Jump to content

Hvilken Herzog film så du sist og hva syntes du om den?


BadSmile
 Share

Recommended Posts

 
  • Replies 60
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 
Det er verdt å nevne at noen av intervjuene (eller alle?) i filmen bare er oppsinn og skuespill. Det ble en del bråk rundt det, siden filmen ble vist som en dokumentar på en tv-kanal, tror det var på Discovery.

 

OK, det står verken på IMDB eller Wikipedia(klart, jeg kan ha oversett det), men det står at Herzog forbinder denne mer som en sci-fi film enn en dokumentar. Husker bare to intervjuer, men de var jo ganske bisarre. En dame som hadde mistet sin sønn i oljeulykkene og med det mistet stemmen, også får vi et lite portrettintervju med henne der hun snakker gibberish(hun klarer ikke snakke, og ville vel uansett ikke snakke engelsk). Det andre var en annen mor med en sønn, der sønnen har fortalt henne at han ikke vil lære seg å snakke. Og han hadde visstnok begynt å spytte og harke olje.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
Hmm, nå klarer jeg ikke å finne noe dokumentasjon på dette, så det er mulig jeg har drømt. Vi får skrive det opp i kolonnen for "rykter" til noen klarer å bekrefte historien. Den har i hvertfall blitt vist på Discovery, det har jeg funnet ut.
Link to comment
Share on other sites

 

De er såpass over-the-top at det ikke ville overraske meg, og han starter filmen med sitatet av filosofen Blaise Pascal:

"The collapse of the stellar universe will occur-- like creation-- in grandiose splendor." Men Herzog sa senere at han selv som fant på det. Med det i bakhodet så ser jeg ikke bort ifra at intervjuene også er satt opp. Særdeles merkelig film egentlig.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
Jepp. Den scena der en av brannslukkerne tenner på en brønn ved å kaste en brennnende fille eller noe sånt inn i brønngapet tror jeg at jeg aldri kommer til å glemme.
Link to comment
Share on other sites

 
De er såpass over-the-top at det ikke ville overraske meg, og han starter filmen med sitatet av filosofen Blaise Pascal:

"The collapse of the stellar universe will occur-- like creation-- in grandiose splendor." Men Herzog fant senere på at det var han selv som fant på det. Med det i bakhodet så ser jeg ikke bort ifra at intervjuene også er satt opp. Særdeles merkelig film egentlig.

 

S,

 

Han forteller om det:

 

Rachel

Why did you ascribe the words at the beginning of your film Pilgrimage to Thomas a Kempis?

Werner Herzog

I have to make a confession. It is a fake quote that I made up myself. I love to do things like that because I want to have the audiences entering the film at a very, very high level. I do the same in Lessons of Darkness. There is quote by Blaise Pascal which I invented myself. It's as good as Blaise Pascal by the way [laughs]. He would welcome this as being part of his work. Joke aside, it's the same thing. It actually has to do with ecstatic truth again. How do I approach a film, how do I step into a film? I step far out into some sort of an almost ecstatic thought and I impregnate the film with that and we are entering into the film in a different way.

Link to comment
Share on other sites

 

Ja, han er kjent for å de-kontekstualisere innholdet i noen av dokumentarene sine. Det er veldig interessant. Altså. Sette filmet materiale inn i en annen setting, f.eks fiksjonell.

 

Interessant det konseptet om ekstatisk sannhet også, selv om jeg fortsatt ikke helt klarer å forstå det 100% enda.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
Nå finner jeg ikke noe link til det, men leste et sted om skripting av intervjuer i Herzogs dokumentarer. Hele hans karakter som regissør, virker å være et balansert spill, hvor han også er kjent for å skape myter om seg selv. Myter som han senere avliver, slik at de igjen blir enda mer mystiske. Slikt liker jeg.
Link to comment
Share on other sites

 
Interessant det konseptet om ekstatisk sannhet også, selv om jeg fortsatt ikke helt klarer å forstå det 100% enda.

 

S,

 

Ser frem til en artikkel hvor du belyser dette konseptet utfra et kontekstualiseringsperspektiv.

Link to comment
Share on other sites

 

Skal jo skrive en liten Herzog artikkel. Blir sikkert å gå innpå det! Selv om jeg tviler på at det blir veldig bra.

