Hva drakk du sist?

[dodraugen 1]

Drakk en Kirin Ichiban til middagen. Første gang jeg smaker. Godt som sommerøl, men litt for dyr til at jeg kommer til å kjøpe mer med det første.

 

Nå drikker jeg Yuncui Imperial, og "Jesus fuck", dette er det beste jeg har smakt av kinesisk grønn te. Denne ble kjøpt sammen med en oolong (Jade Tie Guan Yin) som var nesten dobbelt så dyr, men jeg synes Yuncuien var enda bedre. Veldig frisk og god, skikkelig tørsteslukker. Skulle kjøpt mer, men blir for vanskelig å forholde seg til både kinesisk grønn og Shincha (gjentar anbefalingen av O-Cha, kan forhåndsbestille nå) uten at man ender opp med masse udrukken og dvask te et halvår senere.

[Uruloki 15]

Santa Carolina cabernet sauvignon til 12 kr. Ikke akkurat den beste vinen jeg har smakt, for å si det sånn. Men den funker vel til sitt formål.

[CypheroN 10]

http://annarborgrocerydelivery.com/shop/images/mountain_dew.jpg

[paah 4]

http://www.fedon.no/filestore/Artikkelbilder/Matvarer/kaffe2.jpg

[Outze 0]

Sweet, sweet coffee. You're my best friend.

[dodraugen 1]

Gått mye i japansk grønn te siden jeg fikk shinchaen i posten, og for å drepe en myte med en eneste gang: Dette er det ikke halvparten så enkelt å ødelegge som som man kan få inntrykk av. Har prøvd litt ulike kombinasjoner av temengde, trekktid og temperatur, og resultatet blir stort sett utrolig godt. Har til og med begynt å måle teen med sånn fancy treskje, som sikkert betyr at jeg bommer med noen halve gram her og der, men det har ikke vært særlig merkbart.

 

Men det er også en enorm spennvidde i anbefalinger, der «The TEA lover's guide» anbefaler 10g sencha for 20cl vann, anbefaler O-chas instruksjoner rundt 4g sencha for samme mengde vann. Jeg har hittil holdt meg nærmest O-cha (og med enda litt mindre te i forhold til vann, siden shincha er hakket skarpere på smak enn sencha).

 

Akkurat nå drikker jeg «Uji Asamushi Sencha», som visstnok har en slags legendestatus hos verdensvevens teelitister, og det er ikke helt uforståelig. Jeg synes det er fryktelig vanskelig å beskrive te (bortsett fra helt generell informasjon), men her kommer et forsøk: Veldig rund og «full-bodied» mtp følelse i munnen. Utseendemessig ser teen ut som grønt vann med litt grums, altså noe helt annet enn den klare og gule/brune teen jeg er vant til å drikke. Myk, litt oljete tekstur. En kompleks (men komplimenterende) smaksblanding av urter, gress og sjøaktig (!) smak. Mest de to sistnevnte, men uten at noe blir dominerende eller kombinasjonen på noen måte føles for kompleks. Veldig fin balanse, med andre ord.

 

Har redusert kaffeforbruket med ca 50% siden jeg fikk shinchaen i huset. Ulempen er selvsagt prisen, og den raske degraderingen (er snakk om topp smak 2-3 måneder).

[Montag 4]

Har til og med begynt å måle teen med sånn fancy treskje...

Hvilken type treskje snakker vi om her da?

[dodraugen 1]

En «chasaji»

 

http://img229.imageshack.us/img229/5307/16207t.jpg

[Zann 8]

Fortsett å skriv om te, dodraugen! Utrolig bra lesestoff. Kanskje jeg en dag får inspirasjon nok til å begynne med dette styret selv.

[Montag 4]

En «chasaji»

Hehe, dette så fancy ut. Hva er galt med å bruke vanlig teskje?

[dodraugen 1]

Zann: Takker, alltid hyggelig med tilbakemelding!

 

Montag: Eneste fordelen med treskjeen er at den ser kul ut (og at du kan spare kanskje tre sekunder på å slippe å fylle den flere ganger, hehe). Men ja, enklere å få nøyaktig lik mengde te hver gang hvis man bruker en vanlig teskje.

