Jump to content

Visninger og Rop, runde 6 - Il vangelo secondo Matteo


paah
 Share

Recommended Posts

Flott at du likte den!

 

Berre eit langskot, men kan Pasolina ha gjort det på denne måten for å skjule litt sin ideologi? Filmen er veldig rett fram, og dei marxistiske meiningane kjem fram, men trur også dei går hus forbi for veldig mange folk. Salo (som eg ikkje har sett) er vel ganske eksplisitt, men samtidig kom den over ti år etterpå. Og ettersom Pasolini moglegens blei likvidert av personar som ikkje likte det han stod for, kan dette kanskje ha vore grunn til å ligge litt lavt med kontroversielle meiningar?

 

Vet ikke helt, jeg. Pasolini er vel ikke akkurat kjent for å ha ligget lavt med kontroversielle meninger.

 

Ny runde i morra.. Håper flere tar seg tid til å se filmen. Litt synd at det har blitt mindre aktivitet for hver runde.

Link to comment
Share on other sites

 
Berre eit langskot, men kan Pasolina ha gjort det på denne måten for å skjule litt sin ideologi? Filmen er veldig rett fram, og dei marxistiske meiningane kjem fram, men trur også dei går hus forbi for veldig mange folk. Salo (som eg ikkje har sett) er vel ganske eksplisitt, men samtidig kom den over ti år etterpå. Og ettersom Pasolini moglegens blei likvidert av personar som ikkje likte det han stod for, kan dette kanskje ha vore grunn til å ligge litt lavt med kontroversielle meiningar?

 

 

Jeg ser ikke hvorfor han skulle skjule sin ideologi. Han ble jo anmeldt for sitt bidrag i filmen RO.GO. PA.G som kom året før. Pasolini ville vel vise at han kunne lage film og kunst som ikke var radikalt og kontroversielt, samtidig som han knytter opp Jesus og Kristendom til Marxisme og sitt eget navn. Det i seg selv er jo et lite spark til kirken. Og ved å ikke sjokkere, så favner vel budskapet bredere også.

Link to comment
Share on other sites

 
Ny runde i morra.. Håper flere tar seg tid til å se filmen. Litt synd at det har blitt mindre aktivitet for hver runde.

Jepp, det er jævlig synd egentlig. Beklager at jeg ikke har fått deltatt selv heller (igjen), men det har vært så mye annet den siste tiden, og det blir vel bare enda mer annet frem til jul.

 

Jeg stemmer uansett for at Kosmonaut leder neste runde, om han vil.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Jeg ser ikke hvorfor han skulle skjule sin ideologi. Han ble jo anmeldt for sitt bidrag i filmen RO.GO. PA.G som kom året før. Pasolini ville vel vise at han kunne lage film og kunst som ikke var radikalt og kontroversielt, samtidig som han knytter opp Jesus og Kristendom til Marxisme og sitt eget navn. Det i seg selv er jo et lite spark til kirken. Og ved å ikke sjokkere, så favner vel budskapet bredere også.

 

Brukte kanskje litt feil ord, men meinte vel snarare at bodskapen blei servert på ein meir indirekte måte. Men sidan han ikkje sjokkerte (direkte) så gjekk vel bodskapen litt hus forbi for ein del også? Kva er det i filmen som kan sjåast på som marxistisk med unntak av at ein revolusjonær karakter gjer opprøyr mot mange av dei etablerte normene? Tenkjer då på meir "småting".

Link to comment
Share on other sites

 
Brukte kanskje litt feil ord, men meinte vel snarare at bodskapen blei servert på ein meir indirekte måte. Men sidan han ikkje sjokkerte (direkte) så gjekk vel bodskapen litt hus forbi for ein del også? Kva er det i filmen som kan sjåast på som marxistisk med unntak av at ein revolusjonær karakter gjer opprøyr mot mange av dei etablerte normene? Tenkjer då på meir "småting".

 

 

Pasolini bruker Jesus egne ord i denne filmen, og replikkene han bruker understreker likhetene mellom Jesus ord og marxisme. Mye prat om rikdom og materialisme. Det er mest på denne måten Pasolini understreker Jesus revolusjonaere sider.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Ja, portrettet er jo signaturen i filmen, hvordan pasolini gir all ondskap, så vel som gudommelighet et mennesklig annsikt gjennom portrettet. Åpenbaringene feks. føles mest som logiske sluttninger i menneskenes sinn, heller en meldinger fra gud. Det funker best når vi blir konfrontert med ansiktene av soldatene som skal ta livet av spedbarn, unge menn hengitt i den eneste logiske følelse før en slik handling, apati. Den påfølgende scenen, skutt fra distanse styrkes betraktelig av disse portrettene, vi kjenner mennene som springer rundt og river barna fra gråtende mødre. Det er oss.

 

Så er det mye småplukk. på tross av at filmen er for lang, får man følelsen av at man leser en barnebeibel. scenen som nevnes over er et unntak, men ellers skraper filmen mye på overflaten. Når talene kommer som en klump midt i, blir det for mye å ta til seg. De kommuniserer mest når de springer ut av stillheten som marlowe nevner.

 

Mange fine stillbilder å ta av, men når kameraet beveger på seg, mistes tråden litt. En del ekspredimentell kameraføring, et par scener hvor jesus "lokker" kamera med seg, det forekommer noen ekstreme vinkler, og de frekvente portrettene er nevnt. Det gir ofte filmen en theatralsk følelse. Denne kolliderer med den mye nevnte menneskeliggjøringen av jesus. Synes det er rart at han bryter ned denne følelsen gjennom det som skjer på skjermen, for så å forsterke den gjennom kameravinklingen.

 

Første møte med Pasolini dette her. Fikk aldri lov å se Salo når jeg var liten gutt.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...