 

Eksamensfilmen min fra filmskolen min burde jeg kanskje sendt til Herzog. Der blandet jeg mye virkelige personer i fiksjonelle settinger. :)

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
 

Fata Morgana (1971). Synst filmen er litt ujamn, i alle fall i den første delen, "Creation". Spesielt bruken av musikk gjorde meg veldig rastlaus. Resten fungerer ganske bra. Interessant, som vanleg, korleis Herzog blandar fiksjon og fakta, t.d. ved å gi personane roller, dialog, handlingar. Voice-overen i den første delen er ikkje heilt på sin plass, synst Herzog sjølv funkar betre. Også interessant å lese i Herzog-boka nemnt over her om strevet for å få til filmen.

 

No er det berre å gle seg til Papillon sin tekst, for her føler eg det er mykje å ta tak i.

Link to comment
Share on other sites

 

Tittet Mein Liebster Feind selv i går. Sett den før, men følte jeg hadde lyst til å friske opp litt. Veldig underholdende.

 

Og i samme slengen tittet jeg to av de litt mindre tilgjengelige dokumentarene hans.

 

Ballad of the Little Soldier - Merker at Herzog ikke helt har kommet i sin kjente dokumentarstil her. Den karismatiske fortellerstemmen virker stresset, og babler nesten konstant om konflikten i Nicaragua. De friske og annerledese "herzogske" observasjonene mangler i stor grad, slik vi kjenner igjen fra hans nyere dokumentarer. Ikke så veldig engasjerende egentlig, selv om temaet bør være det.

 

Bells from the Deep: Faith and Superstition in Russia - Her har vi mer den Herzog vi kjenner igjen. Stort sett observerende, ispedd korte, karakteristiske kommentarer til hva som skjer på skjermen. Helhetlig mangler dokumentaren en rød tråd, vi blir presentert for en håndfull både sære og spesielle religiøse skikker fra Russland. Noen observasjoner er nærmest absurde, mens andre er pent presentert med folkemusikk i bakgrunnen. Herzog tar ingen side, og lar bildene tale for seg selv. Måtte dog le høyt av den gamle dama som krabbet rundt på alle fire i skogen og tilba en trestubbe hun mente var hellig og kunne utføre mirakler. Og ikke minst pilgrimene som krøp på isen på en frossen innsjø for å få et glimt av en sagnomsust sunken by, som aldri egentlig har eksistert.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Han overdrev nok med den fortapte byen på innsjøen etter hva jeg har lest, det var litt vel absurd og komisk med mennesker som kravlet rundt på isen. Samtidig som de kaver rundt forteller en dame om et spirituell opplevelse hun hadde, oppfattet ikke den som kontruert.

 

""I wanted to get shots of pilgrims crawling around on the ice trying to catch a glimpse of the lost city, but as there were no pilgrims around I hired two drunks from the next town and put them on the ice."

 

Men endel av scenene oppfatter jeg som rene skikker/kulturelle innslag. Hos noen inuitter som synger foran kamera f.eks, og har en slags shamanistisk religiøs stund etterpå. Og ikke minst en ortodoks dåp, der babyen dukkes med hele kroppen i vann. Kan ikke skjønne at det skal være oppspinn. Andre innslag som innebærer selvutnevnte Jesusfigurer kan jo diskuteres, men tviler ikke på at de fins.

Link to comment
Share on other sites

 

"I remember at the Telluride Film Festival, ten or 12 years ago, when you told me you had a video of your latest documentary. We found a TV set in a hotel room and I saw “Bells from the Deep,” a film in which you wandered through Russia observing strange beliefs.

 

There were the people who lived near a deep lake, and believed that on its bottom there was a city populated by angels. To see it, they had to wait until winter when the water was crystal clear, and then creep spread-eagled onto the ice. If the ice was too thick, they could not see well enough. Too thin, and they might drown. We heard the ice creaking beneath them as they peered for their vision.

 

Then we met a monk who looked like Rasputin. You found that there were hundreds of “Rasputins,” some claiming to be Jesus Christ, walking through Russia with their prophecies and warnings. These people, and their intense focus, and the music evoking another world (as your sound tracks always do) held me in their spell, and we talked for some time about the film, and then you said, “But you know, Roger, it is all made up.” I did not understand. “It is not real. I invented it.”