[Uruloki 15]

Kan bekrefte at japansk grønn te er temmelig digg. Du burde komme hit, dodraugen. Gratis til alle måltider. De har til og med egne kraner med grønn te i stedet for vann.

 

Hva synes du om mate forresten?

[dodraugen 1]

Skulle gjerne hatt en tur til Japan, ja. Dumt flybillett og opphold ikke følger med gratis til alle måltider. Men absolutt noe jeg har planer om å gjøre når jeg blir gammel og etablert!

 

Mate har jeg aldri smakt, faktisk. Du drakk mye av det i Sør-Amerika, tipper jeg? Å anbefale?

[Uruloki 15]

Flybillett er da ikke så dyrt. 4000 spenn eller no'? Og Japan er fortsatt billigere enn Norge.

 

Drakk ikke så mye mate som jeg burde kanskje, men et par runder ble det vel. Litt spesiell smak, men at det er en VIRKELIG "acquired taste" (norsk ord?), som så mange hevdet, er jeg ikke enig i. Joda, ålreite saker, for all del. Men hele greia med mate for min del er definitivt de jævlig kule koppene og sugerørene og hele den pakken. Ikke noe must altså, men så er jo ikke jeg en utpreget te-mann heller.

[morty 8]

Et glass iskald pilsner.

[Bonzoor 0]

Stort glass med vann og isbiter i varmen

[dodraugen 1]

http://img708.imageshack.us/img708/5658/dsc7110.png

 

Fra et lokalt bryggeri (begge er fra samme bryggeri, altså). Stouten var ikke veldig god. Imperial-utgaven var noen hakk bedre, men heller ikke denne det helt store. Litt skuffa.

[Uruloki 15]

Et Trondheims-bryggeri regner jeg med, da? Hva heter det? Eneste jeg klarer å plukke ut er -slotsbryggeri, er det hele navnet? På tide med kvasilistetid i denne tråden kanskje, eller i hvert fall et ærlig spørsmål; favorittøl, folkens?

[dodraugen 1]

Er på ferie i Danmark, og det eneste målet mitt på denne turen er å få smakt en del forskjellig øl (prosjektet har ikke gått veldig bra). Er jo helt sinnsyke priser for en nordmann. Bryggeriet er "Slotsbryggeriet Føniks" (Ratebeer har en grei oversikt over hva de lager).

 

Favorittølet mitt er forøvrig kjedelig nok Rochefort Trappistes 10. Av stout blir det nok Rogue Shakespeare Oatmeal Stout. På andre fronter har jeg ikke noen klare favoritter, har vel smakt for lite. Havreøl er for eksempel helt ukjent for meg. Men av sånn øl man kan få i matvarebutikker holder jeg en knapp på lageren til Tiger og Frydenlunds bayer.

[Doctor Downs 0]

Også kvart på sju om morran, da.

[dodraugen 1]

Lapsang souchong sammen med Lagavulin 16yo. Whisky og røykt te er en uslåelig kombo, særlig når whiskyen også har kraftig røyksmak. The du Tigre er et hakk hvassere enn lapsangen, og Laphroaig 10yo er hakket bedre enn lagavulinen (er bare disse to røykte teene og whiskyene jeg eier for tiden, så da føltes det naturlig å stille dem opp mot hverandre), men selv denne suboptimale kombinasjonen er helvetes god. Eneste demperen er at huseieren har "Gatefæst", og Kumbaya-musikken som har gått de siste timene hindrer meg i å sette på en episode Berlin Alexanderplatz. Tror røykt te, whisky og Berlin Alenxanderplatz er en enda sterkere kombo enn bare de to første.

[Zann 8]

Smakte Havana Club Barrel Proof rom i går. Utrolig godt! Den gjemmer alkoholen fullstendig og er helt utrolig smooth samtidig som den er søt på en naturlig og ikke overveldende måte. Bedre enn den beste cocnacen jeg har smakt.

 

http://www.thecigarsmoker.com/images/HCBP.jpg

 

Forøvrig snublet jeg over en flaske Westvleteren 12 i en vinsjappe i Danmark her forleden. Lutter glede. Men den har jeg ikke smakt på enda.

