på at sånn, ja, sånn kan også verden ses. Jeg tror faktisk kanskje Herzog hadde vært stolt av denne teksten, hehe.

[Svankmajer 21]

Svært poetisk tekst av KAH! Andre gang jeg leser den nå. Antar det passer til en så poetisk film. Jeg elsket filmen, og tror Herzog ville elsket denne teksten. Synd han ikke kan norsk.

 

S,

[KAH 3]

Takk for gode ord. Jeg holdt meg faktisk i nakken for ikke å havne enda lenger utpå viddene her, hehe. Om ikke annet kan Kiddo trøste seg med at det er flere som stiller med smått beruset penn i blant.

[Kubrick 0]

Fyller opp tommel-boksen ti KAH med nok en tommel opp!

[Uruloki 15]

Ja, dette var good shit, akkurat slik essayene i disse månedstemaene burde se ut. Det eneste jeg ikke likte var vel selvrefereringen, "ovenfor har jeg prøvd på det og det", som sjelden funker, men du redder deg jo for så vidt veldig fort inn igjen. Akkurat passe svevende skrevet, og en perfekt grad av personlighet. Tommel opp, osv.

[KAH 3]

Det eneste jeg ikke likte var vel selvrefereringen, "ovenfor har jeg prøvd på det og det", som sjelden funker

 

Hehe, dette slo meg og, da jeg leste den på nytt etter å ha lagt den ut. Det funka dårlig, det har du helt rett i! Syntes liksom det var for sent å forandre på det da den allerede var lagt ut og folk hadde lest den. Ellers takk for gode ord.

[morty 8]

Har desverre ikke fått sett denne enda, men vet at det kommer et Herzog sjau snart. Denne vil da bli sett. Men likevel, dette er en flott tekst, som jeg tror Herzog ville enes med. På tross av at han ikke er opptatt av dype analyser.