 

I didn’t know whether to believe you about your own film. But I know you speak of “ecstatic truth,” of a truth beyond the merely factual, a truth that records not the real world but the world as we dream it."

 

- Roger Ebert, fra "A letter from Roger Ebert"

 

http://www.wernerherzog.com/main/index_html.htm

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 2 weeks later...
 
  • 3 weeks later...
 

Saa Land of Silence and Darkness, men har skrevet om den i "siste film du saa"-traaden:

 

Land des Schweigens und der Dunkelheit / Land of Silence and Darkness (Werner Herzog, 1971)

Roerende dokumentar om doevblinde men hovedfokus paa en hyggelig gammel dame som er som en slags profet for likehandicappede. Vi moeter unge og gamle mennesker som har blitt doevblinde paa forkjellige punkter i livet, blandt annet en voksen mann som grunnet handicappet sitt og daarlig oppvekst aldri har laert noe som helst, og paa tross av en ellers sunn hjerne sitter paa gulvet og slurver med leppa dag ut og dag inn. Herzog utelater den dystre voice-overen sin til fordel for en mer human en, noe som gjoer filmen en smule mindre personlig, litt mer TV-aktig. Men det er fortsatt et veldig interessant tema, og jeg faar en slags surrealistisk skyldsfoelelse av a sitte komfortabelt til rette og se et audiovisuelt stykke om folk som hverken kan hoere eller se. Verdt en titt ikke bare for Herzog-entusiaster.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Nå begynner Herzog måneden(e) å komme mot slutten. Jeg ser endel Herzog om dagen, og leser alt jeg kan om han til min artikkel om han

 

Bells From The Deep

 

http://img6.imageshack.us/img6/1367/bellsfromthedeep.gif

En misforstått sjel som ikke fikk sin fortjente respekt til tross for å være gjenoppstandelsen av Jesus.

 

http://img63.imageshack.us/img63/7401/bellsice.jpg

En mann ser etter sin hellige by igjennom isen.

 

Herzog utforsker russisk mystisisme. Vi ser folk som sleper seg på magen over isen for å se etter deres hellige by Kitezh gjennom isen. En mann tror han er reinkarnasjonen og oppstandelsen av Jesus. En mann spiller på bjeller i klokketårnet til kirken sin som et glockenspiel.

Et høydepunkt for min del er strupesangerne ettersom jeg har hørt mye på denne typen musikk de siste månedene.

Good shit.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Woyzeck (1979, Herzog)

Har fått med meg at dette visstnok ikke skal være Herzog i toppform. Fuck det, denne traff meg midt i hjertet. Det er veldig teaterfilm, men hva gjør vel det, Bergman gjorde jo karriere av akkurat dette uten at noen rynker på nesa. Herlig kort og konsist, en skildring av én følelse uten de store nyansene, én stemning, desperasjon og mørke tvers gjennom. Kinski er jo helt fenomenal her, kanskje den av prestasjonene hans som har påvirket meg mest. Han går bare rundt som en introspektiv, skjelvende galematias, og bader på mange måter i "myten Kinski", med underspilte nevroser og galskap. Er en scene i midten her et sted (den som er med i Mein liebster Feind for øvrig) som på mange måter eksemplifiserer hva skuespill er i mitt hode. Råbra. Gleder meg til å lese Bills tekst om denne her, om den noengang kommer da.

Link to comment
Share on other sites

 

Lebenszeichen (1968)

Hans første film inneholder mange av kjennetegnene som han har blitt kjent for tidligere; dvelende bilder, bisarre anekdoter, og ikke minst skildring av galskap. Siste 20 min er veldig bra, men det skjer litt for lite den første timen til at den når helt opp.

 

Where the Green Ants Dream (1984)

Flott dokumentar-aktig spillefilm om Australske geologer som skal utforske et svært sandområde, men blir møtt av aborginere som anser området som hellig, og ikke lar seg overtale så lett. Morsom, rørende, med innslag av vakre bilder.

 

The Wild Blue Yonder (2005)

Fikk aldri helt taket på denne.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...