[dodraugen 1]

Kagoshima Sencha Sae Midori

 

Går mot slutten på det som fort ble en ny favoritte, Uji Asamushi Sencha, hvis legendestatus er mer enn forståelig (men når sant skal sies har jeg innen japansk grønn et såpass lite erfaringsregister og så fornøyelige resultater at det knapt finnes noe jeg ikke uproblematisk kunne belønnet med den statusen). Hvis øyemålet mitt er riktig har jeg ganske presis nok te til en ny kanne, fire kopper, en dag. Ikke veldig vemodig allikevel, å omsider ha rukket å drikke opp en te innen bladene har fått en merkbar kvalitetsreduksjon er en ny opplevelse for meg, og det føles som en liten seier. Takk til influensaen og den påfølgende kaffepausen, sier jeg bare.

 

Selv om Ujien var definitivt skarpest av de to av årets shinchaer jeg fikk smakt på, skal ikke Kagoshimaen undervurderes. Det er to helt forskjellige teer (nei, ikke alle japanske grønne «smaker jo bare gress»), i hver sin ende av dampingskalaen. Ujien er en asamushi («light-steamed»), mens Kagoshimaen er en fukamushi («deep-steamed»). Dampingsprosessen avgjør først og fremst smaken og størrelsen på bladene. (At japanerne bruker damp, i stedet for tradisjonell varmebehandling eller (mindre vanlig) soltørking, er forresten hovedgrunnen til den aromatiske friskheten, plantenoter og ofte knallgrønne fargen, som gjør forskjellene fra typisk kinesisk grønn slående.) Lettdampet (jeg prøver meg med direkte oversettelser her, aner ikke om det typisk kalles noe annet på norsk, tviles på at det har blitt skrevet på norsk mer enn maks tre ganger av maks to personer) te kan kanskje betegnes som noe mer subtil, det er et bredere spekter av smaksnoter, og de kommer i større grad til ulikt uttrykk fra trekk til trekk.

 

Dypdampet te blir i sammenligningen den konvensjonelle storebroren, som heller enn å stikke seg frem der det er mulig sitter i et hjørne og leser en eller annen gammel russer. Jeg kan like både rebellen og tradisjonalisten, men i litt ulike situasjoner. Mens Ujien er en soleklar favoritt når jeg har muligheten til å nyte teen for seg selv (jeg vegrer meg for å si «under teseremonier») viser Kagoshimaen seg fra sin beste side i situasjoner der teen hovedsakelig er et sekundært anliggende, eksempelvis under leseøkter eller filmtitting. Den holder kjeft og smaker fortreffelig. Det kan jeg like.

 

http://img259.imageshack.us/img259/824/dsc75772.th.jpg

(Kagoshima til venstre, Uji til høyre. Bildet illustrerer kanskje ikke forskjellen på bladstørrelse veldig godt, men det merkes i virkeligheten. Kagoshimaen er så fin i størrelse at det henger igjen grønt på måleskjeen etter at man har helt teen i kanna, det er ikke tilfellet med Ujien)

 

“Without a doubt, this item offers one of the most intense, emerald green color you will likely ever come across in any green tea,” sier o-cha, og det høres ikke utenkelig ut. Smaksmessig er den søtere enn Ujien, med sterkere plantenoter, selv om spekteret av dem er smalere. Rund og «myk» i munnen, med en mild ettersmak av de klare plantenotene. I likhet med Ujien kan jeg drikke store mengder av denne uten å gå lei, men det er nok ikke en veldig uvanlig observasjon når det gjelder grønn te mer generelt.

 

Litt usikker på hvordan det går fremover, dagtid tilbringes vanligvis på lesesalen, og det blir litt for mye styr (og tidsbruk) å dragse med seg kanne og temperaturmål dit. Kanskje noe av dette er et greit kompromiss.

[Uruloki 15]

Lag en egen te-tråd, dodraugen!

[dodraugen 1]

Kanskje en ide, men jeg skriver jo knapt ett lengre terelatert innlegg for hvert kvartal.